hits

livingdoll

Get the look: Buffy

  • DATO: 01.10.2017 | KLOKKEN: 00:14 |
  • KATEGORI: Klær og tilbehør |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________

    Jeg er, som mange vet, en stor fan av Buffy-serien. Derfor kommer det nok heller ikke som noen overraskelse at jeg er medlem av diverse Buffy-grupper på facebook. I anledning halloween har stadig flere medlemmer begynt å spørre hvordan de kan få Buffy-looken, og derfor tenkte jeg det kunne være gøy med et 'get the look'-innlegg. Kanskje har jeg noen Buffy-fans blant leserne mine også?

     


    | 1 her |  2 her |  3 her |  4 her |

     

     

    | 1 her  |  2 her |

     

    //affiliate

  • DATO: 01.10.2017,KLOKKEN: 00:14
  • KATEGORI: Klær og tilbehør
  • 1 kommentarer
  • 6 sider med gratis bilder til bloggen din!

  • DATO: 26.09.2017 | KLOKKEN: 20:14 |
  • KATEGORI: How to (blogg) |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Hvis målet ditt er å bygge en stor og populær blogg med mange lesere, har du nok lest opptil flere "hvordan få lesere til bloggen"-guider. Èn ting som ofte går igjen, er dette med bilder. Innlegg uten bilder blir fort litt kjedelige og uinteressante, og derfor bør alle 'seriøse' bloggere ha minst ett bilde per innlegg. Selvfølgelig er det best å ta bildene selv, men hvis du mangler kamera, eller rett og slett ikke er særlig glad i å ta bilder, finnes det nettsider som lar deg bruke allerede eksisterende bilder helt gratis. Nedenfor er noen av dem.
     

    PEXELS.COM | Min favorittside. Her finner du mange flotte bilder du kan bruke på bloggen.

    STOCKSNAP.IO | Gigantisk samling med bilder!

    UNSPLASH.COM | En av de største og beste sidene for gratis bilder på nett.



    FOODIESFEED.COM | Hovedsakelig en side for matbilder. Perfekt for bake / kostholdsbloggere.

    GRATISOGRAPHY.COM | Ryan McGuire er fotograf og lar deg bruke bildene hans gratis!

    NEGATIVESPACE.CO | 20 nye bilder legges ut hver uke. Alle er selvfølgelig helt gratis.


     

  • DATO: 26.09.2017,KLOKKEN: 20:14
  • KATEGORI: How to (blogg)
  • 0 kommentarer
  • Gratulerer med 63 årsdagen til meg selv

  • DATO: 25.09.2017 | KLOKKEN: 16:21 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________

    Klokken er 10:38 søndag den tjuefjerde september. Jeg strekker meg søvnig etter mobilen idet den vibrerer. "Gratulerer med dagen! Håper den blir super! Gleder meg til du kommer sørover", skriver mamma. Det gleder meg å høre. Så legger jeg bort telefonen, og sover litt til.

    Det ligner ikke meg å sove så lenge, men i dag er jeg trøtt. Eller, sliten. Kanskje er det fordi jeg var ute med bikkja klokken seks i dag morges. Kanskje er det fordi kostholdet mitt suger. Kanskje er det mangelen på frisk luft. Jeg vet ikke.

    "Vil du ha frokostblanding?", spør kjæresten når han står opp. "Ja takk", sier jeg. Blir liggende litt til mens han styrer på kjøkkenet. Så ser vi et par episoder med Buffy, før vi drar på butikken og kjøper kake.

    Det blir en rolig bursdag. Kake, god mat, kjæreste og Buffy. Sminkeløs dag, i joggebuksa, men fin likevel.

    Jeg har på en måte akseptert det nå, at jeg aldri kommer til å bli den jenta som får surpriseparty. For hvem skulle liksom blitt invitert? Jeg kan telle alle mine venner på en halv hånd, og selv de er bare venner jeg er på "hei" med. Du vet; slike man sier hei til når man treffes på butikken, kanskje slår av en prat med, men så blir det liksom med det.

