10 ting du kan si nr folk stirrer

  • 31.07.2018, 19:54

Det er sommer, det er sol, og folk bde glaner og glor. Lei av det? Jeg ogs. Her er ti ting du kan si til folk som stirrer kanskje litt for mye p deg, enten det er p stranden, p caf, i butikken - eller egentlig hvor som helst.

"Har du aldri sett et menneske fr?"
"Stirrekonkurranse fraaa..N!"
"Det er lov blunke innimellom"

"Hej, du sitter och stirrar, jag vet du vill ha mig 🎵"
(denne m synges. Sk opp kobojsarna - jag vet du vill ha mig).


"Ser du noe spennende?"
"Ikke for vre snn, men jeg har fersket deg for lengst"

"Glaner du mer n s triller ynene ut av skallen p deg"

"Nei, jeg er ikke *navn p kjendis*"
"Jeg suger til ta hint, s er det noe du vil s m du si det"
"Liker du blomster? For du glaner s mye at jeg vil gi deg blveis".

Nr noen kaller deg feit

  • 28.07.2018, 22:06

Har du noen gang blitt kalt feit? Det har jeg. Mange ganger. De siste rene har det egentlig kun vrt over nettet, av anonyme blogglesere som ikke har bedre finne p. For de av dere som er litt mer uheldige og opplever kommentarer p strrelsen og vekten fra venner, familie, kjreste eller klassekamerater / arbeidskollegaer, kommer her en liten liste over hva du kan gjre.

 NR NOEN KALLER DEG FEIT.. 

... Minn dem p at jo strre du er, jo vanskeligere er du kidnappe.

... Fortell dem at jo mer fett du har p kroppen, jo mindre er sjansen for at de treffer noen viktige organer, dersom noen en gang skulle ende med knivstikke deg. (Det hres kanskje i overkant ut, men med tanke p hvor syk verden har blitt, er det egentlig greit vre forbredt p alt mulig).

... Informer dem om at du slettes ikke er feit. Du er gravid. Med mat.

... Lat som om du er gravid. Ingen skammer seg mer enn noen som nettopp har kritisert en gravid kvinne for at magen hennes er for stor. Se skammen lyse i ynene deres, og nyyyt det!

... Fortell dem at nr ting blir varme, utvider de seg. S du er ikke feit; du er heit.

... Minn dem p at du aldri mister mobilen i do, fordi du fanger den mellom lrene. Det kan man nemlig ikke hvis mellomrommet er for stort.

... Bare smil, fordi du vet at jo mer hud du har, jo mer plass har du til tatoveringer.

... Si det som det er; DU kan alltids slanke deg, mens de er stuck med den bedritne personligheten sin.

... Og sist, men ikke minst; minn dem p at tjukke mennesker ofte fr frre rynker enn tynne.

Jeg hater meg selv

  • 28.07.2018, 16:55



Jeg hater meg selv innimellom. Eller, rettere sagt, jeg hater hodet mitt. Jeg hater at jeg alltid vingler s fryktelig nr det gjelder bloggen, og aldri fr bestemt meg. Jeg elsker den flgerskaren jeg har bygget meg opp, og at jeg har en plass p topplisten. Det vite at man er en av norges mest leste blogger, er veldig motiverende. Likevel er jeg ikke helt fornyd enn. Hodet mitt leker med tanken p flytte bloggen over p eget domene. For visst ville det vel vrt fint bli kvitt all reklamen som blogg.no legger ut, og som jeg ikke tjener en dyt p?

N som blogg.no har avviklet konseptet med mnedtlige utbetalinger til topp 20 p topplisten, fler jeg ogs at mye av 'vitsen' med blogge p blogg.no faller bort. Ikke det at jeg blogger for tjene penger, men dere forstr hvor jeg vil hen. Hvorfor tillate at andre overser bloggen min med reklamebannere som de selv tjener p, dersom det ikke lengre finnes muligheter til jobbe seg opp for f en del av inntektene? Hvorfor ikke heller fortsette bloggen p et domene hvor det som eventuelt legges ut av reklamelenker, er mine egne? Hvor jeg selv fr bestemme hva som reklameres for og hvor reklamen plasseres? 

