hits

livingdoll

innleggene dere elsket i februar 2018

  • DATO: 28.02.2018 | KLOKKEN: 18:52 |
  • KATEGORI: tilbakeblikk |
  • KOMMENTARER: 10
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   Den aller siste dagen i februar er her, og akkurat som forrige måned, er det på tide med en oppsummering av hva dere likte på bloggen denne måneden. Nytt siden forrige måned er jo at jeg også har begynt å inkludere engelske avsnitt, noe som gjør det til en utfordring å ikke skrive alt for lange innlegg.

    --

      ENGLISH.   It's the last day of February, and just like last month, it's time to summarize what you guys liked on my blog this month. Since I started including english paragraphs earlier this month, it's been hard not to write too long blog posts.

     

     Beauty / skjønnhet: 

      NORSK.   Februar var generelt en dårlig bloggmåned, og innleggene i denne kategorien var få. Faktisk skrev jeg kun to skjønnhetsrelaterte innlegg denne måneden, og av disse var det helt klart "dere kommer til å elske meg for dette tipset" som fikk mest oppmerksomhet. 

      ENGLISH.   February sucked blog-wise, and the posts about beauty were few. In fact, I only wrote two beauty related blog posts this month, of which "dere kommer til å elske meg for dette tipset" (you're gonna love me for this tip) definitely got the most attention.

      Personal / personlig: 


      NORSK.   - "Ingen så koblingen.. Før nå", et innlegg om hvordan jeg ble utsatt for et kidnappingsforsøk få måneder før drapene i baneheia, ble mye delt i sosiale medier.


    ---

      ENGLISH.   -"Ingen så koblingen.. Før nå" (no one saw the connection .. Until now) was a blog post about how I almost got kidnapped as a child, just months before two girls were found murdered in Baneheia. It got a lot of shares on social media.
     



     

  • DATO: 28.02.2018,KLOKKEN: 18:52
  • KATEGORI: tilbakeblikk
  • 10 kommentarer
  • Produktet instagram babene sverger til!

  • DATO: 27.02.2018 | KLOKKEN: 23:15 |
  • KATEGORI: Skjønnhet |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   Har dere noen gang lurt på hvordan de mest populære jentene på instagram får så fin hud? Det har jeg. Derfor har jeg rett og slett spurt. Svaret? Dickinson's Witch Hazel. Dette er en flaske med en klar, gjennomsiktig væske. De av dere som er litt kjent i planteriket vet kanskje at witch hazel er det engelske navnet på en plante vi her i Norge kaller trollhassel. Denne har angivelig 'magiske' egenskaper - det vil si, den gjør kvisete, betent, ujevn, oljete og på andre måter kjip hud klar for kameraet etter bare noen dagers bruk. Rødhet og kviser forsvinner, mørke områder lysnes, huden blir sunn og glødende.

    Med sånne lovord måtte jeg selvsagt bestille meg en flaske av vidunderproduktet selv, for å se om den er verd hypen. Den kom i posten i dag. Litt stiv pris var det riktignok, men hva gjør man ikke for photoshopresultat på flaske, liksom? Jeg gleder meg til å se om den holder mål!

    - KJØP DEN HER! -

    --

      ENGLISH.   Have you ever wondered what the secret behind the glowing, beautiful 'instagram' skin is? I have. So, I decided to ask a few instagram hotties. The answer? Dickinsons witch hazel. This is a bottle with a clear, transparent liquid. If you know anything about plants, you probably already know that witch hazel is a plant that is said to have 'magical' abilities - as in, it will make oily, red, acne prone, discolored skin skin camera ready within just a few days. Redness and acne dissapear, dark spots gets lighter and your skin will look healthy and glowing.

    With such praise, I just couldn't resist ordering a bottle myself to see if it's worth the hype. It came in the mail today. A little pricey, but then again, who wouldn't pay up to get photoshop in a bottle, right? Can't wait to test it!

    -
    GET IT HERE! -

    //affiliate

  • DATO: 27.02.2018,KLOKKEN: 23:15
  • KATEGORI: Skjønnhet
  • 6 kommentarer
  • Du har døde andunger i sminken din!!

  • DATO: 24.02.2018 | KLOKKEN: 15:38 |
  • KATEGORI: Dyrevern |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________



      NORSK.   Nå går det mot påske - en høytid ofte forbundet med egg, harer og kyllinger. Da passer det seg kanskje også å lære dere litt om livets harde realitet.

    Som mange av dere allerede vet, er jeg sterk motstander av bruk av dyr i kosmetikk. Derfor var jeg overlykkelig da det i 2013 ble forbudt å selge / markedsføre dyretestet kosmetikk I Norge og EU (les mer om dette her). Jeg tenkte at endelig kunne jeg kjøpe hva enn jeg ville, uten å bekymre meg for om dyr hadde lidd. Først i dag forsto jeg hvor naiv jeg har vært. Selv om dyretestede produkter er forbudt, inneholder nemlig mange produkter fremdeles spor av dyr. De søte andungene på bildet ovenfor? De kan faktisk ha blitt pint ihjel for at vi skal smøre deler av dem i ansiktet! Jeg oppfordrer derfor alle dyrevenner til å sjekke sminken sin og se om de finner disse ingrediensene:

    lanolin (dette er fett fra saueull), keratin (protein fra hår, horn, hover eller fjær), elastin (snegleslim), ambergris (oppkast fra hval. Finnes nå også syntetisk), taurin (oksesperm. Finnes også syntetisk), squalene (olje fra leveren til haier), ister (innvollsfett), placentaekstrakt (morkake), cetyl palmitate (voks fra spermhvalens hodeskalle), minkolje (er nøyaktig hva det høres ut som), glycerin (dyrefett. Kan også lages vegetabilsk).

    Så hva gjør vi nå? Jo, vi bruker opp det vi har.. Og så boikotter vi det. Og deler dette innlegget, slik at venner og familie også blir oppmerksomme på hva de bidrar til.

    ---

      ENGLISH.   Easter is getting closer - a holiday often associated with eggs, bunnies and chicken. To me, this would be a good opportunity to teach you a little about this cruel world we live in.

    As many of you already know, I strongly oppose animal cruelty. That's why, when in 2013, EU and Norway banned all products tested on animals, I felt so relieved. I felt as if I could finally buy whatever I wanted without having to check it up online. No more suffering animals, that's what I thought. It wasn't until today that I realized how naive I was. Even though none of the products sold in Norway and EU have been tested on animals, they still aren't cruelty free. Many of them still contain animal ingredients. The cute ducklings pictured above? Yeah, they were probably tortured to death so that we could put parts of them on our faces. That's why I'm begging every single one of you to check your products and see if they contain one or more of these things:

    lanolin (this is fat from sheep's wool), keratin (protein from hair, horn or feathers), elastin (snail), ambergris (whale vomit), taurine (bull sperm), squalene (oil from shark's liver), ister / suet (intestinal fat), placenta extract (you already know what this is), cetyl palmitate (wax from sperm whale's skulls), mink oil (exactly what it sounds like), glycerin / glycerol (animal fat).

    So what should we do about it? Use what you have left of wahatever products you have, then... boycott the shit out of it. And share this blog post so your friends and family knows what's up (or in their makeup).

  • DATO: 24.02.2018,KLOKKEN: 15:38
  • KATEGORI: Dyrevern
  • 4 kommentarer
  • Dere kommer til å elske meg for dette tipset

  • DATO: 23.02.2018 | KLOKKEN: 20:28 |
  • KATEGORI: Skjønnhet |
  • KOMMENTARER: 14
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   Husker dere at jeg fortalte dere om de fantastiske hårproduktene fra Aussie for en stund tilbake? Jeg var såå fornøyd da de kom på tilbud til 10kr flasken i forbindelse med Black Friday, men har ikke sett dem i butikkhyllene etter det.  Her om dagen fikk jeg rett og slett nok av å lete, og bestemte meg heller for å bestille dem på nett, via VITA.no. Pakken kom lynraskt (tre dager), og inneholdt dessuten også to gratisprøver på ansiktspeeling og nattkrem. Blir man medlem av VITA kan man dessuten tjene seg opp poeng som man etterhvert kan bytte i produkter. Me likey! ;)

    ----

      ENGLISH.   Remember when I introduced you to Aussie a while back? I was sooo happy when they were $1.28 per bottle on Black Friday, but I haven't seen them on the shelves since then. A few days ago I had finally had enough and decided to order them online, on VITA.no instead. The shipping was super fast (3 days) and even came with some free samples. If you become a VITA member you can also earn points that you can trade in for products later. Me likey! ;)
     

  • DATO: 23.02.2018,KLOKKEN: 20:28
  • KATEGORI: Skjønnhet
  • 14 kommentarer
  • Jeg er en babe.. Hvorfor så provosert?