    Tjuesyv år. Det er skummelt. Tiden går fort nå. Hver gang jeg ser tallet tjuesyv, erstatter netthinnen min det med bilde av et stort, blinkende neonskilt med teksten "SNART 30!".

    "Stopp tiden", vil jeg rope; "la meg få leve litt først!"

    Det er ikke sekstitreårsdagen min i år, men jeg vet at den er like rundt hjørnet..

  • DATO: 25.09.2017,KLOKKEN: 16:21
  • KATEGORI: Story of my life
  • 5 kommentarer
  • Jeg er bedre enn deg

  • DATO: 24.09.2017 | KLOKKEN: 13:35 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Som blogger føler jeg det er viktig å ta opp en del temaer som kanskje er litt tabulagt / provoserende. Det enkleste ville selvsagt vært å stikke hodet i sanden og holde munn, men det er vel ikke derfor man oppretter en blogg.

    Slik jeg ser det har vi alle et visst samfunnsansvar; Noen må drive verden fremover i form av nye oppfinnelser, mat - og klesproduksjon, nye veier, vedlikehold av kjøretøy og så videre, mens andre bidrar til å drive verden fremover ved å fjerne tabuen rundt enkelte temaer, plante nye tanker i folk, og åpne øynene deres. Jeg tilhører sistnevnte kategori; Jeg er her for å stille spørsmål ved lover, normer og regler, ting du leser i pensumbøkene eller lærer av media.



    Du har helt sikkert blitt fortalt at alle mennesker er like verdifulle; ingen av oss er bedre eller verre enn andre. Akkurat dèt skurrer litt i mitt hode. Jeg er, selvsagt, enig i at alle mennesker er født med lik verdi; men jeg mener også at nevnte verdi kan både øke og minke basert på valgene vi tar. Om vi skal følge samfunnsnormene og praktisere denne "alle er like mye verd, uansett" - greia vil det i praksis si at Mor Theresa ikke er et dugg bedre enn Anders Behring Breivik, eller, for å snu på det; Anders er ikke noe verre enn mor Theresa. Dèt klinger ikke helt greit i mine ører. Klinger det ikke helt riktig i deres ører heller, har dere på en måte allerede akseptert at noen mennesker er bedre eller verre enn andre basert på valg. I så fall er vi på samme side.

    Mennesker som bruker livet sitt til å gjøre godt mot andre er, i mine øyne, langt mer verdifulle enn mennesker som bruker livet sitt til å gjøre andre vondt. Det spiller ingen rolle hvordan du ble oppdratt. Selv vokste jeg opp i fosterhjem og gjennomgikk et mobbehelvete fra jeg var 6 til jeg ble 23-ish. Kan jeg gå gjennom dette uten å bli en massemorder, en overgriper, en mobber eller generelt et ufyselig rasshøl, kan du også.

    Jeg er på ingen måte en slags messias; det finnes mange mennesker som er bedre enn meg. Det finnes mange mennesker som gir enorme summer med penger til organisasjoner som hjelper vanskeligstilte. Jeg har ikke enorme summer med penger, ergo gir jeg heller ikke enorme summer til noen andre, verken de som trenger det mer, eller de som trenger det mindre, enn meg.

    Men til deg som sitter på sosiale medier, i grupper på facebook, og spør om tips til pelsluer på eBay med ekte pels på. Til deg som sitter der, blir sur og tverr og ber folk "finne noen andre å frelse" når de forteller deg om pelsdyrenes lidelser. Til deg som ikke gidder å se filmene du blir linket, til deg som ikke bryr deg, og som ikke vil vite, fordi det ikke er ditt problem. Til deg som tenker: "Det er jo bare et dyr". Til deg som ikke forstår hvorfor folk engasjerer seg så voldsomt. Til deg som ser på hele dyreverngreia som en irriterende religion;

    DEG.

