hits

livingdoll

Tanker om barnedp

  • DATO: 14.07.2018 | KLOKKEN: 14:35 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 19
  • ________________________________________________________________

    Jeg ble ikke dpt da jeg var liten. Hvorfor mine foreldre valgte la vre, kan det ha vrt mange grunner til. Kanskje var det fordi de ikke hadde rd, eller ork, til stelle i stand til fest og feiring. Eller kanskje, og mest sannsynlig, dreide det seg om at de ikke helt s poenget. Verken mor eller far er religise av seg, og den eneste gangen jeg har hrt dem ytre navnet "gud", har det vrt med ordet "herre" foran, og i et sint stemmeleie. S hvorfor dpe, nr man ikke tror?

    Jeg tenkte aldri noe over at jeg ikke var dpt - helt til det nrmet seg konfirmasjonstid, og jeg fikk vite at dem som ikke var dpt, ikke fikk delta i konfirmasjonsundervisningen. Da ble jeg stilt ovenfor et valg. Jeg kunne enten dpe meg der og da, eller jeg kunne velge ikke konfirmere meg. Jeg var den eneste i klassen min som ikke var dpt, og derfor var dette noe som gjorde meg 'annerledes'. Jeg skal ikke pst alt sto og falt p det fakum at jeg ikke var dpt, for sannheten er at jeg var et mobbeoffer lenge fr konfirmasjonsalder, men kanskje var det ogs derfor det hele fltes s personlig. Det at jeg ikke var dpt var bare enda et punkt i en lang, lang liste som skilte meg fra 'de andre'. Enda en ting som gjorde at jeg falt utenfor.

    Nr klassekamerater spr hvorfor du ikke er dpt, hva svarer du da? At foreldrene dine ikke gadd bryet? At de ikke s vitsen? Jeg trengte ikke komme opp med noe svar - mine klassekamerater gjorde det for meg: foreldrene mine var ikke glad i meg, og dreit en lang marsj i om jeg kom til helvete. Selv for en som ikke tror, er disse ordene vonde hre. Vonde, fordi p et eller annet tidspunkt begynner man lure p om det kanskje er sant. Tross alt var jo lillesster dpt, s mamma var penbart ingen motstander av religion, selv om hun ikke var troende.

    Jeg valgte dpe meg, slik at jeg fikk delta i konfirmasjonsundervisningen sammen med de andre. For meg handlet det ikke om religion, men om retten til kunne velge. Velge om jeg ville konfirmere meg eller ei. Velge om jeg ville delta i konfirmasjonsundervisningen og dele denne opplevelsen sammen med de andre, istedenfor bli tvunget til st utenfor p grunn av et valg mine foreldre (ikke) tok da jeg var liten.

    Det gleder meg stort se at alle mine tantebarn er blitt dpt. Igjen; ikke p grunn av religion, men fordi det er en fin tradisjon, som ogs betyr at de selv har muligheten til ta et valg nr det nrmer seg konfirmasjonstid. Mange velger ikke konfirmere seg, og det er helt ok - det er et valg de tar selv. Men det er nettopp dt som er s viktig; det at de fr denne muligheten til velge selv.

    Jeg er ikke religis, s om jeg kommer til dpe mine egne barn den dagen jeg blir mor, vet jeg enda ikke. Kanskje velger jeg la vre, og gir dem heller valget et r eller to fr konfirmasjonstiden nrmer seg - hvem vet? Men et valg skal de i alle fall f. For dt er viktig.

     

    ER DU / DINE BARN DPT?
     

  • DATO: 14.07.2018,KLOKKEN: 14:35
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 19 kommentarer
  • Tanker p en mandagskveld

  • DATO: 09.07.2018 | KLOKKEN: 21:17 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 21
  • ________________________________________________________________

    Ny selfiestick er bestilt, s snart kan jeg forhpentligvis krydre bloggen med bilder av meg selv igjen. Denne skal dessuten vre vannfast, s da fr dere kanskje bli med en tur under havoverflaten ogs, dersom vret tillater det. Det hper jeg. I mellomtiden tenkte jeg dele et par tanker med dere.


    Da jeg var liten, plukket jeg en gang av mine egne vipper. Det hres helt sikkert rart ut, men jeg lover at det er en veldig st, og litt trist, historie bak det. Poenget er i alle fall at noen av dem ble revet ut med rota, og derfor aldri vokste ut igjen. Jeg har aldri egentlig vrt plaget av det, og er det fremdeles ikke, men det m vel finnes noe n i 2018 som gjr at man kan sette p falske vipper inne ved roten? Som vippeextensions, bare at man setter dem p inntil yelokket, istedenfor p ens egne vipper? Eller kanskje det fins noe form for hrtransplantasjon som kan gi meg tilbake 'tapte' vipper? Det hadde jo vrt fint.

    Folk tar alt for lett p avlivning, synes jeg. Har katta brukket foten? Avlivning. Har bikkja kreft? Avlivning. Er dyret sykt, og operasjon vil koste flere tusen kroner? Avlivning. Det rettferdiggjres med at det er "det eneste riktige". Det er det "humane alternativet", og det er "best at de fr slippe". Men s fort et menneske blir sykt, fr pipen en helt annen lyd. Da skal vedkommende holdes i live for enhver pris. Selv nr et menneske er s sykt at det bli frisk ikke lenger er mulig og de ikke kan gjre annet enn sitte der med voldsomme smerter og vente p slutten, skal de for guds skyld holdes i live. Hvor er logikken?

    Hvorfor i all verdens land og riker har folk begynt dra opp kantene p bikinitrusa? Det er jo mye finere nr den sitter p hoftene istedenfor under armhulen. Selv synes jeg faktisk folk ser tykkere ut jo lenger oppe de har disse kantene. Det er ingenting galt i vre tykk alts, men..

    Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har plutselig ftt lyst p tatovering. Ikke bare noe random rl, alts - jeg vet godt hva jeg vil ha. Kommer jeg til ta det? Sannsynligvis ikke. Jeg kjenner meg selv godt nok til vite at det antagelig kommer en dag der jeg vil angre.

  • DATO: 09.07.2018,KLOKKEN: 21:17
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 21 kommentarer
  • Vil du ha gratis kirurgi?

  • DATO: 14.06.2018 | KLOKKEN: 19:45 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________

    Reklame | Affiliatelenke BH

    Jeg har de siste dagene ftt noen flere flgere, bde i inn - og utland. Leserstatistikken min har vokst, og det samme har flgerne mine p blant annet instagram. Dt har gjort at stadig flere tar kontakt med meg, og i gr ble jeg faktisk tilbudt en gratis brystforstrrelse. Jeg takket s mye for tilbudet, men valgte avsl, rett og slett fordi jeg er fornyd med min nvrende strrelse og ikke kunne tenke meg verken strre eller mindre bryster.



    Jeg mener dessuten at man br vre litt skeptisk til klinikker som tar kontakt med populre profiler via sosiale medier og tilbyr gratis kirurgi. Ikke fordi det ikke er serist, for det kan det jo absolutt vre. Kirurgene kan til og med vre veldig flinke. Poenget er at det vet man jo faktisk ikke, fr man har gjort skikkelig research. tilby gratis kirurgi tyder dessuten p at man prver ufarliggjre det, og det synes jeg blir feil.

    Kirurgi er ikke som en tur til frisren hvor det verste som kan skje er at resultatet ikke blir helt som forventet, men likevel gr an leve med. legges i narkose og kuttes i med skalpell, legge fremmedlegmer inn under huden osv, medfrer en stor risiko, og det br man alltid ha i bakhodet. Det er ikke noe man gjr p impuls eller "bare fordi, liksom". Man kan f infeksjoner, man kan bli syk, man kan mtte operere p nytt - og i verste fall s kan man faktisk d. Jeg er (penbart) ingen motstander av plastisk kirurgi, men det burde absolutt vre noe man har tenkt nye gjennom p forhnd.

    Ellers har jeg ogs ftt et par sprsml fra dere lesere. En ting som ofte gr igjen er sprsmlet om hvor jeg kjper BH'er. De kjper jeg til en billig penge her.

  • DATO: 14.06.2018,KLOKKEN: 19:45
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 5 kommentarer
  • Det handler ikke om hva du vil bli..

  • DATO: 12.06.2018 | KLOKKEN: 22:29 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 15
  • ________________________________________________________________

    Helt siden jeg var liten har det vrt ett sprsml jeg virkelig har slitt med. Ett sprsml som har kvernet i hodet, og som jeg har sittet lenge og tenkt p. Sprsmlet lyder "hva vil du bli nr du blir stor?". Nr man er liten, er det greit. Man har lov ha store, urealistiske drmmer. "Jeg vil bli prinsesse", kan man si, "eller popstjerne". Nr man blir eldre, begynner folk forvente mer serise svar. Man fr en katalog kalt vilblino' dumpet i fanget og bedt om velge veien videre. Velge hvilken skole man vil g p videre, hvilken karrieresti man vil flge.

    Jeg husker jeg satt lenge med denne katalogen. Hva ville jeg egentlig bli? De voksne sa til oss at det ofte kunne vre vanskelig velge nr mulighetene var s mange, men selv syntes jeg ikke de var s mange. De var alt for f, og alt for lite interessante. Jeg endte opp p helse-og-sosial-linjen, som det het den gang. Ikke fordi jeg brant for jobbe med mennesker, men fordi det var den skolen som var lengst hjemmefra, og den eneste som hadde ledig plass tre dager fr skolestart. Jeg hadde takket nei til alle mine andre muligheter. Jeg ga blaffen hvor jeg endte opp, bare jeg kom meg bort fra de samme, kjipe ansiktene jeg hadde stirret inn i siden barnehagealderen. Jeg har slitt med sosial angst fra jeg var bitteliten, s naturlig nok var ikke det jobbe med mennesker noe for meg.

    Den dag i dag har jeg fremdeles ingen anelse om hva jeg vil bli. sitte i kassa og deale med kunder og penger, er i alle fall ikke noe alternativ. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi hjernen gr i blankt og jeg blir superstresset, som ogs frer til at jeg glefser til folk. Jeg elsker dyr, og suger balle i matte, s veterinrutdannelse - hvor man bde m vre god i matte, og innimellom avlive (friske) dyr (som eierne ikke vil ha lenger) - er heller ikke aktuelt. Jeg har ti tommeltotter (ikke bokstavelig talt), s alt av hndtverk har en tendens til se ut som massivt hrverk.

    Det er frst n i det siste det har sltt meg at jeg kanskje har hatt feil innstilling hele veien. Kanskje handler det ikke s mye om hva man vil bli, men hva man vil gjre. For hva jeg vil gjre, vet jeg allerede veldig godt. Jeg vil..

    Utgi en bok. En slags selvbiografi, om oppveksten min.

    Utgi andre bker, av det mer kreative slaget.

    pne et slags shelter for hjemlse /unskede dyr, hvor de fr mat, vann, et sted sove, sjekk hos veterinr / behandling av sykdommer o.l., katter blir sterilisert osv, og hvor mlet er adoptere dem bort til nye eiere og gi dem et godt liv. 

    Samme som ovenfor, bare i utlandet. Hellas eller Spania, for eksempel, hvor det er mye lshunder og katter som reker rundt i gatene.

    pne et slags shelter for hjemlse her hjemme i Norge. Slike som NAV-systemet har gitt opp, og som ikke fr seg noen jobb (ja, de finnes. Ikke alle som sitter p gata og tigger er utlendinger med sleipe hensikter). Et slags internat-opplegg hvor de har hvert sitt soverom, bad osv, med felles kjkken og stue. Et trygt sted hvor de kan komme og bo for en periode til de fr stablet seg p bena igjen. Gratis, selvflgelig. 

    Jeg vet hva jeg vil gjre med livet mitt. Men hva jeg faktisk vil bli? Ingen anelse ;)

    Hva "er" du, og hvorfor?

  • DATO: 12.06.2018,KLOKKEN: 22:29
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 15 kommentarer
  • Vil du se mer pupp?

  • DATO: 11.06.2018 | KLOKKEN: 20:39 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 12
  • ________________________________________________________________

    Jeg har alltid hatt en mistanke om at utseendet spiller en veldig viktig rolle nr det gjelder hvilke blogger som blir populre. N mener jeg ikke ndvendigvis at de mest populre bloggerne er penere enn andre - bare at de spiller mer p kropp enn det mange andre gjr.

    Jeg nsker ikke trkke noen p trne, men leser man litt rundt p diverse populre blogger, ser man fort at de verken er flinkere til skrive, eller har noe srlig mer viktig formidle, enn folk flest. Det som derimot skaper engasjement, er gjerne bittesm bikinier, undertysbilder, nyopererte rumpeballer og pupper som er litt strre enn gjennomsnittet. For teste ut om det var hold i denne teorien, utfrte jeg i gr et lite eksperiment: en passelig drlig tekst, kombinert med et bilde som er hakket mer avslrende enn det man normalt finner p bloggen min. Resultatet? Statistikken min tredoblet seg, innlegget fikk flere kommentarer enn innlegg med viktigere temaer, og ble delt dobbelt s mange ganger p facebook.

    Superenkel forskning viser alts at dette.. ↓



    .. Skaper mer engasjement enn innlegg om mobbing i skolen, dyrevern, psykisk helse og andre viktige temaer.

    S da blir sprsmlet: skal jeg begynne presse inn puppebilder i hvert eneste viktige blogginnlegg? Skal jeg rett og slett 'bruke' kroppen min for sette fokus p viktige saker? Hmmm...

     

  • DATO: 11.06.2018,KLOKKEN: 20:39
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 12 kommentarer
  • Aldri fornyd?

  • DATO: 09.06.2018 | KLOKKEN: 14:09 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 36
  • ________________________________________________________________

    Er det ikke rart hvordan vi mennesker aldri kan bli fornyde med oss selv? Jeg leser om jenter med sm pupper, som stuffer bh'en med bomull, dopapir og det som finnes. Jenter som gr med konstant push up, bare for f klft. Jenter som har to bh'er utenp hverandre, s de skal se strre ut. Jenter som synes puppene deres er for sm, og som vurderer legge seg under kniven for f litt mer fylde i fronten.

    Jeg leser ogs om jenter med naturlig store pupper, som synes at puppene bare er i veien. Jenter som skulle nske de hadde ste, sm pupper, istedenfor digre beist som krever bh'er man kun finner i spesielle butikker. Jenter som vurderer legge seg under kniven for gjre brystene mindre. Jenter som drmmer om g inn p cubus og kjpe seg pene blondebh'er til bare hundrelappen.

    S hvem av dem er jeg? Ingen. Jeg elsker puppene mine. Jeg elsker mine to digre beist, selv om ryggen innimellom er s vond at jeg m knaske reseptbelagt smertestillende som om det skulle vre sukkerty. Jeg digger ha klft og fylde, selv om det betyr at de antagelig kommer til ligge nedp knrne mine innen jeg er tredve.

    Det du ikke er fornyd med, er det noen andre som nsker seg. Alt handler om perspektiv. S dersom du ikke er fornyd, prv se ting fra en annen vinkel.

  • DATO: 09.06.2018,KLOKKEN: 14:09
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 36 kommentarer
  • Hjemmelekser? Ja, heller det!

  • DATO: 30.05.2018 | KLOKKEN: 16:32 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Jeg tenker p lekser.

    Jeg tenker p den ni r gamle jenta som sitter i klasserommet sammen med alle de andre elevene. Hun som ser ordene p tavlen, men ikke registrerer dem. Hun som prver flge med, men ikke klarer. Hun som ikke finner roen. Ikke fordi hun er et lite barn fullt av energi, men fordi tankene hennes er et annet sted. Det ligger en frykt i henne, som overkjrer alt annet. Hun fler seg ikke trygg der i klasserommet blant alle de andre elevene. Hun fler seg ikke trygg, fordi disse elevene er de samme menneskene som kaller henne stygge ting i friminuttet. Som sparker, slr og ikke vil la henne f vre med leke. Som dytter p henne, kaster ting p henne, truer henne...

    Jeg tenker p denne ni r gamle jenta som teller sekunder. Som lar sekundene bli til minutter og minutter til timer. Som biter tennene sammen og forsker finne en trst i at snart er det over for i dag. Som tenker: "jeg kan holde ut.. Jeg kan klare det.. Snart er det over for i dag.. Bare n time igjen n..". Som forsker s godt hun kan ignorere at personen bak henne stikker blyanten sin hardt i ryggen p henne, og at sidemannen hvisker stygge ord.

    Jeg tenker p denne ni r gamle jenta som fler at skoledagene er alt for mange, og alt for lange. Som brer p en frykt fra det sekundet hun setter foten utenfor dren om morgenen for ta fatt p skoleveien, og frem til hun er trygt hjemme igjen om ettermiddagen. Som ikke fler seg trygg fr hun kan slenge fra seg ranselen i gangen hjemme og hive seg p sofaen. Frst da senker pulsen seg og hun finner roen, og hun sovner, selv om klokken bare er tre, og hun er et lite barn som egentlig burde vre fullt av energi, men som ikke eier krefter fordi all hennes energi gr til tvinge seg selv til trosse sin egen frykt og overleve skoledagene.

    Jeg tenker p denne ni r gamle jenta som bare svidt 'overlever' en helt vanlig skoledag, og som ikke ville orket det om skoledagene var lengre, om de startet tidligere, eller om hun mtte g hjem senere om kvelden.

    Jeg tenker p denne ni r gamle jenta som stivner fullstendig nr forslaget om lengre skoledager kommer frem. Som slettes ikke har lyst til vre en time lengre p skolen for gjre leksene der istedenfor gjre dem hjemme i trygge omgivelser. Jeg tenker p den ni r gamle jenta som ikke fr sove den kvelden, fordi hun er for opprrt over forslaget. Fordi hun frykter at slik kommer det til bli, og som tenker at dersom det blir slik, orker hun ikke mer. Da vil hun heller d.

    En time fra eller til spiller kanskje ingen rolle for folk flest, men for den lille jenta som teller sekunder og som m ta ett minutt av gangen for i det hele tatt orke vre tilstede, er n time fryktelig mye. For den lille jenta som mistrives s voldsomt at hver dag er et mareritt, kan den ene timen fra eller til vre det som avgjr om hun faktisk orker pushe seg selv mer, eller om det blir for mye.

    Jeg var selv den ni r gamle jenta en gang; hun som ikke flte seg trygg blant de andre elevene, som gruet seg til treffe dem, og som syntes skoledagene var alt for lange. Du tror det kanskje ikke, mens selv noen s ung som ni r kan fle at livet er hplst. Tro meg, jeg vet. Selv noen s ung som ni r kan vurdere selvmord som et serist alternativ. Jeg vet dt, ogs --

    Jeg vet, fordi jeg skrev mitt frste selvmordsbrev som ttering.

    S fr det blir vurdert tvinge barna til vre enda en time lengre p skolen, hper jeg noen tenker p samfunnets aller mest utsatte. Tenk p mobbeofrene, for det er de som pvirkes mest. Og ha for all del i bakhodet at det som for deg kanskje bare er "en time fra eller til", for andre kan vre 3600 ekstra sekunder i "helvete".
     

  • DATO: 30.05.2018,KLOKKEN: 16:32
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • "Du ser ikke syk ut"

  • DATO: 05.05.2018 | KLOKKEN: 15:30 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________



    Hun er tjuesyv, snart tjuette, r gammel. Hun har to armer, og to ben. Begge deler fungerer optimalt. Ingen asymmetri i ansikt eller kroppsholdning. Kroppstypen er normal. Normale proposjoner. Hun har litt ekstra rundt magen, men ikke nok til at det er hemmende. Hret er tjukt. Hyden helt gjennomsnittlig for hennes alder og kjnn. Konklusjonen er klar: hun ser ikke syk ut.