Blogg.no er kjempeflott i den forstand at man kan blogge gratis og, om man nsker, betale for synes p forsiden av bde blogg.no, side2, nettavisen og side3. Dette gjr det veldig enkelt n ut til mennesker. Det eneste minuset, er faktisk reklamen - som man faktisk ikke har lov verken fjerne eller flytte p, og heller ikke tjener noe som helst p.

Jeg lengter vel egentlig bare litt etter vre min egen herre, tror jeg.

Hva synes dere jeg burde gjre?
 

Vi klarte det!

  • 27.07.2018, 13:43

Etter at jeg kastet meg inn i Mads Hansen-debatten har ikke reaksjonene latt vente p seg. Det er alt fra jenter som tagger venninnene sine i instagram-bildene mine og skriver at jeg er det styggeste de noen gang har sett, til guttunger som sender meg meldinger i innboksen med sjarmerende beskjeder som "plastikkhore" og "du har nesa til Michael Jackson", til faktisk saklige argumenter. At en og annen femhundrekilos dundre med mer pannerynker enn en stakkars shar pei mener jeg er det styggeste hun har sett, skal jeg nok klare overleve ganske greit, alts. Hu fr nske seg speil til bursdagen, si 😏. Streket over det siste der fordi jeg gikk litt over streken. Selv om det iflge visse selvsagt bare er humor, vel? Uansett; jeg har ogs ftt noen stttende meldinger, og det setter jeg veldig pris p. Takk til dere!



Fra det ene til det andre: se hva som kom i posten i dag! Ny selfie stick! Vi klarte det; Vi overlevde ventingen! Haha.

Jeg er s utrolig skuffet!

  • 26.07.2018, 17:36

Som de fleste av dere vet, har vi lenge vrt p leting etter et nytt og strre bosted. I gr var vi p visning av et veldig flott hus. Stort og lyst i alle rom, store vinduer, tre soverom, terasse, hage, dobbel garasje, peis.. Helt perfekt for vr lille familie p to mennesker, fire katter og en liten hund. Jeg vet ikke om det er lov poste bilder fra visning (ikke at jeg har noen, forvrig) s et illustrasjonsfoto fr klare seg.



Jeg var i alle fall helt solgt, og tenkte "dette tar vi!". Hadde liksom allerede tenkt meg at det ene soverommet kunne bli walk in closet, og det ene hobbyrommet kunne bli treningsrom og s videre, og s videre.

S skjedde det som endret alt. Den store skuffelsen. Internet - eller rettere sagt mangelen p det. Som blogger er man jo avhengig av ha et velfungerende internett, og nr kjresten min ogs sitter en god del p pc'en, var det rett og slett ikke noe alternativ med et hus hvor wifi er et problem. Utrolig surt, dere aner virkelig ikke hvor skuffet jeg er, men slik er dessverre livet noen ganger.

Enn s lenge blir vi boende p samme sted som fr...

Ta ansvar, Mads Hansen!

  • 25.07.2018, 11:29

Jeg vil starte dette innlegget med si at jeg ikke er noen 'hater'. Jeg har ingenting imot Mads Hansen, og skal rlig innrmme at lten hans om sommerkroppen har gtt et par ganger over anlegget i bilen. Dette er ikke et blogginnlegg skrevet for yppe til drama eller fremstille Mads p en negativ mte, men et innlegg skrevet i hp om at Mads kan g litt i seg selv, tenke over egen oppfrsel og innse at han kanskje har gtt litt over streken nr det gjelder henge ut og latterliggjre andre mennesker. Isabel Raad har tidligere gtt ut i media og sagt at hun n har komplekser for rumpa si etter at Mads gjorde narr av den, og i gr publiserte Anna Rasmussen en videoblogg der hun sitter og grter fordi hun er s lei seg for det Mads har skrevet om henne. Nr menneskene han gjr narr av, reagerer s sterkt, har det faktisk gtt for langt. Da er det ikke morsomt lengre, og det kamuflere det som 'humor' blir i beste fall bare en smakls mte vri seg unna ansvar p. Derfor vil jeg dele med dere en kommentar jeg la igjen p profilen hans i gr kveld, under dette bildet.
 