    Deg er jeg bedre enn. Og det finnes ingenting ved deg som er så fantastisk at andre skapninger skal være nødt til å bøte med livet for at du skal se fjong ut.

  • DATO: 24.09.2017,KLOKKEN: 13:35
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • Den beste highlighteren får du for 13 kr!

  • DATO: 23.09.2017 | KLOKKEN: 12:32 |
  • KATEGORI: Skjønnhet |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________

    Dere kan tro jeg ble overrasket da jeg bestilte det jeg trodde var en highlighter fra Smashbox, og isteden fikk noe det sto 'sugar queen' på. "Billig kinadritt" tenkte jeg, men bestemte meg for at jeg like gjerne kunne prøve produktet før jeg forlangte pengene tilbake.

    Det er jeg veldig glad jeg gjorde!

    Sugar Queen viste seg nemlig å være den beste highlighteren jeg har prøvd. Etter å ha prøvd highlightere hit og dit i evigheter, har jeg endelig funnet et produkt som faktisk er godt pigmentert og gir en merkbar effekt uten at du må kline store mengder på. Og så koster den jo bare 13 kroner!

    Du finner den her.

     

    //affiliate

  • DATO: 23.09.2017,KLOKKEN: 12:32
  • KATEGORI: Skjønnhet
  • 1 kommentarer
  • Jeg fråder av raseri

  • DATO: 22.09.2017 | KLOKKEN: 23:05 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Jeg fråder av raseri her jeg sitter. Eller, jeg skulle i alle fall ønske at jeg gjorde det, så jeg kunne si at jeg gjør det. "Jeg fråder av raseri" høres liksom litt mer kraftfullt ut enn "jeg sitter med resting bitch face og tenker at folk er noen nek".

    Hvorfor jeg sitter her med resting bitchface og tenker mindre hyggelige tanker grunner i en samtale jeg hadde med ei gruppe jenter over facebook her forleden dag. Ei av disse jentene befant seg på buss i daværende øyeblikk og ble i den forbindelse nysgjerrig på om noen hadde opplevd å få 'nei' når de spurte om de kunne sitte ved siden av noen. De aller fleste kunne berolige jenta med at de aldri hadde fått nei. Bråk oppsto da en liten håndfull jenter sa at de selv faktisk pleide å si nei til fremmede som spurte om å sitte ved siden av dem. De begrunnet dette med at de slet psykisk og derfor ikke orket å ha noen ved siden av seg.

    Dette igjen førte til at en del andre jenter oppfordret til å bare sette seg ned på et ledig sete, og la være å spørre om de kunne få sitte der. Dette begrunnet de med at sidemannen antagelig ikke hadde betalt for to seter på bussen, og det dermed ikke var noen grunn til å spørre han eller henne om tillatelse til å få sitte ved siden av.

    Jeg valgte da å fortelle at jeg, personlig, alltid sørger for å ha vesken eller bagen min stående i setet slik at folk faktisk må spørre før de setter seg ned. Dette begrunnet jeg med at jeg en gang opplevde å bli befølt av en fremmed mann på bussen, og siden den gang har følt meg utrygg med fremmede mannfolk sittende ved siden av meg. Jeg la imidlertid til at jeg alltid sier ja når folk spør, men ville oppfattet det veldig frekt om noen bare dumpet ned ved siden av meg uten så mye som et ord.

    Dette fikk kommentarfeltet til å koke over.




    "Er det så vanskelig å bare spørre, da? Jeg sier jo som sagt ja uansett", spurte jeg. "Ikke vanskeligere enn å ha vesken på fanget i utgangspunktet", smalt det eplekjekt tilbake fra Ramberg. Slik fortsatte det, til jeg til slutt ble lei av Ramberg og Velands stadig mer nedlatende kommentarer, og slettet alt sammen.