    Man kan ikke se p henne at hun vkner av mareritt nesten hver natt, eller at svnen sjelden gir henne den hvilen hun trenger. Man kan ikke se p henne at hjernen hennes gr fullstendig i blankt dersom hun m prestere foran andre mennesker, eller at bare tanken p sosialisere med fremmede innimellom er nok til gi mageproblemer. Man kan ikke se p henne at hun knasker reseptbelagt smertestillende flere ganger i uken. Man kan ikke se p henne at dersom hun skulle hre en stemme, eller se et ansikt, som minner henne om noen fra fortiden hennes, vil hun fryse fullstendig fast i bakken. Hjertet vil dundre i brystet p henne, og hun vil fle at luften rundt henne er for tykk og seig. At hjernen hennes vil skrike "LP! STIKK AV!", og at det vil kreve all hennes mentale styrke bli stende med pokeransikt og late som om hun ikke ser tusenvis av flashbacks danse over netthinnen.

    Du er ikke flue p veggen hennes, s du ser henne ikke de dagene hun sitter i fosterstilling i dusjen og grter stille, uten vite hvorfor. Du ser henne ikke de dagene hun ligger i sengen og stirrer inn i veggen, mens tusenvis av tanker flyr gjennom hodet p henne. De dagene hun er helt nedbrutt og tenker at det ikke finnes noen fremtid for henne, og at kanskje er det best bare avslutte alt sammen. Du ser henne ikke de nettene hun vkner av mareritt klokken 03:00, og blir liggende og bare stirre i taket til alarmen ringer fordi hun ikke klarer sovne igjen.

    Kanskje er du s arrogant at du tenker: "det er jo bare ta seg sammen". For all del husk disse ordene nr magen din slr seg vrang. Nr du fr diar, husk disse ordene. Husk at det bare er ta seg sammen. Nr du har s vondt i ryggen eller magen at du knapt klarer puste, husk dine egne ord. Det er bare ta seg sammen. Nr du ligger vken om natten og ikke fr sove, husk at det bare er ta seg sammen. Da vil du kanskje oppdage at selv om det er lett si ordene, er de ikke alltid like enkle flge.

    Det stemmer at hun ikke ser syk ut. Det betyr ikke dermed at hun er frisk. Man kan sjelden se p mennesker om de er friske eller syke fr de ligger i en sykehusseng.  

  • DATO: 05.05.2018,KLOKKEN: 15:30
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • La oss snakke om fitta mi

  • DATO: 23.04.2018 | KLOKKEN: 13:52 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   Det er nesten s jeg har lyst til beklage for vulgr overskrift, men samtidig tenker jeg at spass m vi faktisk tle i 2018. bli sttt av et ord virker litt ubegrunnet nr vi har blitt s fryktelig komfortable - helt rlig kanskje litt for komfortable - med diskutere dette omrdet p kroppen ellers.

    Fra alle kriker og kroker av sosiale medier bombaderes vi med andres meninger om det kvinnelige underliv, og ofte er de aller mest hyrstede faktisk andre kvinner. Vi blir fortalt av fremmede mennesker at underlivet vrt br - nei, skal! - se ut p en viss mte, ellers er det galt. At dersom vi glattbarberer oss nedentil, og partneren vr liker det, s tenner han p barnetiss. At dersom vi har litt fett p dette omrdet, og dermed har en skalt 'bollemus', s er det ekkelt. Samtidig er det nok av mennesker som mener det motsatte, ogs: at et underliv med hr er uhygienisk, og at 'knokkelfitte' - et underliv uten fett p - er stygt. Fra den ene kanten blir vi fortalt at vi for guds skyld ikke m vaske underlivet med intimspe. Fra den andre kanten bombaderes vi med underlivsdeodoranter. Den ene kanten hyller den skalte 'Barbietissen' opp i skyene, og den andre kanten kritiserer den for ligne en barnetiss.

    Tilbake sitter du og jeg, totalforvirret, og kanskje ogs med noen ekstra komplekser for underlivet vrt som vi ikke hadde fr det ble en voldsom sak av det. Jeg for min del var alltid fornyd med underlivet mitt, helt til det begynte diskuteres i mediene. N sitter jeg igjen med usikkerhet rundt en del av kroppen min som aldri tidligere har vrt et problem.

    Kan ikke alle bare holde kjeft, og konsetrere seg om sitt eget underliv? Hvilken rolle spiller det egentlig om du har Barbiefitte eller slingrefitte, eller bollemus, eller knokkelfitte, eller om du vasker den med intimspe, bruker underlivsdeodorant, eller bare vann? Hvilken rolle spiller det om den har hr, eller er glattbarbert, eller har pornostripe midt p? Fitte er fitte uansett, og det viktigste er vel at den fungerer som den skal?

    Hvordan fitta mi ser ut er virkelig ikke din sak!

    ---------

      ENGLISH.  I almost want to apologize for using such a vulgar headline, but at the same time, it's 2018 and being offended over a simple word seems a little irrational when we've become so comfortable - maybe even a little too comfortable - discussing this part of the body otherwise.

    From every corner of social media we're constantly being told what our pussy should look like, and the loudest people are usually other females. Strangers tell us that our pussy should - no, it has to! - look a certain way, or else it's wrong. That if we shave our lady parts and our partner likes it, he's into children. That if we have a little bit of fat in that certain area, otherewise known as a 'mound pussy', it's disgusting. At the same time, there are plenty of people who will tell us the opposite: that having hair down there is unclean, and that having a 'bone pussy'  - a pussy without that layer of fat - is ugly. While some people tell us that we should never wash our pussy with soap, others tell us that we must use deodorants down there. Some people praise the so called 'Barbie pussy', while others tell us that it looks like a pre-pubertal childs pussy.

    So there we are; you and me; totally confused, with some new self esteem issues that we didnt't have before. I've always been comfortable and happy with how my lady parts look, until people began discussing them on social media. Now I'm stuck with self esteem issues regarding a part of my body that was never a problem before.

    Can't people just shut up and focus on themselves? What does it even matter if you have a Barbie pussy or a loose one, or a mound pussy, or a bone pussy, or if you wash it with soap, or use deodorant down there, or just water? What does it even matter if it has hair, or is completely shaved, or somewhere in between? A pussy is still a pussy, and the only thing that should matter is that it works the way it's supposed to.

    What my pussy looks like is none of your business!


     

  • DATO: 23.04.2018,KLOKKEN: 13:52
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 5 kommentarer
  • Privat sextape p avveie

  • DATO: 19.04.2018 | KLOKKEN: 22:15 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   For et par dager siden fikk jeg vite noe som virkelig sjokkerte meg. Ei venninne som jobber p ungdomsskole fortalte meg at den nye trenden blant norsk ungdom er filme seg selv med mobilen mens man har sex, for s sende filmen videre til klassekamerater via snapchat, og p den mten bevise at man har ligget med noen. Det er mulig yngre lesere vil mene jeg er gammel og prippen n, men i mine tjuesyv r gamle rer lter dette faktisk helt sykt. Spesielt med tanke p at iphone n er ute med en ny greie som gjr at man kan filme skjermen sin og lagre. Det som da fort kan skje er at man sender en sexfilm via snapchat til 2-3 stykker, og n eller flere av dem gjr et skjermopptak og deretter lagrer det. P den mten kan filmen fort bli spredd rundt til veldig mange mennesker, og i aller verste fall havne p nettet. 

    Havner filmen p nettet kan det skape veldig store problemer. Bde der og da, i form av mobbing og uthenging, men ogs p lengre sikt, i form av vanskeligheter med f seg jobb. Om filmen blir tagget med navn, skal det faktisk bare et googlesk til fr den dukker opp. Er det ikke du selv som har lastet den opp, fr du heller ikke fjernet den.

      ENGLISH.   A few days ago a friend of mine told me something that really shocked me. She works at a school and the new trend amongst Norwegian teenagers are home made sex tapes, where they film themselves having sex and then forward it through snapchat to their fellow classmates to prove that they're not lying about sleeping with someone. Some younger readers might think of me as old and stuck up for saying this, but in my twenty seven year old ears, this sounds like madness. Especially considering that iphone has this new thing that allows their users to film their own screen and save it. This means that if you send a sextape to 2-3 people, one or two of them could easily screen it and save to their own phones. That way the sextape could be spread around or in worst case scenario even uploaded to the internet.

    If the tape ends up on the internet it could cause some serious trouble, like bullying, but even long term effects like having trouble getting a job. If names are mentioned in the headline or description of the tape, a quick google search is all that's needed, and it will pop right up. And if you didn't upload it yourself, there's absolutely no way you can remove it.

     


    NOEN RD P VEIEN..
     SOME PIECES OF ADVICE 


    Spr den du har sex med om det er greit at du filmer og at andre fr se. Etter norsk lov er det ulovlig filme noen uten at de vet om det.

    // Always ask whoever you're sleeping with for permission to tape it and show it to others. Filming people without their permission is against the law.

    Istedenfor sende filmen til noen, lagre den heller p telefonen din og vis den til dem du vil vise den til mens du holder telefonen. Da har du full kontroll p hvem som fr se den, og vet at ingen lagrer / videresender den uten at du vet om det.

    //Instead of sending the sex tape to people, save it to your own phone and show it to them while you are holding the phone. That way you can control who sees it and that no one saves it without you knowing.


    Vit at sex ikke gjr deg til noe du ikke er. Du blir verken kulere, mer voksen eller penere av ha sex. Sex er ikke et symbol p at man er kul, voksen eller pen. Alle og enhver kan f seg noe, om de virkelig vil. Donald Trump har hatt sex. Er man et virkelig kult og voksent menneske, s gir man litt faen i prve imponere andre, og tar heller ting i sitt eget tempo, selv om det kanskje betyr at man forblir jomfru i et r eller to til.

    //Know that having sex doesn't make you something you're not. It doesn't make you cooler, more mature, or better looking. Sex doesn't equal coolness, maturity or popularity. Everyone and anyone can get laid, if that's what they want. Donald Trump got laid. A cool and mature person is someone who doesn't care about impressing other people.
     

     HVA TENKER DERE OM DENNE NYE TRENDEN? 
      WHAT DO YOU THINK OF THIS NEW TREND?  

  • DATO: 19.04.2018,KLOKKEN: 22:15
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • Jeg skjnner ikke greia med...

  • DATO: 13.04.2018 | KLOKKEN: 21:59 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________

     

    🤨   NORSK.   Ordet bonusmamma/pappa/ssken. Da jeg var liten kalte vi det stemor/far/ssken, og helt rlig har jeg aldri forsttt hva som var s galt med akkurat dt ordet. Det er forresten slett ikke alle som ser p det som en bonus f en ny person i huset, enten det er en mann, dame eller jevnaldrende.

      ENGLISH.   The word bonusmother / father / siblings. When I was young, we called it stepmother / father / siblings, and honestly, I've never understood what was so wrong with the word step. Not everyone thinks it's a bonus to have a new person in their home, be it a man, woman or someone close to their own age.

    --------

    🤨   NORSK.    Mennesker som poster en selfie av seg selv med hundefilteret fra snapchat og spr "hva synes dere om sminken min?" eller "hvor gammel tror dere jeg er?". Vanskelig svare p nr man ikke ser ansiktet ditt ordentlig, gitt.

      ENGLISH.    People who post selfies with snapchat's dog face filter and ask "what do you think of my makeup?" or "how old do you think I am?". Hard to tell when we can't see your face properly.


    --------

    🤨   NORSK.    Jenter som spiller p kropp og sex for tiltrekke guttas oppmerksomhet, for s klage p at gutter bare er ute etter et ligg. Gutter som skryter til hyre og venstre av hvor 'rike' de er og hvor voldsomt de skal skjemme bort ei jente om hun gir ham sjansen, for s klage p at jenter bare er gold diggers. Har du en hjerne, s bruk den for all del! Det er vel ganske logisk at nr man spiller p n ting s tiltrekker man seg kun de menneskene som er interessert i det man spiller p - eller? Hvis du vil at en gutt skal like deg for den du er, behold klrne p og snakk med ham! Og hvis du vil at ei jente skal like deg for den du er, slutt late som om du er rik og bermt.

      ENGLISH.    Girls who use their body / sex to attract a guy, and then complain about guys just wanting sex. Boys who brag about their wealth and how they're gonna spoil a girl if she gives him the chance, and then complain about girls being gold diggers. If you have a brain, then by all means use it! It's logical to assume that if you use a certain thing to attract people, only people who are interested in that thing will be attracted, isn't it? If you want a guy to like you for who you are, keep your clothes on and actually talk to him! And if you want a girl to like you for who you are, stop pretending to be rich and famous.

     

  • DATO: 13.04.2018,KLOKKEN: 21:59
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 3 kommentarer
  • Kjre samfunn: vkn opp!

  • DATO: 08.04.2018 | KLOKKEN: 15:44 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   Jeg var nitten r gammel da jeg over natten gikk fra ha rundt 500 daglige lesere til toppe frsteplass p topplisten med 140.000 lesere. rsaken var et blogginnlegg jeg skrev i irritasjon. Som 165 centimeter hy og 40 kg tung, slet jeg med finne bukser som passet meg. De aller fleste var alt for store, og butikkene hadde sjeldent mindre strrelse enn 32, eller xxs, som fremdeles satt litt lst p meg. Etter en tur p bikbok hadde jeg ftt nok, satt meg ned p bloggen og skrev: "Hvorfor har ikke norske butikker klr for slanke jenter? Ikke alle veier 50 kg eller mer". Den dag i dag kan jeg se at jeg formulerte meg uheldig, men der og da, var det ingenting som kunne ha forberedt meg p den mengden sinte kommentarer som tikket inn. Kommentarer som inneholdt alt fra kritikk p utseende, til rene drapstrusler. Flere linket ogs til meg fra sin blogg, og skrev ting som "denne jenta mener at alle som veier 50 kg er feite". Folk vred setningene mine om til bety noe jeg slettes ikke hadde ment, og angrep meg for det.

    Over natten gikk jeg fra vre en hvilken som helst jente, til bli en skalt "offentlig person". Over et par mneder gikk jeg fra vre ei livsglad jente, til sitte bak en lst dr og planlegge mitt eget selvmord. Jeg gikk fra vre fornyd med mitt eget utseende, til redigere bde yne, nese og munn, bryster, hofter og rumpe fr jeg turte poste bildene p bloggen. Jeg ble ei snn som trodde jeg aldri kom til bli lykkelig om jeg ikke fikk silikonpupper, neseoperasjon, fillers i leppene og det som fantes der ute. Den dag i dag priser jeg meg lykkelig over at jeg ikke tjente penger p bloggen og dermed ikke hadde rd til legge meg under kniven.

    Det gjr meg vondt nr jeg ser andre bloggere gjennomg det samme. Den samme sjikanen, hetsen, latterliggjringen. De samme stygge kommentarene. Det gjr meg forbannet nr jeg ser voksne mennesker skrive i kommentarfeltet hos nettavisen at "snt m man regne med nr man velger vre en offentlig person". Jeg fikk hre dette selv da jeg over natten fikk en populr (eller upopulr, alt ettersom hvordan du ser det) blogg. Det gjr meg forbannet, fordi det de faktisk gjr, er unnskylde mobbing. Si at det er greit mobbe noen, kanskje til og med delegge selvtillit og livslyst hos et menneske, dersom vedkommende har mange flgere p sosiale medier. Hvor sykt er ikke det?

    Alle mennesker som har en profil p sosiale medier - vre seg om det er en blogg, en facebookprofil, instagram eller twitter - er per definisjon en offentlig person. Alle kan oppleve at den ene posten de skriver tar skikkelig av, og over natten gir dem mange flgere. Betyr det at man da har valgt? Betyr det at man skal sette seg tilbake i godstolen og la kritikken hagle, fordi dette har man fortjent? Om du vknet opp i morgen til 14k flgere p facebook, ville du da tenke at du har fortjent bli hengt ut av fremmede mennesker, gjort narr av, spredd usanne rykter om, truet p livet, og brutt ned til et punkt hvor du begynner tvile p din egen verdi?

    Det er lett si "nr man skriver en blogg.." eller "nr man melder seg p paradise hotel.." eller "nr man kler seg / sminker seg p en viss mte..", s er man ute etter bli lagt merke til og f oppmerksomhet. I mange tilfeller stemmer det, kanskje. Likevel; er det ok mobbe noen bare fordi de har en interesse litt utenom det vanlige? Bare fordi de liker dele livet sitt p en blogg, eller nsker delta i et reality program, eller har en stil som skiller seg ut fra det skalt normale? Er det ok mobbe noen bare fordi de nsker bli lagt merke til?

    Det er lett si "slutt blogg" eller "slutt ha en alternativ stil". Likevel; om snnen din p fjorten kom hjem og fortalte at det var et par gutter p fotballaget hans som var slemme, ville du da rdet han til slutte spille fotball? Om datteren din p tretten kom hjem og fortalte at det var et par jenter hun gikk p dans sammen med som var stygge mot henne, ville du da rdet henne til kutte ut dansingen? Eller ville du faktisk tatt tak i problemet? Er det rettferdig at man skal mtte kutte ut de tingene man liker, bare fordi noen forsker delegge? Er det dt som er "in" n? be folk slutte ha visse interesser, istedenfor faktisk ta tak i de som er slemme og si at snn oppfrsel ikke er ok?

    Vi lever allerede i et samfunn som lrer jenter 'ikke bli voldtatt', istedenfor lre gutter 'ikke voldta'. Skal vi n ogs leve i en verden hvor vi lrer folk 'ikke skille seg ut / ikke flge drmmen' istedenfor lre folk behandle hverandre med respekt?

    P tide vkne opp, for faen!

    -----

      ENGLISH.   I was nineteen years old when I over night went from 500 to 140.000 followers because of a blog post I wrote in frustration. As 165 cm tall and 40 kg, finding pants that would actually fit me was a struggle. Most places didn't have sizes below size zero (xxs), which was still a little too big. One day I had finally had enough and wrote a blog post saying: "why doesn't Norwegian stores carry sizes for thinner girls? Not all of us weigh 50 kg or more". Today I see that I should've worded myself differently, but back then, I was not prepared for the dozens of angry comments I got. Some were just people mocking the way I looked, others were actual death threats. Many people would link to my blog from their own blogs and say things like "this girl thinks you're fat if you weigh more than 50 kg". People would twist my words around and then hate me for it.

    Over night I went from being your average human being to being a so called "public person", almost like a celebrity. Over a few months I went from being a girl who loved life, to sitting behind a closed door planning my own suicide. I went from liking the way I looked, to photoshopping my eyes, nose, mouth, boobs, hips and butt before posting the pics on social media. I became one of those girls who thought I would never be happy unless I completely transformed myself through plastic surgery. To this day I'm thankful that I didn't make money back then, so I couldn't afford to get anything done to my apperance.

    It pains me seeing other bloggers go through the same. Being made fun of, mocked, hated on the same way I did. The same old, nasty comments. It pisses me off seing how grown ups say that you should expect being treated like this when you've chosen to become a public person. It pisses me off because what these people are actually doing, is saying that bullying is okay. That if a person has a lot of followers on social media, it's okay to ruin their lives. How fucked up is that!?

    If you have a profile on social media - be it a blog, a facebook account, twitter, instagram - you are per definition a public person. Anyone can have their post go viral and wake up the next morning with lots of new followers. Does that mean they've made their choice? That they should sit back and let people treat them like shit, because they deserve it? If you woke up tomorrow with 14k followers on facebook, would you honestly think that you deserve to be mocked by random people, having people make up rumors about you, getting death threats, having your entire self esteem picked apart, your very will to live torn to pieces?

    It's easy to say "when you've chosen to write a blog" or "when you've decided to be on reality tv" or "when you've chosen to dress / look a certain way", that you're asking for attention. In some cases that might be true. But does that mean it's okay to pick on them, simply because they have a certain hobby or want something different for themselves than what's considered normal? Even if they want attention - so what? Does that make it okay to ruin them?

    It's easy to tell people to just quit. Stop blogging. Don't go on reality tv. Stop dressing a certain way. Still, if your son came home one day and said there were a few guys on his soccer team being mean to him, would your advice be for him to stop playing soccer? Or if your daughter came home and said there were a few girls in her dancing crew that made fun of her, would you advice her to quit dancing lessons? Or would you fight for your childrens right to have hobbies, and go to the actual source of the problem and tell the bullies that their behavior needs to change? Is this what we do these days - make people stop being who they are, so others won't bully them?