 

__________________________________________________________________________________________________

@Mads_hansen11, du som selv har barn burde g foran med et godt eksempel og lre dem vre snille mot andre mennesker, selv om de kanskje gjr ting man ikke alltid er enig i. Isteden sitter du og fronter en "det er ok gjre narr av andre mennesker"-holdning, noe som rett og slett bare er trist se. Trist, fordi det vitner om at du aldri helt gikk videre etter ungdomsskolen og fremdeles har mentaliteten til en hormonell guttunge som tror det aller viktigste i verden er beholde populariteten sin ved henge ut og hnflire av andre mennesker.

Jeg regner med du kommer til klinke til med en latterlig respons a la "plastikk smelter i varmen", "dukker kan ikke snakke" eller noe annet som gr p utseendet mitt og inneholder en drlig skjult "jeg er bedre enn deg for jeg har ikke operert meg"-holdning. Vel, jeg har operert meg; jeg har silikonpupper. Nei, jeg skammer meg ikke. Jeg vet nemlig at man ikke blir et drlig menneske av ha lagt seg under kniven. Like lite som man blir et bra menneske av ikke ha gjort det. Hvor bra eller drlig person man er, har gjre med hvordan man oppfrer seg.

Verken Anna Rasmussen eller Isabel Raad har gjort deg noe vondt, men likevel har du hengt ut begge to. Flere blir det nok ogs, for det henge ut populre mennesker er den enkleste mten bli lagt merke til p. Kan du ikke f oppmerksomhet uten ty til latterliggjring, s behold heller verdigheten din og la vre.

Jo, jeg vet; "det er jo bare humor". Vel, forskjellen p en god og en drlig komiker er at en god komiker ikke trenger gjre narr av andre mennesker for vre morsom. Og.. Er det egentlig "humor" nr den som gjres narr av blir s lei seg at hun sitter og grter? Nei, da er det bare slemt. 

Vr en mann, ta ansvar og beklag deg ovenfor Anna. Bare en guttunge fortsetter nr han ser at det srer.

Bilde av fitta mi er delt p nett

  • 24.07.2018, 21:01

Mamma kjrte meg til Hnefoss mandag morgen. P grunn av en del forsinkelse var det kveld da vi omsider kom frem til motellet hvor kjresten min var. Vi lastet Sverige-varene fra mammas bil og over i vr (hans), og s dro hun. Han og jeg? Vi tok oss en dusj, bestilte mat fra Salt&Pepper og s et par episoder av Bloggerne p tv. Stor stas, for vi ser faktisk aldri p tv nr vi er hjemme.



Jeg vet ikke med dere, men selv fler jeg at jeg ble ekstremt vakker p dette bildet. Eller bare ikke. Men det er deilig g sminkels om sommeren, s hvorfor bry seg?



I dag tok vi fatt p kjreturen hjem. Det er tropevarme her hjemme, s med en gang vi var ferdig med bre inn varer, var det av med klrne og hive seg p sofaen med anime p tv'en. S l vi der da, og Espen fant ut at han skulle knipse et bilde av maten og sende til kameraten sin.

Tror dere ikke han klarte f med underlivet mitt p bildet!? Haha, jeg dr! Kameraten hans visste jo ikke hva han skulle svare, stakkars! 😂😂

Et selskap til re for Benjamin

  • 22.07.2018, 20:26

I dag har vi hatt dpsselskap for lille Benjamin Andr hjemme hos mamma og pappa. Ble det ikke fint? Selv likte jeg godt de bl skoene p serviettene. S fine!




Hadde jeg vrt litt smart, hadde jeg selvflgelig tatt bilde av kakene fr vi begynte spise, men det er jeg tydeligvis ikke. S vr s god, her kommer bilder av halvspiste kaker.




Den lykkelige lille familien: mor, far, storesster Emilie og lillebror Benjamin p hans store dag. Av hensyn til personvern har samtlige ansikter blitt erstattet med kattefjes.