    Jeg skal ikke, for å bruke Velands ord, 'ikle meg en offerrolle', men må ærlig si jeg lurer på hvor verden er på vei når vi på død og liv skal presse oss ned ved siden av andre mennesker og mye heller vil krangle på vår 'rett' til å være så nær fremmede folk på bussen som overhodet mulig, istedenfor å være høflig nok til og enkelt og greit spørre: "unnskyld, kan jeg sitte her?".

    Selv spør jeg alltid om det er greit at jeg setter meg ved siden av fremmede mennesker på bussen, og vet dere hva? Det å avse et par usle sekunder til å praktisere normal folkeskikk og høflighet ovenfor personen jeg er i ferd med å invadere intimsonen til, har faktisk ikke drept meg ennå. Har ikke engang gjort meg forkjøla ;)

  • DATO: 22.09.2017,KLOKKEN: 23:05
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • 12 ting du kan kjøpe til den som har alt

  • DATO: 21.09.2017 | KLOKKEN: 11:20 |
  • KATEGORI: Klær og tilbehør |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    For fire dager siden skrev jeg et innlegg med forslag til hva du kunne kjøpe i gave til mennesker som har alt, ikke ønsker seg noe spesifikt, og heller ikke trenger noe. Innlegget finner dere her. Ettersom jeg fikk såpass god respons på innlegget, hovedsakelig via snapchat (add meg: jessicaBaliciel) tenkte jeg å følge opp innlegget med et til. Dersom du ikke fant noe i forrige innlegg, finner du kanskje noe denne gangen?


    01 Personlig pute med valgfritt trykk. Kjøp her.

    02 Candy cane-formet dildo. Kanskje ikke det man gir til mamma eller søster, men en fin gave til en kvinnelig kjæreste eller god venninne - eller hvorfor ikke deg selv? Det er ingen skam å kjøpe gaver til seg selv til jul, heller. Du finner den her

    03 The vampire diaries, hele bokserien, på engelsk. Du finner den her.

    04 En artig liten leselampe som festes direkte til boken, slik at du kan lese hvor og når du vil. Kjøp den her.

    05 Sokker får man aldri nok av. 10 par til en grei pris, med valgfri farge, finner du her.

    06 myke vanter formet som kattepoter. Flere farger. Her.

     

     



    07 God, gammeldags vekkerklokke for den som mener alt var bedre før. Finnes i flere farger. Kjøp her

    08 Armbånd med valgfri gravering. Kjøp her.

    09 Fôrede vintersko. Du finner dem her.

    10 personlig infinity-armbånd med opptil fire navn. Kjøp her

    11 Ring med opptil 3 valgfri navn og flere fargevalg på stenene. Hver sten symboliserer fødselsmåneden til personen. Oversikt over hvilken farge din fødselsmåned har finner du på ved å scrolle ned på siden. Det er også mulig å få gravert en personlig tekst inni ringen. Kjøp her.

    12 Smykkeskrin. Finnes i flere forskjellige farger. Kjøp her.
    (OBS: dette tilbudet varer kun ut dagen!).

     

    //affiliate

     

  • DATO: 21.09.2017,KLOKKEN: 11:20
  • KATEGORI: Klær og tilbehør
  • 0 kommentarer
  • Jeg tåler ikke kjøtt...

  • DATO: 20.09.2017 | KLOKKEN: 11:53 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________

    Jeg har, som de fleste av dere kanskje vet, vært veganer. Da jeg møtte Espen for snart et år siden (tjuefjerde september, 2016), ble jeg imidlertid fort kjøtteter igjen. "Hvorfor det?", lurer du kanskje på.