    We already live in a society where girls are taught "not to get raped" instead of teaching boys not to rape. And if that wasn't bad enough, now we're expected to live in a world where we teach people not to be themselves / follow their dreams, instead of teaching bullies not to be mean little shits?

    It's time to wake the fuck up!

     

  • DATO: 08.04.2018,KLOKKEN: 15:44
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 8 kommentarer
  • Livet som 17 vs livet som 27

  • DATO: 29.03.2018 | KLOKKEN: 14:39 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

     

     

    Nr du er 17: Vkner i en rundkjring, og er good to go.
    Nr du er 27: vkner i egen seng, har liggi feil, er handicappet resten av dagen.

    Nr du er 17: "Shit, hper ikke jeg blir gravid".
    Nr du er 27: "shit, hper jeg ikke er steril".

    Nr du er 17: sitter vken hele natten.
    Nr du er 27: sovner p sofaen etter middag. Banner fordi du vkner nr det er leggetid. Legger deg igjen.

    Nr du er 17: vil helst ha hamburgere, pizza, kebab osv til middag.
    Nr du er 27: himler med ynene fordi du vil ha ordentlig mat, men ikke kommer p noe.

    Nr du er 17: helgekosen bestr av smgodt, potetgull og sjokolade.
    Nr du er 27: helgekosen bestr av en ekstra god middag.

    Nr du er 17: Kjedelig ligge hjemme, vil ut og feste!
    Nr du er 27: kjedelig feste, vil ligge hjemme med kjresten!

    ------

    When you're 17: wake up in a roundabout and are good to go.
    When you''re 27: wake up in your own bed, been sleeping in an uncomfortable position, are handicapped for the rest of the day.

    When you're 17: "Shit, I hope I'm not pregnant!"
    When you're 27: "Shit, I hope I'm able to get pregnant!"

    When you're 17: stay awake all night.
    When you're 27: fall asleep on the couch after dinner. Wake up when it's bed time. Go back to sleep.

    When you're 17: want hamburgers, pizzas, kebab ++ for dinner.
    When you're 27: roll your eyes because you want a healthy dinner, but can't think of anything.

    When you're 17: saturdays are for sweets, chocolate, chips..
    When you're 27: saturdays are for fancy dinners.

    When you're 17: staying home is so lame, you wanna go out and party!
    When you're 27: partying is so lame, you wanna stay home with your boyfriend.


     

  • DATO: 29.03.2018,KLOKKEN: 14:39
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • Likestilling? Bitch, please..

  • DATO: 08.03.2018 | KLOKKEN: 19:04 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   I dag er det den internasjonale kvinnedagen, og mange - kanskje oss bloggere spesielt - fler nok litt ekstra p presset om si noen kloke ord. Jeg har ikke lyst til hive meg inn i noen voldsom feministisk debatt om likestilling. Jeg anser ikke meg selv som en feminist, og mener at man faktisk skal st for ordene man sier. Ja, det er lett st og skrike om at man vil ha likestilling i landet - men hva er egentlig likestilling? Likestilling er lik lnn for kvinner og menn. Likestilling er kvinnens rett til g i korte skjrt og en utringet topp en varm sommerdag, slik menn gr i korte shorts og bar overkropp, uten f hre at man ber om bli voldtatt. Dt er likestilling, og det sttter jeg fullt ut. Jeg, og feministene.

    Men likestilling er ogs en manns rett til nekte stille opp for en gravid jente. Slik verden er i dag er det vi kvinner som sitter p denne makten. Blir ei jente gravid, er det henne alt str og faller p. En mann har i dagens samfunn ingenting han skulle sagt, om den jenta han havnet i seng med i fylla, bestemmer seg for beholde barnet og dermed gjre far av ham. Med loven p sin side kan hun kreve en DNA-test, og et barnebidrag i atten r. Likestilling ville snudd om p dette. Likestilling ville gjort at mannen selv kunne ftt velge om han nsker ta DNA-test, betale barnebidrag eller i det hele tatt vedkjenne seg barnet. Juridisk abort, kaller vi det. Likestilling ville ogs bety at dersom en kvinne hevet en hnd mot en mann og ga ham en smekk, ville det bli sett p som et voldelig forhold - akkurat slik det blir nr det er mannen som smekker til kvinnen. Jeg sttter likestilling, men gjr mine medsstre? Sttter de juridisk abort, og mer serisitet rundt voldelige forhold, ogs nr det er kvinnen selv som er den voldelige parten? Sttter de at de kan bli kastet ut fra et utested for drlig oppfrsel hvis de gr bort og kliner med en mann, slik vi kvinner ofte gr bort og fr en fyr kastet ut dersom han har smekket oss p rumpa eller tatt oss p brystene, eller bare kommer med en passelig ufin kommentar? Det er dette som skiller meg fra en feminist. Jeg sttter ikke kun den delen av likestilling som gr i min favr. Jeg sttter den delen som kan komme tilbake og bite meg i rva, ogs. For sttter du kun den delen av likestilling som gr i kvinners favr, er det nemlig ikke likestilling du kjemper for, men et kvinnedominert samfunn.

    Kan vi ikke, istedenfor st og hytte med nevene mot samfunnet, heller feire kvinnedagen med et smil og litt takknemlighet? Takk fortidens kvinner som kjempet for vr rett til skolegang og stemmerett. Takk fortidens kvinner som kjempet for vr rett til ta arbeid og snakke pent om sex. Takk fortiden kvinner, som kjempet for likestilling. Og ha dem unnskyldt, dette moderne hylekoret, som forsker pisse p alt dere gjorde for oss, ved bruke ordet "likestilling" om det som helt penbart er det stikk motsatte.

    --------


      ENGLISH.   Today's international women's day, and many - especially bloggers - feel the pressure to say some wise words. I have no interest in starting a big fight about feminism and equality. I don't consider myself a feminist, and I think you should actually stand by your own words. Yes, it's easy standing there yelling that you want equality - but what is that, exactly? Equality is paying a woman just the same amount of money as you'd pay a man for the same job. Equality is a womans right to wear short skirts and revealing tops on a hot summer day, just like a man wears shorts shorts and no t-shirt, without being told he's "asking for it". That's equality, and I do support that. Just like the feminists do.

    But equality is also a man's right to leave a pregnant girl to herself. The way our world currently is, this is where women have all the power. A girl can go out, get drunk, get in bed with some guy, and if she ends up pregnant, she can legally force him to do a DNA test and then pay child support for the next eighteen years of his life. Equality would turn this around. Equality would mean that the guy could decide for himself if he wants to do a DNA test, pay child support or even let the kid know his name. It's the male version of an abortion. Equality would also mean that if a woman raises a hand against her man and smacks him, it's considered an abusive relationship - just like when a man raises his hand against a woman and smacks her. I am all for equality, but are you? Do you support a man's right to 'abortion', and abusive relationships where the woman herself is the abusive one, being taken more seriously? Do you support a man's right to have you kicked out of a night club if you walk up to him and start making out with him, like we so many times have had them kicked out for smacking our ass or grabbing us by the boobs or just talking to us in an inappropriate way? These are the things that makes me different from a feminist. I support equality for all that it is, not just the parts of it that benefits me as a woman. I support the part of it that might some day come back and bite me in the ass, as well. If you only stand by the parts you can benefit from, then you're not fighting for equality, you're fighting for a world dominated by females.

    Can't we all put our fists down and celebrate woman's day with a smile and some gratitude? Thank you, women of our past, for fighting for our right to vote and go to school. Thank you, women of our past, for fighting for our right to work and talk about sex. Thank you, women of our past, for fighting for actual equality. And please forgive these modern "victims" for pissing on everything that you did, by calling it "equality" when what they're fighting for is obviously the opposite.

  • DATO: 08.03.2018,KLOKKEN: 19:04
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 6 kommentarer
  • Navnet mitt nr jeg blir gift

  • DATO: 06.03.2018 | KLOKKEN: 21:22 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 15
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   Espen og jeg har vrt forlovet i ganske s nyaktig femten mneder n, og selv om vi p ingen mte haster med komme oss til alters, ligger det jo litt i kortene at det skal skje en dag. Da bloggeren Stina nylig hadde et blogginnlegg om hva hun skulle hete nr hun gifter seg, begynte ogs jeg tenke p dette.

    Jeg heter jo, som mange av dere vet, Walderhaug. Dette er - etter min mening, i alle fall - et veldig fint navn. Likevel har jeg aldri flt noen tilhrighet / identitet knyttet til navnet, og vil derfor heller ikke ha noe problem med velge det bort nr den tid kommer. Espen har tidligere nevnt at han synes han har et kjedelig navn, og da blir jo sprsmlet; hva skal vi egentlig hete? Skal vi ta hans navn, mitt navn, et slektsnavn, finne et helt nytt navn..?

    n mulighet er jo ta etternavnet til mine fosterforeldre. Det er tross alt dem jeg har vokst opp med, og selv om vi ikke deler DNA, regner jeg dem som en del av min familie. Likevel er jeg ikke helt sikker p om alle i (foster)familien ville vre ok med det. Et annet alternativ er navnet til min biologiske mor; et veldig typisk, normalt, norskt navn som hele slekten hennes deler, i likhet med store deler av Norges generelle befolkning. P farssiden ligger mer unike / sjeldne navn, som Sabo og Zuckert. Disse er jeg veldig glad i, og spesielt Sabo har jeg alltid likt godt. Det skiller seg ut. Valencia, etter min avdde venninne, har ogs sltt meg. Fre navnet hennes videre, som en slags hyllest, ettersom hun selv ikke fr muligheten til det. Men, det er kanskje litt i sreste laget, og kunne fort oppfattes helt feil. Helt rlig heller jeg mest mot ta Espens navn, og kanskje heller kjre et dobbeltnavn om han ikke synes det er fancy nok.

    ----

      ENGLISH.   Espen and I have been engaged for fifteen months now, and even though we haven't even started planning our wedding yet, it will happen eventually. When another blogger, Stina, recently had a blog post about what her name would be when she gets married, I started thinking about my own.

    As many of you already know, my current name is Walderhaug. This is - in my opinion - a very nice name. Still, I've never felt like my identity is attached to it in any way, so changing it won't be an issue when the time comes. Espen once told me that he finds his own name kind of boring, which raises the question: what should we call ourselves? Should I take his name? Should he take mine? Should we adopt a family name, or just make up a new one..?

    Taking my foster parents' name is an option. Even though we're not related by DNA, I grew up with these folks and consider them family. But still, I'm not sure if they'd all be okay with it. Another option would be my biological mothers' name; a very common Norwegian name that her entire lineage share, along with a bunch of random Norwegian citizens. On my fathers side lies more unique / rare names, like Sabo and Zuckert, which means a lot to me. Especially Sabo is one that I've always liked. It stands out. Valencia, after my bestie who died, is another idea; honoring her by keeping her name alive, because she won't get a chance to do it herself. But, maybe that's just too weird, and could easily be misunderstood. Honestly, I'm leaning towards the idea of taking Espens name, and maybe just do a double name thing if he wants to make it a bit fancier.

     

    WHAT DO YOU GUYS THINK?

    //photo: pixabay.com

  • DATO: 06.03.2018,KLOKKEN: 21:22
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 15 kommentarer
  • Jeg er usikker p valget mitt

  • DATO: 03.03.2018 | KLOKKEN: 16:04 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 10
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   Jeg har tatt et valg. Et valg som kommer til pvirke meg mye i tiden fremover. Et valg som kan gjre meg en stor tjeneste, eller backfire, og gi meg det motsatte. Jeg har valgt endre bloggdesignet mitt etter en kommentar om at det ble litt for mye, men jeg er enda ikke sikker p om det var det rette gjre. Jeg elsket det gamle designet mitt, og betalte godt for det i sin tid, men kan ogs forst at innleggene fort druknet i forstyrrende elementer og farger. Derfor har jeg satt sammen noe enkelt, som forhpentligvis vil vre bedre for dere se p. Likevel kan jeg ikke riste av meg flelsen av at bloggen fremstr ti ganger mer amatr-aktig. S folkens, har jeg tatt et riktig valg?

    ---

      ENGLISH.   I've made a decision. A decision that's gonna affect me a lot. A decision that could potentially make things better, or backfire completely and make it much worse. I've decided to change my blog design because of a comment that said my old design was a bit too much, but I'm still not sure if I made the right choice. I loved my old design, and paid lots of $$ for it, but I'm also aware that my blog posts kind of drowned in disturbing elements and colors. That's why I've made a new, less disturbing design, and hopefully you guys like it. Still, I can't shake the feeling that my blog looks ten times less professional with this new design. So guys, what do you think, did I make the right choice?


    - GAMLE DESIGNET / OLD BLOG DESIGN -

  • DATO: 03.03.2018,KLOKKEN: 16:04
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 10 kommentarer
  • Jeg er en babe.. Hvorfor s provosert?

  • DATO: 22.02.2018 | KLOKKEN: 13:24 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________


      NORSK.   God morgen! Klokken nrmer seg 13:00, solen skinner og luften er deilig vinterfrisk. En fantastisk dag, med andre ord. Det er godt mulig innlegget jeg n skriver p blir et av de mest selvopptatte jeg noen gang har skrevet p denne bloggen, men ... Det m vre lov en gang i blant, det ogs. kunne se p bilder av seg selv og tenke at "dven, der s jeg bra ut".

    Denne greia vi har gende der det er sosialt uakseptert like seg selv, begynner bli skikkelig utdatert, fler jeg. S lenge du er en grei person som vet at du ikke er bedre enn andre mennesker, er det ingenting i veien for gi seg selv en high five i ny og ne og si: "girl, sminken din ser bra ut i dag", "hret ditt er to die for!", eller "kult DNA jeg har". Husk bare veie opp for det med gi noen fine komplimenter til andre mennesker ogs. S som; Espen, du er det beste som har skjedd meg ♥. (Helt sant, btw)

    --

      ENGLISH.   Good morning! It's almost 1 o' clock , the sun is shining and the air has that kind of freshness only a cold winter can bring. In other words, it's a wonderful day. This blog post is probably one of the most self absorbed ones I've ever written, but .. That should be allowed too, once in a while. To look at your own selfies and think "damn, I looked good in that one".

    If you ask me, this thing we've been clinging to for years, where it's socially 'wrong' to think that you look good, is getting old.  As long as you're a nice person and you know that you're no better than anyone else, there's nothing wrong with giving yourself a high five once in a while and say: "girl, your makeup is on point today", "your hair is to die for!" or "your DNA rocks!". Just remember to compliment others just as much as you compliment yourself. For example; Espen, you're the best thing that ever happened to me ♥. (Which is true, by the way).

     

    - FAVORITE SELFIES -






     

  • DATO: 22.02.2018,KLOKKEN: 13:24
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 1 kommentarer
  • Ja, jeg er ei h*re. Get over it.

  • DATO: 21.02.2018 | KLOKKEN: 19:54 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________




      NORSK.   Jeg trodde jeg skulle slippe unna vinteren med helsen i god behold, men n kan det se ut som mr. immunforsvar har bestemt seg for at feber + pske = sant. Herlig, eller hva? Uansett, vi m snakke om dette med clickbait. Av en eller annen grunn har det gtt sport i skrive "clickbait" til oss bloggere, og helt rlig kjenner jeg at jeg er nysgjerrig p hvorfor. Jeg mener, takk for at du forteller meg at jeg benytter meg av clickbait-overskrifter, men det vet jeg faktisk selv. Om du vil kalle meg ei klikkhore av den grunn - ja, da spenner jeg p meg mine sko, tar p meg fuskepelsen, og brer horetittelen som krone. No shame. Om folk kunne brukt like mye agressivitet i saker som omhandler mobbing, dyremishandling og fattigdom som de bruker p kjefte ut oss 'klikkhorer', ville verden endret seg over natten. Verd tenke p.

    ---

      ENGLISH.   I thought I'd survive this winter without catching anything, but it looks like mr. immune system has other plans for me. Looks like I'll be catching a cold instead of an egg (or two) this easter. Lovely, isn't it? Anyhow, we need to talk about clickbait. For some reason people really seem to enjoy calling bloggers out for using clickbait headlines. Honestly, I'm just wondering why. I mean, thank you for letting me know that I'm using clickbait, but, I kinda already knew it before you told me. If that, in your book, makes me a 'clickbaitwhore' - then I'll tie my shoes, put on my faux fur jacket and wear my whore title as a crown. No shame. If people were as agressive towards bullying, animal torture and poverty as they are towards 'clickbaitwhores', the world would change overnight. Think about that next time.

  • DATO: 21.02.2018,KLOKKEN: 19:54
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 8 kommentarer
  • Heldigvis finnes det krig

  • DATO: 17.02.2018 | KLOKKEN: 21:09 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________

    Ta p deg sko og jakke, g ut og se opp p stjernehimmelen. Er det en klar kveld, skal du med det blotte yet vre i stand til se omtrentlig tre tusen stjerner. Det er ganske mange, er det ikke? Nr du leser tallet ser det kanskje ikke s stort ut. Nr du holder belpet i pengesedler, er det ikke s mye. Men nr du str der, omringet av tre tusen sm, lysende prikker - da er det mange.

    Hvordan tror du nattehimmelen ville sett ut om det var 7,5 milliarder av disse sm prikkene? Jeg kan fortelle deg dt, ogs. Det ville ikke vrt noen himmel i det hele tatt. Kun et veldig sterkt lys. Prikkene ville vrt s tette at det ikke ville vrt plass til noe himmel imellom dem. Det ville vrt som stirre inn i en lyskaster.

    La oss gjre disse prikkene litt strre, og plassere dem rundt omkring p jorden. 7,5 milliarder prikker, i menneskestrrelse. Forestill deg 7,5 milliarder mennesker som skal ha rent drikkevann og mat p tallerkenen hver eneste dag. 7,5 milliarder som skal ha rene klr g i, et tak over hodet, og en seng sove i. 7,5 milliarder som skal ha en jobb, eller en skole, dra til. 7,5 milliarder som skal leve. Kan du forestille deg hvilket enormt forbruk av vann og mat vi snakker om? Nei, antagelig ikke, men kanskje begynner du innse at dette regnestykket ikke gr opp.



    Da begynner du kanskje ogs forst hvorfor jeg blir voldsomt provosert hver gang jeg leser en artikkel om enda en mamma som ikke kan nye seg med 2-3 unger, men m poppe ut seks, syv, tte, kanskje ni stk fr hun kan si seg fornyd. Kanskje enda fler. I en verden hvor overbefolkning er et reelt problem som frer til at mange mennesker sitter p bar bakke bokstavelig talt uten noe som helst, er det poppe ut nok unger til fylle et helt fotballag intet annet enn pur egoisme. Likevel str folk og klapper i hendene, roser henne for det hun har gjort, og oppfordrer henne til "st p" og "ikke hre p bitre mennesker". Bitre mennesker som meg, som mener at det m g an tenke litt lengre enn nesa rekker. Bitre mennesker som peker p at nsker man seg en stor familie, trenger man ikke fde alle barna selv - det finnes nemlig nok av barn som venter p f foster - eller adoptivforeldre.

    Jeg sier ikke at mennesker m slutte f barn. Jeg forstr at mange fler et behov for viderefre akkurat sine gener. Det jeg derimot sier, er at det finnes en grense. Det er ikke forsvarlig poppe ut ti unger, som hver og en skal vokse opp til f kanskje 2-3 barn hver, som igjen skal vokse opp til f egne barn. Det blir - unnskyld sprkbruken - forjvlig mange unger etterhvert, bare i n familie.

    Vi kan velge lukke yne og rer for realiteten, men faktum er at de valgene vi tar, pvirker ikke bare andre mennesker, men ogs hele planeten. Ta kjttindustrien, for eksempel. En av rsakene til at media n hauser opp grnne dietter er ikke kun fordi folk har begynt vkne opp og se hvor ille dyrene faktisk har det. Det er minst like mye fordi kloke hoder har forsttt at ettersprselen etter kjtt m ned. Det er ikke lengre verken vann eller areal igjen p planeten til mette den stadig stigende ettersprselen, og mange har derfor begynt eksperimentere med kloning av kjttstykker, kunstig fremstilt kjtt og tilsvarende. Samtidig som det jobber med f ned ettersprselen, jobbes det alts med lage alternativt kjtt for f industrien til g rundt. Og la det n bare vre sagt; det finnes f land som spiser like godt som det amerikanere, dansker og nordmenn gjr. Vi er med p pvirke planeten. Derfor m ogs vi f opp ynene og begynne tenke p andre enn oss selv.