  • DATO: 22.02.2018 | KLOKKEN: 13:24 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________


      NORSK.   God morgen! Klokken nærmer seg 13:00, solen skinner og luften er deilig vinterfrisk. En fantastisk dag, med andre ord. Det er godt mulig innlegget jeg nå skriver på blir et av de mest selvopptatte jeg noen gang har skrevet på denne bloggen, men ... Det må være lov en gang i blant, det også. Å kunne se på bilder av seg selv og tenke at "dæven, der så jeg bra ut".

    Denne greia vi har gående der det er sosialt uakseptert å like seg selv, begynner å bli skikkelig utdatert, føler jeg. Så lenge du er en grei person som vet at du ikke er bedre enn andre mennesker, er det ingenting i veien for å gi seg selv en high five i ny og ne og si: "girl, sminken din ser bra ut i dag", "håret ditt er to die for!", eller "kult DNA jeg har". Husk bare å veie opp for det med å gi noen fine komplimenter til andre mennesker også. Så som; Espen, du er det beste som har skjedd meg ♥. (Helt sant, btw)

    --

      ENGLISH.   Good morning! It's almost 1 o' clock , the sun is shining and the air has that kind of freshness only a cold winter can bring. In other words, it's a wonderful day. This blog post is probably one of the most self absorbed ones I've ever written, but .. That should be allowed too, once in a while. To look at your own selfies and think "damn, I looked good in that one".

    If you ask me, this thing we've been clinging to for years, where it's socially 'wrong' to think that you look good, is getting old.  As long as you're a nice person and you know that you're no better than anyone else, there's nothing wrong with giving yourself a high five once in a while and say: "girl, your makeup is on point today", "your hair is to die for!" or "your DNA rocks!". Just remember to compliment others just as much as you compliment yourself. For example; Espen, you're the best thing that ever happened to me ♥. (Which is true, by the way).

     

    - FAVORITE SELFIES -






     

  • DATO: 22.02.2018,KLOKKEN: 13:24
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 1 kommentarer
  • Ja, jeg er ei h*re. Get over it.

  • DATO: 21.02.2018 | KLOKKEN: 19:54 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________




      NORSK.   Jeg trodde jeg skulle slippe unna vinteren med helsen i god behold, men nå kan det se ut som mr. immunforsvar har bestemt seg for at feber + påske = sant. Herlig, eller hva? Uansett, vi må snakke om dette med clickbait. Av en eller annen grunn har det gått sport i å skrive "clickbait" til oss bloggere, og helt ærlig kjenner jeg at jeg er nysgjerrig på hvorfor. Jeg mener, takk for at du forteller meg at jeg benytter meg av clickbait-overskrifter, men det vet jeg faktisk selv. Om du vil kalle meg ei klikkhore av den grunn - ja, da spenner jeg på meg mine sko, tar på meg fuskepelsen, og bærer horetittelen som krone. No shame. Om folk kunne brukt like mye agressivitet i saker som omhandler mobbing, dyremishandling og fattigdom som de bruker på å kjefte ut oss 'klikkhorer', ville verden endret seg over natten. Verd å tenke på.

    ---

      ENGLISH.   I thought I'd survive this winter without catching anything, but it looks like mr. immune system has other plans for me. Looks like I'll be catching a cold instead of an egg (or two) this easter. Lovely, isn't it? Anyhow, we need to talk about clickbait. For some reason people really seem to enjoy calling bloggers out for using clickbait headlines. Honestly, I'm just wondering why. I mean, thank you for letting me know that I'm using clickbait, but, I kinda already knew it before you told me. If that, in your book, makes me a 'clickbaitwhore' - then I'll tie my shoes, put on my faux fur jacket and wear my whore title as a crown. No shame. If people were as agressive towards bullying, animal torture and poverty as they are towards 'clickbaitwhores', the world would change overnight. Think about that next time.

  • DATO: 21.02.2018,KLOKKEN: 19:54
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 8 kommentarer
  • Psst..Vil du ha syke rabatter uten rabattkode?

  • DATO: 20.02.2018 | KLOKKEN: 22:00 |
  • KATEGORI: Klær og tilbehør |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Det er tirsdag kveld, dagen har vært passelig bedriten, og derfor tenkte jeg lette den tunge stemningen litt med et billig vs dyrt-innlegg. Rett og slett fordi alle elsker et godt kjøp, og ingen vil betale mer enn de må. Nok en gang vender jeg meg til bloggernes favorittbutikk, Nelly, for å finne ut hva som er hot akkurat nå - og hvor du kan få tilsvarende plagg hakket billigere.

    Bikerjakke i falskt lær. Fra nelly til 579 ,- eller her, til kun 323,- . Liten i størrelsen, gå to størrelser opp. Finnes også i flere farger.




    Rosa bomberjakke. Fra Nelly, kr 1.499 ,-, eller her til under hundrelappen. Finnes i flere farger. Ta din vanlige størrelse.


    Sort bikerjakke i falskt skinn. 2.299,- på Nelly, eller her til 297 (frakt på ca 150kr kommer i tillegg). Gå opp to størrelser.

    //affiliate

  • DATO: 20.02.2018,KLOKKEN: 22:00
  • KATEGORI: Klær og tilbehør
  • 2 kommentarer
  • Skal jeg betale for at du runker på flislagt bad?

  • DATO: 20.02.2018 | KLOKKEN: 13:53 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________



      NORSK.   Det blinker i telefonen. Èn ny melding. Den er fra huseieren, som minner meg på at husleien skal være på konto i dag. Jeg stirrer på klokken. Den viser 09:58. "God morgen til deg også", tenker jeg sarkastisk. Vurderer å skrive det, men lar være. "Jeg har bodd her i tre år nå, og vet godt når husleien skal være på konto, thank you very much". Vurderer å skrive dèt også, men lar være.

    Det er rart hvor gretten man kan bli en av slik liten filleting. Jeg rister det av meg, hiver et par skitne sokker og litt annet i vaskemaskinen, setter den på og går for å lage meg frokost. Knekkebrød frister ikke, så det blir en skål med frokostblanding. Synes nesten jeg hører kostholdseksperten jatte inni hodet på meg. "Det det er bare sukker". Ja, det er det. Sånnsett kunne jeg like gjerne dratt frem en pose potetgull og en flaske cola.

    Mari kontakter meg på facebook for å høre om jeg har noen ærender i sentrum i dag. "Ja, jeg må innom et par steder og kjøpe litt dritt, så jeg kan bygge meg en bombe og sprenge meg sjæl i lufta", har jeg lyst til å svare, men lar være, selv om akkurat nå, er det faktisk det som frister mest.

    Livet har tatt en passelig bedriten vending. Skattetrekket mitt overgår all sunn fornuft, og jeg sitter igjen med minimalt. Noen mener kanskje man bør betale skatten sin med glede, men det gjør jeg ikke. Jeg vet nemlig at femti millioner av skattepengene våre går rett i ræva på pelsdyrnæringen. Andre deler går til å opprettholde hotellstandard i norske fengsler. Skal jeg, med glede, leve på vann og brød (litt overdrevent, men dere forstår greia) slik at pengene mine kan brukes til å flå dyr og selge huden svindyrt, eller så voldtektsmenn og pedofile jævelskap kan ta seg en runk på flislagt bad med varmekabler? Nei, du!

    ---

      ENGLISH.   My phone lights up. I have an unread message. It's from my land lord, who reminds my that my rent is due. I glance at my watch. It's 9:58 AM. "Good morning to you too", I sarcastically think to myself as I, for a brief moment, consider replying with those exact words. I end up not doing it. "I've been living in this apartment for 3 years now, I know when my rent is due, thank you very much". I consider typing those words as well, but that probably wouldn't be a good idea.

    It's funny how such a small and insignificant thing can mess with your mood. I shake it off, throw a few dirty socks and some other pieces of clothing in the washing machine, and head for the kitchen to find some breakfast. I'm not in the mood for crispbread, so cereal it is. I can almost hear my imaginary dietitian in my head saying: "Cereal? Are you serious? That's nothing but empty calories and sugar". Yep, it is. I'm well aware. Next time I'll just go with a bottle of coke and some potato chips.

    Mari texts me on facebook asking if I have any plans down town today. "Yeah, I actually need to buy some stuff from a bunch of different places to build a bomb so I can blow my fucking head off", I consider telling her. But I don't. Even though right now, that seems like a reasonable life choice.

    If life is a road, then there's a big ass speedbump in mine. I hardly have any money to survive on these days because of taxes. Some people say that you should always pay your taxes without complaint, but I don't. Because I know that fifty million norwegian kroner (that's a shitload of $$, google it) goes to the fur industry. Some of the tax money also goes to maintaining hotel-like cells for prisoners. Should I happily, willingly, live like a poor person so that my money can be used to maintain farms where they skin innocent animals for their fur, or so that some rapist og child molester can sit and jerk off in a fancy pancy bathroom with tiles on the walls and heating cables on the floor? No, sir!   