    Det startet med at han serverte meg biff og jeg var for pinglete til å si at sånt spiser jeg ikke. Trass i hva media vil ha oss til å tro, er det ikke slik at veganere har for vane å fortelle alle og enhver at de ikke spiser animalsk. Som veganer opplever man nemlig å se de verste sidene av folk ganske fort; man slipper sjelden unna 'morsomme' kommentarer som "veganer er et gammelt indianerord for dårlig jeger" (som faktisk ikke stemmer. Veganer kommer fra vegetarian, som igjen kommer fra det latinske vegetus, som betyr frisk) eller lange leksjoner i at vi mennesker ikke kan overleve uten kjøtt, at det faktisk er livsviktig for oss, og at dyr ikke kan tenke, føle og forstå på samme måte som mennesker. Man blir sett på som mindre intelligent og lettere sinnsforvirret, og får høre at man er 'like ille som jehovas vitner' og 'presser meningene sine på folk' (som er morsomt med tanke på at man knapt kan slå på tv'en uten å bli oppfordret til å kjøpe oppkuttet gris på tilbud på Ica). Ettersom jeg har brent meg på det å si at jeg ikke spiser kjøtt tidligere, ville jeg altså drøye den samtalen så lenge som mulig.



    Selv om jeg har vært veganer, var jeg aldri nazi-veganer. Jeg var aldri en av dem som nektet å kjøpe inn animalske produkter til gjester, eller som krevde å få ha egen meny i selskaper. Mitt forhold til veganisme besto hovedsakelig i at jeg selv ikke ville kjøpe animalske produkter til meg selv, fordi jeg ikke ville støtte det jeg liker å kalle 'dyredrapsindustrien', altså kjøtt - og meieriproduksjon.

    Det endte med at jeg drøyet samtalen med Espen til flere måneder ut i forholdet. Først da, når jeg hadde blitt ordentlig godt kjent med ham og kjente meg trygg på at han ikke kom til å reagere slik min tidligere samboer reagerte den dagen jeg fortalte at jeg ville bli veganer, turte jeg å ta opp temaet. Jeg ble likevel værende kjøtteter, fordi jeg visste at han ikke kom til å kutte ut kjøtt, og at det i de fleste tilfeller ville bli nødt til å bli laget to par middager til alt, noe vi faktisk ikke hadde råd til.

    Nå kan det imidlertid se ut til at jeg blir nødt til å kutte ut kjøtt igjen likevel. Det siste året har jeg rett og slett følt meg syk. Jeg har jevnlig magesmerter, føler meg oppblåst og slapp. Menstruasjonen har blitt uregelmessig, og mensstruasjonssmertene er så ille at jeg er fullstendig ubrukelig som menneske de første to dagene av syklusen. Jeg har gått utrolig fort opp i vekt, som har gjort at jeg er i mye dårligere form nå enn tidligere, og sliter både med kvalme og hodepine rett som det er. Jeg har mer humørsvingninger, og huden min, selv om den ikke på noen måte kan defineres som såkalt 'problemhud', har blitt dårligere.

    Dette kan selvfølgelig også ha noe å gjøre med at jeg spiser en del godteri og generelt usunn mat med mye ost (som jeg selvfølgelig skal kutte ut), men samtidig har jeg også lest at mange opplever disse symptomene etter å ha spist kjøtt. Det, i tillegg til det moralske, er faktisk en av grunnene til at mange velger å trappe ned, eller kutte ut, kjøtt.

    Så det kan se ut som jeg må ta meg en liten prat med Espen likevel, og finne ut hvordan vi gjør det fremover. Jeg skal ikke prøve å påtvinge han noe som helst i kostholdsveien, men noe må i alle fall gjøres for min del. Enten det blir å ha egne matvarer som er kun mine, eller om det blir å generelt trappe ned på mat.

     

    Jeg fant et artig forum her om folk som syke av å spise kjøtt, men jeg er nysgjerrig;

    HAR NOEN AV DERE MERKET NOE?

  • DATO: 20.09.2017,KLOKKEN: 11:53
  • KATEGORI: Story of my life
  • 8 kommentarer
  • Vi er så lykkelig uvitende

  • DATO: 18.09.2017 | KLOKKEN: 21:53 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________

    OBS: Dette blogginnlegget inneholder bilder som kan virke støtende på noen.