    P sytten - og attenhundretallet var det vanlig f mange barn fordi man regnet med at i alle fall halvparten av dem ville d fr fylte to r. I dag regner vi med at alle barna vre blir voksne. I enkelte land er det fremdeles vanlig med en hel ungeflokk, men da skyldes det hovedsakelig fattigdom. Unge jenter m prostituere seg for f mat, og de frreste har rd til beskytte seg mot graviditet eller betale for abort. Her i Norge, derimot, har vi et system som hjelper oss konomisk dersom vi faller utenfor. Vi kan ogs f gratis kondomer p www.gratiskondomer.no. Vi har ingen annen grunn til la vre beskytte oss, annet enn at vi ikke gidder og at vi 'alltid har drmt om en stor familie'.

    Det finnes antagelig ikke et menneske i Norges land som blir mer provosert, sret og lei seg enn det jeg gjr nr jeg hrer om krig, massedrap, selvmordsbombing, skoleskytinger eller annen faenskap. Jeg tuller ikke nr jeg sier at jeg kan sitte og grine som en unge fordi en eller annen person jeg ikke engang aner hvem er, er dd. Nettopp derfor gjr det meg s utrolig vondt vite at vi har ndd det punktet hvor vi faktisk trenger disse tingene. Vi trenger regulering av bestanden, for vi er alt for mange. At uskyldige liv gr tapt er noe av det mest grusomme og mest urettferdige som finnes, men det er ndvendig, for uten disse ddsfallene, ville planeten bukket under for lenge siden. Det eneste som holder oss i live per dags dato er ddelige sykdommer, alderdom, selvmord, fattigdom og massedrap. Og selv ikke dt er nok, for det er fremdeles slik at for hver person som dr, blir to nye fdt.

    S ha meg unnskyldt at jeg ikke gir tommel opp, hjerte-emoji og hopper av glede hver gang media har enda en sak gende ute med enda en ung mor som har poppet ut barn nummer tte fr fylte 35. Jeg kommer aldri til kontakte en mor, uansett hvor mange barn hun har, og be henne sette en kork i hlet og f huet ut av egorva, men den dagen media har en artikkel gende med noen som har gjort nettopp dt, skal jeg jammen trykke "like".

    //foto: google/tuwiazowna.pl & pinterest.

  • DATO: 17.02.2018,KLOKKEN: 21:09
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 3 kommentarer
  • Derfor er jeg pen p bloggen

  • DATO: 16.02.2018 | KLOKKEN: 20:12 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 10
  • ________________________________________________________________



    Jeg har ved et par anledninger ftt hre at jeg kanskje er i overkant pen p bloggen. Noen liker, og roser meg for, penheten, mens andre synes det kan bli litt i meste laget, og oppfordrer meg til tenke mer gjennom hva jeg deler. I et samfunn hvor vi hele tiden oppfordres til skyve ting under teppet, ikke vre for personlige og ikke dele for mye av oss selv, kan jeg absolutt forst at noen er ukomfortable med at jeg gr i detaljer p ting som kanskje ikke er helt sosialt akseptert snakke om i utgangspunktet, og at mange lurer p om dmmekraften min er noe svekket, om jeg er dum i hodet, eller rett og slett s pr-kt at jeg er villig til blottlegge meg selv fullstendig for oppmerksomhetens skyld.

    Jeg kan forst hvordan enkelte tenker, men selv har jeg alltid tenkt at det ikke egentlig er s farlig. Vi er alle bare mennesker som forsker finne oss selv i lpet av den korte tiden vi har her p jorden. Vi er alle bare mennesker som tar spontane valg, begr feil, angrer oss, og driter oss ut. Vi er alle bare mennesker som sitter inne med tanker og flelser og minner som vi kanskje ikke forteller folk om, i frykt for hvordan de vil tolke det, hvordan de vil reagere, hvilke konsekvenser det kan f for oss.

    Jeg er pen fordi jeg vil vre den personen jeg selv alltid ventet p.

    Da jeg var tte r gammel og skrev mitt frste selvmordsbrev hpet jeg mer enn noe annet at noen skulle komme og redde meg. Da jeg var ti og gruet meg til g p skolen hver dag p grunn av mobbing, hper jeg mer enn noe annet at i dag ville vre dagen hvor noen rakk ut en hnd. Da jeg var fjorten og dro kniven over pulsren, s blodet renne og i et yeblikk flte meg helt tom, hpet jeg at noen ville komme og gi meg et bedre alternativ. Da jeg var seksten og satt i fosterstilling i dusjen etter et seksuelt overgrep, vitende om at dette var noe jeg bare mtte 'riste av meg', nsket jeg at jeg hadde noen som forsto meg. Alle disse tingene gjentok seg r etter r, og alltid hpet jeg p at det ville komme noen. Men ingen kom. De eneste som s meg, var de som ville meg vondt.

    S jeg er pen om min fortid som suicidal, fordi jeg vil at du som selv er suicidal skal vite at du ikke er alene. Jeg er pen om min tid som mobbeoffer fordi jeg vet at det jeg gjennomgikk den gang, er det mange som gjennomgr den dag i dag. Jeg er pen om at jeg har vrt utsatt for seksuelle overgrep fordi jeg vet at samfunnets mte takle dette p er skyve det under teppet og f deg til fle at det er din egen feil.

    Jeg kan ikke dra over hele landet, og jeg kan ikke redde enhver ulykkelig sjel (tro meg, jeg gjorde genuine forsk da jeg var 12-16), men jeg kan vre her, p internett, tilgjengenlig for alle som leser. S du kan vite at du er ikke alene.

    Du er ikke den eneste som sliter. Du er ikke den eneste som har sittet i dusjen og lurt p om det var din feil at du ble voldtatt. Du er ikke den eneste som har dratt en skarp gjenstand over pulsren bare for se blod og slippe fle. Du er ikke den eneste som har sluttet spise fordi du tror at livet vil bedre seg s fort du blir tynn "nok". Du er ikke den eneste som har gtt lange turer om kvelden og lurt p hvilket tre du burde henge deg i. Du er ikke den eneste som har sittet vken om natten og vrt redd for at klokken skal bli 06:30 fordi du vet at du m p skolen og bli banket opp.. Igjen. Du er ikke den eneste. Jeg har vrt der, jeg ogs. Kanskje hjelper det vite nettopp dt; at uansett hvor hpls og vond situasjonen er, s er det noen andre som har opplevd det samme, og at du kan skrive til dem om du trenger noen prate med. Jeg kan ikke dra over alt, men jeg er alltid tilgjengelig p e-post. Livingdoll.blogg@hotmail.com. Skriv til meg neste gang du har lyst til kutte deg, sulte deg, henge deg, eller pakke sakene og dra din vei - for sannsynligvis trenger du bare et bedre alternativ og noen som faktisk vet hva du gr gjennom.

  • DATO: 16.02.2018,KLOKKEN: 20:12
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 10 kommentarer
  • forskjellen p en god og en drlig komiker

  • DATO: 14.02.2018 | KLOKKEN: 21:50 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Vi bloggere er p mange mter blitt det sorte fret i dagens samfunn. Jeg sier vi, selv om jeg kanskje ikke er den frste du tenker p nr du hrer ordet blogger. Jeg sier vi, selv om jeg kanskje ikke er den som tjener mest eller fr mest medieoppmerksomhet. Jeg sier vi fordi jeg ogs skriver en blogg, ligger p topplisten om enn langt nede, og har tjent en lapp eller tre. Jeg sier vi, fordi i det store og hele spiller det liten rolle hva slags blogger man er; om man er moteblogger eller mammablogger, eller reiseblogger. Om man ligger, eller ikke ligger, p topplisten. Om man har blogging som jobb eller som hobby. En blogger er du dersom du har en blogg. Ferdig snakket.

    Vi har blitt en gruppe mennesker det er ok gjre narr av. Ok hne, vitse om, vre nedlatende mot og direkte trykke ned. Jeg ser det i kommentarfelt hos nettavisen jevnlig, hvor Sophie Elise pryder artikkelen det linkes til. Kritikken hagler om alt fra leppene til puppene til sexpartnerene hennes. Forsker man ta jenta i forsvar fr man hre at snt m hun rlig talt forvente, blogger som hun er. Jeg opplever det ogs i ulvedebatten, i hijabdebatten og i politikkdebatten; s fort jeg skriver en mening, fr jeg slengt til meg kommentarer om at "snne" skal man ikke ta serist. Snne som meg, snne bloggere. "Dette skriver du bare for provosere og f klikk til bloggen din", "g tilbake til rosabloggen din du, Barbie, og la oss oppegende og voksne mennesker diskutere, for dette har ikke snne som deg greie p" og "man kan vel ikke forvente annet av snne som deg" er faste gjengangere. Meg er det ok hne, for jeg er jo blogger, og bloggere har jo aldri noe fornuftig komme med.

    I dag i en gruppe p facebook kom jeg over en ... Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. En vits, kanskje, enda den ikke var srlig morsom. Vitsen var lagt opp i dagbokform og handlet om en rosablogger som blir gravid. Videre flger vi s denne fiktive rosabloggeren som forsker f flyttet termindatoen fordi det klsjer med blog awards. P slutten viser det seg at hun ikke er gravid likevel, hun har bare holdt inne en fjert, og nr hun slipper den ut, tror hun at det er 'lille prinsessa' hun har prompet ut, som har blitt til luft.

    Jeg er ikke en slik person som sliter med skille humor og alvor. Det hender jeg ler av voldtektsvitser, enda jeg selv har vrt utsatt for seksuelle overgrep. Det hender jeg trekker p smilebndet av 'alle barna'-vitsene enda jeg selv har vrt et mobbeoffer. Ja, selv blondinevitsene kan jeg flire hyt av, enda jeg selv har bleket hr. Rasisme er jeg motstander av, men rasismevitser kan vre hysterisk morsomme likevel. Dere forstr poenget; jeg er ikke en person som krenkes av vitser.

    Blogger-vitsen, derimot, lo jeg ikke av. Ikke trakk jeg p smilebndet, heller. penbart fordi jeg ikke synes den var srlig morsom, men kanskje minst like mye fordi jeg syntes den var usmakelig. Det kommer tydelig frem i vitsen at hele formlet ikke ndvendigvis er f folk til le fordi vitsen i seg selv er morsom, men f dem til le fordi den omhandler en blogger. Fordi bloggere, nok en gang, fremstilles som tanketomme, tilbakestende 'airheads'. Dette, for meg, er ikke humor, men latterliggjring. Her handlet det ikke om le med, men le av.

    Jeg s to andre som reagerte lignende som meg, og det er jeg glad for. Samtidig s jeg ogs kommentarer som mente at alle som reagerte negativt p 'vitsen' antagelig selv var bloggere som flte seg krenket. Jeg spurte en av jentene om hun ville tenkt annerledes p vitsen dersom ordet 'blogger' var blitt byttet ut for eksempel med 'homo' eller 'utlending'. Om det var en homofil, eller en utlending, som ble tydelig fremstilt som tilbakestende og tilnrmet hjernedd. Vedkommende forskte da gjre meg til skurk ved sprre om jeg p ramme alvor sammenlignet rasisme med blogging.

    Nei, jeg sammenligner ikke rasisme med blogging. Jeg sammenligner hning av n gruppe mennesker med hning av en annen gruppe mennesker. For hn er aldri greit. Ikke basert p hudfarge. Ikke basert p seksuell legning. Og heller ikke basert p interesser. Jeg kan le av bloggvitser, rasismevitser og homovitser, men ikke vitser hvor mlet er fremstille denne gruppen som mentalt tilbakestende. For akkruat dette konseptet med gjre narr av andre mennesker, trykke dem ned og flire av dem, vil for meg aldri vre humor.

    De beste komikerne er de som kan f folk til le uten gjre narr av andre mennesker, var det en gang noen som sa. Jeg husker dessverre ikke hvem, men han hadde rett, denne fyren. Enhver idiot kan f folk til le av andre mennesker, men de beste spiller p selvironi, istedenfor mobbing.

  • DATO: 14.02.2018,KLOKKEN: 21:50
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • Graviditetstesten viser..

  • DATO: 14.02.2018 | KLOKKEN: 12:58 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Klokken er halv ni onsdag den fjortende februar. Jeg str opp og gr ut p badet. Fra baderomsskuffen finner jeg frem graviditetstesten, og utfrer den som beskrevet i den vedlagte bruksanvisningen. Jeg vet godt hvordan disse greiene fungerer - jeg har tatt dem fr. Likevel gjr jeg en greie ut av alltid flge bruksanvisningen, bare for vre hundre prosent sikker. Egentlig skulle jeg gjre en videoblogg av det hele, men det skjer ikke. Jeg er ustelt og jvlig, og har slettes ikke lyst til vise meg fremfor et kamera.

    Det er rart hvordan man alltid blir like nervs nr man sitter der med en graviditetstest i hnden. Selv jeg, som har tatt slike sikkert hundrevis av ganger fr, merker at pulsen stiger litt. For det er alltid et "hva hvis" knyttet til slike tester. Hva hvis det er to rde streker p testen, istedenfor n?

    Der og da er det faktisk dt livet mitt har blitt redusert til: streker p en pisseprve. n strek betyr at jeg kan fortsette leve som normalt. To streker betyr at hele tilvrelsen vil bli snudd fullstendig p hodet.

    Jeg blir sittende og tenke. Tenke p at jeg er tjuesyv, snart tjuette, r gammel, og at kanskje er det p tide n. Skulle testen vre positiv, vil det vre overraskende. Det vil vre skremmende. Men det vil ikke vre verdens undergang, slik det ville vrt for bare noen r siden.

    Jeg tenker p alt jeg har lyst til gjre fr jeg fr barn; jeg vil gifte meg. St hvit brud. Jeg vil dra p bryllupsreise med bare meg og mannen. Jeg vil ha hus, og en jobb jeg virkelig trives i, og datekvelder som ikke avbrytes av engstelse for hvordan det gr med barnet og barnevakten der hjemme. Jeg vil reise. Se litt av verden. Jeg vil ta frerkort. Jeg vil skrive bok og lage klr og vre kreativ - alle de tingene jeg alltid tenker at jeg skal f gjort, men aldri gjr fordi jeg er en lat person. 

    Men hvem vet - kanskje blir det fint likevel? En liten mini-Jessica eller mini-Espen. Netter hvor jeg istedenfor vri meg fordi jeg ikke fr sove, heller sitter og ammer en liten baby. Dager hvor tiden gr til ta meg av en liten en, istedenfor suse rundt. shoppe klr til mini, istedenfor til meg selv. trille en vogn, istedenfor g med nesa i telefonen. Jo.. Kanskje blir det fint likevel.

    Eller kanskje ikke. For jeg har aldri egentlig nsket meg barn. Aldri egentlig vrt noe barnemenneske. Aldri vrt en slik person som blir henrykt over en liten smttis. I flere r var jeg jo faktisk livredd dem, slik normale folk er redd for edderkopper, hyder eller insekter. "Men det blir jo noe annet nr det er ditt eget barn", har folk sagt. Men hva om det ikke blir det?

    De fem minuttene har brtt gtt.

    Jeg stirrer p graviditetstesten; sannhetens time.

    n rd strek lyser mot meg.

    n. Ikke to. Testen er negativ. Jeg er ikke gravid.

    Heldigvis.
     

  • DATO: 14.02.2018,KLOKKEN: 12:58
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • Jvla fittekjerring

  • DATO: 12.02.2018 | KLOKKEN: 19:16 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________


    Beklager rotet. Det bor nemlig folk her.   # IkkeEtInterirMagasin.

    Jeg ser ikke p meg selv som en srlig fordomsfull person, men i likhet med folk flest, har jeg mine yeblikk hvor jeg tenker tanker som mildt sagt ikke er s veldig hyggelige. Det skumle med sosiale medier er at disse tankene, som man aldri ville sagt ansikt til ansikt til noen, fort kan bli til ord p et tastatur. Setninger i et kommentarfelt. Jeg er p ingen mte en versting p dette omrdet, og slr knallhardt ned p alle former for mobbing, men ja - det har skjedd et par ganger fra min side, ogs.

    Da Anna Rasmussen fikk sitt andre barn, var jeg en av dem som mente at n var det p tide introdusere henne for kondomet, og at kanskje burde hun "tenke litt lenger enn bare leserantall p bloggen" der hun satt uten utdannelse, uten kjreste, og med to sm barn fr hun i det hele tatt var fylt atten r. Da Nettavisen slo stort opp om at Anne Brith nektet barna spise halloweengodteriet de hadde samlet inn og dessuten ville at barna skulle betale for sydenferie av egne ukepenger, kalte jeg henne en "nazimamma". Ved uttalige anledninger var jeg ogs den jenta som satt i grupper p facebook og kalte Sophie Elise dobbeltmoralsk og pr-kt, ene og alene fordi hun, fr bloggen hennes tok ordentlig av, stjal et par innlegg fra min davrende blogg uten linke tilbake. 

    Jeg var rett og slett - beklager sprkbruken - ei jvla fittekjerring.

    Det er flere r siden n, men enda kjenner jeg at jeg har drlig samvittighet. Derfor har jeg kontaktet bde Anna og Sophie tidligere for beklage oppfrselen min. I gr kontaktet jeg ogs Anne Brith. Hun tok det pent, og det er jeg veldig glad for.

    Man kan aldri endre ting man har sagt eller gjort mot andre mennesker. Alt man kan gjre er beklage, og ta lrdom av det. Bli et bedre menneske, slik at en dag har man ikke lenger noe be om unnskyldning for.

    Det er mitt ml, i alle fall.

  • DATO: 12.02.2018,KLOKKEN: 19:16
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 5 kommentarer
  • En annen meg..?

  • DATO: 07.02.2018 | KLOKKEN: 22:05 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Den siste tiden har jeg hatt flelsen av at bloggen min har blitt en slags klagemur. Nr jeg forteller dere om episoder fra oppveksten min, er det som regel det vonde jeg trekker frem. Jeg forteller usensurert om mobbing, om voldtekt, om spiseforstyrrelser.. Situasjoner hvor jeg selv har vrt et slags offer. Jeg har fortalt dere om venner som har dolket meg i ryggen, og om kjrester som har vrt utro, men hvor er de fine, koselige historiene om kvelder hvor latteren trillet, og minner som aldri dr? Om solnedgangen som farget himmelen rd, og kjrlighet? Ting man hrer om i sangtekster og ser i romantiske komedier. For de har da vrt der, de ogs. Alt har ikke bare vrt vondt og faenskapelig hele veien.

    Vi mennesker er s flinke til fokusere p det negative. Kanskje er det fordi det er lettere huske tingene som etterlater arr i sjelen, enn tingene som fr smilet til g rundt. Kanskje fordi det er de vonde tingene vi lrer av. Det er de som skaper frykt og dype tanker klokken to om natten. Det er de som fr maskaraen til renne, og som fr deg til tenke deg om to ganger neste gang du havner i en lignende situasjon. Den som nesten har druknet, frykter det mrke, dype vannet for resten av livet, mens den som har rullet i sanden, ledd seg skakk og sett p solen, har ingen betenkeligheter med g barbeint p stranden en gang til. 

    Kanskje finnes det en annen meg der ute, i et parallelt univers, som husker alt det fine som jeg selv har glemt? Hvem er hun, hun som sover godt om natten og har en fortid med lykkelige yeblikk?

  • DATO: 07.02.2018,KLOKKEN: 22:05
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • Sextreff for 7000 kr?

  • DATO: 04.02.2018 | KLOKKEN: 14:24 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

     

    I dag vil jeg ta opp et litt interessant tema med dere. Nemlig gutter / menn som kontakter kvinner p facebook og kanskje - men slettes ikke ndvendigvis - spanderer p seg et "hi" fr de slenger ut bilder av .. dere vet hva. Snabelen, anakondaen, manndommen - eller i de fleste tilfeller; makaronien, blyanthviskelret, marken.. Den tingen menn har mellom bena. Det feilplasserte enhjrningshornet, som jeg liker kalle det.

    Dette er et blogginnlegg om unskede penisbilder. Dickpics, som det kalles. Istedenfor legge ut i det vide og brede om hvor irriterende disse bildene er, hvor mye jeg hater det, hvor respektlst det er, og s videre, vil jeg heller forske forst hvordan disse menneskene tenker.

    La meg starte med fortelle at de aller, aller fleste av disse sjarmrene er utenlandske, hovedsakelig fra india, med drlige engelskkunnskaper. De av dere som faktisk er fra Norge, Sverige, Amerika eller et annet land som forstr hva "in a relationship" betyr nr dere leser det p profilen min; skam dere. Man gr ikke etter folk som allerede er i forhold med noen andre. Det er drlig stil, og vitner om at du er den typen menneske som kun tenker p deg selv. Vinner du en dame med den oppfrselen der, er hun antagelig den type dame som ville ligget med sin avdde oldefar i bytte mot en cheeseburger. Derfor anbefaler jeg shippe henne avgrde til gynekologen snarest. De som peller borti rtne ting, har antagelig likorm.

    Nvel; de aller fleste av disse dickpic-mennene er, som tidligere nevnt, utlendinger - som regel fra india - med drlige engelskkunnskaper. Ergo, de forstr ikke hva "in a relationship" betyr, og er dermed nesten unnskyldt. Det er ogs verd merke seg at i et land hvor ingen leer p yelokket om du hvler over kusina di og skryter til gutta av det etterp, er kanskje hele denne "vi peller oss ikke borti folk som er i forhold"-regelen litt.. Ikke-eksisterende. Her i Norge er vi litt finere p det, og holder oss unna slektninger. Bde fordi det er icky, og fordi ingen av oss har lyst p en unge med fem bein, ti fingre p hver hnd, og ett ye istedenfor to. I india, derimot, virker de ha en veldig laidback holdning til hele greia. Kall kidden en 'octohuman' og get over it, liksom. N hres det nok ut som jeg er voldsomt rasistisk av meg, men det er ikke tilfellet. Det finnes mange oppegende mennesker i / fra india, men s har vi - slik vi har ellers i verden ogs - idiotene som delegger for alle andre.

    Tilbake til disse dickpic-mennene. Hva, nyaktig, er det de hper p nr de sender disse bildene? Jeg forstr selvsagt at de vil ha sex og hper at bildene skal gire meg opp noe helt voldsomt, men forventer de p ramme alvor at jeg skal booke meg en billett tur retur til india for et kjapt one night stand? Hvor mye koster egentlig en billett til india i disse dager? 6-7000 kroner?

    Hva i alle dager er det som fr en mann til tro at ei jente vil punge ut 7000 kroner for et sextreff? Jeg har kommet frem til tre mulige forklaringer:

    1) fyren tror han er s digg at en natt med ham er noe hvemsomhelst vil betale godt for.

    2) fyren synes jeg er s stygg at han tror jeg ikke kan f noe annet, og derfor er spass desperat at jeg gjerne betaler.

    3) fyren er rett og slett bare stokk dum i hodet og tror jeg kan teleportere meg gjennom skjermen og tilbake igjen.


    Hva tror dere?
     

  • DATO: 04.02.2018,KLOKKEN: 14:24
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • Jeg hiver meg inn i debatten..

  • DATO: 02.02.2018 | KLOKKEN: 23:17 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________



    Jeg vet ikke hva det er som fr enkelte til tro at de er bedre forbilder dersom de, istedenfor legge seg under kniven, heller hetser og hner dem som har gjort det.

    Alt jeg vet, er at jeg er drittlei av se disse menneskene bli hyllet i sosiale medier der de smiler sine - "helt naturlige" smil med leppestift og, penbart, blekede tenner som helt sikkert har hatt tannregulering i ungdomstiden - mens de forteller oss at mennesker som har fikset p kompleksene sine gjennom en neseoperasjon, leppeinjeksjoner eller brystforstrring ikke burde ha de samme rettighetene som andre. At de ikke burde f lov uttale seg p sosiale medier. At de ikke burde f lov f barn...

    Kall meg gal, men jeg synes ikke man blir et bedre forbilde av rakke ned p andre mennesker. Jeg synes ikke man fremmer sunnere idealer dersom man oppfordrer folk til se ned p en gruppe mennesker som ikke har gjort annet enn forske 'fikse' de delene av sitt eget utseende de ikke er fornyd med. I mine yne blir dette litt det samme som ta med seg en gjeng for sparke et menneske som allerede ligger nede, og slike har jeg veldig lite til overs for.

    Jeg vil aldri oppfordre noen til legge seg under kniven, men om jeg en dag fr en datter med spass store komplekser for sitt eget utseende at hun ikke klarer akseptere det, vil jeg heller at hun kommer hjem med et par nye pupper, enn at hun blir en av dem som forsker heve seg selv ved trykke andre mennesker ned. Ingen kosmetisk operasjon i verden kan f meg til skamme meg over mine egne barn, men om barnet mitt blir en mobber som er skyld i at enkelte jenter kanskje ikke tr ta ordet i klassen eller delta i gymtimene lenger, vil jeg virkelig slite med se henne i ynene.

  • DATO: 02.02.2018,KLOKKEN: 23:17
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 5 kommentarer
  • Jeg vet ikke hvilken versjon som er ekte

  • DATO: 31.01.2018 | KLOKKEN: 19:39 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________

    Jeg vet ikke med dere, men noen ganger kan jeg se p bilder av meg selv og tenke: "jsses, jeg ser jo helt rar ut!". Andre ganger kan jeg se de samme bildene og vre strlende fornyd med dem. Kanskje er det helt normalt, kanskje har vi alle det slik, eller kanskje er det det beryktede "body dysmorphia"-syndromet alle bloggerne ser ut til lide av, som gjr at de opererer seg p nytt og p nytt og p nytt, fordi de kun ser feil ved seg selv, ting som m fikses p og rettes opp i, istedenfor hvor flotte de egentlig er.

    Ta for eksempel headerbildet mitt. Noen ganger ser jeg ei helt normal, utseendemessig helt ok jente. Andre ganger ser jeg ei jente med nesten skjelende yne, et kjempebredt ansikt, og en malplassert, klovnelignende munn. Jeg vet ikke hvilken av disse to versjonene andre mennesker ser, og det skremmer meg litt. 

    Samtidig slr jeg meg til ro med det faktum at alle mennesker - spesielt jenter - har sttt foran speilet p badet hjemme en gang og tenkt: "faen s stygg jeg er", for s st foran det samme speilet noen dager senere og tenke at "hey, i dag ser jeg skikkelig bra ut!", vel vitende om at, til syvende og sist, er det akkurat det samme ansiktet du ser, som du s dagen i forveien.

    S kanskje er vi alle litt gale, eller bare helt normale.

  • DATO: 31.01.2018,KLOKKEN: 19:39
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 3 kommentarer
  • Jeg har ikke hatt mensen p evigheter

  • DATO: 27.01.2018 | KLOKKEN: 14:06 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    I disse dager er det fryktelig 'in' snakke om at man har mensen. Aller helst skal det vises frem p instagram og facebook, ogs. "Se min blodige tampong! Veit du hvorfor jeg har en snn en? Det er fordi jeg blr fra fitta mi!" skrikes ut gjennom bilder av blodige tamponger, truser og treningstights. Til og med tampongprodusentene selv har hevet seg p galskapen, og oppfordrer oss kvinner til vise at vi har mensen. Kall meg gjerne kjip, men selv foretrekker jeg tamponger hvor mlet er skjule at jeg blr.

    rsaken til denne bldningskatastrofen, som jeg liker kalle den, er for vise at det er naturlig for kvinner menstruere. Jeg kan forvrig opplyse om at det er like naturlig for oss kvinner drite, men den dagen samfunnet skal ha meg til g rundt med buksa full av bsj hele dagen, eller poste bilde av bsjen min p instagram, eller sette meg ned og drite p bordet p resturant - da pakker jeg tingene mine og flytter til en de y.

    Uansett, dette er ikke noe jeg trenger ta stilling til. Verken det g med buksa full av dritt, eller det veive blodige tamponger rundt. Jeg blr nemlig ikke, s teknisk sett kunne jeg ikke veivet tampongen rundt om jeg hadde hatt lyst engang.

    I disse tider hvor det er s 'in' snakke om blodige truser, br det ogs vre ok snakke om de trusene som ikke er blodige. De kvinnene som gr mned etter mned etter mned uten at blodet kommer. Kvinner som meg. Tjuesyv r gamle kvinner, som meg. For unge til ha kommet i overgangsalderen (skulle man tro, i alle fall), og for gamle til ikke ha kommet i puberteten enda. De av oss som har hatt regelmessig mens i evigheter, for s oppdage at plutselig blir den usikker p seg selv, og vil ikke komme og hilse p likevel. De av oss som innimellom bare har litt rosa p papiret, gr over stokk og stein, hamstrer opp p tamponger og tenker at "N KOMMER MENSEN!!" - og s kommer den ikke likevel. De av oss som har mensensmerter, men ikke nok blod til at det kan kalles mensen.

    Hvorfor er det ingen som snakker om oss og vr situasjon? For vi - vi m faktisk til legen og bli fortalt at det er helt normalt at mensen tar seg flere mneders ferie innimellom. S 'ut' er det snakke om manglende menstruasjon, at vi faktisk m til legen for bli roet ned, der vi sitter med de negative graviditetstestene vre og tror vi skal d av kreft.

  • DATO: 27.01.2018,KLOKKEN: 14:06
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Livet slutter her

  • DATO: 26.01.2018 | KLOKKEN: 07:05 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Jeg hater sosiale medier. Jeg ser selvflgelig at det er en veldig hyklerisk ting av meg si, her jeg sitter og skriver til dere fra en laptop, s kanske blir det mer riktig si at jeg har et elsk-hat-forhold til det hele. Jeg elsker at sosiale medier gir meg muligheten til n ut til flere mennesker, shoppe uten reise meg fra sofaen, og lre meg ting uten at jeg trenger forlate min egen stue. Det jeg derimot ikke liker, er hvor hverdagslig og normalt det har blitt. Hvor avhengig vi har blitt av disse sm maskinene som hooker oss opp med facebook, instagram, twitter, pinterest, bloglovin, snapchat.. Og den store synderen av dem alle; online dataspill.

    Jeg kan ikke hjelpe for at det rykker litt i fordomssenteret i hjernen min nr jeg ser tenringene sitte p benken ved siden av hverandre, og istedenfor prate sammen, trykker p hver sin mobil, fullstendig oppslukt av facebook, istedenfor hverandre.

    Jeg har ikke tall p hvor mange forhold - bde mine egne og de jeg leser om p nettet (hei, hykleri, min gode venn!) - som har blitt delagt av at noen m ha nesa i internett. Hvor mange ganger jeg har tatt kjrester i sitte med nesa i facebook mens vi ser p film - eller hvor mange ganger jeg faktisk har vrt skyldig i dette selv. Hvor mange ganger jeg har flt meg tilsidesatt, oversett og uelsket fordi en kjreste heller vil tilbringe all sin fritid i en fiktiv guild, gjre fiktive quests, i en fiktiv verden kalt World of Warcraft, enn leve i den virkelige verden sammen med meg. Hvor mange ganger jeg har lest om andre jenter som er i samme situasjon. Hvor mange ganger jeg, i grupper p facebook, har ftt lese om andre jenter som desperat spr seg til rds: "kjresten min setter FIFA / World Of Warcraft / League Of Legends / Counter Strike foran meg, og vi gjr ingenting sammen lenger, for han sitter bare med nesa i spillet konstant. Han sitter vken til langt p natt og er sur nr han str opp fordi han ikke har ftt nok svn, og blir sur p meg nr jeg vil ha oppmerksomhet - Hva skal jeg gjre?", eller "kjresten min flrter med andre damer p nett", eller "kjresten min ser alt for mye nettporno", "kjresten min impulsshopper fra wish. S mye at det blir veldig dyrt etterhvert"..

    Jeg kan ikke hjelpe for at jeg lurer p hvordan verden ville vrt uten sosiale medier. Jeg mener huske vi var mer sosiale den gangen mobilen kun kunne brukes til ringe og sende SMS med. At vi var mer aktive og gjorde ting sammen fysisk, den gangen man mtte logge av nettet nr mamma skulle ringe. Den gangen vr tilgang p sosiale medier var begrenset. Jeg mener huske vi var lykkeligere. Livet var et liv, ikke bare en eksistens. Du var aktiv, som i aktiv, ikke bare et grnt ikon p facebook messenger som informerer: "*navn* er aktiv n!". Nei, facebook, *navn* er slettes ikke aktiv n. Vedkommende sitter antagelig med rumpa godt plassert i gamingstolen, knaskende p en pose potetgull eller med colaflasken halveis nedi gapet. Det er ingenting ved vedkommende som er aktivt akkurat n, annet enn fingrene som flyr over tastaturet.

    Hvordan ville verden vrt om vi levde et liv helt fritt for sosiale medier? Ingen facebook. Ingen instagram. Ingen World of Warcraft. Ingen snapchat. Ingen nettporno. Ingen ebay / wish / aliexpress / lightinthebox / finn.no-apper. Vi tror kanskje det ville vrt et mareritt, men helt rlig tror jeg vi ville vrt lykkeligere. Lykkeligere fordi livet brtt hadde ftt mening igjen. Lykkelig fordi vi kunne dra p konserter og faktisk nyte dem, uten tenke p at dette m filmes og postes p facebook / snapchat s hele verden kan se hvor vi har vrt og hva vi har sett. Lykkelig fordi forhold ikke lenger ville best av "deg, meg, og gamingen din", men kun deg og meg. Lykkelig fordi for ha kontakt med vennene vre, mtte vi faktisk ha dratt ut og mtt dem, ansikt til ansikt. Kanskje ville vi lrt noe. Kanskje ville vi sett personlighet. Kjent parfymelukt. Lagt merke til ansiktstrekk. Ting vi ikke ser i dag, fordi vennskap er 95% prate sammen p nett.

    Vi kaller det 'sosiale medier', men sannheten er at aldri har vi vrt s usosiale som vi er i dag. Og det er trist, synes jeg, for en dag skal vi bli gamle, ligge p gamlehjemmet, og se tilbake p det livet vi har levd. Jeg frykter vi kommer til innse at det slettes ikke var srlig innholdsrikt. "Bestemor / far", kommer barnebarna vre til sprre, "kan du ikke fortelle om hva du gjorde da du var p min alder?", og det vil g opp for deg at nei - du kan ikke det. For du gjorde ingenting som er verd nevne. Du kan fortelle om karakteren din p World of Warcraft, eller alle flgerne du hadde p instagram, hvor mange som s snappene dine, eller skrev til deg p facebook.. Men ingenting virkelig spennende, inspirerende eller sjokkerende. For du levde ikke - du bare eksisterte.

  • DATO: 26.01.2018,KLOKKEN: 07:05
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • Livet er mer enn bli mamma

  • DATO: 24.01.2018 | KLOKKEN: 23:18 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Barn er en naturlig del av mange menneskers liv. Derfor er det heller ikke s rart at mange ser p det bre frem et nytt liv som det absolutt viktigste. Jeg har ikke tall p hvor mange blogger, facebookposter og gruppeinnlegg jeg har lest, hvor unge mdre legger ut i det vide og det brede om hvor ufullstendig og tomt livet var fr de fikk barn; hvordan man ikke virkelig har levd fr man har holdt sin nyfdte baby i armene.

    Det er selvflgelig kjempehyggelig lese om jenter som virkelig trives i mammarollen og er takknemlig for det livet de har, men samtidig kjenner jeg at det gjr vondt i hjertet. Det gjr vondt, fordi jeg vet at disse ordene som blir lest av meg, ogs vil bli lest av par som ikke kan f egne barn. Homofile, lesbiske, transseksuelle og sterile mennesker, som mer enn noe annet nsker f vre den som sitter p baderomsgulvet med en positiv graviditetstest. nsker kjenne babyen sparke, og se magen vokse. nsker sitte der med partneren sin og gjette; "kommer det til bli en gutt eller ei jente, tro?", "vil barnet ligne mest p deg eller p meg?", men vet at de aldri vil f sjansen til det. Det m vre srt, det vite at man ikke kan skape et nytt liv sammen med den man elsker. Det m vre ufattelig deprimerende. Jeg kan ikke engang begynne forestille meg hvor hardt det m treffe nr de leser unge mdre legge ut i det vide og brede om hvor innholdslst og tomt et liv uten egne, biologiske barn er. 

    S i kveld vil jeg jeg sl et slag for alle dere som ikke kan f egne barn. Jeg vil dere skal vite at nei, livene deres er ikke ufullstendige eller tomme. Det er mange mter gjre livet mer meningsfylt p. For eksempel:

    Ta til seg et adoptiv - eller fosterbarn. Gi et trygt og stabilt hjem til noen som hadde en vond start p livet.

    Adoptere et dyr. En liten hundevalp eller kattunge, for eksempel, eller et voksent dyr som allerede har levd et tft liv. Vis dem at ikke alle mennesker er like, og gi dem et trygt og kjrlig hjem i sine siste lever.

    Reise. Beske nye land, lre nye sprk og kulturer.

    Donere penger til de fattige, til dyrebeskyttelsen, til kreftforeningen..

    pne hjemmet ditt for noen som ikke har noen feire jul / pske sammen med.

    Skjemme bort dine tante / onkel-unger, venners barn etc. Sitte barnevakt, overraske dem med gaver, leke sammen med dem - virkelig engasjere deg, som om de skulle vre dine egne.

    Bygge et bedre forhold til din allerede eksisterende familie; beske mamma og pappa oftere, skjemme dem bort, og vise at du setter pris p dem.

    Ta deg en (annen) utdannelse, bare for gy.

    Jobbe som frivillig stttekontakt.

    Skrive en bok eller to.

     Livet er s mye mer enn bare reproduksjon. Aldri la noen fortelle deg noe annet.

    //foto: pixabay.com

  • DATO: 24.01.2018,KLOKKEN: 23:18
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • Sugardaddy vs one night stand

  • DATO: 21.01.2018 | KLOKKEN: 20:10 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________



    For noen r tilbake skrev nettavisen en artikkel om norske jenter som har sex med voksne menn i bytte mot dyre vesker. Saken skapte stort engasjement blant flere av landets strste bloggere, som mente dette var bde ekkelt og lavml. Selv om jeg er helt enig i denne tankegangen, m jeg helt rlig si at jeg ikke helt forstr den.

    Jeg forstr, selvsagt, hvorfor jeg synes det er ekkelt; jeg har en mental sperre som gjr at tanken p ligge med noen jeg ikke er romantisk interessert i, gjr meg kvalm. Derfor har jeg heller aldri hatt et one night stand eller friends with benefits-forhold. 

    Hvorfor jenter som scroller gjennom Tinder for f seg et ligg, eller som p andre mter gr til sengs med noen de ikke fler noe for, plutselig skal vre moralens voktere og st og peke dmmende fingre mot jenter som i bunn og grunn opptrer p akkurat samme mte som dem selv, forstr jeg imidlertid ikke. Det virker p meg helt rlig litt hyklersk at jenter som selv krever bli omtalt som 'seksuelt frigjort' fordi de skiller mellom sex og flelser, skal st og kalle andre ekle og lavml av samme rsak. At de som selv lar seg overtale til ligge med et fremmed mennesker etter et par drinker p et utested, skal st og kalle andre jenter billige for la seg overtale av dyrere gaver. Er ikke den aller billigste, til syvende og sist, den som gjr jobben helt gratis?

    Jeg ser virkelig ikke logikken..

     

    //foto: pixabay

  • DATO: 21.01.2018,KLOKKEN: 20:10
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Vre forfedre ville snudd seg i graven

  • DATO: 11.01.2018 | KLOKKEN: 21:12 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget. Jeg vet ikke engang om jeg burde skrive det. Noen kommer til mistolke, og legge meg for hat. Slik det har blitt i samfunnet vrt, kommer garantert noen til fle seg krenket, ogs. Krenket to tusen og atten - det har blitt en hashtag. Det str i fare for bli navnet p vr tidsepoke. Det vi kommer til bli det vi blir husket for. Fremtidens generasjoner kommer til lese om folket i det tjuefrste rhundre, og de kommer til lese hvor lettprovoserte og sytete vi var. Slik vi leser om vikingene som plyndret og voldtok (fun fact: de gjorde ikke det. Voldtok, alts. Vikingmenn hadde en voldsomt stor respekt for kvinner), kommer de til lese om det tjuefrste rhundrets kvinner og menn, som skapte stor sthei over enhver bitteliten bagatell de kunne oppdrive. 

    Vre forfedre ville snudd seg i graven, hadde de visst hvordan vi holder p. Feminstene som kjempet for stemmerett og skolegang for jenter, ville skammet seg over dagens feminster, som krangler om fargen p tannkremen i butikken og krever f poste bilder av brystvortene sine p instagram. Fortidens vitenskapsmenn ville flt seg latterliggjort, hadde de visst at vi i det tjuefrste rhundre fremdeles krangler om hvorvidt jorden er flat eller rund. Vre tippoldeforeldres foreldregenerasjon ville avskrevet oss fra familien tvert, hadde de visst at vi i dag gir tteringen penger for rydde sitt eget soverom og at seksringen er for opptatt med spille bubble witch saga p ipaden, til vre ute og klatre i trr sammen med venner. 

    Jeg er glad jeg aldri skal st ansikt til ansikt med mine forfedre. Jeg ville ikke klart st rak i ryggen, gi dem et fast hndtrykk og fortalt at jeg er fra en generasjon hvor det er mer dramatisk for en standard sekstenring rote bort mobilen, enn det er drikke seg full, ryke weed, ligge med to forskjellige menn p samme kveld, og sitte der to uker senere med en positiv graviditetstest uten anelse om hvem faren kan vre.

  • DATO: 11.01.2018,KLOKKEN: 21:12
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • Unormalt ikke vre sexavhengig?

  • DATO: 07.01.2018 | KLOKKEN: 19:09 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Sex. Hvor enn vi snur oss, ser vi sex. Noen ganger direkte. Andre ganger mer skjult, i form av antydninger. Sm hint, som en babe som danser og smiler forfrende inn i kamera i en undertysreklame, eller ei lettkledd jente som kommer sjanglende ut fra et utested klokken to om morgenen, med frete glis, og en fyr p armen. Vi vet hvor de skal, og hva de skal gjre. Jenta p bussen, som i detalj forteller personen i andre enden om helgens one night stand. Profilbilder p sosiale medier, med bh'er som lager puppene under haken-effekt. Sangtekster som ljomer ut fra hytalere p en bil som kjrer forbi. ♪♫ No, I-I-I can't be responsible, if I-I-I get you in trouble now, see you're 're 're too irresistible, yeah that's for sure, so if I put your hands where my eyes can't see, then you're the one who's got a hold on me, no I-I-I can't be responsible, responsible, it ain't my fault ♪♫. Brukte kondomer i veikanten, halveis skjult av gjrme, vann og skitt. Et bevis p at noen ikke klarte styre seg, og bare mtte ha hverandre, akkurat der og da.

    Fester. Leker som 'jeg har aldri'. Jeg har aldri knullet noen p en kirkegrd. Jeg har aldri fingret meg selv p jobben. Jeg har aldri.. Drikk hvis du har. Og s drikker vi alle sammen. Dere fem fordi dere faktisk bde har fingret p jobben og knullet utenfor kirken, jeg fordi det plutselig fles litt flaut ikke ha gjort det.

    Venner. Venner som staser seg opp fr en fest og sier de hper p f seg noe i kveld. Venner som snakker om forhold, og sier de ikke 'kjper bilen' fr den er prvekjrt. Venner som er utro mot kjresten fordi en annen er mer atteraktiv. Fordi en annen fr det til rykke litt i underlivet.

    Jeg er ikke aseksuell, men samfunnet fr meg ofte til fle at jeg er det, fordi jeg faktisk klarer styre meg. Jeg fler meg negativt dmt fordi tanken p skulle ligge med et fremmed menneske p frste treff ikke gjr meg sprengkt, men smkvalm. Fordi jeg heller bryter kontakt med et menneske dersom jeg utvikler en seksuell interesse for dem, fremfor g bak kjrestens rygg. Fordi jeg ikke m fly p do under arbeidstiden eller familiemiddagen og tilfredstille meg selv seksuelt, men faktisk klarer 'ta det senere'. Fordi jeg innimellom har vondt i magen, eller ryggen, eller hodet, eller er sint, sret, lei meg og da ikke har lyst p sex i det hele tatt.

    Ofte fler jeg at samfunnet er veldig svarthvitt, og bygget opp rundt en ideologi om at dersom du ikke har en umettelig apetitt p sex, m det vre noe galt med deg. At enten er sex det absolutt viktigste i livet ditt, eller s hater du det.

    Jeg savner en grsone. En "Jeg liker sex, men jeg er ikke avhengig"-sone, hvor det er helt ok si at noen ganger har man lyst, andre ganger ikke, akkurat som med alt annet man liker, men ikke er avhengig av. Spaghetti, for eksempel. Spaghetti er kjempegodt, men spiser jeg det morgen, middag og kveld i syv dager, har jeg kanskje ikke snn kjempelyst den ttende eller niende dagen, uten at det betyr at jeg plutselig er anti-spaghetti av den grunn. Og uansett hvor mye jeg liker spaghetti, er det ikke snn at jeg ville plukket opp random spaghetti fra et bord p en fest og gaflet i meg. I hvertfall ikke dersom jeg hadde min egen rykende ferske porsjon ventende p meg hjemme. Skjnner dere hva jeg mener?

    LIK & DEL om du kjenner deg igjen :)

    //Illustrasjonsfoto: pinterest

  • DATO: 07.01.2018,KLOKKEN: 19:09
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Naken med Anna

  • DATO: 05.01.2018 | KLOKKEN: 13:13 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Fr jeg starter dette innlegget m jeg bare si at da jeg i gr skrev innlegget om foundation tilpasset mrk hud, hadde jeg ikke i min villeste fantasi forestilt meg at noen kunne la seg krenke av det. Likevel var det penbart slik at noen flte seg voldsomt krenket p Rihannas vegne, for det dukket fort opp et par sure responser i innboksen p facebook der noen mente det var riv, ruskende galt av meg vge antyde at frkna hadde bleket huden. Dette "m finne noe vre sur for hver eneste dag"-behovet mange ser ut til ha adoptert de siste tre rene begynner spinne ut av kontroll. Mitt rd er at de det gjelder, roer seg kraftig ned fr de bitcher p seg hyt blodtrykk.

    Den siste tiden har jeg ikke vrt, men derimot lest, naken. Naken er tittelen p Anna Rasmussens selvbiografi. Anna er bedre kjent i bloggverden under aliaset 'mamma til Michelle', og i denne boken fr vi for aller frste gang et innblikk i hvem Anna var fr hun satt der med to rde streker p graviditetstesten.

    Ofte har jeg lest i forskjellige anmeldelser p nett at boken egentlig ikke gir noen ny informasjon om Anna. At det aller meste allerede er blitt skrevet p bloggen fr. Der er jeg sterkt uenig. Jeg fler jeg kan forst Anna langt bedre etter ha lest denne boken. Jeg kan se valgene hennes fra hennes perspektiv og forst hvorfor hun har tatt dem. Dt gjr at jeg sitter igjen med en veldig stor respekt for denne jenta, alt hun har vrt gjennom, og alt hun har ftt til.

     

    HAR DERE LEST DEN?

  • DATO: 05.01.2018,KLOKKEN: 13:13
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Mine tanker om obligatorisk skolegudstjeneste

  • DATO: 27.12.2017 | KLOKKEN: 20:43 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    I disse dager snakkes det mye om religion og skole. "Br skolegudstjenesten vre obligatorisk?" er sprsmlet media har stilt oss med jevne mellomrom denne vinteren. Personlig mener jeg at nei, det br den ikke. Jeg har ingenting imot religise mennesker i seg selv, men jeg nsker ikke at religion verken skal tvinges nedover halsen p noen, eller bli mer utbredt enn det allerede er. Hvorfor ikke? La meg forklare.

    La meg starte med si at dette ikke p noen mte er et hatinnlegg. Faktisk er jeg overbevist om at religion kan vre en veldig positiv ting. sette sin lit til en hyere makt kan fles veldig fint og trygt. Veien hjem i mrket fles alltid litt tryggere om du er overbevist om at det er noen der oppe som passer p at det ikke hender deg noe vondt. Dden fles ikke s skummel om du er sikker p at har du oppfrt deg ordentlig, venter himmelriket p deg. Livet fles ogs betydelig mer viktig og verdifullt nr du lever i troen p at du er en del av noe strre. En plan. At noen har skapt deg fordi du - ja, akkurat du - er utrolig viktig. At du har en oppgave. Sorg er kanskje ogs lettere takle dersom man kan trste seg med at alle ddsfall, all svik og all smerte, er en del av Guds plan. Kanskje er det ogs lettere oppfre seg ordentlig dersom du tror at det vil lnne seg: at gode gjerninger blir belnnnet med et evig liv i paradis, mens egoistiske og vonde gjerninger vil straffe seg i form av evig pine i Helvete. Snn sett er religion en positiv ting. Spillereglene er greie, og enkle flge.

    Likevel er det slik med den religise boken at den kun er positiv dersom man fokuserer p de riktige delene av den. Leser du bibelen i sin helhet, blir den veldig fort en bok som fronter veldig skumle verdier. Verdier som jeg, personlig, ikke nsker at vi skal ptvinge vre barn. La meg demonstrere:

    Andre Mosebok, 20:4-5:
     "Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede p jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjr Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd nr de hater meg." Kort og greit forklart betyr dette at dersom din tippoldefar har begtt en skalt 'synd' skal du ta straffen for det. Eller, om du begr en skalt 'synd' selv, skal dine tippoldebarn straffes.

    Femte mosebok, 22:20-21:
     "Men dersom beskyldningen er sann, hvis det ikke finnes tegn p at jenta var jomfru, da skal de fre henne ut foran dren til farens hus, og mennene i byen skal steine henne i hjel". Eller, i klartekst: om en kvinne har sex fr hun er gift, skal hun drepes.

    Tredje mosebok: 27:3-6:
    "En mann som er mellom tjue og seksti r, skal ha en verdi p femti sjekel slv etter helligdommens vekt. Er det en kvinne, skal hun ha en verdi p tretti sjekel. Er det et menneske som er mellom fem og tjue r, skal verdien av en gutt vre tjue sjekel og av en jente ti sjekel. Er det et barn mellom en mned og fem r, skal verdien av en gutt vre fem sjekel slv og av en jente tre sjekel slv". Enklere oppsummert: menn er verd mer enn kvinner, og barn er verd enda mindre enn kvinner igjen.

    Peters frste brev: 2:18-20:
    "Dere tjenestefolk skal med refrykt underordne dere herrene deres ? ikke bare de gode og vennlige, men ogs de vrange. For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi samvittigheten er bundet til Gud. Om dere holder ut bli straffet nr dere har gjort noe galt, er det noe rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser nr dere gjr det rette, da er det godt i Guds yne."  Tjenestefolk er et gammelt ord som betyr slave. Med andre ord; slaveri er helt ok. Vold mot slaver? Ingenting lage drama av. Bit tenna sammen og st i det, s blir gud glad. 

    Tredje mosebok: 20:18:
    "S sier herren: Nr en mann ligger hos en kvinne som har sin mnedlige svakhet, og blotter henne, da har han avdekket hennes kilde. Og hun har avdekket sitt blods kilde. De skal begge utryddes av sitt folk". Den mnedtlige svakhet betyr menstruasjon. S kort og greit; ligger du med ei dame som har menstruasjon, skal dere begge drepes.

    Slik kan vi fortsette i det uendelige. Det finnes ogs utallige bibelsitater som oppfordrer oss til steine homofile, ulydige snner, og kvinner. Voldtekt, derimot, er en av tingene som merkelig nok synes vre helt ok, og som brukes som virkemiddel flere steder i bibelen. Vil du hevne deg p en mann? voldta datteren hans. Vil du lse en krangel? Send ut kona og la henne bli voldtatt. Voldtar du en ung kvinne? Helt ok, bare tving henne til gifte seg med deg etterp, ellers m hun drepes. Gud er, generelt, en veldig kvinnefiendtlig figur med en stor forkjrlighet for massedrap og voldtekt.

    Er det disse holdningene vi nsker se mer av i vrt samfunn? N snakker jeg selvsagt bare for meg selv, men nei, det er det ikke.

    En annen ting som er verd merke seg nr det gjelder religion, er at religise ofte setter en voldsomt stor lit til gud. Istedenfor sprre seg selv "hva kan jeg selv aktivt gjre for hjelpe deg?" nr man kommer over noen som sliter konomisk eller helsemessig, har mange religise en tendens til lempe problemet over p gud ved love at de 'skal be' for vedkommende. Og det er mange som ber. Ber for de fattige i andre land. Ber for de som sitter p gaten. Ber for de som ikke har noen feire jul sammen med. Ber for de som ikke har rd til medisinen de trenger for fungere i hverdagen. Ofte lurer jeg p hvor mange liv som kunne vrt endret til det bedre, om folk istedenfor be gud om hjelp, selv bidro. 

    Jeg fler ikke at det vi trenger mer av i vrt samfunn er en bok som lrer oss trygle herren om hjelp hver gang en situasjon oppstr, eller prise herren hver gang ansatte ved et sykehus klarer f noens hjerte til sl igjen. Vi trenger ikke en bok som lrer oss at nr en atten r gammel gutt fyllekjrer rett i fjellveggen, er det guds vilje. Nei. Det vi trenger er legge religion litt til side, se p oss selv, og vge gripe inn. vge spille rolllen som gud i vre egne liv. Sette oss selv frst, og ta p oss ansvaret for hjelpe andre. Bidra litt, der vi ser at det trengs.

    Vi trenger ikke en bok som forteller oss at menn er mer verd enn kvinner, og at det forelske seg i samme kjnn er feil. Det er slike holdninger som avler krig. Vi trenger ikke krig. Vi trenger ikke drap. Vi trenger aksept, forstelse og gjensidig respekt for hverandres levemter. Vi trenger ikke en bok som gjr forskjell p folk, men et samfunn som inkluderer.

    Enig? Lik og del innlegget. Uenig? Fortell meg hvorfor.

  • DATO: 27.12.2017,KLOKKEN: 20:43
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • Det er ikke bare gravide som har strekkmerker!

  • DATO: 03.12.2017 | KLOKKEN: 15:03 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________



    Jeg fikk strekkmerker da jeg var omtrentlig tte r gammel. tte?, tenker du kanskje. Ja, tte. De strakk seg fra hoftene og bakover, oppover mot ryggen. Det plaget meg ikke. Tvert imot. Faktisk syntes jeg det var ganske kult. Jeg mener - jeg hadde jo tigerstriper!

    Vi snakket aldri noe srlig om strekkmerker p skolen, annet enn at vi fikk vite at de kom av at huden strakk seg for fort. 

    Vi snakker ikke noe srlig om strekkmerker i dagens samfunn heller, men nr vi frst gjr det, er det gjerne i form av utsagn som: "strekkmerker er barnets frste tegninger p mammas kropp" og "strekkmerker er beviset p at du har skapt et nytt liv". Kort og greit: strekkmerker viser at du har fdt et barn.

    Aldri har jeg hrt s mye som et pip om at strekkmerker ogs kan komme av andre rsaker. Derfor begynte jeg som 18-19ring fle meg ukomfortabel med strekkmerkene mine. Jeg kunne ikke la vre lure p om jeg var unormal, fordi jeg hadde strekkmerker p kroppen, men ingen barn.

    Til dags dato lurer jeg fremdeles litt p akkurat det. Nr folk ser at jeg har strekkmerker p kroppen, tenker de da at jeg har barn? Og hvorfor er det ingen som snakker om at strekkmerker ogs kan oppst fr puberteten, fordi kroppen utvikler seg i et raskt tempo? Er virkelig dt s unormalt?


    NR FIKK DERE STREKKMERKER?

  • DATO: 03.12.2017,KLOKKEN: 15:03
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Nei, du fr meg ikke til holde kjeft om dette!

  • DATO: 17.11.2017 | KLOKKEN: 14:14 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________

    Jeg vet ikke med dere, men ofte fler jeg at verden gr litt baklengs. Nr man i grupper p facebook blir bedt om se den andre veien og lukke yne og rer nr det er snakk om mishandel, fler jeg helt rlig at verden har tatt et voldsomt stort steg i helt feil retning.Jeg blir skremt av hvor selvopptatte mennesker er, hvordan empati og respekt for liv m vike for nsket om se bra eller rik ut. sj, sier jeg bare - sj for noen holdninger! 

     "Kan ikke dere pelsmotstandere bare holde kjeft?"  Nei, vi kan ikke det. De menneskene som ber pelsmotstandere holde kjeft og se en annen vei nr det kommer til tortur og mishandel av dyr, er de samme menneskene som ville skreket hyt og laget et drama uten like, dersom det var sm barn i burene istedenfor sm dyr. Vi er ikke s forskjellige, du og jeg - forskjellen er bare at der du setter klare skiller mellom hvilken art som har livets rett og hvilken som gjerne m behandles drlig for din underholdning og fornyelse, gjr ikke jeg det.

     "Dere pelsmotstandere trenger ikke like pels, men dere m respektere at andre gjr det"  Skal vi snu litt p det? Du trenger ikke like at barnet ditt blir plaget p skolen, men du m respektere de som plager ham. Det hres litt ... Feil ut, synes du ikke? Respekt er noe man gjr seg fortjent til, og gjr noen noe som gr p bekostning av en annens liv, s sier man da ifra?!

     "Dyrene p norske pelsfarmer har det bra"  Da kan du jo flytte inn i et revebur selv. Nei? Tenkte meg det. Kunne du ikke tenke deg leve slik selv, skal du jammen ikke vre s rask til dmme andre til det.

     "Pels er ikke noe verre enn kjttindustrien"  Er ikke den ille nok, da?

     "I Kina.."  Newsflash, motherfucker: dette er ikke Kina. Dette er Norge. Her forholder vi oss til det som foregr innenfor landegrensen.

     "Mennesker har alltid brukt pels"
      Mennesker har ikke alltid hatt andre alternativer.

     "Hvis ikke mennesker hadde vrt skapt til bruke pels.."  Hvis mennesker var skapt til ha pels p kroppen, ville den vokst ut av huden p oss.

    "Mennesker trenger pels for ikke fryse" .. Sier du der du sitter foran ovnen / peisen med en kopp varm kakao i hnden og et pledd rundt deg.

    "Du kan ikke sammenligne mennesker med dyr"  Kan det fle smerte og frykt, br det ikke utsettes for det. Enkelt og greit.


    //ER DU ENIG I DET JEG SKRIVER? DEL INNLEGGET MED EN PELS(MIS)BRUKER//

  • DATO: 17.11.2017,KLOKKEN: 14:14
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 1 kommentarer
  • Bare en tanke..

  • DATO: 16.11.2017 | KLOKKEN: 15:20 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________



    Visste du at man kan d av sorg? Det kalles broken heart syndrome, og er kort forklart et hjerteinfarkt trigget av emosjonell smerte. Et brudd med kjresten, et ddsfall.. Slike ting.

    Visste du ogs at det er bevist at triste og klinisk deprimerte mennesker i snitt bde eldes og dr fortere enn sosiale, omgjengelige og lykkelige mennesker?

    S hva om vi har tenkt p det hele helt feil?

    Hva om vi ikke dr av alderdom likevel, men av sorg?

    Tenk deg at for hver gang du blir sret, mister du en liten del av deg selv.

    Den aller frste gangen mamma eller pappa kjeftet p deg da du var liten, mistet du en liten del av deg selv.

    Den aller frste gangen du opplevde ikke bli trodd nr du fortalte en historie, mistet du en liten del av deg selv.

    Den aller frste gangen du flte at du skuffet noen du var glad i, mistet du en liten del av deg selv,

    og da kjledyret ditt dde, dde en liten del av deg sammen med det.

    Da det frste kjrlighetsbruddet kom, rev det i sjelen. Enda en liten del av deg var borte.

    Da vennene dine valgte deg bort til fordel for noen andre, var det som om du mistet noe - en del av deg selv.

    Det ble flere brudd i rene som kom, foreldre som ikke trodde deg, og venner som vokste ifra deg. Det ble forventninger du ikke klarte leve opp til, og det ble kjledyr som dde. For hver hendelse ble du merket - en liten del av deg forsvant.

    Den frste gangen barnet ditt ikke lenger ville ha din hjelp, dde en liten del av deg.

    Og den gangen barnet gikk deg imot, var stygg i munnen og sa du var det verste mennesket p jord - da gjorde det vondt i hjertet. For du hadde mistet noe. En liten del av det uskyldige barnet du hadde vugget i armene dine, og en liten del av deg selv.

    Det ble flere slike ganger. Kanskje ogs flere kjresteforhold som ikke fungerte. Flere brudd.

    Og s ble barnet ditt voksent, og du s ham eller henne finne en kjreste og stifte en familie. Du var glad, selvflgelig, men litt vondt var det kanskje likevel?

    Til slutt har du mistet s mye av deg selv at du knapt fungerer. Kroppen er sliten, og ikke s rask lenger. Energien din har livets mange sorger stjlet fra deg. Hpet er borte.

    P din siste levedag, hvem er du da?

    Den dagen du kun har n bit av deg selv igjen - hvem er du da?

    Noen av oss dr nr vi er 104, andre nr vi knapt har rundet 60. Noen nr vi er 40, andre nr vi er 16. Kanskje har det ikke s mye med gener, kosthold og aktivitet gjre. Kanskje handler det mer om hvordan livet har behandlet oss p veien - hvor mye av oss selv vi har mistet.

     

    Bare en tanke..

  • DATO: 16.11.2017,KLOKKEN: 15:20
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 5 kommentarer
  • blogge p hobbybasis

  • DATO: 13.11.2017 | KLOKKEN: 09:20 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 18
  • ________________________________________________________________



    "Jeg heter Jessica", sier jeg. Det er ny lrer i klassen, og alle har vi samlet oss i ring for leke en lek. En introdusjonslek, hvor hver elev skal si sitt navn og litt om sine interesser. En bli kjent-greie. S har vi alts omsider kommet til meg, og jeg str der, utilpass, og vet ikke helt hva jeg skal si. "Hva er det du liker gjre p fritiden da, Jessica?", spr hun; den nye lreren vr. Jeg tenker s det knaker. "Jeg.. Hm.. Skriver blogg", sier jeg, mens jeg ser ned i gulvet, litt smflau. Blogg, herregud, noe s nerdete. Jeg er s flau over meg selv, for i det hele tatt si det hyt. "Blogg?", sier hun forvirret, "hva er det?". Jeg har bare lyst til synke gjennom gulvet nr jeg forklarer at: "det er en slags.. Dagbok, p en mte.. P internett".

    Femten r senere vet hele verden hva en blogg er. Blogg er ikke lenger forbundet med 'ikke ha et liv'. Det er ikke lenger en greie som 'bare nerder driver med'. Ikke er det en dagbokgreie p nett lenger, heller. Blogg har plutselig blitt et yrke. En potensiell millionbedrift, hvor konkurransenivet er skyhyt, og hvor du knapt kan si ordet "blogg" uten f sprsml om hvor mange lesere du har, eller hvor mye du tjener - eller om du henger med Sophie Elise p fritiden. Det er ikke lenger slik at folk mter deg med en nytral holdning, og du er ndt til forklare for dem hva en blogg er for noe. Nei, alle har en mening om bloggere i disse dager.

    I gr fikk jeg en kommentar fra Dennis, kjresten til bloggeren Kristin Gjelsvik. Han forskte da alts trykke meg ned i eget kommentarfelt, ved hnliggjre det faktum at bloggen min er en hobby, ikke en bedrift. At den ikke renner over av kommentarer. Man kan si litt av hvert om denne typen oppfrsel fra en fyr i hans alder, men den fikk meg i alle fall til tenke. Er det virkelig slik verden har blitt - at alt handler om penger og oppmerksomhet? Det er i s fall ganske..Trist.

    Jeg skriver blogg fordi jeg liker det. Det har jeg gjort lenge fr det tjene penger p blogg i det hele tatt var mulig, og det kommer jeg til gjre til jeg blir drittlei. Nr sant skal sies trives jeg i grunn best med et ftall lesere og en hundrelapp hist og her. Dette med trone p toppen med tusenvis av lesere har jeg gjort fr (riktignok bare i en kort periode), men det var virkelig ikke noen drmmetilvrelse. Nei, takke meg til for en mer anonym tilvrelse hvor man slipper lese gjennom tretti-frti-femti daglige kommentarer som tar for seg kroppen og ansiktet ditt i detalj, eller tillegger deg psykiske sykdommer du ikke har. Takke meg til for at jeg slipper finne rtogfrti falske profiler av meg selv, som har gtt rundt p nett og vrt dritstygg i kjeften mot folk. Penger er fint det, alts, men min mentale helse er ikke til salgs.

  • DATO: 13.11.2017,KLOKKEN: 09:20
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 18 kommentarer
  • Er folk serist helt dumme?

  • DATO: 29.10.2017 | KLOKKEN: 11:43 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________



    Dere vet helt sikkert at det er halloween p tirsdag. Da har dere kanskje ogs lagt merke til at hylekoret er i gang. Hva mener jeg med hylekoret? Jo, hylekoret er de snerpete, bitre menneskene som sier ting som "halloween hrer ikke til i Norge!" og "butikkene prver bare tjene mest mulig penger!", fr de s begynner snakke om at de mye heller vil ha julebukk p dra enn smunger som tigger godteri.

    Det er her jeg spr meg selv: er folk serist helt dumme?

    Frst og fremst; nei, halloween hrer ikke til i Norge. I alle fall ikke hvis vi tenker at en skikk m ha sin opprinnelse her for hre til. Problemet med flge akkurat den tankegangen, er at vi blir ndt til kvitte oss med en del andre skikker, ogs. Der i blant vr kjre jul. For julenissen er basert p biskopen Saint Nikolaus fra Tyrkia, og tradisjonen med g julebukk stjal vi fra det gamle Germania - det som i dag heter Ukraina. Halloween er med andre ord like (lite) norsk som g julebukk, og gr i bunn og grunn ogs ut p akkurat det samme: stase seg opp litt, g fra dr til dr og be om godteri. Forskjellen er bare at julebukkene gjr det mer diskr. De synger, med penbare forventninger om f betalt tilbake i form av spiselige ting, istedenfor si det rett ut.

    For det andre: jo, halloween er et konsept butikkene 'adopterte' fra Amerika for tjene mest mulig penger. Akkurat slik som alle andre hytider og tradisjoner. Jeg rakk knapt fylle 27 r fr juledekorasjonene inntok butikkhyllene. Jeg overdriver ikke: jeg fylte r tjuefjerde september, og allerede neste dag var det julebrus og pepperkaker i butikken. Om ikke dette er det mest penbare forsket p hause opp folket til bruke mer penger p julen, s vet jammen ikke jeg!

    Vi har adventsstaker og julekrans. Juletre og julekuler. Engler og nisser. Pepperkaker og julecd'er som gr p repeat. Vi har julekalender og julestrmpe. Er det vi som har bestemt at slik skal julen feires, eller er det butikkene? Barna har ballonger til bursdagen sin, krone p hodet og pene klr. Er det vi som har bestemt at slik feirer man en bursdag, eller er det butikkene? Til pske pynter vi med blomster, pskekyllinger og pskeharer. Vi har pskefrokoster med egg og pskeegg fulle av godteri. Er det vi som har bestemt at slik skal det vre, eller er det butikkene? P syttende mai er det p med bunad og bunadssko. Vi eter kransekake og softis, og barna fr gassballonger. Er det vi som har skapt denne tradisjonen, eller er det butikkene? Tenk deg om.

  • DATO: 29.10.2017,KLOKKEN: 11:43
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 1 kommentarer
  • Psst.. Vil du vite hvor mye bloggere tjener?

  • DATO: 27.10.2017 | KLOKKEN: 19:03 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Skattelistene for 2016 ble nylig offentliggjort, og har p kort tid blitt den nye snakkisen over hele landet. Idiotisk i mine yne, men dessverre akk s forventet. r etter r gjentar det seg: skattelistene blir offentliggjort, og folk blir helt ville. Avisene klinker til med store oppslag som avslrer hvilke av vre kjre, norske fjes som har tjent mest. Spesielt bloggere er det populrt sjekke opp i skattelistene. Har Sophie Elise tjent mer enn fotballfrue Caroline Berg Eriksen? Hvor mange millioner har Anna Rasmussen hvet inn? Hvem er stinn av gryn - og hvem er ikke? Jeg antar konseptet 'ungdom tjener penger p poste bilder av seg selv p nett' fremdeles bde overrasker, sjokkerer og provoserer den gjennomsnittlige nordmann, og det er for meg helt ok.

    Det jeg derimot ikke synes er ok, er offentlige skattelister. I et samfunn hvor penger ofte er makt, og vi betegner en persons suksess etter hvor mye penger de tjener, kan det offentliggjre noens inntekt f store konsekvenser. For eksempel vet vi alle at barn ofte utsettes for sosial utestengelse og mobbing fordi foreldrene deres ikke har rd til gi dem sesongens dille - vre seg om det er en designerveske eller den nyeste iphonen. Tenk hvor pinlig det m vre for disse barna nr de 'rike barna' stiller seg opp p pulten i storefri med en utprintet utgave av skattelistene, for s lese opp nyaktig hvem i klassen som er aller, aller fattigst - og rikest?

    Det er ofte en skam forbundet med det ikke tjene nok, og dette bidrar offentlige skattelister med opprettholde. Samtidig kan det ogs fort bli snudd den andre veien: gold diggere finner ut hvem de 'ved et uhell' skal bli gravide med etter et one night stand, og tyver finner ut hvilke hus som er verd bryet med bryte seg inn.

    Slik jeg ser det finnes det ingen positiv grunn til at menneskers inntekt skal ligge pent og tilgjengelig for hvermansen. Er du uenig, vil jeg gjerne vite hvorfor. Er du derimot enig med meg i at offentlige skattelister er noe undvendig tull og synes - akkurat som meg - at du som privatperson br ha rett til selv bestemme hvem som fr vite hvor mye eller lite du tjener, setter jeg pris p om du klikker LIKE p dette innlegget.

  • DATO: 27.10.2017,KLOKKEN: 19:03
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • Jessica svarer: utroskap

  • DATO: 22.10.2017 | KLOKKEN: 13:34 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________



    Er du litt aktiv p sosiale medier, er sjansen stor for at du har ftt med deg den o' store utroskapsdiskusjonen som foregr p blogg.no i disse dager. Jeg har selv opplevd utroskap i tidligere forhold, og har nok derfor en tendens til fyre meg opp av dette temaet fortere enn folk flest. I dette innlegget tenker jeg ta for meg en del pstander jeg har hrt / lest om utroskap den siste tiden, og dele mine tanker rundt dem. Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet om du er enig eller uenig med meg, og eventuelt hvorfor. Liker du innlegget setter jeg pris p om du deler det videre ved klikke p like-knappen nederst i innlegget.

     

     PSTAND NR 1: "At kjresten din er utro (med meg) er ikke mitt ansvar" 
    SVAR: Det er ikke utroskap tenke p, eller ha lyst p, et annet menneske. Utroskap blir det frst nr man gr bak partnerens rygg og innleder kontakt / flrter med en annenpart. Hvordan denne annenparten responderer utgjr hvorvidt utroskapen blir et faktisk utroskap, eller bare et forsk p utroskap. For eksempel synes de aller fleste av oss det er helt ok at kjresten (eller vi selv) ser p porno. Dette fordi vi vet at vedkommende aldri kommer til ( f sjansen til) ligge med vedkommende. Om kjresten imidlertid plutselig skulle begynne f intime bilder av ei jente p jobben, eller bare ei random jente p facebook og gi utrykk for at han liker dette og nsker mer, er det utroskap. Forskjellen ligger alts i at med porno er det en ensidet interesse, mens med flrting p jobben / intime bilder p snapchat / facebook etc, er det en gjensidig seksuell interesse fra begge parter. Noe privat og intimt, som de to deler sammen. Utroskap er vre intim med en annen enn kjresten, og krever alts at man er 2 stk.

     

     PSTAND NR 2: "Det er ikke utroskap s lenge det ikke er sex" 
    SVAR: Utroskap er vre intim med noen andre enn kjresten. vre intim er ikke alltid bare det ligge sammen. En flrtende tekstmelding, et privat bilde, et kyss, en hnd p lret / rumpa, kallenavn eller til og med noe s enkelt som en morgenmelding som sier: "hper du har sovet godt, kjre. Savner og tenker p deg", kan vre vel s intimt som en natt i en seng.


     PSTAND NR 3: "Det er ikke utroskap s lenge det ikke er flelser involvert" 
    SVAR: Det spiller ingen rolle om du flrter med / legger an p et annet menneske kun med det forml f dem til sengs fordi du vil ligge med noen andre enn kjresten din. Du gr fremdeles bak vedkommendes rygg med en annen person. Det ha 'meningsls sex' med en tilfeldig person du ikke bryr deg om, er ikke det samme som si at sexen og kyssene ikke er intime handlinger.
     

     PSTAND NR 4: "I fylla kan man ikke styre seg.." 
    SVAR: Ja, er det ikke rart hvordan noen husker bde koden til bankkortet, hvor de bor hen og hvordan kuken brukes, men ikke at de har kjreste? Fascinerende saker. Fra spk til alvor: klarer du ikke styre deg i fylla, fr du rett og slett holde deg edru s lenge forholdet varer. Det er DITT valg dra p fylla, s hva enn som skjer i beruset tilstand, er et resultat av dine egne valg.


     PSTAND NR 5: "Nr man ikke fr det man vil ha fra dama m man finne det andre steder" 
    SVAR: Nr du ikke fr det du vil ha fra dama di, s fr du vr s god manne deg opp og ta en prat med henne om det. Kommer dere ikke til enighet, s fr dere sl opp. Det at dama er kjip i senga / ikke har sexlyst / er drlig til gi blowjobs / du savner selve 'jakten' er ingen gyldig grunn til ha deg med andre mennesker p si. Jeg kan forresten garantere at hun blir enda kjipere i senga / har enda mindre sexlyst nr hun finner ut at du driver enmannskukutleiefirma bak ryggen p henne.

     

     PSTAND NR 6: "Nekter du kjresten en vennskapelig flrt, knebler du forholdet" 
    SVAR: Hva, nyaktig, er en vennskapelig flrt? Vi mennesker flrter for vekke et menneskes seksuelle interesse. Dette kan det vre tre rsaker til: 1) vi vil ligge med vedkommende. 2) vi har behov for oppmerksomhet / bekreftelse, eller 3) vi vil gjre vedkommende mer fyelig (manipulere vedkommende) for f viljen vr. Uansett rsak; forske vekke dine venners seksuelle interesse for deg mens du er i forhold, er ikke ok. 

     

  • DATO: 22.10.2017,KLOKKEN: 13:34
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 6 kommentarer
  • Det er s bortkastet

  • DATO: 20.10.2017 | KLOKKEN: 21:45 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________

     

    Det er sommer, og de lper til stranden. Sole seg, bade, flrte med guttene..
    Men hun? Hun dikter opp en unnskyldning om at hun har mye gjre og ikke kan bli med.

    Det er salg i undertysavdelingen. Venninnene hennes velger seg ut sexy underty.
    Men hun? Hun str rolig i bakgrunnen mens de betaler. Tomhendt, for hun skal ikke kjpe noe.

    Hun ser en nydelig genser i butikken. "Du m kjpe den!", maser venninnene hennes.
    Men hun? Hun lar vre. Sier hun ikke har rd, og avslr nr venninnene tilbyr seg legge ut for den.

    Nr venninnene tar bilder i bikini, str hun fullt pkledd og ser i bakken.
    Nr venninnene drar p stranden, forblir hun hjemme.
    Nr det er salg p sexy underty, gr hun rett forbi.
    Hun sikler p fine klr, men kjper dem ikke.

    Fordi hun er tjukk.

    Jenter med naturlig flate mager vil aldri forst hvordan det er vre fanget i sin egen kropp. mtte dikte opp unnskyldninger for ikke dra p stranden, fordi man fr totalpanikk av tanken p vise seg i bikini. ikke kjpe sexy underty, fordi man tenker at valkene p magen delegger stemningen uansett. la vre kjpe fine klr, fordi man vet at de ikke sitter likt p ens egen kropp, som de gjr p den slanke modellen i reklamen.

    Jenter med naturlig flate mager vil aldri forst hvor pinlig det kan vre spise foran andre. Frykten for at de skal tenke "gjr du aldri noe annet enn stappe i deg?". Frykten for at de skal dmme basert p hvor sunn eller usunn maten din er. "Sorry tjukka, lettbrus og salatblader gjr deg ikke tynn over natta", eller "herregud ikke rart du er stor nr du bare spiser drittmat".

    Jenter med naturlig flate mager vil aldri forst hvor pinlig det kan vre trene foran andre mennesker. Redselen for blikk som sier: "Hvem forsker du lure med treningsklrne dine? Alle ser at du er sofagris" og hnlige kommetarer som: "Tror du at du kan bli tynn av n tur p treningssenteret?". At de skal ta opp mobilene sine, filme og hviske seg imellom: "Se som alt hopper og disser s fort hun beveger seg!".

    Det er s bortkastet, er det ikke?
    Det la strrelsen p magen avgjre hvordan man lever sitt eget liv?
    Det er jo bare en kropp..
    med litt ekstra beskyttelse p.

  • DATO: 20.10.2017,KLOKKEN: 21:45
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 6 kommentarer
  • F faenskapen bort!

  • DATO: 18.10.2017 | KLOKKEN: 08:55 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Jeg vil starte dette innlegget med si takk. Takk til deg som boikotter skinn og pels. Takk til deg som kutter ned p forbruket av kjtt og meieriprodukter. Takk til alle som stiller opp som fosterhjem for kattunger forlatt i veikanten. Takk til alle veterinrer som gir gratis helsesjekk av skadde og syke dyr som ikke har eiere. Takk til NOAH for deres arbeid, takk til omplasseringsorganisasjoner, takk til alle som genuint bryr seg om dyr, som bidrar til gjre verden litt bedre for vre firbente venner. TAKK.

    Der stopper dessverre den positive delen av dette blogginnlegget. For, som mange allerede vet, har regjeringen vr nok en gang vist hvor ondskapsfulle og hjertelse de kan vre.

    Selv de strste og mest kraftfulle ordene blir sm og pinglete nr jeg forsker beskrive hvilke flelser jeg sitter med etter nyheten om at den - unnskyld utrykket: satans fitte - regjeringen vr har valgt kutte all sttte til frivillig dyrevern og heller gi to millioner kroner i sttte til pelsnringen. Dette er dobbelt slag under beltestedet for oss dyrevenner: ikke bare belnner de pelsnringens ufyselige arbeid, men de stikker ogs bevisst kjepper i hullene for alle som aktivt bidrar til hjelpe dyr i nd, ved fjerne pengene disse organisasjonene er s avhengige av.

    Jeg blir s sint og provosert at jeg har lyst til skrike: "kan en eller annen hobbydrapsmann (jeger) peke rifla si i retning av disse blodtrstige udyrene litt brennkvikt?", men jeg vet at det ikke vil fre noen vei. Her tillater jeg meg legge p et 'dessverre', rett og slett fordi jeg oppriktig synes slike mennesker ikke burde ha den makten de i dag sitter p. F faenskapen bort!





    S kjre regjering.
    Dersom dere synes dette (avbildet ovenfor) ser ut som spass trivelig, viktig og fantastisk arbeid at det er verd en sttte p to millioner kroner.. Om dere synes det ser naturlig ut for dyrene ha det slik, og dere ikke kan se noe galt i denne behandlingen... Ja, da foreslr jeg at dere neste gang det er mte for planlegge nye mter kaste bort penger p, istedenfor legge dere inn p hotell, heller tar dere en tur p pelsfarm og lever som en mink i en ukes tid. Selvsagt med den obligatoriske flingen til slutt. Og skulle det mot formodning friste voldsomt lite leve i bur, pisse og drite p samme plass som du spiser og drikker, og bli fldd ved slutten av oppholdet, kan dere trste dere med at det tross alt er for en utrolig viktig sak: nemlig ende opp som jakke p ei fjong frue.
    # prioritering # fornuftigPengebruk

     

    //bilder fra Dyrebeskyttelsen, NOAH & Dyrevernalliansen

  • DATO: 18.10.2017,KLOKKEN: 08:55
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • Barbie? Jeg?

  • DATO: 12.10.2017 | KLOKKEN: 14:05 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________


    "
    Alts hallo, se p henne da! En rosa jente med Barbie som en inspirasjon!". Jeg stopper opp. Kommentaren jeg har lagt merke til, kommer fra ei jente som heter Karoline, og den handler om meg. Jeg kjenner ikke Karoline. Hun kjenner ikke meg. Likevel mener hun det er greit spy ut nedlatende kommentarer om utseendet mitt, og dikte opp ting om meg som det passer henne best. Karoline fortsetter sin kommentar med at snne som meg liker jo selvflgelig ikke sorte klr og hodeskaller.

    "Du skulle bare visst", tenker jeg der jeg sitter, og himler litt med ynene. Jeg liker sorte klr. Jeg liker hodeskaller. Jeg liker vampyrer og demoner. Og jeg synes okkulte greier er voldsomt spennende. Det jeg derimot ikke liker, er fittetryner. Mennesker som skal toge frem med sine nedlatende holdninger, dmme mennesker etter et kjapt blikk p dem, og dikte opp ting som det passer dem selv. Slike mennesker er jordens avskum og burde egentlig havnet p sppeldyngen, med alt det andre sppelet vi har her p planeten.



    Tross alt har de jo sine likheter, disse fordomsfulle, nedlatende menneskene, og de brukte bleiene p sppeldynga: begge er fulle av dritt.



    Karoline er ikke den frste personen p sosiale medier som spyr ut Barbie-kommentaren etter ha sett et bilde av meg. Hun vil antagelig heller ikke bli den siste. Det er mange slike mennesker. Spesielt i kommentarfeltet hos Nettavisen eller VG. Sant og si oppfatter jeg slike mennesker som mindre intelligente, og forstr ikke helt hvilken form for logikk de forsker flge. I mitt hode gir det nemlig ingen mening at dersom ei jente har blek hud og rosa hr, er det et forsk p ligne ei solbrun blondine. Noen m gjerne fortelle meg sammenhengen der.

  • DATO: 12.10.2017,KLOKKEN: 14:05
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Bryr du deg, eller bare later du som?

  • DATO: 05.10.2017 | KLOKKEN: 11:21 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Jeg har mange tanker og meninger. Noen av dem er veldig vanskelig formulere p en mte som gjr at andre kan forst hva jeg vil frem til. Et godt eksempel her, er dette med mennesker som forventer f heltestatus s fort de gjr n god gjerning, og at man skal glemme / overse alt det drlige de gjr. Forstr dere hva jeg mener?

    Si for eksempel at en person har bestemt seg for kutte ut kjtt. Kjempebra, ikke sant? Men om vedkommende likevel kjper dyre vesker i ekte skinn er vi jo like langt igjen. Du minker kanskje ettersprselen etter kjtt ved ikke spise det, men samtidig bidrar du til ke ettersprselen etter skinnprodukter. Hva er skinn? Jo, det er dyrehud. Dyret m likevel drepes for at du skal f skinnvesken din. Snnsett kunne du like gjerne spist skrotten fremfor at den blir kastet i spla.

    Eller hva med mennesker som ikke vil kjre bil fordi de ikke nsker belaste miljet, men isteden reiser p opptil flere flyreiser per r? Da er vi like langt igjen. n flytur tur retur Oslo - London genererer like mye klimautslipp per passasjer som seks mneder med bilkjring. Seks mneder, dere! Da er det faktisk bedre for miljet om du bare setter deg i bilen.

    Jeg blir s oppgitt - spesielt nr det gjelder dette med dyr - fordi det er s fryktelig enkelt la vre. Jeg har aldri eid et produkt i ekte skinn i hele mitt liv. Alle mine skinnjakker, vesker og tights er imitert (alts falskt) skinn. Det finnes absolutt ingen god grunn til bruke dde dyrs hud i 2017, nr vi har s mange gode alternativer. Det samme gjelder for pels. At mennesker fremdeles eter kjtt kan jeg p en mte forst, rett og slett fordi vi blir fret med det fra vi er sm og gammel vane kan vre vond vende, men selv her finnes det ingen gode grunner til fortsette. Vi har gode etterligninger bde utseende, innholds - og smaksmessig.

    Nr det gjelder reise, finnes det mange steder man faktisk kan kjre til. Det er, for eksempel, fullt mulig kjre fra Norge til Frankrike, Italia eller Spania. om miljutslipp og forurensning er noe som virkelig opptar tankene dine i dagliglivet, sier det seg nesten selv at du kjrer bilen fremfor sette deg p flyet.

    Ikke forvent bli hyllet for at du er slik en fantastisk god dyrevenn som har kuttet ut kjtt, hvis du fremdeles aktivt bidrar til - og forsker forsvare det faktum - at dyr blir drept s pelsen eller huden deres kan brukes p (ofte svrt overprisede) moteartikler du kan flotte deg med. Ikke forvent bli hyllet for vre s miljbevisst, om du s gjerne foretar lange flyreiser flere ganger om ret fordi du trenger litt farge p huden, et nytt land beske eller rett og slett bare noe nytt fortelle om.

    Det finnes mennesker som bryr seg, og s finnes det idiotene som bare vil ha stjerne i boka for 'god innsats'...

  • DATO: 05.10.2017,KLOKKEN: 11:21
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Jeg er bedre enn deg

  • DATO: 24.09.2017 | KLOKKEN: 13:35 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Som blogger fler jeg det er viktig ta opp en del temaer som kanskje er litt tabulagt / provoserende. Det enkleste ville selvsagt vrt stikke hodet i sanden og holde munn, men det er vel ikke derfor man oppretter en blogg.

    Slik jeg ser det har vi alle et visst samfunnsansvar; Noen m drive verden fremover i form av nye oppfinnelser, mat - og klesproduksjon, nye veier, vedlikehold av kjrety og s videre, mens andre bidrar til drive verden fremover ved fjerne tabuen rundt enkelte temaer, plante nye tanker i folk, og pne ynene deres. Jeg tilhrer sistnevnte kategori; Jeg er her for stille sprsml ved lover, normer og regler, ting du leser i pensumbkene eller lrer av media.



    Du har helt sikkert blitt fortalt at alle mennesker er like verdifulle; ingen av oss er bedre eller verre enn andre. Akkurat dt skurrer litt i mitt hode. Jeg er, selvsagt, enig i at alle mennesker er fdt med lik verdi; men jeg mener ogs at nevnte verdi kan bde ke og minke basert p valgene vi tar. Om vi skal flge samfunnsnormene og praktisere denne "alle er like mye verd, uansett" - greia vil det i praksis si at Mor Theresa ikke er et dugg bedre enn Anders Behring Breivik, eller, for snu p det; Anders er ikke noe verre enn mor Theresa. Dt klinger ikke helt greit i mine rer. Klinger det ikke helt riktig i deres rer heller, har dere p en mte allerede akseptert at noen mennesker er bedre eller verre enn andre basert p valg. I s fall er vi p samme side.

    Mennesker som bruker livet sitt til gjre godt mot andre er, i mine yne, langt mer verdifulle enn mennesker som bruker livet sitt til gjre andre vondt. Det spiller ingen rolle hvordan du ble oppdratt. Selv vokste jeg opp i fosterhjem og gjennomgikk et mobbehelvete fra jeg var 6 til jeg ble 23-ish. Kan jeg g gjennom dette uten bli en massemorder, en overgriper, en mobber eller generelt et ufyselig rasshl, kan du ogs.

    Jeg er p ingen mte en slags messias; det finnes mange mennesker som er bedre enn meg. Det finnes mange mennesker som gir enorme summer med penger til organisasjoner som hjelper vanskeligstilte. Jeg har ikke enorme summer med penger, ergo gir jeg heller ikke enorme summer til noen andre, verken de som trenger det mer, eller de som trenger det mindre, enn meg.

    Men til deg som sitter p sosiale medier, i grupper p facebook, og spr om tips til pelsluer p eBay med ekte pels p. Til deg som sitter der, blir sur og tverr og ber folk "finne noen andre frelse" nr de forteller deg om pelsdyrenes lidelser. Til deg som ikke gidder se filmene du blir linket, til deg som ikke bryr deg, og som ikke vil vite, fordi det ikke er ditt problem. Til deg som tenker: "Det er jo bare et dyr". Til deg som ikke forstr hvorfor folk engasjerer seg s voldsomt. Til deg som ser p hele dyreverngreia som en irriterende religion;

    DEG.

    Deg er jeg bedre enn. Og det finnes ingenting ved deg som er s fantastisk at andre skapninger skal vre ndt til bte med livet for at du skal se fjong ut.

  • DATO: 24.09.2017,KLOKKEN: 13:35
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • Jeg frder av raseri

  • DATO: 22.09.2017 | KLOKKEN: 23:05 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Jeg frder av raseri her jeg sitter. Eller, jeg skulle i alle fall nske at jeg gjorde det, s jeg kunne si at jeg gjr det. "Jeg frder av raseri" hres liksom litt mer kraftfullt ut enn "jeg sitter med resting bitch face og tenker at folk er noen nek".

    Hvorfor jeg sitter her med resting bitchface og tenker mindre hyggelige tanker grunner i en samtale jeg hadde med ei gruppe jenter over facebook her forleden dag. Ei av disse jentene befant seg p buss i davrende yeblikk og ble i den forbindelse nysgjerrig p om noen hadde opplevd f 'nei' nr de spurte om de kunne sitte ved siden av noen. De aller fleste kunne berolige jenta med at de aldri hadde ftt nei. Brk oppsto da en liten hndfull jenter sa at de selv faktisk pleide si nei til fremmede som spurte om sitte ved siden av dem. De begrunnet dette med at de slet psykisk og derfor ikke orket ha noen ved siden av seg.

    Dette igjen frte til at en del andre jenter oppfordret til bare sette seg ned p et ledig sete, og la vre sprre om de kunne f sitte der. Dette begrunnet de med at sidemannen antagelig ikke hadde betalt for to seter p bussen, og det dermed ikke var noen grunn til sprre han eller henne om tillatelse til f sitte ved siden av.

    Jeg valgte da fortelle at jeg, personlig, alltid srger for ha vesken eller bagen min stende i setet slik at folk faktisk m sprre fr de setter seg ned. Dette begrunnet jeg med at jeg en gang opplevde bli beflt av en fremmed mann p bussen, og siden den gang har flt meg utrygg med fremmede mannfolk sittende ved siden av meg. Jeg la imidlertid til at jeg alltid sier ja nr folk spr, men ville oppfattet det veldig frekt om noen bare dumpet ned ved siden av meg uten s mye som et ord.

    Dette fikk kommentarfeltet til koke over.




    "Er det s vanskelig bare sprre, da? Jeg sier jo som sagt ja uansett", spurte jeg. "Ikke vanskeligere enn ha vesken p fanget i utgangspunktet", smalt det eplekjekt tilbake fra Ramberg. Slik fortsatte det, til jeg til slutt ble lei av Ramberg og Velands stadig mer nedlatende kommentarer, og slettet alt sammen.

    Jeg skal ikke, for bruke Velands ord, 'ikle meg en offerrolle', men m rlig si jeg lurer p hvor verden er p vei nr vi p dd og liv skal presse oss ned ved siden av andre mennesker og mye heller vil krangle p vr 'rett' til vre s nr fremmede folk p bussen som overhodet mulig, istedenfor vre hflig nok til og enkelt og greit sprre: "unnskyld, kan jeg sitte her?".

    Selv spr jeg alltid om det er greit at jeg setter meg ved siden av fremmede mennesker p bussen, og vet dere hva? Det avse et par usle sekunder til praktisere normal folkeskikk og hflighet ovenfor personen jeg er i ferd med invadere intimsonen til, har faktisk ikke drept meg enn. Har ikke engang gjort meg forkjla ;)

  • DATO: 22.09.2017,KLOKKEN: 23:05
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • Vi er s lykkelig uvitende

  • DATO: 18.09.2017 | KLOKKEN: 21:53 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________

    OBS: Dette blogginnlegget inneholder bilder som kan virke sttende p noen.

     



    Det er mandag attende september. Klokken er litt over fire. Jeg har nettopp skrevet dagens frste blogginnlegg, og setter meg utendrs for f litt luft. Jeg blir sittende og nyte den fine hstluften, mens jeg scroller gjennom facebook. Ikke lenge etterp hrer jeg en bil i det fjerne. Espen er p vei. 

    Det knaser i grusen idet bilen kjrer opp bakken. "Jvlig som kattene tar dyr n da", sier han til meg idet han kommer gende mot meg. "Hva mener du?", spr jeg. Han ser p meg, litt forvirret, "har du ikke sett det?".

    'Det' viser seg vre et ddt ekorn, skjult bak naboens bil. Pelsen er rdbrun. Vakker. Nesten litt som revepels. Jeg har aldri vrt s nrt et ekorn fr.

    Jeg blir stende og bare se litt, fr jeg legger en finger p dyret. Hper at kanskje er det ikke ddt likevel. Kanskje vil det reagere om jeg tar p det. Kanskje er det puls der, om enn svak. Kanskje er det hp. Men fingeren min mter ikke noe varmt og mykt, slik jeg hadde trodd. Dyret er steinhardt. Stivt av rigor mortis. Jeg grsser litt inni meg.

    "Det er nok ikke kattene som har drept det", sier Espen. N ser jeg at det stikker et bittelite ben ut av en av de bakre potene, og at pelsen under er farget rd av blod. "Det har nok blitt pkjrt og krabbet opp hit for d", legget han til.

    "Vi fr begrave det", sier jeg rolig, mens tusen tanker spinner i hodet. Hvor lenge har ekornet ligget her? Var det i live da jeg kom ut? Kunne jeg ha gjort noe for redde stakkaren? Kunne jeg, om enn, ha strket ham over pelsen og gitt ham litt sinnsro, en trstende hnd klamre seg til, i hans siste minutter? L han her fortapt, redd og dde, mens jeg satt bare noen skritt unna? 

    "Du fr kaste det, det er jo ikke lov grave her", sier Espen. "Kaste det?", spr jeg, "i spla, mener du?".

    Jeg fr meg ikke til gjre det; kaste den lille kroppen i sppeldunken, som om den skulle vre sppel. Som om hele dens eksistens bare er verdist skrot. Matrester som ikke ble spist opp, leker som man ikke lenger synes er gy leke med, en ting som ikke fungerer som den skal.. Nei. Jeg fr meg ikke til gjre det. Den lille kroppen er ikke sppel. For bare noen timer siden var det et liv. Et bankende hjerte. To yne som kunne se. To rer som kunne hre.

    Jeg henter meg en av de rosa hundeposene vi har liggende inne. Trer den over hnden, og lfter ekornet opp. Legger det til sides, s ikke naboen skal rygge bilen over det i morgen tidlig.

    Og s blir jeg stende og tenke.

    Tenke over det faktum at hver eneste dag ser vi mennesker og dyr som vi aldri skal se igjen. Hver eneste dag passerer vi noen som vil d senere samme dag. Hvert eneste r passerer det som en dag skal bli ddsdatoen vr. Og vi er s lykkelig uvitende...
     

  • DATO: 18.09.2017,KLOKKEN: 21:53
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 1 kommentarer
  • Flelsen av mte seg selv i dra

  • DATO: 15.09.2017 | KLOKKEN: 13:21 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    -  GENSER HERFRA  -

     

    Har du noen gang hatt den skikkelig ekle flelsen av at noe er fryktelig, fryktelig galt? Den flelsen har jeg sittet med de siste dagene. Det er noe som ikke er som det burde vre. Tanken p at det kan vre meg, har sltt meg. Jeg fler ikke lenger at jeg kjenner meg selv. En gang i tiden trodde jeg at jeg var smart, fornuftig og reflektert. N vet jeg bedre. Jeg har lrt n, at jeg er tjukk i hodet. At jeg er dum, og at jeg er barnslig.

    Det er en vond flelse sitte med; flelsen av mte seg selv i dra, og oppdage at man egentlig ikke er slik man hadde trodd.

    Og ikke vite om man kan klare, eller i det hele tatt burde, leve med det, eller om man burde trykke p livets stoppknapp og si "her skal jeg av".

     

    //affiliatelink
     

  • DATO: 15.09.2017,KLOKKEN: 13:21
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Re-watching "Buffy The vampire slayer" in 2017

  • DATO: 25.08.2017 | KLOKKEN: 23:03 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________

    The first season of Buffy the vampire slayer aired in 1997, when I was only seven years old. I didn't understand much english at the time, and my mother wouldn't let me watch the show, so I would sneak up past bed time, sit quietly on the stairs and watch from there, hoping that she wouldn't notice me. The vampires never terrified me, but they did scare my older sister, who insisted I slept in her bed so she'd feel safer.

    When all the other girls wanted to wear pretty dresses and be Disney princesses, I wanted to be just like Buffy. I didn't want to be a pretty girl, waiting for prince charming to come and find me. I wanted to be a strong girl, who could take care of herself. When all the other girls were pretending to be popstars and celebrities, I was pretending to be Buffy. As I watched Buffy and Angel fall in love on screen, I, too, wanted a vampire boyfriend. As I watched Willow practice witchcraft, I, too, wanted to learn how to cast spells. But, of course, I knew it was all fiction.

    Once in a while there were a few episodes that gave me nightmares. One of them was "Killed by death" (season 2, episode 18), in which there's an invisible demon that only sick children can see. As someone who was often suffering from fever due to an allergic reaction, you can imagine how terrifying this was for me. Especially once the fever fantasies kicked in. I consider it a miracle that I didn't scare myself into an early heart attack when I was younger.
     

    Re-watching Buffy as an adult makes me realize things I didn't notice as a child. Like how they used low quality cameras throughout all seven seasons, and how some episodes seem to be a quick fix, as in 'something went wrong, let's fix it with a spell'. I can't help but notice that the werewolf costumes look like they've been bough on some left over halloween sale.

    Re-watching the show in 2017 also makes me wonder if it was the love story between sixteen year old Buffy and the two-hundred-and-something year old vampire Angel that inspired the writers of modern vampire movies such as the twilight saga and the vampire diaries.

    As a twenty six year old I can also understand many of the sexualized jokes in the show, that I didn't understand when I was younger, and appreciate how creative the show really is.

    Even today there are some epsiodes that gives me the creeps. Such as "hush" (season 4, episode 10) and "normal again" (season 6, episode 17). There are episodes that breaks my heart, such as "passion" (season 2, episode 17) and "the body" (season 5, episode 16), and there are characters that I appreciate even more now than I did when I was younger, and relate to on a much deeper level, such as Anyanka. 

     

    DID YOU WATCH BUFFY WHEN YOU WERE YOUNGER?
    (if not, get season 1-7 here! DVD, area code 2; europe)
     

    //affiliate

  • DATO: 25.08.2017,KLOKKEN: 23:03
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 6 kommentarer