Etter selskapet var over, ble jeg med mamma for kjre bestefar hjem. Han var s stolt og fornyd da han fikk vise meg rundt i huset sitt og vise frem alle utmerkelser og priser han har ftt opp igjennom rene, og alle bilder av ham og bestemor. Han har til og med et bilde av dem i stuen hvor det str i store bokstaver "gift i 56 r". S koselig! Men selvflgelig ogs trist. "Der er kona mi", sa han, "hun gikk bort for tre r siden".

N er det p tide pakke bagen. I morgen skal jeg nemlig hjem til Espen igjen!

Slettet fra hukommelsen

  • 21.07.2018, 20:14

I dag var det selskap for Emilie som fylte tre r, og bde store og sm hadde samlet seg for feire henne. Blant dem var min bestefar. "Bestefar har begynt glemme litt", var en av de frste tingene mamma sa til meg da jeg ankom bussterminalen tirsdag ettermiddag, "s du m ikke bli fornrmet om han ikke husker hva du heter. Det er ikke alltid han husker hva jeg heter, heller". Videre fortalte hun at han fremdeles var klar i toppen, men fort kunne glemme ord eller hva ting het. Selvflgelig vondt hre, men med tanke p at han nrmer seg ttifire r gammel, er det p en mte noe man forventer.

Noe jeg derimot ikke hadde forventet, var at han hadde slettet meg fullstendig fra hukommelsen. Vi satt der, bestefar og jeg, og han spr meg: "Bor du her i nrheten du, eller?". Jeg svarer at nei, jeg bor i Gol. Han forteller meg s hvor han bor hen ... Og spr om jeg har vrt der noen gang. Brtt vet jeg ikke hva jeg skal svare. Huset hans er rdt, forteller han meg, og det ligger nesten like ved sykehuset. Det gr opp for meg at ikke bare har han glemt navnet mitt, men han har faktisk glemt meg. Jeg forsker ikke ta det til meg, men det stikker litt likevel.

Ellers var dagen fin. Vi koste oss i finvret alle sammen!



Her fikk jeg til et skikkelig fint bilde av bursdagsprinsessen, og skulle virkelig nske jeg kunne vise dere det - men det kan jeg ikke. Av hensyn til personvern er alle gjenkjennlige ansiktstrekk erstattet med katteansikter.



God mat og drikke hrer selvflgelig med til et vellykket selskap! 



Bursdagsbarnet leker med fetteren sin! De er ganske jevne i alder, s det er gy :)

8 tegn p at du har blitt voksen

  • 20.07.2018, 15:39

Det frste du tenker nr du gr inn i en matbutikk i Sverige er: "Yes! Billig kattemat!".

Du fler du har vunnet i lotto dersom det er skikkelig godt tilbud p tymykner.

Folk har for lengst sluttet sprre deg hva du vil bli nr du blir stor. N spr de isteden hva du jobber med.

Du synes "dagens ungdom" hrer p sppelmusikk, bruker for mye rare ord nr de prater, sitter alt for mye med nesa i mobilen, og har skremmende holdninger til narkotika, alkohol og graviditet.

Du vet ikke lengre om det er positivt eller negativt nr jevnaldrende forteller deg at de er gravide, fordi du er i en alder hvor 50% planlegger bryllup, hus og barn, og de andre 50% fremdeles drikker seg srpe i helgen og har ubeskyttet one night stands.

Du har flere venner / bekjente som er foreldre, enn venner / bekjente som ikke er det.

Du er faktisk lei av godteri, pizza og kjapp, usunn mat og tar deg i tenke: "har vi ikke noe ordentlig mat her i huset!?".

Du har innsett at det viktigste ikke alltid er ha rett, men bevare husfreden.



HVOR MANGE KJENNER DU DEG IGJEN I?

7 fakta om meg

  • 19.07.2018, 23:58

Hejhej! Som jeg har nevnt tidligere, har selfiesticken tatt kvelden. Ny er bestilt, men i mellomtiden fr dere klare dere med gamle bilder. Faktaopplysningene er i alle fall nye ;)

Jeg kan ikke vifte med trne. Jeg kan gripe ting med fttene, og bevege storeta p begge, men de andre trne klarer jeg ikke bevege i det hele tatt.

Jeg blir veldig fort brun, og trenger ikke engang sole meg for f farge. Jeg har skille n, og alt jeg egentlig har gjort er g tur retur postkassen.