     



    Det er mandag attende september. Klokken er litt over fire. Jeg har nettopp skrevet dagens første blogginnlegg, og setter meg utendørs for å få litt luft. Jeg blir sittende og nyte den fine høstluften, mens jeg scroller gjennom facebook. Ikke lenge etterpå hører jeg en bil i det fjerne. Espen er på vei. 

    Det knaser i grusen idet bilen kjører opp bakken. "Jævlig som kattene tar dyr nå da", sier han til meg idet han kommer gående mot meg. "Hva mener du?", spør jeg. Han ser på meg, litt forvirret, "har du ikke sett det?".

    'Det' viser seg å være et dødt ekorn, skjult bak naboens bil. Pelsen er rødbrun. Vakker. Nesten litt som revepels. Jeg har aldri vært så nært et ekorn før.

    Jeg blir stående og bare se litt, før jeg legger en finger på dyret. Håper at kanskje er det ikke dødt likevel. Kanskje vil det reagere om jeg tar på det. Kanskje er det puls der, om enn svak. Kanskje er det håp. Men fingeren min møter ikke noe varmt og mykt, slik jeg hadde trodd. Dyret er steinhardt. Stivt av rigor mortis. Jeg grøsser litt inni meg.

    "Det er nok ikke kattene som har drept det", sier Espen. Nå ser jeg at det stikker et bittelite ben ut av en av de bakre potene, og at pelsen under er farget rød av blod. "Det har nok blitt påkjørt og krabbet opp hit for å dø", legget han til.

    "Vi får begrave det", sier jeg rolig, mens tusen tanker spinner i hodet. Hvor lenge har ekornet ligget her? Var det i live da jeg kom ut? Kunne jeg ha gjort noe for å redde stakkaren? Kunne jeg, om enn, ha strøket ham over pelsen og gitt ham litt sinnsro, en trøstende hånd å klamre seg til, i hans siste minutter? Lå han her fortapt, redd og døde, mens jeg satt bare noen skritt unna? 

    "Du får kaste det, det er jo ikke lov å grave her", sier Espen. "Kaste det?", spør jeg, "i søpla, mener du?".

    Jeg får meg ikke til å gjøre det; kaste den lille kroppen i søppeldunken, som om den skulle være søppel. Som om hele dens eksistens bare er verdiøst skrot. Matrester som ikke ble spist opp, leker som man ikke lenger synes er gøy å leke med, en ting som ikke fungerer som den skal.. Nei. Jeg får meg ikke til å gjøre det. Den lille kroppen er ikke søppel. For bare noen timer siden var det et liv. Et bankende hjerte. To øyne som kunne se. To ører som kunne høre.

    Jeg henter meg en av de rosa hundeposene vi har liggende inne. Trer den over hånden, og løfter ekornet opp. Legger det til sides, så ikke naboen skal rygge bilen over det i morgen tidlig.

    Og så blir jeg stående og tenke.

    Tenke over det faktum at hver eneste dag ser vi mennesker og dyr som vi aldri skal se igjen. Hver eneste dag passerer vi noen som vil dø senere samme dag. Hvert eneste år passerer det som en dag skal bli dødsdatoen vår. Og vi er så lykkelig uvitende...
     

  • DATO: 18.09.2017,KLOKKEN: 21:53
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 1 kommentarer
  • Slik får du skygge bak teksten i blogginnlegg

  • DATO: 18.09.2017 | KLOKKEN: 16:00 |
  • KATEGORI: How to (blogg) |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Har du lyst til å pimpe opp skriften på blogginnleggene dine, eller bare highlighte enkelte ord eller setninger uten at bakgrunnsfargen blir for skarp? Da tror jeg du vil ha nytte av dette blogginnlegget. Her lærer jeg deg nemlig å legge en dus skygge bak teksten din, som slettes ikke er like skarp som en vanlig bakgrunnsfarge, men som likevel gjør at teksten kommer godt frem og blir et slags blikkfang. 