  • DATO: 20.02.2018,KLOKKEN: 13:53
  • KATEGORI: Story of my life
  • 8 kommentarer
  • Dette har jeg ventet i fire år på!

  • DATO: 18.02.2018 | KLOKKEN: 09:04 |
  • KATEGORI: Klær og tilbehør |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________




    Etter fire års leting(!) fant jeg endelig et vegansk alternativ til Boda Skins lyseblå skinnjakke som jeg så på Kissies blogg i 2014. Haha. Som dere forstår er jeg ikke den som gir opp så lett når jeg finner et plagg jeg virkelig liker, og selv om det kan virke helsprøtt for mer - hm.. Oppegående - mennesker å lete så lenge etter et plagg, gir det meg en veldig fin følelse av seier når jeg først finner det jeg leter etter.

    Helt lik originalen er den imidlertid ikke, men det gjør ikke noe. Helt ærlig synes jeg faktisk min er hakket finere. I tillegg er jo følelsen av å kunne bruke den uten dårlig samvittighet helt fantastisk.

    Jakken er dessverre utsolgt der jeg kjøpte den fra, men du finner en identisk versjon her (som dessuten har en mye hyggeligere pris,da min kostet tre ganger så mye, og ser helt lik ut. Grrr....  Husk å kjøpe 2 strl større enn du normalt bruker, for disse er SMÅ i størrelsen.

    //affiliate

  • DATO: 18.02.2018,KLOKKEN: 09:04
  • KATEGORI: Klær og tilbehør
  • 6 kommentarer
  • Heldigvis finnes det krig

  • DATO: 17.02.2018 | KLOKKEN: 21:09 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________

    Ta på deg sko og jakke, gå ut og se opp på stjernehimmelen. Er det en klar kveld, skal du med det blotte øyet være i stand til å se omtrentlig tre tusen stjerner. Det er ganske mange, er det ikke? Når du leser tallet ser det kanskje ikke så stort ut. Når du holder beløpet i pengesedler, er det ikke så mye. Men når du står der, omringet av tre tusen små, lysende prikker - da er det mange.

    Hvordan tror du nattehimmelen ville sett ut om det var 7,5 milliarder av disse små prikkene? Jeg kan fortelle deg dèt, også. Det ville ikke vært noen himmel i det hele tatt. Kun et veldig sterkt lys. Prikkene ville vært så tette at det ikke ville vært plass til noe himmel imellom dem. Det ville vært som å stirre inn i en lyskaster.

    La oss gjøre disse prikkene litt større, og plassere dem rundt omkring på jorden. 7,5 milliarder prikker, i menneskestørrelse. Forestill deg 7,5 milliarder mennesker som skal ha rent drikkevann og mat på tallerkenen hver eneste dag. 7,5 milliarder som skal ha rene klær å gå i, et tak over hodet, og en seng å sove i. 7,5 milliarder som skal ha en jobb, eller en skole, å dra til. 7,5 milliarder som skal leve. Kan du forestille deg hvilket enormt forbruk av vann og mat vi snakker om? Nei, antagelig ikke, men kanskje begynner du å innse at dette regnestykket ikke går opp.



    Da begynner du kanskje også å forstå hvorfor jeg blir voldsomt provosert hver gang jeg leser en artikkel om enda en mamma som ikke kan nøye seg med 2-3 unger, men må poppe ut seks, syv, åtte, kanskje ni stk før hun kan si seg fornøyd. Kanskje enda fler. I en verden hvor overbefolkning er et reelt problem som fører til at mange mennesker sitter på bar bakke bokstavelig talt uten noe som helst, er det å poppe ut nok unger til å fylle et helt fotballag intet annet enn pur egoisme. Likevel står folk og klapper i hendene, roser henne for det hun har gjort, og oppfordrer henne til å "stå på" og "ikke høre på bitre mennesker". Bitre mennesker som meg, som mener at det må gå an å tenke litt lengre enn nesa rekker. Bitre mennesker som peker på at ønsker man seg en stor familie, trenger man ikke føde alle barna selv - det finnes nemlig nok av barn som venter på å få foster - eller adoptivforeldre.

    Jeg sier ikke at mennesker må slutte å få barn. Jeg forstår at mange føler et behov for å videreføre akkurat sine gener. Det jeg derimot sier, er at det finnes en grense. Det er ikke forsvarlig å poppe ut ti unger, som hver og en skal vokse opp til å få kanskje 2-3 barn hver, som igjen skal vokse opp til å få egne barn. Det blir - unnskyld språkbruken - forjævlig mange unger etterhvert, bare i èn familie.

    Vi kan velge å lukke øyne og ører for realiteten, men faktum er at de valgene vi tar, påvirker ikke bare andre mennesker, men også hele planeten. Ta kjøttindustrien, for eksempel. En av årsakene til at media nå hauser opp grønne dietter er ikke kun fordi folk har begynt å våkne opp og se hvor ille dyrene faktisk har det. Det er minst like mye fordi kloke hoder har forstått at etterspørselen etter kjøtt må ned. Det er ikke lengre verken vann eller areal igjen på planeten til å mette den stadig stigende etterspørselen, og mange har derfor begynt å eksperimentere med kloning av kjøttstykker, kunstig fremstilt kjøtt og tilsvarende. Samtidig som det jobber med å få ned etterspørselen, jobbes det altså med å lage alternativt kjøtt for å få industrien til å gå rundt. Og la det nå bare være sagt; det finnes få land som spiser like godt som det amerikanere, dansker og nordmenn gjør. Vi er med på å påvirke planeten. Derfor må også vi få opp øynene og begynne å tenke på andre enn oss selv.

    På sytten - og attenhundretallet var det vanlig å få mange barn fordi man regnet med at i alle fall halvparten av dem ville dø før fylte to år. I dag regner vi med at alle barna våre blir voksne. I enkelte land er det fremdeles vanlig med en hel ungeflokk, men da skyldes det hovedsakelig fattigdom. Unge jenter må prostituere seg for å få mat, og de færreste har råd til å beskytte seg mot graviditet eller betale for abort. Her i Norge, derimot, har vi et system som hjelper oss økonomisk dersom vi faller utenfor. Vi kan også få gratis kondomer på www.gratiskondomer.no. Vi har ingen annen grunn til å la være å beskytte oss, annet enn at vi ikke gidder og at vi 'alltid har drømt om en stor familie'.

    Det finnes antagelig ikke et menneske i Norges land som blir mer provosert, såret og lei seg enn det jeg gjør når jeg hører om krig, massedrap, selvmordsbombing, skoleskytinger eller annen faenskap. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg kan sitte og grine som en unge fordi en eller annen person jeg ikke engang aner hvem er, er død. Nettopp derfor gjør det meg så utrolig vondt å vite at vi har nådd det punktet hvor vi faktisk trenger disse tingene. Vi trenger regulering av bestanden, for vi er alt for mange. At uskyldige liv går tapt er noe av det mest grusomme og mest urettferdige som finnes, men det er nødvendig, for uten disse dødsfallene, ville planeten bukket under for lenge siden. Det eneste som holder oss i live per dags dato er dødelige sykdommer, alderdom, selvmord, fattigdom og massedrap. Og selv ikke dèt er nok, for det er fremdeles slik at for hver person som dør, blir to nye født.

    Så ha meg unnskyldt at jeg ikke gir tommel opp, hjerte-emoji og hopper av glede hver gang media har enda en sak gående ute med enda en ung mor som har poppet ut barn nummer åtte før fylte 35. Jeg kommer aldri til å kontakte en mor, uansett hvor mange barn hun har, og be henne sette en kork i hølet og få huet ut av egoræva, men den dagen media har en artikkel gående med noen som har gjort nettopp dèt, skal jeg jammen trykke "like".

    //foto: google/tuwiazowna.pl & pinterest.

  • DATO: 17.02.2018,KLOKKEN: 21:09
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 3 kommentarer
  • 6 ting du trenger til bilen

  • DATO: 17.02.2018 | KLOKKEN: 08:54 |
  • KATEGORI: Diverse |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Det er ikke hver dag man er oppe og spretter 06:30 på en lørdag, men i dag er en slik dag. Ettersom det har blitt så mye 'serious talk' på bloggen den siste tiden, tenkte jeg det kunne vært kjekt med et lite avbrekk, og hva er da bedre enn et par tips som både gutter og jenter kan dra nytte av? Har du en bil, kommer du garantert til å like disse tipsene, i alle fall.
     


    | SØPPELKASSE HER | SOLBRILLEHOLDER HERMOBILHOLDER HER |

    Søppelkasse, dere! Den ène tingen man alltid savner når man er på langtur. Selvfølgelig fungerer det å hive ting rett på gulvet også, men særlig hygienisk er det vel ikke. Samme med solbrilleholderen; det fungerer å legge solbrillene i hanskerommet også, men det er jo et sant helvete å finne dem igjen...


    | VESKE / HANDLEPOSEHOLDER HER | LOMME HER | BAKSETEBORD HER |

    Har du alltid drømt om tv i baksetet? Vel, her kan du få det nest beste; en holder til nettbrettet ditt, med tilhørende bord og lommer under for oppbevaring av snacks. Gøy for unga. Eller du kan bruke baksiden av setet ditt som knagg til handleposer, vesker eller hvorfor ikke jakker?