Jeg synes det er en uting med filmer / serier som ikke har tekst. Om de ikke har tekst m jeg passe p ikke tygge noe mens de prater, og det er slitsomt. Jeg liker se p film mens jeg spiser, nemlig.

Jeg er venstrehendt, men klarer fint bruke de fleste ting beregnet for hyrehendte, som fks datamus, saks o.l. Det eneste jeg har problemer med er kulepenn p papir. Det blir jo merker over alt!

Jeg er fdt 24.September, som er dagen hvor stjernetegnet skifter fra Jomfruen til Vekten. Derfor kan jeg i noen horoskop vre jomfru og i andre horoskop vre vekt. Selv liker jeg tenke at jeg har to stjernetegn istedenfor ett.

Jeg elsker det rosa hret mitt. Samtidig er det litt bittert, fordi det betyr at jeg ikke kan kle meg i rdt - som ogs er en farge jeg elsker.

Jeg sover sjelden uten sportsBH. Jeg liker 'holde ting p plass'.

Kanskje litt p grensen, men..

  • 19.07.2018, 16:53

Dere aner ikke hvor trtt jeg er! Jeg var nemlig ikke tilbake hos foreldrene mine fr klokken nrmet seg 02:00 i dag morges. Hele grsdagen ble tilbrakt lpende rundt med handlevogn i Sverige, og selv om det ikke var utmattende fysisk, s var det veldig slitsomt rent psykisk, fordi det var s fryktelig mange mennesker over alt. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men selv blir jeg veldig vr for dmmende blikk fra andre jenter dersom jeg har en drlig sminkedag, fler meg oppblst (og magen dermed ser strre ut enn normalt) eller tilsvarende, s dere kan jo selv tenke dere.

Det er ikke ndvendigvis det at jeg frykter hva andre jenter tenker og mener om meg - for det bryr jeg meg helt rlig lite om. Det er mer som et slags flelsesmessig flashback til skoledagene, hvor man ble ansett som mislykket / verdils dersom magen ikke var flat nok eller ansiktet ikke pent nok. Det er veldig vanskelig forklare, men jeg tror at de som selv har opplevd mobbing i oppveksten, eller som p andre mter opplevde et ekstremt utseendepress, vet nyaktig hva jeg snakker om - selv om jeg sliter med finne ordene.

Jeg kom i alle fall frem til at det ikke var noe vits kjpe noe srlig mat. Mesteparten vil jo bli delagt lenge fr jeg kommer meg hjem til Gol igjen. S da droppet jeg maten, og svidde heller av en tusenlapp p brus.

PS: skjnte dere overskriften? "P (svenske)grensen", liksom? ;)

I morgen forlater jeg landet!

  • 17.07.2018, 23:55

Jeg vet ikke med dere, men jeg syntes det er utrolig flaut sovne p bussen. Det er ikke s mye sovedelen som plager meg, det er mer det vkne opp og lure p hva man har gjort i svne. Har jeg snorket? Har jeg pratet? Har jeg prompet? Slike ting. Derfor sover jeg sjelden p buss. Denne gangen hadde jeg imidlertid ikke s mye valg: jeg var ikke i seng fr klokken var passert to i natt, var oppe igjen klokken seks, og nr man da i tillegg skal tilbringe flere timer med sitte rett opp og ned i en slags evigvarende stillhet.. Vel, dere forstr hvor jeg vil hen.

P soverommet mitt hjemme hos mamma og pappa ble jeg mtt av denne frkna. Jeg tok henne med meg ut, knipset et par bilder, og hun koser seg n i hagen. Lurer p hva slags rase hun er? 



Da det gikk mot kveld bestemte jeg meg for ringe kjresten og ta meg en liten gtur. Himmelen blir alltid s fin her nede, av en eller annen grunn. Den er fin hjemme i Gol, ogs, men jeg tr pst at den kanskje er hakket finere her.



Et glass hvitvin p terassen. Jeg er egentlig ikke noe vinentusiast, men det hender jeg smaker litt bare for se om jeg har blitt det siden sist. Haha. Spoiler alert: jeg har ikke det.