    01 Logg inn på blogg.no-bloggen din og klikk på post. Når du får opp tekstområdet hvor du skal skrive blogginnlegg klikker du på HTML av/på nederst i høyre hjørne.

    02 Skriv inn:
    <p style="font-size:18px;color:#TEKSTFARGE;text-shadow 1px 1px 8px #SKYGGEFARGE;">Din tekst her</p>

    03 Endre TEKSTFARGE og SKYGGEFARGE til fargekodene du vil ha. Endre font size: 18px til skriftstørrelsen du vil ha. Skyggefargene blir veldig duset ut, så det lønner seg å velge sterke farger.

    04 Klikk HTML av / på igjen.
     

    Slik blir det seende ut. Her bruker jeg font size 11,
    tekstfarge # ffffff (hvit) og bakgrunnsfarge # ff11aa. . 

    Er du ikke så glad i rosa, er kanskje dette mer din stil.
    Her har jeg brukt samme font size og tekstfarge, men har endret bakgrunnsfargen til # 000000 (sort).  

  • DATO: 18.09.2017,KLOKKEN: 16:00
  • KATEGORI: How to (blogg)
  • 0 kommentarer
  • Til den som har alt

  • DATO: 17.09.2017 | KLOKKEN: 15:12 |
  • KATEGORI: Klær og tilbehør |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Vi kjenner alle minst èn person som har absolutt alt fra før av, ikke ønsker seg noe spesifikt, og ikke trenger noe. Slike mennesker er det vanskelig å finne gaver til. Derfor har jeg tatt på meg jobben. 


    01 Personlig navnesmykke. Kjøpes her.

    02 Rettetang og hårbørst i ett. Retter håret mens du børste det. Kjøpes her.

    03 Hårvoks med farge. Organisk, plantebasert, vaskes ut igjen etter 1 vask. Perfekt for halloweenkostymer, karneval, eller bare teste en ny hårfarge. Finnes i flere farger. Kjøpes her

    04 Hodeskalleformet dekanter. Kjøpes her.

    05 Joggedress. Finnes i flere farger. Kjøpes her.




    06 Hjerteformet smykke med gravert navn. Kjøpes her.

    07 Vinflaskeglass med morsom tekst. Kjøpes her.

    08 Selfiestick, finnes i flere farger. Kjøpes her.

    09 Tøfler med enhjørning. Kjøpes her.

     

    //affiliate

  • DATO: 17.09.2017,KLOKKEN: 15:12
  • KATEGORI: Klær og tilbehør
  • 0 kommentarer
  • Hvorfor jeg endrer navnet mitt

  • DATO: 16.09.2017 | KLOKKEN: 22:07 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Jeg har bestemt meg for å endre navnet mitt. Rettere sagt brukernavnet mitt. På snapchat. Dere kommer med andre ord ikke til å kunne nå meg på brukernavnet gamerfrue lenger, men er hjertelig velkommen til å adde JessicaBaliciel. I ett ord, uten punktum.

    - En dag kommer jeg til å se tilbake og gremmes over hvor lite oppegående jeg ser ut på dette bildet. I dag er ikke den dagen. -


    Jeg opprettet snapchat i 2013. Dette var i en tid hvor både jeg og daværende samboer syntes det begynte å bli vel mange 'fruer' på blogg.no. Da jeg slet med å finne et brukernavn på snapchat var han ikke sen med å himle litt med øynene og si, ganske så sarkastisk at; "pilotfrue, komikerfrue, fotballfrue.. Du skal ikke bare kalle deg gamerfrue, like godt?". Så slik ble det. Fyren var jo en hardcore gamer, så det passet seg vel, tross alt.

    Da vi brøt opp i 2015 var jeg inne på tanken om å endre snapchatnavnet allerede da. Jeg lot det likevel bli værende fordi jeg tenkte at .. Vel, det var jo enkelt å huske.