    //affiliate

  • DATO: 17.02.2018,KLOKKEN: 08:54
  • KATEGORI: Diverse
  • 4 kommentarer
  • Derfor er jeg åpen på bloggen

  • DATO: 16.02.2018 | KLOKKEN: 20:12 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 10
  • ________________________________________________________________



    Jeg har ved et par anledninger fått høre at jeg kanskje er i overkant åpen på bloggen. Noen liker, og roser meg for, åpenheten, mens andre synes det kan bli litt i meste laget, og oppfordrer meg til å tenke mer gjennom hva jeg deler. I et samfunn hvor vi hele tiden oppfordres til å skyve ting under teppet, ikke være for personlige og ikke dele for mye av oss selv, kan jeg absolutt forstå at noen er ukomfortable med at jeg går i detaljer på ting som kanskje ikke er helt sosialt akseptert å snakke om i utgangspunktet, og at mange lurer på om dømmekraften min er noe svekket, om jeg er dum i hodet, eller rett og slett så pr-kåt at jeg er villig til å blottlegge meg selv fullstendig for oppmerksomhetens skyld.

    Jeg kan forstå hvordan enkelte tenker, men selv har jeg alltid tenkt at det ikke egentlig er så farlig. Vi er alle bare mennesker som forsøker å finne oss selv i løpet av den korte tiden vi har her på jorden. Vi er alle bare mennesker som tar spontane valg, begår feil, angrer oss, og driter oss ut. Vi er alle bare mennesker som sitter inne med tanker og følelser og minner som vi kanskje ikke forteller folk om, i frykt for hvordan de vil tolke det, hvordan de vil reagere, hvilke konsekvenser det kan få for oss.

    Jeg er åpen fordi jeg vil være den personen jeg selv alltid ventet på.

    Da jeg var åtte år gammel og skrev mitt første selvmordsbrev håpet jeg mer enn noe annet at noen skulle komme og redde meg. Da jeg var ti og gruet meg til å gå på skolen hver dag på grunn av mobbing, håper jeg mer enn noe annet at i dag ville være dagen hvor noen rakk ut en hånd. Da jeg var fjorten og dro kniven over pulsåren, så blodet renne og i et øyeblikk følte meg helt tom, håpet jeg at noen ville komme og gi meg et bedre alternativ. Da jeg var seksten og satt i fosterstilling i dusjen etter et seksuelt overgrep, vitende om at dette var noe jeg bare måtte 'riste av meg', ønsket jeg at jeg hadde noen som forsto meg. Alle disse tingene gjentok seg år etter år, og alltid håpet jeg på at det ville komme noen. Men ingen kom. De eneste som så meg, var de som ville meg vondt.

    Så jeg er åpen om min fortid som suicidal, fordi jeg vil at du som selv er suicidal skal vite at du ikke er alene. Jeg er åpen om min tid som mobbeoffer fordi jeg vet at det jeg gjennomgikk den gang, er det mange som gjennomgår den dag i dag. Jeg er åpen om at jeg har vært utsatt for seksuelle overgrep fordi jeg vet at samfunnets måte å takle dette på er å skyve det under teppet og få deg til å føle at det er din egen feil.

    Jeg kan ikke dra over hele landet, og jeg kan ikke redde enhver ulykkelig sjel (tro meg, jeg gjorde genuine forsøk da jeg var 12-16), men jeg kan være her, på internett, tilgjengenlig for alle som leser. Så du kan vite at du er ikke alene.

    Du er ikke den eneste som sliter. Du er ikke den eneste som har sittet i dusjen og lurt på om det var din feil at du ble voldtatt. Du er ikke den eneste som har dratt en skarp gjenstand over pulsåren bare for å se blod og slippe å føle. Du er ikke den eneste som har sluttet å spise fordi du tror at livet vil bedre seg så fort du blir tynn "nok". Du er ikke den eneste som har gått lange turer om kvelden og lurt på hvilket tre du burde henge deg i. Du er ikke den eneste som har sittet våken om natten og vært redd for at klokken skal bli 06:30 fordi du vet at du må på skolen og bli banket opp.. Igjen. Du er ikke den eneste. Jeg har vært der, jeg også. Kanskje hjelper det å vite nettopp dèt; at uansett hvor håpløs og vond situasjonen er, så er det noen andre som har opplevd det samme, og at du kan skrive til dem om du trenger noen å prate med. Jeg kan ikke dra over alt, men jeg er alltid tilgjengelig på e-post. Livingdoll.blogg@hotmail.com. Skriv til meg neste gang du har lyst til å kutte deg, sulte deg, henge deg, eller pakke sakene og dra din vei - for sannsynligvis trenger du bare et bedre alternativ og noen som faktisk vet hva du går gjennom.

  • DATO: 16.02.2018,KLOKKEN: 20:12
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 10 kommentarer
  • Dette fikk mannen til valentines

  • DATO: 15.02.2018 | KLOKKEN: 15:14 |
  • KATEGORI: Klær og tilbehør |
  • KOMMENTARER: 12
  • ________________________________________________________________



    Espen er ikke en dilldall-fyr, men valentinsgave synes jeg han måtte få likevel. Derfor tok jeg en 'safe' en, og ga ham favorittvinen. Litt dilldall måtte det selvfølgelig bli likevel, men det er i alle fall brukbart dilldall (du finner lignende her). Til middag klinte han til med hjemmelaget spaghetti og levende lys, og etterpå ble det sjokoladekake.


    Hva ga dere kjæresten til valentines?

    //affiliatelenke

  • DATO: 15.02.2018,KLOKKEN: 15:14
  • KATEGORI: Klær og tilbehør
  • 12 kommentarer
  • Gjør det bare for penga

  • DATO: 15.02.2018 | KLOKKEN: 13:02 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________



    Jeg tenkte aldri noe særlig over hvordan små, tilnærmet ubetydelige, filleting kan endre noens helhetsinntrykk av meg. En tyggis her, litt fikling med papirer der - er det så nøye?, pleide jeg å tenke. Helt til det plutselig var jeg som satt i stolen, med et menneske som så igjennom papirene sine istedenfor på meg. Helt til det plutselig var jeg som satt der og følte meg usett og mindre viktig, fordi hun heller ville lese sine egne notater enn å spørre meg dersom det var noe hun lurte på. Dette opplevde jeg på min første time med ny psykolog, og selv om jeg syntes det var en anelse ugreit, lot jeg det passere. Første dag og greier, vet dere.

    Andre gangen var likedan. Hun kom, så i sine egne notater, istedenfor på meg. Tredje gangen var lik. Fjerde, også. Det ble en vane etterhvert. Jeg møtte til time, hun så i notatene sine istedenfor på meg, og når hun først spurte meg om noe, var det alltid de samme spørsmålene: "Hvor gammel er du?", "var det aurland familien din var fra?". Jeg er tjuesyv. Familien er fra Arendal. Antall ganger jeg svarte på disse to spørsmålene, ble veldig mange. Selv bostedet mitt måtte jeg rette på henne på. Fortelle at jeg bodde i Gol, ikke i hemsedal. Kanskje er det bare små filleting, men det totale helhetsinntrykket jeg sitter igjen med, er at hun har tankene et helt annet sted når jeg sitter og forteller. At hun ikke egentlig hører etter. At hun gir blaffen, rett og slett, og at dette er en jobb hun gjør kun for penga.

    Det er klart at slik er det nok i de aller fleste tilfeller, også. Det ville være naivt å tro at de som jobber i psykiatrien er voldsomt interessert i hver eneste pasient de har. Hver eneste traumatiserte tenåring. Hver eneste angstfylte småbarnsmor. Jeg er sikker på at de har hørt det aller meste før, og at det på et eller annet tidspunkt slutter å være interessant og heller går over til å høres ut som endeløs sutring. Jeg forventer ikke at en psykolog skal være genuint interessert i meg - men jeg forventer at de i det minste gjør med god jobb med å late som.

    Det eneste jeg egentlig har fått ut av disse timene mine, er dårlig samvittighet. For er det èn ting min behandler virker genuint opptatt av, er det kostnadene for taxi. Det får jeg høre hver eneste gang jeg er der; at det koster dem enormt mye penger å skulle sende pasienter i taxi. "Når er det du kan begynne å ta buss da?", er spørsmålet jeg får hver gang, gjerne etterfulgt at "det har ikke noe for seg at du går her om du ikke vil begynne å ta buss". Med sosialfobi, som jeg har, kan det nemlig være et sant helvete å skulle sitte på en buss. Eller et tog.

    I dag hadde jeg et ubesvart anrop fra henne på mobilen, og en melding på svareren. Jeg har fortalt henne tidligere at jeg har telefonangst og derfor sliter med å prate i telefonen, men som så mye annet, ser det ut til å ha gått inn det ene øret og ut det andre...
     

  • DATO: 15.02.2018,KLOKKEN: 13:02
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • forskjellen på en god og en dårlig komiker

  • DATO: 14.02.2018 | KLOKKEN: 21:50 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Vi bloggere er på mange måter blitt det sorte fåret i dagens samfunn. Jeg sier vi, selv om jeg kanskje ikke er den første du tenker på når du hører ordet blogger. Jeg sier vi, selv om jeg kanskje ikke er den som tjener mest eller får mest medieoppmerksomhet. Jeg sier vi fordi jeg også skriver en blogg, ligger på topplisten om enn langt nede, og har tjent en lapp eller tre. Jeg sier vi, fordi i det store og hele spiller det liten rolle hva slags blogger man er; om man er moteblogger eller mammablogger, eller reiseblogger. Om man ligger, eller ikke ligger, på topplisten. Om man har blogging som jobb eller som hobby. En blogger er du dersom du har en blogg. Ferdig snakket.

    Vi har blitt en gruppe mennesker det er ok å gjøre narr av. Ok å håne, vitse om, være nedlatende mot og direkte trykke ned. Jeg ser det i kommentarfelt hos nettavisen jevnlig, hvor Sophie Elise pryder artikkelen det linkes til. Kritikken hagler om alt fra leppene til puppene til sexpartnerene hennes. Forsøker man å ta jenta i forsvar får man høre at sånt må hun ærlig talt forvente, blogger som hun er. Jeg opplever det også i ulvedebatten, i hijabdebatten og i politikkdebatten; så fort jeg skriver en mening, får jeg slengt til meg kommentarer om at "sånne" skal man ikke ta seriøst. Sånne som meg, sånne bloggere. "Dette skriver du bare for å provosere og få klikk til bloggen din", "gå tilbake til rosabloggen din du, Barbie, og la oss oppegående og voksne mennesker diskutere, for dette har ikke sånne som deg greie på" og "man kan vel ikke forvente annet av sånne som deg" er faste gjengangere. Meg er det ok å håne, for jeg er jo blogger, og bloggere har jo aldri noe fornuftig å komme med.

    I dag i en gruppe på facebook kom jeg over en ... Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. En vits, kanskje, enda den ikke var særlig morsom. Vitsen var lagt opp i dagbokform og handlet om en rosablogger som blir gravid. Videre følger vi så denne fiktive rosabloggeren som forsøker å få flyttet termindatoen fordi det klæsjer med blog awards. På slutten viser det seg at hun ikke er gravid likevel, hun har bare holdt inne en fjert, og når hun slipper den ut, tror hun at det er 'lille prinsessa' hun har prompet ut, som har blitt til luft.

    Jeg er ikke en slik person som sliter med å skille humor og alvor. Det hender jeg ler av voldtektsvitser, enda jeg selv har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det hender jeg trekker på smilebåndet av 'alle barna'-vitsene enda jeg selv har vært et mobbeoffer. Ja, selv blondinevitsene kan jeg flire høyt av, enda jeg selv har bleket hår. Rasisme er jeg motstander av, men rasismevitser kan være hysterisk morsomme likevel. Dere forstår poenget; jeg er ikke en person som krenkes av vitser.

    Blogger-vitsen, derimot, lo jeg ikke av. Ikke trakk jeg på smilebåndet, heller. Åpenbart fordi jeg ikke synes den var særlig morsom, men kanskje minst like mye fordi jeg syntes den var usmakelig. Det kommer tydelig frem i vitsen at hele formålet ikke nødvendigvis er å få folk til å le fordi vitsen i seg selv er morsom, men å få dem til å le fordi den omhandler en blogger. Fordi bloggere, nok en gang, fremstilles som tanketomme, tilbakestående 'airheads'. Dette, for meg, er ikke humor, men latterliggjøring. Her handlet det ikke om å le med, men å le av.

    Jeg så to andre som reagerte lignende som meg, og det er jeg glad for. Samtidig så jeg også kommentarer som mente at alle som reagerte negativt på 'vitsen' antagelig selv var bloggere som følte seg krenket. Jeg spurte en av jentene om hun ville tenkt annerledes på vitsen dersom ordet 'blogger' var blitt byttet ut for eksempel med 'homo' eller 'utlending'. Om det var en homofil, eller en utlending, som ble tydelig fremstilt som tilbakestående og tilnærmet hjernedød. Vedkommende forsøkte da å gjøre meg til skurk ved å spørre om jeg på ramme alvor sammenlignet rasisme med blogging.

    Nei, jeg sammenligner ikke rasisme med blogging. Jeg sammenligner håning av èn gruppe mennesker med håning av en annen gruppe mennesker. For hån er aldri greit. Ikke basert på hudfarge. Ikke basert på seksuell legning. Og heller ikke basert på interesser. Jeg kan le av bloggvitser, rasismevitser og homovitser, men ikke vitser hvor målet er å fremstille denne gruppen som mentalt tilbakestående. For akkruat dette konseptet med å gjøre narr av andre mennesker, trykke dem ned og flire av dem, vil for meg aldri være humor.

    De beste komikerne er de som kan få folk til å le uten å gjøre narr av andre mennesker, var det en gang noen som sa. Jeg husker dessverre ikke hvem, men han hadde rett, denne fyren. Enhver idiot kan få folk til å le av andre mennesker, men de beste spiller på selvironi, istedenfor mobbing.

  • DATO: 14.02.2018,KLOKKEN: 21:50
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • Graviditetstesten viser..

  • DATO: 14.02.2018 | KLOKKEN: 12:58 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Klokken er halv ni onsdag den fjortende februar. Jeg står opp og går ut på badet. Fra baderomsskuffen finner jeg frem graviditetstesten, og utfører den som beskrevet i den vedlagte bruksanvisningen. Jeg vet godt hvordan disse greiene fungerer - jeg har tatt dem før. Likevel gjør jeg en greie ut av å alltid følge bruksanvisningen, bare for å være hundre prosent sikker. Egentlig skulle jeg gjøre en videoblogg av det hele, men det skjer ikke. Jeg er ustelt og jævlig, og har slettes ikke lyst til å vise meg fremfor et kamera.

    Det er rart hvordan man alltid blir like nervøs når man sitter der med en graviditetstest i hånden. Selv jeg, som har tatt slike sikkert hundrevis av ganger før, merker at pulsen stiger litt. For det er alltid et "hva hvis" knyttet til slike tester. Hva hvis det er to røde streker på testen, istedenfor èn?

    Der og da er det faktisk dèt livet mitt har blitt redusert til: streker på en pisseprøve. Èn strek betyr at jeg kan fortsette å leve som normalt. To streker betyr at hele tilværelsen vil bli snudd fullstendig på hodet.

    Jeg blir sittende og tenke. Tenke på at jeg er tjuesyv, snart tjueåtte, år gammel, og at kanskje er det på tide nå. Skulle testen være positiv, vil det være overraskende. Det vil være skremmende. Men det vil ikke være verdens undergang, slik det ville vært for bare noen år siden.

    Jeg tenker på alt jeg har lyst til å gjøre før jeg får barn; jeg vil gifte meg. Stå hvit brud. Jeg vil dra på bryllupsreise med bare meg og mannen. Jeg vil ha hus, og en jobb jeg virkelig trives i, og datekvelder som ikke avbrytes av engstelse for hvordan det går med barnet og barnevakten der hjemme. Jeg vil reise. Se litt av verden. Jeg vil ta førerkort. Jeg vil skrive bok og lage klær og være kreativ - alle de tingene jeg alltid tenker at jeg skal få gjort, men aldri gjør fordi jeg er en lat person. 

    Men hvem vet - kanskje blir det fint likevel? En liten mini-Jessica eller mini-Espen. Netter hvor jeg istedenfor å vri meg fordi jeg ikke får sove, heller sitter og ammer en liten baby. Dager hvor tiden går til å ta meg av en liten en, istedenfor å suse rundt. Å shoppe klær til mini, istedenfor til meg selv. Å trille en vogn, istedenfor å gå med nesa i telefonen. Jo.. Kanskje blir det fint likevel.

    Eller kanskje ikke. For jeg har aldri egentlig ønsket meg barn. Aldri egentlig vært noe barnemenneske. Aldri vært en slik person som blir henrykt over en liten småttis. I flere år var jeg jo faktisk livredd dem, slik normale folk er redd for edderkopper, høyder eller insekter. "Men det blir jo noe annet når det er ditt eget barn", har folk sagt. Men hva om det ikke blir det?