Et bilde av mamma i hagen.  Av hensyn til personvern er gjenkjennelige ansiktstrekk erstattet med et katteansikt.



Hper dere har hatt en fin dag, alle sammen! I morgen forlater jeg landet!

Hils p mini-me!

  • 16.07.2018, 19:24

Sjekk denne frkna, dere! Med det rosa hret minner hun nesten litt om en dukkeversjon av meg. Synes dere ikke?




Jeg har ikke tenkt beholde henne selv. Hun blir en gave til tantebarnet mitt som fyller r p lrdagen! :)

Tanker om barnedp

  • 14.07.2018, 14:35

Jeg ble ikke dpt da jeg var liten. Hvorfor mine foreldre valgte la vre, kan det ha vrt mange grunner til. Kanskje var det fordi de ikke hadde rd, eller ork, til stelle i stand til fest og feiring. Eller kanskje, og mest sannsynlig, dreide det seg om at de ikke helt s poenget. Verken mor eller far er religise av seg, og den eneste gangen jeg har hrt dem ytre navnet "gud", har det vrt med ordet "herre" foran, og i et sint stemmeleie. S hvorfor dpe, nr man ikke tror?

Jeg tenkte aldri noe over at jeg ikke var dpt - helt til det nrmet seg konfirmasjonstid, og jeg fikk vite at dem som ikke var dpt, ikke fikk delta i konfirmasjonsundervisningen. Da ble jeg stilt ovenfor et valg. Jeg kunne enten dpe meg der og da, eller jeg kunne velge ikke konfirmere meg. Jeg var den eneste i klassen min som ikke var dpt, og derfor var dette noe som gjorde meg 'annerledes'. Jeg skal ikke pst alt sto og falt p det fakum at jeg ikke var dpt, for sannheten er at jeg var et mobbeoffer lenge fr konfirmasjonsalder, men kanskje var det ogs derfor det hele fltes s personlig. Det at jeg ikke var dpt var bare enda et punkt i en lang, lang liste som skilte meg fra 'de andre'. Enda en ting som gjorde at jeg falt utenfor.

Nr klassekamerater spr hvorfor du ikke er dpt, hva svarer du da? At foreldrene dine ikke gadd bryet? At de ikke s vitsen? Jeg trengte ikke komme opp med noe svar - mine klassekamerater gjorde det for meg: foreldrene mine var ikke glad i meg, og dreit en lang marsj i om jeg kom til helvete. Selv for en som ikke tror, er disse ordene vonde hre. Vonde, fordi p et eller annet tidspunkt begynner man lure p om det kanskje er sant. Tross alt var jo lillesster dpt, s mamma var penbart ingen motstander av religion, selv om hun ikke var troende.

Jeg valgte dpe meg, slik at jeg fikk delta i konfirmasjonsundervisningen sammen med de andre. For meg handlet det ikke om religion, men om retten til kunne velge. Velge om jeg ville konfirmere meg eller ei. Velge om jeg ville delta i konfirmasjonsundervisningen og dele denne opplevelsen sammen med de andre, istedenfor bli tvunget til st utenfor p grunn av et valg mine foreldre (ikke) tok da jeg var liten.

Det gleder meg stort se at alle mine tantebarn er blitt dpt. Igjen; ikke p grunn av religion, men fordi det er en fin tradisjon, som ogs betyr at de selv har muligheten til ta et valg nr det nrmer seg konfirmasjonstid. Mange velger ikke konfirmere seg, og det er helt ok - det er et valg de tar selv. Men det er nettopp dt som er s viktig; det at de fr denne muligheten til velge selv.

Jeg er ikke religis, s om jeg kommer til dpe mine egne barn den dagen jeg blir mor, vet jeg enda ikke. Kanskje velger jeg la vre, og gir dem heller valget et r eller to fr konfirmasjonstiden nrmer seg - hvem vet? Men et valg skal de i alle fall f. For dt er viktig.

 

ER DU / DINE BARN DPT?
 

Dpsgave p budsjett

  • 12.07.2018, 20:32

Reklame | Affiliatelenker

Da storesster i begynnelsen av mneden tekstet meg for hre om jeg kunne tenke meg vre fadder for lille Benjamin, ble jeg gledelig overrasket. f vre fadder er en stor re, og selv om jeg allerede er fadder for Emilie Marie, var det slettes ingen selvflge at jeg skulle bli spurt enda en gang. I dag reserverte jeg gaven, og henter den i butikk nr jeg drar nedover neste uke. For de av dere som kanskje har litt bedre tid p dere, kan det bestille p nett vre et alternativ (her liker jeg gjerne beregne en mneds tid, fordi man aldri vet hvor trege postvesenet er). For de av dere som ikke har s mye penger rutte med, kommer her noen forslag til fine dpsgaver som ikke koster skjorta, men som heller ikke skriker "BILLIG!".




 DIREKTELENKER: 
fotoramme, smykkeskrin hjerte, sparebsse hund, sparebsse racerbil, sko med bl lisser (min frste hrlokk, min frste tann), navnesmykke (fs ogs i gull), navnesmykke pendant, gravert armbnd med navn eller beskjed, slvsmykke med kors og "fader vr" (engelsk).

Helt naturlig

  • 11.07.2018, 22:18

At det er koselig med dyr, tror jeg de aller fleste av oss kan vre enige om. Selv bor jeg med fem av dem, og jo - det er absolutt koselig. Men noen ganger blir det for mye. Noen ganger trenger man rett og slett fred. Jeg har ikke blogget p nesten tre dager, fordi hunden Ronja har blitt s avhengig av meg at det oppstr en klynkekonsert uten like s fort jeg ser en annen vei. konsentrere seg med lyden av hylytt klynking gr ikke i det hele tatt, s i kveld s jeg ingen annen lsning enn ta laptopen under armen og forlate huset.

S her sitter jeg. I passasjersetet p kjrestens avsltte bil, med bena p dashbordet og laptopen p fanget. Haha.

Man kan jo ikke annet enn le av hvor overdramatisk det virker - men det er nok helt naturlig trenge litt fred innimellom, tror jeg. Uansett hvor glad man er i dyrene (eller barna) sine.

 

HVA GJR DERE NR DERE TRENGER LITT FRED?
 

Tanker p en mandagskveld

  • 09.07.2018, 21:17

Ny selfiestick er bestilt, s snart kan jeg forhpentligvis krydre bloggen med bilder av meg selv igjen. Denne skal dessuten vre vannfast, s da fr dere kanskje bli med en tur under havoverflaten ogs, dersom vret tillater det. Det hper jeg. I mellomtiden tenkte jeg dele et par tanker med dere.


Da jeg var liten, plukket jeg en gang av mine egne vipper. Det hres helt sikkert rart ut, men jeg lover at det er en veldig st, og litt trist, historie bak det. Poenget er i alle fall at noen av dem ble revet ut med rota, og derfor aldri vokste ut igjen. Jeg har aldri egentlig vrt plaget av det, og er det fremdeles ikke, men det m vel finnes noe n i 2018 som gjr at man kan sette p falske vipper inne ved roten? Som vippeextensions, bare at man setter dem p inntil yelokket, istedenfor p ens egne vipper? Eller kanskje det fins noe form for hrtransplantasjon som kan gi meg tilbake 'tapte' vipper? Det hadde jo vrt fint.

Folk tar alt for lett p avlivning, synes jeg. Har katta brukket foten? Avlivning. Har bikkja kreft? Avlivning. Er dyret sykt, og operasjon vil koste flere tusen kroner? Avlivning. Det rettferdiggjres med at det er "det eneste riktige". Det er det "humane alternativet", og det er "best at de fr slippe". Men s fort et menneske blir sykt, fr pipen en helt annen lyd. Da skal vedkommende holdes i live for enhver pris. Selv nr et menneske er s sykt at det bli frisk ikke lenger er mulig og de ikke kan gjre annet enn sitte der med voldsomme smerter og vente p slutten, skal de for guds skyld holdes i live. Hvor er logikken?

Hvorfor i all verdens land og riker har folk begynt dra opp kantene p bikinitrusa? Det er jo mye finere nr den sitter p hoftene istedenfor under armhulen. Selv synes jeg faktisk folk ser tykkere ut jo lenger oppe de har disse kantene. Det er ingenting galt i vre tykk alts, men..