    Merkelig nok har folk en tendes til å misforstå meg. Det er ingen som spør fotballfrue om hun er fotballspiller. Det er heller ingen som spør komikerfrue om hun er komiker, eller pilotfrue om hun er pilot. Jeg derimot, kan ikke si snapchatnavnet mitt uten å få spørsmål om jeg er gamer. Det er rart det der. Litt på samme måte som at Elise Gabrielsen kunne kalle seg living doll uten problemer, mens jeg ofte møter hånlige og fordømmende mennesker på nett som skal belære meg om at jeg ikke kan tas seriøst som menneske fordi jeg tror jeg er en levende dukke. Denne antagelsen kommer de da med, basert ene og alene på at bloggen min heter livingdoll. Kanskje jeg heller burde kalt den BetterThanJudgmentalAssholes, men det klinger liksom ikke like fint.

    Uansett; jeg er lei av å måtte forklare til folk på snapchat at jeg ikke er en gamer. At jeg opprettet kontoen mens jeg var sammen med en gamer. Dra hele regla, gang på gang på gang.

    Derfor gjør jeg det enkelt, og endrer hele brukernavnet.

  • DATO: 16.09.2017,KLOKKEN: 22:07
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer
  • Lillegutts første jul

  • DATO: 15.09.2017 | KLOKKEN: 21:29 |
  • KATEGORI: Klær og tilbehør |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Hvert eneste år er det på med jakke og sko, klar med albuer og knær, og ut i folkemylderet lille julaften for å få de aller siste, gode tilbudene før det blir tomt. I år blir det annerledes. Denne gangen starter jeg julegavehandelen allerede i september, og tar så mye jeg kan over nett. Desember skal for en gangs skyld bli en koselig, stressfri måned.

    -  BODY & BUKSE HER  -
    (OBS: kun 2 stk igjen i strl 12-18 mnd!)

     

    I slutten av januar fikk jeg gleden av å bli tante igjen for andre gang. Storebror og hans fru ble førstegangsforeldre til en liten gutt som fikk navnet Nikolai. Fra før av er jeg jo tante til lille Emilie Marie, min storesøsters datter, som nå nærmer seg fire år allerede.

    Ettersom Nikolai er født i januar har han enda ikke fått oppleve sin første jul, så da antrekket ovenfor dukket opp mens jeg lette etter en julekjole til meg selv, måtte jeg smile litt; for selvfølgelig skulle jeg vel kjøpe det til lillegutt?

     

    HAR DERE BEGYNT PÅ JULEGAVEHANDELEN ENNÅ?

    //AFFILIATE

  • DATO: 15.09.2017,KLOKKEN: 21:29
  • KATEGORI: Klær og tilbehør
  • 4 kommentarer
  • Følelsen av å møte seg selv i døra

  • DATO: 15.09.2017 | KLOKKEN: 13:21 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    -  GENSER HERFRA  -

     

    Har du noen gang hatt den skikkelig ekle følelsen av at noe er fryktelig, fryktelig galt? Den følelsen har jeg sittet med de siste dagene. Det er noe som ikke er som det burde være. Tanken på at det kan være meg, har slått meg. Jeg føler ikke lenger at jeg kjenner meg selv. En gang i tiden trodde jeg at jeg var smart, fornuftig og reflektert. Nå vet jeg bedre. Jeg har lært nå, at jeg er tjukk i hodet. At jeg er dum, og at jeg er barnslig.

    Det er en vond følelse å sitte med; følelsen av å møte seg selv i døra, og oppdage at man egentlig ikke er slik man hadde trodd.

    Og ikke vite om man kan klare, eller i det hele tatt burde, leve med det, eller om man burde trykke på livets stoppknapp og si "her skal jeg av".

     

    //affiliatelink
     

  • DATO: 15.09.2017,KLOKKEN: 13:21
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer