GOT QUESTIONS?

bilde

E-mail:
jessiewald@hotmail.com

SEARCH

WHO'S READING?

SYMBOLS

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Jessica svarer: utroskap


Category: Tanker & meninger // 22.10.2017 at.13:34 o' clock // 6 comments




Er du litt aktiv på sosiale medier, er sjansen stor for at du har fått med deg den o' store utroskapsdiskusjonen som foregår på blogg.no i disse dager. Jeg har selv opplevd utroskap i tidligere forhold, og har nok derfor en tendens til å fyre meg opp av dette temaet fortere enn folk flest. I dette innlegget tenker jeg ta for meg en del påstander jeg har hørt / lest om utroskap den siste tiden, og dele mine tanker rundt dem. Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet om du er enig eller uenig med meg, og eventuelt hvorfor. Liker du innlegget setter jeg pris på om du deler det videre ved å klikke på like-knappen nederst i innlegget.

 

 PÅSTAND NR 1: "At kjæresten din er utro (med meg) er ikke mitt ansvar" 
SVAR: Det er ikke utroskap å tenke på, eller ha lyst på, et annet menneske. Utroskap blir det først når man går bak partnerens rygg og innleder kontakt / flørter med en annenpart. Hvordan denne annenparten responderer utgjør hvorvidt utroskapen blir et faktisk utroskap, eller bare et forsøk på utroskap. For eksempel synes de aller fleste av oss det er helt ok at kjæresten (eller vi selv) ser på porno. Dette fordi vi vet at vedkommende aldri kommer til (å få sjansen til) å ligge med vedkommende. Om kjæresten imidlertid plutselig skulle begynne å få intime bilder av ei jente på jobben, eller bare ei random jente på facebook og gi utrykk for at han liker dette og ønsker mer, er det utroskap. Forskjellen ligger altså i at med porno er det en ensidet interesse, mens med flørting på jobben / intime bilder på snapchat / facebook etc, er det en gjensidig seksuell interesse fra begge parter. Noe privat og intimt, som de to deler sammen. Utroskap er å være intim med en annen enn kjæresten, og krever altså at man er 2 stk.

 

 PÅSTAND NR 2: "Det er ikke utroskap så lenge det ikke er sex" 
SVAR: Utroskap er å være intim med noen andre enn kjæresten. Å være intim er ikke alltid bare det å ligge sammen. En flørtende tekstmelding, et privat bilde, et kyss, en hånd på låret / rumpa, kallenavn eller til og med noe så enkelt som en morgenmelding som sier: "håper du har sovet godt, kjære. Savner og tenker på deg", kan være vel så intimt som en natt i en seng.


 PÅSTAND NR 3: "Det er ikke utroskap så lenge det ikke er følelser involvert" 
SVAR: Det spiller ingen rolle om du flørter med / legger an på et annet menneske kun med det formål å få dem til sengs fordi du vil ligge med noen andre enn kjæresten din. Du går fremdeles bak vedkommendes rygg med en annen person. Det å ha 'meningsløs sex' med en tilfeldig person du ikke bryr deg om, er ikke det samme som å si at sexen og kyssene ikke er intime handlinger.
 

 PÅSTAND NR 4: "I fylla kan man ikke styre seg.." 
SVAR: Ja, er det ikke rart hvordan noen husker både koden til bankkortet, hvor de bor hen og hvordan kuken brukes, men ikke at de har kjæreste? Fascinerende saker. Fra spøk til alvor: klarer du ikke styre deg i fylla, får du rett og slett holde deg edru så lenge forholdet varer. Det er DITT valg å dra på fylla, så hva enn som skjer i beruset tilstand, er et resultat av dine egne valg.


 PÅSTAND NR 5: "Når man ikke får det man vil ha fra dama må man finne det andre steder" 
SVAR: Når du ikke får det du vil ha fra dama di, så får du vær så god manne deg opp og ta en prat med henne om det. Kommer dere ikke til enighet, så får dere slå opp. Det at dama er kjip i senga / ikke har sexlyst / er dårlig til å gi blowjobs / du savner selve 'jakten' er ingen gyldig grunn til å ha deg med andre mennesker på si. Jeg kan forresten garantere at hun blir enda kjipere i senga / har enda mindre sexlyst når hun finner ut at du driver enmannskukutleiefirma bak ryggen på henne.

 

 PÅSTAND NR 6: "Nekter du kjæresten en vennskapelig flørt, knebler du forholdet" 
SVAR: Hva, nøyaktig, er en vennskapelig flørt? Vi mennesker flørter for å vekke et menneskes seksuelle interesse. Dette kan det være tre årsaker til: 1) vi vil ligge med vedkommende. 2) vi har behov for oppmerksomhet / bekreftelse, eller 3) vi vil gjøre vedkommende mer føyelig (manipulere vedkommende) for å få viljen vår. Uansett årsak; å forsøke å vekke dine venners seksuelle interesse for deg mens du er i forhold, er ikke ok. 

 


6 comments



Det er så bortkastet


Category: Tanker & meninger // 20.10.2017 at.21:45 o' clock // 6 comments


 

Det er sommer, og de løper til stranden. Sole seg, bade, flørte med guttene..
Men hun? Hun dikter opp en unnskyldning om at hun har mye å gjøre og ikke kan bli med.

Det er salg i undertøysavdelingen. Venninnene hennes velger seg ut sexy undertøy.
Men hun? Hun står rolig i bakgrunnen mens de betaler. Tomhendt, for hun skal ikke kjøpe noe.

Hun ser en nydelig genser i butikken. "Du mååå kjøpe den!", maser venninnene hennes.
Men hun? Hun lar være. Sier hun ikke har råd, og avslår når venninnene tilbyr seg å legge ut for den.

Når venninnene tar bilder i bikini, står hun fullt påkledd og ser i bakken.
Når venninnene drar på stranden, forblir hun hjemme.
Når det er salg på sexy undertøy, går hun rett forbi.
Hun sikler på fine klær, men kjøper dem ikke.

Fordi hun er tjukk.

Jenter med naturlig flate mager vil aldri forstå hvordan det er å være fanget i sin egen kropp. Å måtte dikte opp unnskyldninger for å ikke dra på stranden, fordi man får totalpanikk av tanken på å vise seg i bikini. Å ikke kjøpe sexy undertøy, fordi man tenker at valkene på magen ødelegger stemningen uansett. Å la være å kjøpe fine klær, fordi man vet at de ikke sitter likt på ens egen kropp, som de gjør på den slanke modellen i reklamen.

Jenter med naturlig flate mager vil aldri forstå hvor pinlig det kan være å spise foran andre. Frykten for at de skal tenke "gjør du aldri noe annet enn å stappe i deg?". Frykten for at de skal dømme basert på hvor sunn eller usunn maten din er. "Sorry tjukka, lettbrus og salatblader gjør deg ikke tynn over natta", eller "herregud ikke rart du er stor når du bare spiser drittmat".

Jenter med naturlig flate mager vil aldri forstå hvor pinlig det kan være å trene foran andre mennesker. Redselen for blikk som sier: "Hvem forsøker du å lure med treningsklærne dine? Alle ser at du er sofagris" og hånlige kommetarer som: "Tror du at du kan bli tynn av èn tur på treningssenteret?". At de skal ta opp mobilene sine, filme og hviske seg imellom: "Se som alt hopper og disser så fort hun beveger seg!".

Det er så bortkastet, er det ikke?
Det å la størrelsen på magen avgjøre hvordan man lever sitt eget liv?
Det er jo bare en kropp..
med litt ekstra beskyttelse på.


6 comments



Få faenskapen bort!


Category: Tanker & meninger // 18.10.2017 at.08:55 o' clock // 2 comments


Jeg vil starte dette innlegget med å si takk. Takk til deg som boikotter skinn og pels. Takk til deg som kutter ned på forbruket av kjøtt og meieriprodukter. Takk til alle som stiller opp som fosterhjem for kattunger forlatt i veikanten. Takk til alle veterinærer som gir gratis helsesjekk av skadde og syke dyr som ikke har eiere. Takk til NOAH for deres arbeid, takk til omplasseringsorganisasjoner, takk til alle som genuint bryr seg om dyr, som bidrar til å gjøre verden litt bedre for våre firbente venner. TAKK.

Der stopper dessverre den positive delen av dette blogginnlegget. For, som mange allerede vet, har regjeringen vår nok en gang vist hvor ondskapsfulle og hjerteløse de kan være.

Selv de største og mest kraftfulle ordene blir små og pinglete når jeg forsøker å beskrive hvilke følelser jeg sitter med etter nyheten om at den - unnskyld utrykket: satans fitte - regjeringen vår har valgt å kutte all støtte til frivillig dyrevern og heller gi to millioner kroner i støtte til pelsnæringen. Dette er dobbelt slag under beltestedet for oss dyrevenner: ikke bare belønner de pelsnæringens ufyselige arbeid, men de stikker også bevisst kjepper i hullene for alle som aktivt bidrar til å hjelpe dyr i nød, ved å fjerne pengene disse organisasjonene er så avhengige av.

Jeg blir så sint og provosert at jeg har lyst til å skrike: "kan en eller annen hobbydrapsmann (jeger) peke rifla si i retning av disse blodtørstige udyrene litt brennkvikt?", men jeg vet at det ikke vil føre noen vei. Her tillater jeg meg å legge på et 'dessverre', rett og slett fordi jeg oppriktig synes slike mennesker ikke burde ha den makten de i dag sitter på. Få faenskapen bort!





Så kjære regjering.
Dersom dere synes dette (avbildet ovenfor) ser ut som såpass trivelig, viktig og fantastisk arbeid at det er verd en støtte på to millioner kroner.. Om dere synes det ser naturlig ut for dyrene å ha det slik, og dere ikke kan se noe galt i denne behandlingen... Ja, da foreslår jeg at dere neste gang det er møte for å planlegge nye måter å kaste bort penger på, istedenfor å legge dere inn på hotell, heller tar dere en tur på pelsfarm og lever som en mink i en ukes tid. Selvsagt med den obligatoriske flåingen til slutt. Og skulle det mot formodning friste voldsomt lite å leve i bur, pisse og drite på samme plass som du spiser og drikker, og bli flådd ved slutten av oppholdet, kan dere trøste dere med at det tross alt er for en utrolig viktig sak: nemlig å ende opp som jakke på ei fjong frue.
# prioritering # fornuftigPengebruk

 

//bilder fra Dyrebeskyttelsen, NOAH & Dyrevernalliansen


2 comments



Barbie? Jeg?


Category: Tanker & meninger // 12.10.2017 at.14:05 o' clock // 4 comments



"
Altså hallo, se på henne da! En rosa jente med Barbie som en inspirasjon!". Jeg stopper opp. Kommentaren jeg har lagt merke til, kommer fra ei jente som heter Karoline, og den handler om meg. Jeg kjenner ikke Karoline. Hun kjenner ikke meg. Likevel mener hun det er greit å spy ut nedlatende kommentarer om utseendet mitt, og dikte opp ting om meg som det passer henne best. Karoline fortsetter sin kommentar med at sånne som meg liker jo selvfølgelig ikke sorte klær og hodeskaller.

"Du skulle bare visst", tenker jeg der jeg sitter, og himler litt med øynene. Jeg liker sorte klær. Jeg liker hodeskaller. Jeg liker vampyrer og demoner. Og jeg synes okkulte greier er voldsomt spennende. Det jeg derimot ikke liker, er fittetryner. Mennesker som skal toge frem med sine nedlatende holdninger, dømme mennesker etter et kjapt blikk på dem, og dikte opp ting som det passer dem selv. Slike mennesker er jordens avskum og burde egentlig havnet på søppeldyngen, med alt det andre søppelet vi har her på planeten.



Tross alt har de jo sine likheter, disse fordomsfulle, nedlatende menneskene, og de brukte bleiene på søppeldynga: begge er fulle av dritt.



Karoline er ikke den første personen på sosiale medier som spyr ut Barbie-kommentaren etter å ha sett et bilde av meg. Hun vil antagelig heller ikke bli den siste. Det er mange slike mennesker. Spesielt i kommentarfeltet hos Nettavisen eller VG. Sant og si oppfatter jeg slike mennesker som mindre intelligente, og forstår ikke helt hvilken form for logikk de forsøker å følge. I mitt hode gir det nemlig ingen mening at dersom ei jente har blek hud og rosa hår, er det et forsøk på å ligne ei solbrun blondine. Noen må gjerne fortelle meg sammenhengen der.


4 comments



Bryr du deg, eller bare later du som?


Category: Tanker & meninger // 05.10.2017 at.11:21 o' clock // 4 comments


Jeg har mange tanker og meninger. Noen av dem er veldig vanskelig å formulere på en måte som gjør at andre kan forstå hva jeg vil frem til. Et godt eksempel her, er dette med mennesker som forventer å få heltestatus så fort de gjør èn god gjerning, og at man skal glemme / overse alt det dårlige de gjør. Forstår dere hva jeg mener?

Si for eksempel at en person har bestemt seg for å kutte ut kjøtt. Kjempebra, ikke sant? Men om vedkommende likevel kjøper dyre vesker i ekte skinn er vi jo like langt igjen. Du minker kanskje etterspørselen etter kjøtt ved å ikke spise det, men samtidig bidrar du til å øke etterspørselen etter skinnprodukter. Hva er skinn? Jo, det er dyrehud. Dyret må likevel drepes for at du skal få skinnvesken din. Sånnsett kunne du like gjerne spist skrotten fremfor at den blir kastet i søpla.

Eller hva med mennesker som ikke vil kjøre bil fordi de ikke ønsker å belaste miljøet, men isteden reiser på opptil flere flyreiser per år? Da er vi like langt igjen. Èn flytur tur retur Oslo - London genererer like mye klimautslipp per passasjer som seks måneder med bilkjøring. Seks måneder, dere! Da er det faktisk bedre for miljøet om du bare setter deg i bilen.

Jeg blir så oppgitt - spesielt når det gjelder dette med dyr - fordi det er så fryktelig enkelt å la være. Jeg har aldri eid et produkt i ekte skinn i hele mitt liv. Alle mine skinnjakker, vesker og tights er imitert (altså falskt) skinn. Det finnes absolutt ingen god grunn til å bruke døde dyrs hud i 2017, når vi har så mange gode alternativer. Det samme gjelder for pels. At mennesker fremdeles eter kjøtt kan jeg på en måte forstå, rett og slett fordi vi blir fôret med det fra vi er små og gammel vane kan være vond å vende, men selv her finnes det ingen gode grunner til å fortsette. Vi har gode etterligninger både utseende, innholds - og smaksmessig.

Når det gjelder reise, finnes det mange steder man faktisk kan kjøre til. Det er, for eksempel, fullt mulig å kjøre fra Norge til Frankrike, Italia eller Spania. om miljøutslipp og forurensning er noe som virkelig opptar tankene dine i dagliglivet, sier det seg nesten selv at du kjører bilen fremfor å sette deg på flyet.

Ikke forvent å bli hyllet for at du er slik en fantastisk god dyrevenn som har kuttet ut kjøtt, hvis du fremdeles aktivt bidrar til - og forsøker å forsvare det faktum - at dyr blir drept så pelsen eller huden deres kan brukes på (ofte svært overprisede) moteartikler du kan flotte deg med. Ikke forvent å bli hyllet for å være så miljøbevisst, om du så gjerne foretar lange flyreiser flere ganger om året fordi du trenger litt farge på huden, et nytt land å besøke eller rett og slett bare noe nytt å fortelle om.

Det finnes mennesker som bryr seg, og så finnes det idiotene som bare vil ha stjerne i boka for 'god innsats'...


4 comments



Jeg blir aldri eldre enn 17 år


Category: Tanker & meninger // 04.10.2017 at.00:40 o' clock // No comments


Her om dagen leste jeg en interessant artikkel om traumer og emosjonell smerte. I følge artikkelen låser utviklingen vår seg på det stadiet hvor vi opplevde vårt verste traume. Kroppen fortsetter selvsagt å eldes, men det mentale sier rett og slett stopp. Si for eksempel at du opplevde noe skikkelig fælt som fjortenåring. Årene går, kroppen din blir eldre, men rent emosjonelt og forstandsmessig, er du fremdeles fjorten år gammel.

Jeg vet ikke hvor mye sannhet det ligger i artikkelen, men det er en veldig interessant tanke som jeg helt ærlig føler at forklarer veldig mye om hvorfor mange mennesker oppfører seg betydelig mer barnslig enn alderen skulle tilsi. Ta for eksempel alle de 40-60 gamle menneskene som går i verste syvendeklasseoppførsel i diverse kommentarfelt hos VG & Nettavisen.

Selv har jeg alltid vært veldig moden for alderen. Alltid følt meg malplassert blant jevnaldrende. Alltid ventet på at de skulle 'modne'. Som syttenåring opplevde jeg å miste en av mine aller beste venninner i selvmord, og verden falt på en måte sammen. Jeg tror aldri jeg har hatt så vanskelig for å se lyset i enden av tunnelen som jeg hadde da.

Etter fylte 20 var jeg imidlertid ikke den modne lenger. Mange av de jeg en gang ventet på at skulle 'bli voksne' ble nettopp dèt. Plutselig var jeg bare helt gjennomsnittlig. En stund senere nådde jeg punktet hvor jeg igjen følte meg malplassert. Denne gangen fordi livet hadde gått meg forbi og alle var blitt så voksne. Hus, bil, jobb, ektefelle og barn - og der satt jeg og følte at jeg så på dem gjennom en slags usynlig glassvegg.


♪♫ Du ser dem har hus,
du ser dem har bil,
du ser dem bare glir forbi.
Du kan se de har jobb
og at de aldri har fri,
du ser dem bare glir forbi
♪♫

- Jaa9 & OnklP: Glir forbi (åpnes i spotify)


0 comments



Du velger selv å være slutty


Category: Tanker & meninger // 30.09.2017 at.14:13 o' clock // 9 comments


Tøsete. Billig. Lett på tråden. Villig. Enkel. Slutty. Hva er det med disse ordene som får kvinner flest til å hoppe i taket av raseri?

Det er helt ok å kalle ei jente som fester jevnlig for ei partyjente. Det er også helt greit å kalle ei jente som er overstadig beruset for full. Ingen reagerer om du kaller ei jente med lyst hår for blondine, eller ei mørkhåret jente for brunette. Ei gift jente kaller vi gjerne ei kone (eller i bloggverden: *mannens yrke*-frue). Helt ok. Helt akseptabelt. Høygaflene får stå fint i fred innerst i vedskjulet, dersom man har et slikt et.

Man har jo tross alt tatt disse valgene selv, så det skulle da bare mangle at man synes betegnelsen er passende. Ønsker man ikke å bli omtalt som ei partyjente, ei blondine, eller ei kone, er det jo faktisk så enkelt som å trappe ned på festingen, farge håret, eller unngå å gifte seg. Man har altså et valg.

Hvorfor er det da slik at når ei jente av eget valg velger å gå til sengs med en ny og ukjent fyr så fort sjansen byr seg, og kanskje til og med sørger for at alle får det med seg ved å legge ut i det vide og brede om sine erobringer, anses det som krenkende å kalle henne villig, lett på tråden eller slutty?

'Seksuelt frigjort' - dèt er ordet man skal bruke om slike. Det er tittelen de krever å bli omtalt med. Du er ikke billig om du ligger med alt som kan krype og gå; du er seksuelt frigjort.

Dette synes jeg egentlig er voldsomt festlig. Å være 'seksuelt frigjort' vil si at man erkjenner sine seksuelle behov og nyter sex uten å føle skam eller anger over det. Det er altså ingenting som tilsier at ei jente som hopper til sengs med et stort antall fremmede mennesker allerede i løpet av de første timene etter hun har møtt dem, er mer seksuelt frigjort enn ei jente som tar seg tid til å bli kjent med en mann, kanskje til og med bli sammen med mennesket, før hun slipper ham til.

Faktisk føler jeg veldig mye tyder på at disse jentene som har mye tilfeldig sex slettes ikke er særlig seksuelt frigjort i det hele tatt. Hadde de virkelig ikke følt skam eller anger over sin livsstil, ville de da vel kunne stått rake i ryggen og erkjent at "nei, jeg er ikke så vanskelig å få i seng; jeg er kåt, jeg er villig og jeg tar det jeg kan få tak i. So what?". Tross alt er det å være 'villig' eller 'lett på tråden' kun negativt dersom du selv synes det er en veldig negativ ting. 

Om du er så skamfull over din egen livsstil at du må nekte deg blå på den, eller forsøke å bortforklare den med lange, sinte taler om kvinners rett til seksuell nytelse, sutre og spiller offerkortet fordi "gutter kan ligge med hvem de vil og ingen bryr seg", er du da virkelig frigjort? Er du ikke da bare ei jente som tar valg du ikke klarer å stå for?

Det er ingen som sier at du er mindre verd eller et dårligere menneske dersom du er lett på tråden. Det er bare du som tolker det slik. Slutt med det.

 


9 comments



Jeg er bedre enn deg


Category: Tanker & meninger // 24.09.2017 at.13:35 o' clock // 2 comments


Som blogger føler jeg det er viktig å ta opp en del temaer som kanskje er litt tabulagt / provoserende. Det enkleste ville selvsagt vært å stikke hodet i sanden og holde munn, men det er vel ikke derfor man oppretter en blogg.

Slik jeg ser det har vi alle et visst samfunnsansvar; Noen må drive verden fremover i form av nye oppfinnelser, mat - og klesproduksjon, nye veier, vedlikehold av kjøretøy og så videre, mens andre bidrar til å drive verden fremover ved å fjerne tabuen rundt enkelte temaer, plante nye tanker i folk, og åpne øynene deres. Jeg tilhører sistnevnte kategori; Jeg er her for å stille spørsmål ved lover, normer og regler, ting du leser i pensumbøkene eller lærer av media.



Du har helt sikkert blitt fortalt at alle mennesker er like verdifulle; ingen av oss er bedre eller verre enn andre. Akkurat dèt skurrer litt i mitt hode. Jeg er, selvsagt, enig i at alle mennesker er født med lik verdi; men jeg mener også at nevnte verdi kan både øke og minke basert på valgene vi tar. Om vi skal følge samfunnsnormene og praktisere denne "alle er like mye verd, uansett" - greia vil det i praksis si at Mor Theresa ikke er et dugg bedre enn Anders Behring Breivik, eller, for å snu på det; Anders er ikke noe verre enn mor Theresa. Dèt klinger ikke helt greit i mine ører. Klinger det ikke helt riktig i deres ører heller, har dere på en måte allerede akseptert at noen mennesker er bedre eller verre enn andre basert på valg. I så fall er vi på samme side.

Mennesker som bruker livet sitt til å gjøre godt mot andre er, i mine øyne, langt mer verdifulle enn mennesker som bruker livet sitt til å gjøre andre vondt. Det spiller ingen rolle hvordan du ble oppdratt. Selv vokste jeg opp i fosterhjem og gjennomgikk et mobbehelvete fra jeg var 6 til jeg ble 23-ish. Kan jeg gå gjennom dette uten å bli en massemorder, en overgriper, en mobber eller generelt et ufyselig rasshøl, kan du også.

Jeg er på ingen måte en slags messias; det finnes mange mennesker som er bedre enn meg. Det finnes mange mennesker som gir enorme summer med penger til organisasjoner som hjelper vanskeligstilte. Jeg har ikke enorme summer med penger, ergo gir jeg heller ikke enorme summer til noen andre, verken de som trenger det mer, eller de som trenger det mindre, enn meg.

Men til deg som sitter på sosiale medier, i grupper på facebook, og spør om tips til pelsluer på eBay med ekte pels på. Til deg som sitter der, blir sur og tverr og ber folk "finne noen andre å frelse" når de forteller deg om pelsdyrenes lidelser. Til deg som ikke gidder å se filmene du blir linket, til deg som ikke bryr deg, og som ikke vil vite, fordi det ikke er ditt problem. Til deg som tenker: "Det er jo bare et dyr". Til deg som ikke forstår hvorfor folk engasjerer seg så voldsomt. Til deg som ser på hele dyreverngreia som en irriterende religion;

DEG.

Deg er jeg bedre enn. Og det finnes ingenting ved deg som er så fantastisk at andre skapninger skal være nødt til å bøte med livet for at du skal se fjong ut.


2 comments



Jeg fråder av raseri


Category: Tanker & meninger // 22.09.2017 at.23:05 o' clock // No comments


Jeg fråder av raseri her jeg sitter. Eller, jeg skulle i alle fall ønske at jeg gjorde det, så jeg kunne si at jeg gjør det. "Jeg fråder av raseri" høres liksom litt mer kraftfullt ut enn "jeg sitter med resting bitch face og tenker at folk er noen nek".

Hvorfor jeg sitter her med resting bitchface og tenker mindre hyggelige tanker grunner i en samtale jeg hadde med ei gruppe jenter over facebook her forleden dag. Ei av disse jentene befant seg på buss i daværende øyeblikk og ble i den forbindelse nysgjerrig på om noen hadde opplevd å få 'nei' når de spurte om de kunne sitte ved siden av noen. De aller fleste kunne berolige jenta med at de aldri hadde fått nei. Bråk oppsto da en liten håndfull jenter sa at de selv faktisk pleide å si nei til fremmede som spurte om å sitte ved siden av dem. De begrunnet dette med at de slet psykisk og derfor ikke orket å ha noen ved siden av seg.

Dette igjen førte til at en del andre jenter oppfordret til å bare sette seg ned på et ledig sete, og la være å spørre om de kunne få sitte der. Dette begrunnet de med at sidemannen antagelig ikke hadde betalt for to seter på bussen, og det dermed ikke var noen grunn til å spørre han eller henne om tillatelse til å få sitte ved siden av.

Jeg valgte da å fortelle at jeg, personlig, alltid sørger for å ha vesken eller bagen min stående i setet slik at folk faktisk må spørre før de setter seg ned. Dette begrunnet jeg med at jeg en gang opplevde å bli befølt av en fremmed mann på bussen, og siden den gang har følt meg utrygg med fremmede mannfolk sittende ved siden av meg. Jeg la imidlertid til at jeg alltid sier ja når folk spør, men ville oppfattet det veldig frekt om noen bare dumpet ned ved siden av meg uten så mye som et ord.

Dette fikk kommentarfeltet til å koke over.




"Er det så vanskelig å bare spørre, da? Jeg sier jo som sagt ja uansett", spurte jeg. "Ikke vanskeligere enn å ha vesken på fanget i utgangspunktet", smalt det eplekjekt tilbake fra Ramberg. Slik fortsatte det, til jeg til slutt ble lei av Ramberg og Velands stadig mer nedlatende kommentarer, og slettet alt sammen.

Jeg skal ikke, for å bruke Velands ord, 'ikle meg en offerrolle', men må ærlig si jeg lurer på hvor verden er på vei når vi på død og liv skal presse oss ned ved siden av andre mennesker og mye heller vil krangle på vår 'rett' til å være så nær fremmede folk på bussen som overhodet mulig, istedenfor å være høflig nok til og enkelt og greit spørre: "unnskyld, kan jeg sitte her?".

Selv spør jeg alltid om det er greit at jeg setter meg ved siden av fremmede mennesker på bussen, og vet dere hva? Det å avse et par usle sekunder til å praktisere normal folkeskikk og høflighet ovenfor personen jeg er i ferd med å invadere intimsonen til, har faktisk ikke drept meg ennå. Har ikke engang gjort meg forkjøla ;)


0 comments



Vi er så lykkelig uvitende


Category: Tanker & meninger // 18.09.2017 at.21:53 o' clock // One comment


OBS: Dette blogginnlegget inneholder bilder som kan virke støtende på noen.

 



Det er mandag attende september. Klokken er litt over fire. Jeg har nettopp skrevet dagens første blogginnlegg, og setter meg utendørs for å få litt luft. Jeg blir sittende og nyte den fine høstluften, mens jeg scroller gjennom facebook. Ikke lenge etterpå hører jeg en bil i det fjerne. Espen er på vei. 

Det knaser i grusen idet bilen kjører opp bakken. "Jævlig som kattene tar dyr nå da", sier han til meg idet han kommer gående mot meg. "Hva mener du?", spør jeg. Han ser på meg, litt forvirret, "har du ikke sett det?".

'Det' viser seg å være et dødt ekorn, skjult bak naboens bil. Pelsen er rødbrun. Vakker. Nesten litt som revepels. Jeg har aldri vært så nært et ekorn før.

Jeg blir stående og bare se litt, før jeg legger en finger på dyret. Håper at kanskje er det ikke dødt likevel. Kanskje vil det reagere om jeg tar på det. Kanskje er det puls der, om enn svak. Kanskje er det håp. Men fingeren min møter ikke noe varmt og mykt, slik jeg hadde trodd. Dyret er steinhardt. Stivt av rigor mortis. Jeg grøsser litt inni meg.

"Det er nok ikke kattene som har drept det", sier Espen. Nå ser jeg at det stikker et bittelite ben ut av en av de bakre potene, og at pelsen under er farget rød av blod. "Det har nok blitt påkjørt og krabbet opp hit for å dø", legget han til.

"Vi får begrave det", sier jeg rolig, mens tusen tanker spinner i hodet. Hvor lenge har ekornet ligget her? Var det i live da jeg kom ut? Kunne jeg ha gjort noe for å redde stakkaren? Kunne jeg, om enn, ha strøket ham over pelsen og gitt ham litt sinnsro, en trøstende hånd å klamre seg til, i hans siste minutter? Lå han her fortapt, redd og døde, mens jeg satt bare noen skritt unna? 

"Du får kaste det, det er jo ikke lov å grave her", sier Espen. "Kaste det?", spør jeg, "i søpla, mener du?".

Jeg får meg ikke til å gjøre det; kaste den lille kroppen i søppeldunken, som om den skulle være søppel. Som om hele dens eksistens bare er verdiøst skrot. Matrester som ikke ble spist opp, leker som man ikke lenger synes er gøy å leke med, en ting som ikke fungerer som den skal.. Nei. Jeg får meg ikke til å gjøre det. Den lille kroppen er ikke søppel. For bare noen timer siden var det et liv. Et bankende hjerte. To øyne som kunne se. To ører som kunne høre.

Jeg henter meg en av de rosa hundeposene vi har liggende inne. Trer den over hånden, og løfter ekornet opp. Legger det til sides, så ikke naboen skal rygge bilen over det i morgen tidlig.

Og så blir jeg stående og tenke.

Tenke over det faktum at hver eneste dag ser vi mennesker og dyr som vi aldri skal se igjen. Hver eneste dag passerer vi noen som vil dø senere samme dag. Hvert eneste år passerer det som en dag skal bli dødsdatoen vår. Og vi er så lykkelig uvitende...
 


1 comment



Følelsen av å møte seg selv i døra


Category: Tanker & meninger // 15.09.2017 at.13:21 o' clock // 4 comments


-  GENSER HERFRA  -

 

Har du noen gang hatt den skikkelig ekle følelsen av at noe er fryktelig, fryktelig galt? Den følelsen har jeg sittet med de siste dagene. Det er noe som ikke er som det burde være. Tanken på at det kan være meg, har slått meg. Jeg føler ikke lenger at jeg kjenner meg selv. En gang i tiden trodde jeg at jeg var smart, fornuftig og reflektert. Nå vet jeg bedre. Jeg har lært nå, at jeg er tjukk i hodet. At jeg er dum, og at jeg er barnslig.

Det er en vond følelse å sitte med; følelsen av å møte seg selv i døra, og oppdage at man egentlig ikke er slik man hadde trodd.

Og ikke vite om man kan klare, eller i det hele tatt burde, leve med det, eller om man burde trykke på livets stoppknapp og si "her skal jeg av".

 

//affiliatelink
 


4 comments



If things were different...


Category: Tanker & meninger // 11.09.2017 at.14:15 o' clock // No comments


 Splat, splat, splat.

The sound of water falling from the sky.
Hitting the ground.
Splashing all over the place.

As I walk towards my mail box I notice how all the cars seem to be parked outside people's houses. As if no one has any intention of going to work today.
 

For a moment I stop and stare.

At the dark clouds in the sky, blocking any potential sunlight from getting through.

At the raindrops making circles in the puddles.
 

A leaf catch my eye.

It has raindrops on it.

It's beautiful.
 

 

"Make a wish", I think to myself,

as I spot a dandelion,

knowing it's most likely the last one this year.



I see Sophie running towards me,

and for a moment I wonder how many cats have been left to themselves this summer.

How many don't have a place to come home to

when they need shelter from the rain.

How many are cold and lost

abandoned

and unwanted.

And I wonder what the world would be like,
if it wasn't filled with so many shitty people.


0 comments



No, you can't have as many kids as you want


Category: Tanker & meninger // 08.09.2017 at.14:16 o' clock // 2 comments


Selfiegame was weak today, so I decided to do a video-selfie instead.

Not too long ago I read an article about a young woman, her husband and their eleven children. The comment section was mostly filled with heart emojis, smiley faces and phrases like "I'm so happy for you!" and "every child is a miracle!", which, of course, is nice. I'm glad people are so supportive and friendly towards others. What really upset me, however, was the comments encouraging her to 'don't listen to haters' because they 'don't know what they're talking about', and to have as many children as she wants, because it's nobody's business but hers.

"Wrong!", I wanted to shout. Because it is my business. It's your business, it's my business, it's your uncles business, your teachers business, the old catlady's business..

It's not our business what she names her children, what she feeds them, or how she dresses them. It's not our business what she teaches them, how old they are when they learn to walk or what their first words are. But I'd argue that it is, in fact, my business how many children she wants to give birth to. Let me tell you why:

In late 2016, there were 7,442 billion human beings living on this planet. According to UNICEF, 353,000 babies are born every single day. That is four births per second. The amount of people dying per second is two. So to summarize, for every person dying, two more are born. According to SOS there are 153 million orphans in this world. Last year only 9 thousand orphans were adopted worldwide.

What this means is that there are far more babies alive than there are people willing to care for them, which is sad.

As most of us are very well aware of, the world is already severely overpopulated. In fact, there are so many people living on this planet that scientists believe we only have a few years left until the damages caused by overpopulation wipes out the entire human race.

SO WHAT ARE THE EFFECTS OF OVERPOPULATION?

01 The Earth can only produce a limited amount of water and food, which is falling short of the current needs. Most of the environmental damage being seen in the last fifty years is because of the growing number of people on the planet. They are cutting down forests, hunting wildlife in a reckless manner, causing pollution.

02 The overuse of coal, oil and natural gas has started creating some serious effects on our environment. Rise in the number of vehicles and industries have badly affected the quality of air. Rise in amount of CO2 emissions leads to global warming. Melting of polar ice caps, changing climate patterns, and rising sea level are some of the consequences that we have to face due to environment pollution.

03 Overpopulation in developing countries puts a major strain on the resources it should be utilizing for development. Conflicts over water are becoming a source of tension between countries, which results in wars. Starvation and diseases are also big issues.

04 When a country becomes overpopulated, it gives rise to unemployment as there fewer jobs to support large number of people. Rise in unemployment gives rise to crime as people will steal various items to feed their family.

05 As difference between demand and supply continues to expand due to overpopulation, it raises the prices of various commodities including food, shelter and healthcare. This means that people have to pay more to survive and feed their families.

I'm not a cold and heartless person, and I'm not saying "don't have children". What I am saying, is "think twice about the amount of children you give birth to, because there are no actions without consequences". I understand that having a child that is biologically yours, a person carrying your DNA, is important to a lot of people, so by all means, have a child. In fact, have two. But if you want a big family, why not, instad of giving birth to four, five, six ++ children, give birth to two, and then adopt the rest? That way, you get the big family you want, but instead of adding to the (over)population, you are actually making yourself useful by giving an orphan a home.

Don't be so (excuse my language) fucking selfish, because taking care of the planet is also your responsibility, as much as it is mine, the kings' and f'ing Donald Trumps!

 


2 comments



Re-watching "Buffy The vampire slayer" in 2017


Category: Tanker & meninger // 25.08.2017 at.23:03 o' clock // 6 comments


The first season of Buffy the vampire slayer aired in 1997, when I was only seven years old. I didn't understand much english at the time, and my mother wouldn't let me watch the show, so I would sneak up past bed time, sit quietly on the stairs and watch from there, hoping that she wouldn't notice me. The vampires never terrified me, but they did scare my older sister, who insisted I slept in her bed so she'd feel safer.

When all the other girls wanted to wear pretty dresses and be Disney princesses, I wanted to be just like Buffy. I didn't want to be a pretty girl, waiting for prince charming to come and find me. I wanted to be a strong girl, who could take care of herself. When all the other girls were pretending to be popstars and celebrities, I was pretending to be Buffy. As I watched Buffy and Angel fall in love on screen, I, too, wanted a vampire boyfriend. As I watched Willow practice witchcraft, I, too, wanted to learn how to cast spells. But, of course, I knew it was all fiction.

Once in a while there were a few episodes that gave me nightmares. One of them was "Killed by death" (season 2, episode 18), in which there's an invisible demon that only sick children can see. As someone who was often suffering from fever due to an allergic reaction, you can imagine how terrifying this was for me. Especially once the fever fantasies kicked in. I consider it a miracle that I didn't scare myself into an early heart attack when I was younger.
 

Re-watching Buffy as an adult makes me realize things I didn't notice as a child. Like how they used low quality cameras throughout all seven seasons, and how some episodes seem to be a quick fix, as in 'something went wrong, let's fix it with a spell'. I can't help but notice that the werewolf costumes look like they've been bough on some left over halloween sale.

Re-watching the show in 2017 also makes me wonder if it was the love story between sixteen year old Buffy and the two-hundred-and-something year old vampire Angel that inspired the writers of modern vampire movies such as the twilight saga and the vampire diaries.

As a twenty six year old I can also understand many of the sexualized jokes in the show, that I didn't understand when I was younger, and appreciate how creative the show really is.

Even today there are some epsiodes that gives me the creeps. Such as "hush" (season 4, episode 10) and "normal again" (season 6, episode 17). There are episodes that breaks my heart, such as "passion" (season 2, episode 17) and "the body" (season 5, episode 16), and there are characters that I appreciate even more now than I did when I was younger, and relate to on a much deeper level, such as Anyanka. 

 

DID YOU WATCH BUFFY WHEN YOU WERE YOUNGER?
(if not, get season 1-7 here! DVD, area code 2; europe)
 

//affiliate


6 comments



Spend a day...


Category: Tanker & meninger // 30.07.2017 at.18:38 o' clock // No comments


July's coming to an end, but we've still got about four weeks left of summer, so here's a few things you can do before going back to school or work.



 

Spend a day organizing your pinterest albums. If you're anything like me, they're probably a mess.

Spend a day reminding the people in your life that you value and appreciate them. Call your grandparents. Text your siblings. Show up at your BFF's house and invite them out for lunch. Send a letter to your mom or dad (if they live far away), ++.

Spend a day going through all your clothes and give away clothing you don't want anymore. Give it to your local second hand shop, a homeless person who needs them more than you, or siblings / friends who wants them.


Spend a day watching all those popular movies that everyone's always talking about. Dirty dancing, star wars, Harry Potter, lord of the rings, star trek, the Blair witch project, titanic, avatar, the notebook, the lost boys, interview with the vampire, the fault in our stars, twilight, fifty shades... You probably won't like all of them, but at least now you've seen them. 


Spend a day alone and just think. What are you looking for in a partner? In a best friend? What are your career goals? Dream job? How can you reach your goals? How can you fix your problems? How can you improve yourself? Things like that. Get to know yourself a little. Know what you want, so you won't get confused later.


Spend a day educating yourself on global warming, veganism, animal testing, child labour, poverty, religion, abortion, racism, different diagnoses ++. Even if you don't care about any of it, it's nice to know what the actual facts are. When it comes to veganism; watch cowspiracy on netflix. It'll tell you everything you need to know.



Spend all of your days enjoying the summer!

 


0 comments



How I'm becoming immortal


Category: Tanker & meninger // 27.07.2017 at.16:02 o' clock // 14 comments


You never really know a person until you're at their funeral. At least that's my experience. While funerals are always sad and heartbreaking, I really like - and it's a weird form of 'liking' because I'm bawling my eyes out in grief - those moments when the speaker (usually a priest) tell us about the deceased. When they give us a short summary of that persons entire life. Where they were born, where they grew up, their first marriage, their first child, things like that. And the additional, personal info, like how they would donate money to different charities, or how they used to text their significant other short poems when they were apart. Things like that, that is usually not talked about. Things you'll never know about a person, until you're at their funeral.

That's the moment when you feel like, for the very first time, you know them on a deeper level. For the first time, you know who they were behind closed doors. Who they were when no one saw them. As you sit there, you come to the realization that every person has their own story. That there are so much, so many thoughts, so many memories, hidden behind their smile. As you sit there, you begin to see them in a whole new light. Because there's so much you never knew. You realize that it wasn't just a person who died, it's a whole story. A story that will never be told again. So many thoughts, so many experiences, so much wisdom, lost forever, hidden inside someone who is now gone.



That's what inspired me to write a book. Not in the hopes of earning any money, but in the hopes that when my time comes, my story won't die with me. It'll be right here, available to anyone who wants to know the real me. Because we all have a story to tell, an experience to share, and wisdom to teach. We all have something that shaped us into the person we are today.

One day I'll get married, and have kids. Grandkids, even. And when my time comes, I want those I leave behind to know that even though my body is six feet under, my eyes can no longer see and my mouth is silenced forever, my story - everything that is me - will be immortalized through words on paper, so I'm never truly gone.  


14 comments



I see humans but (still) no humanity


Category: Tanker & meninger // 21.07.2017 at.17:28 o' clock // One comment


I remember reading an article a few years ago. It was about a troubled man from Drammen (Norway). As he was sitting there with one foot out the window, ready to jump to his death, people gathered in the streets. They were talking. Shouting.

But they weren't trying to help him. They weren't begging him to hold on. No. "Jump!", they shouted, with their phones pointing towards him. They were filming. They were laughing and cracking jokes. They hadn't come because they were worried about him. They weren't there to save him. No. They came in hopes of getting something on tape that would get them a few extra views on social media. They cared more about getting something shocking on tape than a mans life.




At that point my heart broke. Not for me this time, but for humanity as a whole. At that point I realized that humanity is lost. Empathy is slowly fading.

That was 3 years ago.

Today I sit here with the exact same feeling. My heart has once again been broken by the people of the world. As I heard the news about Linkin Park singer Chester Bennington commiting suicide, and saw how people were cracking jokes about it on social media, I realized that sadly, nothing has changed. People are still assholes. Empathy continues to fade, as ego grows bigger. I read status updates saying it's good that he's gone so he can't make any more music. A friend of mine wrote that. Maybe he meant it as a joke, maybe he didn't. It doesn't really matter. What matters is that a person killed himself, and people joke about it like his life, his pain, meant nothing.

It's bad enough that we live in a world so cruel that people kill themselves to escape reality, but now we're heading in a direction where we find that amusing. Actually, we're not 'heading in a direction', we're already there. This is our reality now. People are in so much pain they think dying is the better option, and instead of being affected by that fact - instead of trying to change the world - we simply laugh at those who couldn't take it?


1 comment



The one I'll never get over


Category: Tanker & meninger // 14.07.2017 at.14:11 o' clock // 2 comments


I thought of you yesterday.
I thought of you the day before that, too.

I think of you whenever I hear a new song.

"A would've loved this".

I think of you when I see old classmates all grown up with a carreer and children.
"What would A's life looked like, if she were still around? What kind of job would she have? Would she have a boyfriend and kids? What would they be like? What would she be like?"

I think of you when I listen to spotify or watch netflix.
Things you'll never know, because they didn't exist back then.

I think of you whenever I read celebrity gossip.
Back in your days, no one had heard of Justin Bieber, Nicki Minaj, The Kardashians or Kylie Jenner. Miley Cyrus was still Hannah Montana. Paris Hilton was still playing a dumb blonde in "The simple life". We listened to Cascada and Snoop Dogg, from mp3 files we had to transfer from our computer to our phones.

I think of you whenever I'm eating chocolate cake.
Thinking back to that day when we were put in groups of two. You and me, baking a cake. The day we become friends.

I think of you whenever I hear someone mention Spain.
Wondering what our lives would've looked like, had we actually moved there, like we had planned.

I think of you whenever I see a picture of a heart with an arrow in it.

Your tattoo, on your left hip. A heart with an arrow, and the words "Te amo siempre". I remember when it was new, how proud you were to show me.

I think of you when I'm frustrated.

How you would always let out a "gaaahhhh", widen your eyes and wave your hands.

I think of you when I see girls with long, thick, black hair.
Yours were like that.

I think of you when it's raining.
How you would always sigh and get frustrated because your hair would curl.

I think of you when I see someone with brown eyes.
Yours were like that.

I think of you when I hear a baby's laughter.
How you loved kids.

I think of you whenever someone mentions the zoo.
How we would sit in the timber slide (tømmerrenna) in Kristiansand Zoo, take selfies and laugh. I remember you filming it.

I think of you whenever I visit Arendal in the summer.
Remember how we used to walk around for hours, looking at stuff, planning a future in Spain.

I think of you whenever I hear the song DJ IRONIK - stay with me.

Your favorite song. How you would write down the lyrics on your desk, on your essays, on your books, and how you would randomly text them to me.

I think of you whenever I read a poem.
How you used to text me short poems to brighten my day. How on your last day on this earth, you texted your mother and me the exact same poem.

I think of you whenever I see a hearse.
Remember how I broke down and cried when your coffin was placed in one.

I think of you whenever I hear church bells.

Remember the pain and sadness from your funeral.

It's been ten years. When you ended your life that night, you didn't erase the pain.
You gave it to someone else 💔.

 


2 comments



Hemmeligheten samfunnet ikke vil fortelle deg


Category: Tanker & meninger // 09.07.2017 at.02:23 o' clock // 8 comments




Jeg vokste opp i en kult. Det samme gjorde du. Du bare forsto det ikke, fordi fra det øyeblikket du tok dine første skritt og sa dine første ord, har det blitt presset nedover halsen på deg - bokstavelig talt. Du forsto det ikke, fordi du ikke kjenner noen annen virkelighet. Du kjenner kun virkeligheten som eksisterer innenfor de rammene kulten har satt. I dine øyne er dette normalt. Du spiser det, du puster det, du lever det, og de aller, aller fleste setter heller aldri spørsmålstegn ved det. De aller, aller fleste vil forsvare det, og til og med forsøke å trykke ned mennesker som våger å gå imot det kulten har lært dem. De aller, aller fleste vil gjøre narr av dem, kalle dem stygge ting, le av dem, og kanskje til og med dikte opp ting som ikke stemmer og forsøke å overbevise andre om at det er fakta. Hvorfor? Fordi det er det du har blitt opplært til å gjøre.

"Hva er en kult - egentlig?", lurer du kanskje på, der du tenker tilbake på gamle filmer du har sett av små grupper med undertrykte mennesker som følger èn, ofte overdrevent religiøs, dominerende og emosjonelt ødeleggende leder. Dèt er en kult. Men en kult, per definisjon, er også en sosial gruppe definert ved sine religiøse, spirituelle eller filosofiske trosretninger, eller deres interesse i et spesifikt mål eller objekt.

Ikke alle kulter består av små grupper mennesker som lever i telt eller hytter. Ikke alle kulter har strenge regler. Ikke alle kulter krever at du gir opp noe av ditt eget for å få bli et fullverdig medlem. Noen kulter, slik som den du er oppdratt i, består av store grupper med mennesker boende i hus og leiligheter. Ikke alle kulter tvinger deg opp klokken halv syv om morgenen for å be til mannen i skyene eller behandle lederen sin som et overmenneske. Den kulten du er oppvokst i, for eksempel, luller deg inn i en illusjon av frihet. En illusjon om at du står fri til å ta egne valg. At du ikke har noen leder, og at du kan tro på hva enn du vil. Noen kulter, slik som den du er i, tvinger deg ikke til å ofre noe av ditt eget - nei, den tvinger deg til å ofre noe som tilhører en annen; deres frihet, og liv.

Når vi tenker tilbake på andre verdenskrig og de millioner av jøder som ble gasset ihjel, spør vi oss ofte: "Hvordan kunne det tyske folket la dette skje?". Vi lurer på: "Forsto de ikke at det var galt? Hvorfor forsøkte de ikke å stoppe det?". Svaret på disse spørsmålene er veldig enkelt, og kan oppsummeres i ett ord: hjernevasking. Barn på den tiden ble fortalt av sine foreldre og av samfunnet generelt at dette var det rette å gjøre. At jøder, og homofile, ikke var slik som deg og meg. De var ikke like intelligente som oss, og manglet evnen til å forstå ting på samme måte som du og jeg, derfor var det ok å behandle dem på en slik måte. Man ble, rett og slett, bedt om å se en annen vei, og lukke øyne for det som foregikk, fordi dette var nødvendig. Hele samfunnet ville kollapse om ikke jøder og homofile ble holdt i sjakk, og fikk vandre fritt i gatene, formere seg og ta seg til rette, som du og jeg.

Den dag i dag ser vi tilbake på vår egen historie med skam og anger. Den dag i dag forstår vi at det er galt å gasse jøder. Vi forstår at det er galt å holde mørkhudede som slaver, og å sperre mennesker med forskjellige utseendemessige avvik inne i bur og vise dem frem som sirkusattraksjoner. Vi forstår at homofili ikke er noen smittsom sykdom. Vi har kommet langt, og vi skammer oss over hva som trengtes for å få oss hit vi er i dag.

Likevel er det èn gruppe som gjenstår. Selv den dag i dag er vi offer for hjernevasking. Selv den dag i dag, når vi sender våre barn på skolen, blir de lært opp til at det er ok å mishandle en spesifikk gruppe med individer. De blir fortalt at disse individene ikke er som oss; de er ikke særlig intelligente, og de forstår ikke ting, slik som du og jeg. Akkurat som våre forfedre, blir vi lært opp til å se den andre veien og lukke øyne for realiteten. Lukke øynene for mishandel og drap på millioner av levende individer. Vi lærer at dersom vi slutter å mishandle og drepe disse, vil konsekvensene være katastrofale. At de eksisterer kun med det formål å underholde oss. De er mat, de er underholdningsobjekter, og de er moteartikler.

Du har nok forstått hvilken gruppe individer det er snakk om - nemlig dyrene. Hver eneste dag blir millioner av unge og friske dyr slaktet for å mette vår etterspørsel. Bønder voldtar sine egne kuer (kunstig befruktning) en gang årlig, så de kan produsere melk. Så fort kalven er født, blir den tatt ifra moren og enten oppforstret på morsmelkerstatning eller slaktet. Hvorfor? Fordi det er det som er nødvendig, slik at vi kan få melk i glasset. Ta opp en hvilken som helst skolebok om kosthold, og den vil fortelle deg at kumelk er veldig viktig for oss. At det er den som bygger et sterkt skjelett og sunne tenner.



De aller fleste av oss aksepterer dette uten snev av skepsisk, fordi det er det vi blir lært opp til å gjøre: suge til oss informasjon, og aldri tenke på egenhånd. Men dersom du en dag satte seg ned og faktisk tenkte gjennom dette, ville du kanskje forstå at det er noe som ikke gir mening; en ku produserer melk slik at kalven kan vokse seg stor, sunn og sterk. Dette inkluderer rask vektøkning. Du, min kjære leser, er imidlertid ingen kalv. Dine barn er heller ikke kalver. Det er en veldig åpenbar størrelsesforskjell på en kalv og et menneskebarn. Den vekten som er normal og sunn for en kalv, er ikke den samme vekten som er sunn eller normal for et menneskebarn. Hvert eneste pattedyr produserer melk for sine avkom. Når du er liten, blir også du gitt brystmelk. Som seks-syv-åtteåring finnes det absolutt ingenting i kalvens brystmelk du har behov for. Rett og slett fordi... Du ikke er en kalv! 

Helt fra du var liten har du blitt fortalt at du trenger kumelk og kjøtt for å overleve. Men om dette stemmer, hvorfor finnes det da så mange vegeterianere / veganere? Og hvorfor finnes det laktoseintorante mennesker?

Interessant nok er vegeterianske / veganske kosthold en av de tingene historiebøkene unnlater å nevne. De vil fortelle deg nesten alt du trenger å vite om Leonardo DaVinci; når og hvor han ble født, hva hans foreldre het, eventuelle søsken, hans beste og verste øyeblikk.. Men de vil ikke fortelle deg at han ikke spiste kjøtt, eller at han var så glad i dyr at han pleide å kjøpe dem bare så han kunne slippe dem fri igjen og de ikke trengre å leve i bur. Bøkene vil fortelle deg mye om Albert Einstein også; ting han sa og gjorde, men en ting de ikke vil sitere ham på er utsagnet:  "Nothing will benefit human health and increase the chances of survival of life on earth as much as the evolution to a vegetarian diet". Ønsker du å vite mer om Mahatma Gandhi, vil historiebøkene hjelpe det også der. De vil fortelle deg at han var fra India, født under navnet Mohandas Karamchand. Du vil få høre om hans utdannelse, hans familie, hva han kjempet og sto for.. Men ikke at han var vegeterianer. 

Isteden vokser vi opp til å tro at bare raringer og dumme mennesker er vegeterianere / veganere. At dette er mennesker som har sett alt for mange Disneyfilmer, og at det er greit å gjøre narr av dem.

Vi blir lært opp til å bry oss om miljøet; alltid skru av lysene når vi går ut av et rom, og ikke bruke så lang tid i dusjen. Bruke bilen bare når det er nødvendig. Men de forteller oss ikke at sytti prosent av regnskogødeleggelsene skyldes biffproduksjon, eller at mengden vann som trengs for å produsere èn enkelt hamburger er tilsvarende det å la dusjen stå på uavbrutt i to fulle måneder.

Det vi er en del av, det vi lærer våre barn, det vi praktiserer - det har et navn. Det kalles speciesisme - på godt norsk; artsdiskriminering. Speciesisme er troen om at èn art er bedre og mer verdifull enn en annen og at den 'mest verdifulle' arten - i dette tilfellet; oss mennesker - har rett til å bruke den mindre verdifulle arten - i dette tilfellet; alle dyrearter utenom vår egen - slik de selv ønsker, være seg om det er slavearbeid, underholdsningsobjekter, mat, mote eller hva enn vi måtte ønske. Speciesisme er kategorisert som en religion som har sin opprinnelse i kristendommen, hvor de tror at Gud skapte mennesket i sitt bilde, og dyrene var hans mat og klær.


Så slik er det; du er religiøs, og du vokste opp blant 'en sosial gruppe som dyrker en religion' - per definisjon en kult. Du tror det du blir fortalt av skolebøker, lærere og foreldre uten å stille spørsmål, og om noe går imot den trosretningen, blir det umiddelbart holdt hemmelig fra offentligheten for at de ikke skal få idèer, stille spørsmål, eller på noen som helst måte begynne å tenke selv.

Forhåpentligvis kommer det en dag i fremtiden hvor vi ser tilbake på denne æraen i menneskehetens historie, og føler den samme graden av skam og kvalme vi i dag føler av å tenke på hvordan vi pleide å behandle mennesker som var annerledes enn majoriteten. Til syvende og sist er det dèt alt alltid har - og alltid vil - handle om: straffe andre fordi de er annerledes.


 


8 comments



Let's take a walk inside my head


Category: Tanker & meninger // 28.06.2017 at.10:41 o' clock // No comments


Good morning peeps! I'm sitting here drinking my breakfast - I always start my mornings drinking energy drinks - and thinking about life. Having those "what if?"-moments. For some reason I thought it would be a fun idea to share them on my blog.


MONSTER ENERGY ULTRA RED is one of my favorites. Thumbs up for good taste and zero calories!
 

WHAT IF... The show 'supernatural' is actually a tv-show created to warn people about the supernatural beings that are out there without causing panic? Being hooked on the show since season one I can't help but notice how they seem to hint in that direction. Like how in season 2, episode 18, the brothers visit a haunted movie set only to discover that the ghosts are summoned by the kids in the movie, because the script uses real summoning spells. Being into anything out of the ordinairy, I've been reading up on old spells and summoning rituals myself, and one of the things I noticed right away with the show is that they don't use so called 'real' spells or summoning rituals in the show. They never have. The how to make a deal with devil - ritual is all wrong, and the words they use in their exorcism rituals are lacking more than just a few words, and is also performed incorrectly. In the show we (the boys) later become aware of the fact that there exist books about them (season 4, episode 18) and that there are actors named Jared Padalecki and Jensen Ackles playing the roles of Sam and Dean Winchester on tv (season 6, episode 15). This could be a way for the producers / screenwriters to drop hints of there being some truth to the story. I'm not saying that the plot of the show is based on real events or that there is a God and angels watching over us (another fun fact: Gabriel, Metatron, Raphael, Uriel, Lucifer and basically every angel appearing on the show are based on biblical creatures, with the names to match. But Castiel? There's no mention of an angel named Castiel anywhere), but that the show, when it first was created, could have been made to inform people of the beings that are out there.  If you dig a little deeper you will come to realize that every being the boys have fought during the first 3-4 seasons are based on old myths. Wendigo's, vampires, ghosts, shapeshifters... 

WHAT IF... There are multiple souls in your body but you are the most powerful one so you have control over the body, and the voices of right and wrong, of regret and fear, are the weaker souls talking to you? Maybe people with schizophrenia don't have an assertive soul, so all the souls are fighting to take over...


WHAT IF... Life as we know it is a game and when you die, you move on to the next level (life)? Now, with that in mind, what if when people slip into a coma and start speaking a different language (it's actually a pretty common thing, called 'bilingual aphasia), it's because they almost died, causing the brain to prepare for the next level (next life), while the body remained in this level?
 


0 comments



Let's talk about science and love


Category: Tanker & meninger // 22.06.2017 at.23:48 o' clock // 2 comments


I consider myself to be a very monogamous person. When I'm in a relationship there's only him. I don't see other guys the same as I would when I were single. When I'm single I often find myself drawn to good looking, or really funny, guys. When I'm in a relationship, however, I don't find myself drawn to other people at all. No matter how funny or good looking they are, there's just no sexual interest - no desire - there. Never have I felt the need to sleep with another man while in a relationship. Never have I longed for another man's touch or had innapropriate thoughts about some stranger passing me on the street. I don't think it's possible for me to be sexually attracted to two or more people at once. I'm definitely a one man kind of woman. Which, of course, is a very good thing. Yet some people would disagree.


My fiancè and I, just living the monogamous lifestyle :)


Polygamy - the act of being in a relationship involving more than one partner - is on the rise, and as a result of that, people on social media often try to convince me that it's unnatural for human beings to have monogamous relationships. They base this on the fact that our primal instincts are telling us to repoduce as much as possible, with multiple partners, to spread our genes. From a scientific point of view, all mammals - including humans - live to reproduce and secure the survival of their species, and while the males are looking to spread their genes to as many female partners as possible, the famales are looking for 1) the male with the best genes and 2) the best baby daddy. These are, more often than not, not the same guy. Basically we want to have the badboy's children, but we want a nice guy to raise them.

From a scientific point of view I have no problem understanding why polyamorous people live the way they do and why they see monogamy as an unnatural thing. Yet at the same time, I think it's important to remember that we are talking about living creatures here, not clothes. When it comes to living creatures there's no "one size solution fits all". While we, from a scientific point of view, are created to reproduce and secure the survival of the species, it's important to note that not all people want, or are able, to have children of their own. 

One thing that science do not take into consideration are human emotions. Some people don't want children in their lives. Some people don't feel attraction towards other people while in a relationship. Some people are too jealous to let their partner 'spread their genes' to other people.

Emotions are natural. The ability to think, understand, feel and make choices. Because of our emotions we are not bound to be slaves to our own primal instincts. Both monogamy and polygamy are choices we make to secure our own happiness. 

Don't tell me that having one partner at a time isn't natural, based on that your priorities are different than mine. We aren't clones, we are different individuals sharing some similar visual traits. That's all. 


2 comments



A world without people


Category: Tanker & meninger // 22.06.2017 at.03:47 o' clock // 2 comments


It was almost 4 AM when our dog, Ronja, needed to pee and begged me to take her for a walk. As I was already up working on my new header (do you like it?) I put some shoes on, grabbed my phone and camera and into the night we went.



I've always loved taking long, quiet walks in the night. I love how peaceful everything seems. I love how the streetlights look like small, man made suns in the darkness, and how they shine on the ground, giving it an almost magical kind of look. I love staring at the moon and the stars and just get lost in the thought of an infinite universe for a moment. How it makes me feel so small.



Normal people have no idea how beautiful the night is. How peaceful it is walking around in a world without people. Without voices and faces. To be able to walk around wihout a bra, in your sweatpants and no makeup, and not being judged because there's no one there to give your nasty looks. 



On our short trip around the neighborhood we ran into Sophie, one of my cats. She walked with us until we got home.


2 comments



Sometimes I wonder...


Category: Tanker & meninger // 21.06.2017 at.18:42 o' clock // 2 comments




Sometimes I wonder how much I exist in other peoples lives. Does anyone think of me when a certain song comes on, or they pass through a certain town?

I wonder how many stories I've been a part of that I may have forgotten. I wonder if, just like I sometimes find myself thinking of people I don't speak to anymore, they also randomly find themselves thinking of me.

I wonder how many pictures I've been a part of. How many photoalbums I'm in, owned by people I will never get to know. Just a stranger in the background when you took that selfie, or a photo of your kid on his first holiday. 

I wonder how many times I have passed someone on the street and ended up being on their mind for the rest of the day. I wonder how many people have wanted to talk to me, but didn't.

I wonder how many people have my pictures saved on their phone or computer, and for what purpose.

I wonder how many dreams or nightmares I've been a part of.

And I wonder what I would be remembered for, should I die tomorrow..


2 comments


WHY ENGLISH?


Through social media I've come to know a lot of people from all over the world. Most of them don't speak Norwegian. Some of them read my blog regardless. So I wanted to make a blog in a language they could actually understand.

Translate

ADS


DESIGN BY

hits