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har plutselig ftt lyst p tatovering. Ikke bare noe random rl, alts - jeg vet godt hva jeg vil ha. Kommer jeg til ta det? Sannsynligvis ikke. Jeg kjenner meg selv godt nok til vite at det antagelig kommer en dag der jeg vil angre.

3 drlige nyheter

  • 06.07.2018, 16:32

Hva er vel bedre enn starte helgen med en hndfull drlige nyheter? Jeg bare tuller med dere, selvflgelig, men jeg har dessverre noen drlige nyheter fortelle dere.



Selfiesticken min har sluttet fungere. Det betyr kort fortalt at dere fr klare dere med gamle selfier frem til problemet er fikset. P den positive siden s kan jeg nesten garantere at jeg har noen bilder dere ikke har sett fr et eller annet sted.

Jeg skal snart i dp, og hadde tenkt vise dere bilder av hva jeg skal g med. Det fr jeg alts ikke gjort p grunn av selfiestickens dd, og det er egentlig like greit - drlig nyhet nummer to er nemlig at klrne ikke passet.

Drlig nyhet nummer tre? Jeg kjpte en bikini her om dagen. Bikinitoppen viste seg vre for liten, og n fr jeg ikke byttet den fordi hele sortimentet er utsolgt. Jeg er i grunn ikke s nye p det, og tenker at "s lenge den dekker brystvortene...", men det er visst ikke s mange som deler akkurat den tankegangen.

Hilsen en som elsker deg

  • 03.07.2018, 22:38

Det har gtt to r siden septemberkvelden som endret livet mitt til det bedre. To r siden jeg dro ut for feire tjueseksrsdagen min. To r siden en bil kjrte opp p siden av meg og kameraten min og spurte om vi ville vre med p en fest. To r siden jeg takket ja, og satte meg inn i forsetet ved siden av den kjekke sjfren.

Det har gtt to r siden han kjrte meg hjem fra festen igjen. To r siden han dukket opp uanmeldt p dren min en uke senere, klokken fire om natten, og spurte om jeg kunne pne dren. To r siden vi satt i sofaen hjemme hos meg, spilte kort og drakk rdvin, fr han inviterte meg ut p fest neste dag.

Det har gtt to r siden vi begynte treffes stadig oftere, til vi til rett og slett bare sluttet vre ifra hverandre. To r siden vi ble et par.

I lpet av disse rene har vi opplevd mye. Han har beriket livet mitt p s mange mter, og gjort meg mer pen for ting jeg tidligere trodde jeg aldri ville ha noe interesse av. Jeg var alltid fast bestemt p at jeg hatet actionfilmer, helt til han viste meg at mange av dem faktisk er ganske bra. Jeg har aldri hatt noe interesse for kjrety, men han har vist meg at de kan vre gyale. Ingenting er mer stas enn nr han lner med seg noe nytt hjem fra jobben, eller jeg sitter bakp ham nr vi er p motorsenteret.

Gjennom ham har jeg lrt hvor fint et forhold kan vre. Det ha noen som overrasker med blomster og gaver, og som sier de tre sm, magiske ordene. Som er flink til lage mat, og villig til lre bort. Som utfordrer komfortsonen min, og som setter meg p plass nr jeg oppfrer meg teit, men som ogs kan tulle, le og sttte nr det trengs. Jeg har lrt at en liten krangel i ny og ne ikke er verdens undergang, og at han er glad i meg likevel, selv om vi ikke alltid er enige om alt. Han har vist meg at det finnes menn som er rlige, og som man kan stole p. At ikke alle er like. Han har vist meg at han nsker en fremtid med meg, og gitt meg en alle tiders svigerfamilie, som har tatt meg imot med pne armer allerede fra frste mte.

I dag fyller denne flotte mannen 28 r, og har ftt underty, t-skjorter og shorts i gave. Den strste gaven fikk imidlertid jeg, den dagen han bestemte seg for bli kjresten min! Gratulerer med dagen, Espen!

Om meg



Sk i bloggen

18.535 flgere p bloglovin


Arkiv



Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no