    De fem minuttene har brått gått.

    Jeg stirrer på graviditetstesten; sannhetens time.

    Èn rød strek lyser mot meg.

    Èn. Ikke to. Testen er negativ. Jeg er ikke gravid.

    Heldigvis.
     

  • DATO: 14.02.2018,KLOKKEN: 12:58
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • Til deg som er singel på valentines day

  • DATO: 13.02.2018 | KLOKKEN: 21:04 |
  • KATEGORI: Diverse |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Har dere hørt om 'Galentines day'? Dette er en valentines-feiring hvor man istedenfor å ha en romantisk kveld med kjæresten, heller inviterer venninnegjengen over. Et hyggelig og sosialt alternativ for deg som er singel, rett og slett!

    //foto: etsy, fashion-a-holic, paris312, stylemepretty.

     

  • DATO: 13.02.2018,KLOKKEN: 21:04
  • KATEGORI: Diverse
  • 0 kommentarer
  • Ingen så koblingen.. Før nå

  • DATO: 13.02.2018 | KLOKKEN: 18:45 |
  • KATEGORI: Personlig |
  • KOMMENTARER: 9
  • ________________________________________________________________



    Året er 2000. Ei jente på åtte og ei jente på ti blir funnet døde i Kristiansand. Saken, som fort får navnet Baneheia-saken etter stedet hvor jentene ble funnet, ryster hele landet. To menn siktes for drapene. Den ene 19, den andre 21. Den ene erkjenner at de lokket til seg jentene ved å spørre om de ville se på kattunger. Videre forteller han at de brukte kniv til å true jentene til å kle av seg, før de så voldtok og drepte dem. Det kommer frem i forklaringen at guttene lenge hadde snakket / fantasert om en slik situasjon, men at ofrene var tilfeldige. De to jentene var simpelthen på feil sted til feil tid.

    Året er 2001. Jeg er elleve år gammel. Mamma har sendt meg til psyokolog. I ett år har hun måttet både kjøre meg til, og hente meg på, skolen, og nå har hun fått nok. Hun har sett seg lei ei jente som ikke klarer å være alene. Ei jente som er livredd konstant. Ei jente hun ikke engang kan etterlate i bilen for en kjapp tur innom butikken, uten at jentungen tar av seg beltet, kryper ned under hanskerommet med jakken over seg, og gråter av frykt. Barnevernet har bestemt seg for å avslutte samværsordningen min med pappa i Kristiansand. Den originale samværsordningen sier at jeg skal være hos pappa annenhver helg, men nå går det ikke lenger. Det er ikke "til mitt beste" å være såpass langt hjemmefra når jeg føler meg såpass redd og utrygg hele tiden. Det er jeg enig i selv, også.

    Helt siden jeg opplevde et kidnappingsforsøk året i forveien, har jeg vært redd. Det var to menn i bilen den kvelden. En av dem - sjåføren - gikk ut og grep etter meg etter at han - eller kanskje det var kameraten hans - hadde forsøkt å lokke meg til seg ved å rope fra et nedrullet vindu. Bilen var sort, med en rød stripe på siden. Jeg kan gjengi detaljer av alt sammen, utenom hvordan han så ut, han som grep etter meg. Hodet mitt har blokkert det ute. Alt jeg husker er at han var voksen. Ikke gammel, ingen førtiåring, men ungdommelig voksen. Starten eller midten av tjueårene, kanskje. Slank. Jeg husker ikke alt, men likevel mye nok. Mye nok til at mamma og lærere burde forstå at det er sant, det jeg sier. Frykten min, traumene mine, er ekte. Marerittene om natten, er ekte. Gråtingen, skjelvingen - man kan ikke fake slikt. Likevel blir jeg ikke trodd. Mamma mener jeg har en livlig fantasi og har blåst ting opp, for å få oppmerksomhet. Det blir aldri gjort noe forsøk på å finne ut hvem som eier bilen det er snakk om, eller hvem som satt i den den aktuelle kvelden. Selv ikke når de to jentene blir drept i Kristiansand noen måneder senere, blir jeg trodd. Ingen ser koblingen. Ingen spør seg "kan det ha vært de samme mennene?".

    Ingen. Ikke engang jeg.

    Før nå.

  • DATO: 13.02.2018,KLOKKEN: 18:45
  • KATEGORI: Personlig
  • 9 kommentarer
  • 10 ting du kan gjøre på valentines day

  • DATO: 12.02.2018 | KLOKKEN: 23:04 |
  • KATEGORI: Diverse |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________



    Valentinsdagen er bare to dager unna, og over hele facebook eker spørsmålet "hva skal dere gjøre på valentines day?". Som forventet er det også mye surt som kommer frem, i form av kommentarer som "valentines day er noe amerikansk tull" og "jeg trenger ikke en dag for å feire kjærligheten, for det gjør jeg hver dag". All heder og ære til mennesker som klarer å pleie forholdet og være romantiske sammen hver eneste dag, men de aller fleste havner i den berømte hverdagsfellen hvor jobb / studier (og unger, ikke minst!) tar mye av tiden, og gjør at man kanskje ikke har det ekstra overskuddet - eller den ekstra tiden - til å være romantiske sammen hele tiden. Da kan det være fint med en dag som minner oss på å gi en liten oppmerksomhet til den som betyr mest, enten det er kjæresten, vennegjengen eller familien. Om du gjerne vil gjøre litt ut av valentinsdagen sammen med kjæresten men sliter med å komme på noe, kommer ti forslag her. Disse er dessuten laget med hensyn til alle som ikke har råd til å legge store summer på moroa.



    01 Stå opp tidlig, lag en god frokost sammen - gjerne med en romantisk touch, for eksempel ristet brød skåret ut som hjerter, eller en god eggefrokost med rosa egg (det får du vet å ha litt rød konditorfarge i vannet) -  og ta den med ut. Ha piknik utendørs, til synet av soloppgangen. Kjempefin start på morgenen!

    02 Gjør det samme, bare omvendt. Istedenfor frokost og soloppgang, gå for en romantisk kveldsmat til solnedgangen. Gjerne etterfulgt av å se på stjernene etterpå.

    03 Er dere av det mer vågale slaget, benytt dagen til å ha sex på et nytt sted. Har du mulighet kan du for eksempel stikke innom kjæresten på jobben og gi ham en blowjob i spisepausen. Er dere ikke helt der, kan dere vente med de seksuelle aktivitetene til etter jobbtiden, og gå for en kjappis på resturanttoalettet isteden. Ta på deg sexy undertøy, og - om du er komfortabel nok - film hele akten. Det spiller ingen rolle om det er mobilkameraet du bruker, for sannsynligvis kommer dere ikke til å se filmen senere uansett.

    04 Tapp i badevann til kjæresten kommer hjem, slå av taklampene og ordne med levende lys isteden, gjerne i kombinasjon med litt rolig, romantisk bakgrunnsmusikk. Har dere ikke badekar, kan dusjen være like romantisk, den.

    05 Ta dere en date med en romantisk film på kino, etterfulgt av middag, og avslutt kvelden på hotell. Bonus: dere slipper å rydde opp etter dere selv / lage frokost dagen derpå.

    06 Lag en scrapbook av forholdet deres. Finn frem alle bildene dere har og lag en bok som strekker seg fra første date og frem til der dere er nå. Innimellom kan det være fint å mimre litt. Har dere vært sammen en lang stund har dere kanskje både bryllupsbilder og bilder fra den første (og andre, og tredje) graviditeten å mimre tilbake til.

    07 Gjennskap et øyeblikk som har betydd mye for dere. Det kan være den første daten, det første kysset, ..

    08 Planlegg en romantisk tur sammen. Hvor vil dere reise, hva vil dere gjøre, når passer det best, og så videre.

    09 Lag en pornofilm sammen. En skikkelig cheesy en, med de typisk kleine replikkene, antrekkene, og så videre. Morsomt og sexy.

    10 Du er kanskje voksen, men du vet hva de sier; du er ikke voksen før du tør å være barnslig! Så finn frem akebrettet og vottene. Det er på tide å ake, lage snøengler, ha snøballkrig og hvem vet, kanskje det blir het stemning i snøhulen etterpå? ;)

  • DATO: 12.02.2018,KLOKKEN: 23:04
  • KATEGORI: Diverse
  • 2 kommentarer
  • Jævla fittekjerring

  • DATO: 12.02.2018 | KLOKKEN: 19:16 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________


    Beklager rotet. Det bor nemlig folk her.   # IkkeEtInteriørMagasin.

    Jeg ser ikke på meg selv som en særlig fordomsfull person, men i likhet med folk flest, har jeg mine øyeblikk hvor jeg tenker tanker som mildt sagt ikke er så veldig hyggelige. Det skumle med sosiale medier er at disse tankene, som man aldri ville sagt ansikt til ansikt til noen, fort kan bli til ord på et tastatur. Setninger i et kommentarfelt. Jeg er på ingen måte en versting på dette området, og slår knallhardt ned på alle former for mobbing, men ja - det har skjedd et par ganger fra min side, også.

    Da Anna Rasmussen fikk sitt andre barn, var jeg en av dem som mente at nå var det på tide å introdusere henne for kondomet, og at kanskje burde hun "tenke litt lenger enn bare leserantall på bloggen" der hun satt uten utdannelse, uten kjæreste, og med to små barn før hun i det hele tatt var fylt atten år. Da Nettavisen slo stort opp om at Anne Brith nektet barna å spise halloweengodteriet de hadde samlet inn og dessuten ville at barna skulle betale for sydenferie av egne ukepenger, kalte jeg henne en "nazimamma". Ved uttalige anledninger var jeg også den jenta som satt i grupper på facebook og kalte Sophie Elise dobbeltmoralsk og pr-kåt, ene og alene fordi hun, før bloggen hennes tok ordentlig av, stjal et par innlegg fra min daværende blogg uten å linke tilbake. 

    Jeg var rett og slett - beklager språkbruken - ei jævla fittekjerring.

    Det er flere år siden nå, men enda kjenner jeg at jeg har dårlig samvittighet. Derfor har jeg kontaktet både Anna og Sophie tidligere for å beklage oppførselen min. I går kontaktet jeg også Anne Brith. Hun tok det pent, og det er jeg veldig glad for.

    Man kan aldri endre ting man har sagt eller gjort mot andre mennesker. Alt man kan gjøre er å beklage, og ta lærdom av det. Bli et bedre menneske, slik at en dag har man ikke lenger noe å be om unnskyldning for.

    Det er mitt mål, i alle fall.

  • DATO: 12.02.2018,KLOKKEN: 19:16
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 5 kommentarer
  • Lukten av død og fordervelse river i nesa

  • DATO: 11.02.2018 | KLOKKEN: 23:04 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________



    Jeg er en sånn person det alltid 'er noe med'. I alle fall føler jeg det litt slik selv. Nå den siste tiden har smaks - og luktesansen min endret seg. Det er ikke snakk om voldsomme endringer, for de aller fleste ting både smaker og lukter det samme som før, men når det kommer til kjøtt, synes jeg alle kjøttstykker lukter død og fordervelse for tiden. Dermed fikk det bli ris og snitzel til middag på mannen i dag, og en skål med nudler til meg.

    Dum som jeg er har jeg rådført meg med doktor Google, som selvfølgelig mener at her er det kreft(er) i sving. Likevel gidder jeg ikke bli helt panisk ennå, for jeg mener å ha lest noe et sted for mange år siden at smaks - og luktesansen vår endrer seg flere ganger i løpet av livet. Jeg tenker at før vi hiver oss over første og verste sykdom, er det greit å utelukke at det ikke er en mer naturlig forklaring på det hele. Så da lurer jeg på:

    Har noen av dere opplevd at smaks - og luktesansen har endret seg, enten permanent eller for en liten periode, uten at dere led av dødelig sykdom?

  • DATO: 11.02.2018,KLOKKEN: 23:04
  • KATEGORI: Story of my life
  • 6 kommentarer
  • 40 filmer til deg som mangler noe å se på

  • DATO: 09.02.2018 | KLOKKEN: 22:31 |
  • KATEGORI: Diverse |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________



    Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg med 40 serietips. Er du ikke så glad i serier, eller vil bare ha en slags filmverdens one night stand (se en gang, og så hoppe videre til neste), kan du se en av disse filmene isteden.

     40 filmer å sjekke ut:
     

    1. FROSTBITE
    2. WHITE NOISE 2: THE LIGHT
    3. SHROOMS
    4. THE PERFECT MAN
    5. THE HILLS HAVE EYES
    6. IT

    7. DAYBREAKERS
    8. INTERVIEW WITH THE VAMPIRE
    9. BURLESQUE
    10. RAISE YOUR VOICE

    11. A WALK TO REMEMBER
    12. THE NOTEBOOK
    13. CABIN IN THE WOODS
    14. INTO THE WOODS
    15. THEY

    16. THE UNBORN
    17. CROSSROADS
    18. CONFESSIONS OF A TEENAGE DRAMA QUEEN

    19. ONE MISSED CALL
    20. TWO MISSED CALLS
    21. WHEN A STRANGER CALLS

    22. THE CHEETAH GIRLS
    23. SEX AND THE CITY THE MOVIE
    24. LIZZIE MCGUIRE THE MOVIE
    25. PLEDGE THIS

    26. BRING IT ON: ALL OR NOTHING
    27. SAW
    28. THE ISLAND
    29. 17 AGAIN

    30. JUST MY LUCK
    31. THE LAST SONG
    32. JOHN TUCKER MUST DIE
    33. LIFE AS WE KNOW IT

    34. MAMMA MIA
    35. THE BOY IN THE STRIPED PAJAMAS
    36. NEW YORK MINUTE
    37. VAMPIRES SUCK (TWILIGHT PARODI)
    38. TWILIGHT

    39. 50 FIRST DATES
    40. BLACK SWAN

  • DATO: 09.02.2018,KLOKKEN: 22:31
  • KATEGORI: Diverse
  • 6 kommentarer
  • Min verste fiende

  • DATO: 08.02.2018 | KLOKKEN: 18:57 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________



    Klokken er 22:00 onsdag den syvende februar. Jeg går ut i stuen, og legger merke til at Espen ikke sitter foran pc'en slik han pleier. Døren til badet står åpen, lyset er på. Han er ikke der inne, heller. Jeg finner ham på soverommet. "Har du lagt deg!?", utbryter jeg vantro, men han svarer ikke. Han sover. Jeg blir stående og se på ham litt. Han er så fin, denne mannen.

    Brått fylles kroppen av usikkerhet. Han har faktisk lagt seg, han som pleier å sitte våken til halv ett-to-tiden. Han har lagt seg, og det attpåtil uten å si ifra. Uten å gi meg nattakyss. Uten å si god natt.. "Har jeg gjort noe galt?", tenker jeg. I løpet av milisekunder har hjernen min tatt for seg dagen i detalj og forsøkt å finne noe feil. Noe jeg kan ha sagt eller gjort som har irritert ham. Jeg har lyst til å vekke ham og spørre, men lar være. Jeg vet at han trenger mer søvn enn han faktisk får.

    Klokken passerer ett, og jeg kryper under dyna. Eller, under pleddet. Jeg orker ikke sove med dyne, det er så varmt. Jeg blir liggende og vri meg. Får ikke sove. Forsiktig tar jeg hånden hans. Holder den litt. Han klemmer den ikke, slik han pleier. Når jeg legger den fra meg igjen, tar han den fort til seg. Det sårer, enda jeg vet at det ikke burde det. Han sover jo. Han vet ikke hva han gjør. Eller..? Jeg blir liggende en stund til og vri meg.

    Plutselig er det så varmt at jeg ikke klarer mer. Jeg må opp av sengen, jeg må ut, jeg må ha frisk, kald vinterluft i ansiktet. Så lydløst jeg bare kan, går jeg med raske skritt ut i stuen. Dytter opp stuevinduet og stikker ut hodet. Endelig får jeg puste igjen. Jeg står noen sekunder og bare trekker ned den friske luften. Så kjenner jeg at den velkjente følelsen av kvalme. Jeg griper esken med kvalmenedsettende. Fingrer ut en bitteliten pille. Ser at det ikke er mange igjen. Jeg går til kjøleskapet og griper det eneste vi har å drikke; en Hamar julebrus på glassflaske. Den har stått der siden jeg kjøpte den på tilbud første uken etter nyttårsaften. Jeg finner ingen dato, og bestemmer meg for å ta sjansen på å drikke den likevel, så jeg får svelget pillen. Etterpå går jeg tilbake til sengen.

    Det tar ikke lang tid før jeg må opp igjen. Smerter denne gangen. Jeg kvaler et oppgitt stønn og finner frem esken med smertestillende. Ser på klokken. Jeg skal vente en halvtime før jeg kan ta smertestillende, ellers kaster jeg opp. Jeg fisker frem mobilen og scroller gjennom instagram og facebook. Når halvtimen endelig har gått, har jeg drukket opp brusflasken, og må svelge smertestillende med smakløst, kjipt vann fra springen. "Dumme faens kjerring", tenker jeg for meg selv. Klokken er fire, og jeg kryper til sengs.

    Den urolige følelsen i kroppen gir seg ikke. Selv ikke etter at Espen har dratt på jobb. Den bare øker og øker, og jeg blir mer og mer overbevist om at noe er galt. Helt til han kommer hjem og det viser seg at nok en gang er det bare min verste fiende - hjernen - som har tullet med meg.

  • DATO: 08.02.2018,KLOKKEN: 18:57
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • Så enkelt blir du kvitt flass i hodebunnen

  • DATO: 08.02.2018 | KLOKKEN: 11:08 |
  • KATEGORI: Hår |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    God morgen! Jeg vil starte dette blogginnlegget med å gi en liten oppmerksomhet til bloggeren Bunny Trash, som har listet meg opp som en av sine favorittblogger! Tusen takk, Roger Endrè! Du er awesome!

    Ellers hopper jeg egentlig bare innom for å tipse dere om hvordan man blir kvitt flass i hodebunnen. Dette er nemlig noe mange sliter med. Deriblant meg selv, fra tid til annen.

    Flass kan komme av to årsaker: enten har du en soppinfeksjon i hodebunnen, eller så har du tørr hodebunn. Har du soppinfeksjon kan flassesjampoer som Head and Shoulders hjelpe. Har du derimot tørr hodebunn, vil denne sjampoen bare gjøre vondt verre.

    De aller fleste som opplever at huden i hodebunnen flasser av, har for tørr hodebunn. Dette kan komme av sjampoen du bruker, stylingprodukter, tørrsjampo, solbrenthet, for varmt dusjvann eller at du rett og slett ikke er flink nok til å vaske bort såpe etter å ha dusjet. Har du tørr hodebunn vil du også oppleve at du fort får fett hår, fordi huden forsøker å bekjempe tørrheten selv ved å overprodusere talg, som da gjør håret fett. Talg er den hvite / lett gulaktige guggen man finner i hudormer (whiteheads, ofte i kombinasjon med kviser).

    Et godt tips som kanskje høres helt rart ut, men som fungerer kjempebra, er faktisk å ha litt av doktor Greves body lotion i hodebunnen. Så fort du merker at håret har blitt fett igjen, påfør noen kladder med body lotion i midtskillen. Lag et nytt skille med en kam, gre håret over, og påfør noen kladder i den nye skillen også. Fortsett slik på de områdene du flasser mest, eller hvor det klør. La kladdene med body lotion ligge i en god halvtimes tid før du masserer hodet. Da kan du også ta på litt mer lotion, ettersom håret suger til seg en del. Sov med dette over natten, og vask håret neste morgen med sjampo og kaldt vann. Avslutt gjerne med balsam så ikke hodebunnen blir like tørr igjen som den var. Balsam fukter, men det er viktig å skylle den ut, så den ikke legger seg som et slags fettlag i hodebunnen. Da kan nemlig soppinfeksjon oppstå, og da er du like langt igjen.

    Dr. Greves body lotion får du kjøpt på europris og dagligvarebutikker til ca 40 kr.

  • DATO: 08.02.2018,KLOKKEN: 11:08
  • KATEGORI: Hår
  • 2 kommentarer
  • En annen meg..?

  • DATO: 07.02.2018 | KLOKKEN: 22:05 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Den siste tiden har jeg hatt følelsen av at bloggen min har blitt en slags klagemur. Når jeg forteller dere om episoder fra oppveksten min, er det som regel det vonde jeg trekker frem. Jeg forteller usensurert om mobbing, om voldtekt, om spiseforstyrrelser.. Situasjoner hvor jeg selv har vært et slags offer. Jeg har fortalt dere om venner som har dolket meg i ryggen, og om kjærester som har vært utro, men hvor er de fine, koselige historiene om kvelder hvor latteren trillet, og minner som aldri dør? Om solnedgangen som farget himmelen rød, og kjærlighet? Ting man hører om i sangtekster og ser i romantiske komedier. For de har da vært der, de også. Alt har ikke bare vært vondt og faenskapelig hele veien.

    Vi mennesker er så flinke til å fokusere på det negative. Kanskje er det fordi det er lettere å huske tingene som etterlater arr i sjelen, enn tingene som får smilet til å gå rundt. Kanskje fordi det er de vonde tingene vi lærer av. Det er de som skaper frykt og dype tanker klokken to om natten. Det er de som får maskaraen til å renne, og som får deg til å tenke deg om to ganger neste gang du havner i en lignende situasjon. Den som nesten har druknet, frykter det mørke, dype vannet for resten av livet, mens den som har rullet i sanden, ledd seg skakk og sett på solen, har ingen betenkeligheter med å gå barbeint på stranden en gang til. 

    Kanskje finnes det en annen meg der ute, i et parallelt univers, som husker alt det fine som jeg selv har glemt? Hvem er hun, hun som sover godt om natten og har en fortid med lykkelige øyeblikk?

  • DATO: 07.02.2018,KLOKKEN: 22:05
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • Gravid uten å merke det?

  • DATO: 06.02.2018 | KLOKKEN: 22:37 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Jeg er periodevis plaget av mareritt. Det betyr at jeg som regel har et normalt søvnmønster, men at jeg i enkelte perioder opplever å ha mareritt hver eneste natt. Dette gjør at kroppen ikke får hvile ordentlig, og jeg isteden går rundt og er lettere irritabel, sløv, lat og ufokusert store deler av dagen. Den siste uken har vært slik. Hver eneste gang jeg har sovnet, har jeg drømt noe fælt. Drømmene blir mer og mer bisarre for hver natt, og gir overhodet ingen mening i våken tilstand. Dette går også ut over den fysiske formen min. Jeg tuller ikke med dere når jeg sier at jeg lever på kvalmenedsettende om dagen. Å ta en kvalmenedsettende pille har blitt like normalt som å spise frokost.

    Her forleden, da jeg satt på baderomsgulvet klokken to om natten og fingret en bitteliten kvalmenedsettende pille ut av esken, slo det meg at hadde jeg blitt gravid nå, ville jeg ikke engang ha merket det. Jeg ville antagelig tatt morgenkvalmen for å være bare enda en generell kvalmerunde. Dèt er en passelig skummel tanke.

    Heldigvis er det et moderne samfunn vi lever i, med (overprisede) graviditetstester på hvert et butikkhjørne. Så graviditet er vel den ene tingen jeg absolutt ikke trenger bekymre meg for i disse dager. Takk og pris.

  • DATO: 06.02.2018,KLOKKEN: 22:37
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • Derfor endret jeg utseendet mitt

  • DATO: 06.02.2018 | KLOKKEN: 14:47 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________

    Innimellom dukker det opp kommentarer som "Du var jo så fin før, hvorfor har du endret deg?". Som regel er de etterfulgt av nedsettende ord og blir slettet før de får se dagens lys på bloggen, men i dag tenkte jeg ta opp saken i et eget blogginnlegg og faktisk gi et begrunnende svar.

    Det korte og enkle svaret når noen spør "du var jo så fin før, hvorfor har du endret deg?", er at jeg ikke selv klarte å se hvor 'fin' jeg var. Etter å ha blitt mobbet i flere år kunne jeg bare se alt som var galt med meg, og var veldig misfornøyd.  De av dere som aldri har opplevd mobbing har kanskje vanskelig for å forstå hvordan ord kan påvirke såpass mye, men det ligger helt klart noe i påstanden om at "når noe blir sagt ofte nok så blir det en sannhet".

    Helt siden jeg var fem år gammel ble jeg fortalt at jeg var stygg. Jeg ble fortalt at jeg var tjukk, at jeg hadde en helt grusom oppstoppernese, at øynene mine var deformert fordi de var mer mandelformede enn runde, og til slutt ble dèt alt jeg klarte å fokusere på. Jeg ble eldre, og var til slutt den eneste jenta i klassen som aldri hadde blitt kysset. Guttene satt i spisefriminuttet og egget hverandre opp med spørsmål som "ville du kysset Jessica for en femhundrelapp?", og det var utallige bursdagsselskaper og fester jeg aldri ble invitert på, hvor jeg fikk forklart at "du er så feit at det ikke er plass til deg", "ingen vil feste sammen med feite mennesker", "du er for stygg" og tilsvarende. Guttene og jentene på skolen min kjente også andre gutter og jenter fra andre skoler, og mobbingen bredde seg fort til å bli såpass ille at en kjapp tur ned til byen for å handle en ny BH, kunne resultere i knising og fnising fra fremmede folk jeg gikk forbi, og 3-5 nye meldinger på sosiale medier da jeg kom hjem, fra totalt fremmede mennesker, som skrev ting som: "æsj, så deg i byen i dag. Faen så stygg du er!". Selv eksen min, Stefan, kommenterte det da jeg var atten år: "jeg har seriøst aldri fått så mange stygge og sinte blikk fra randoms i byen som jeg får når jeg går sammen med deg".

    Hver gang jeg så meg i speilet, så jeg den samme jentungen. Hun som 'hele verden' hadde stemplet som stygg. Hun som ingen kunne elske. Hun som ikke var bra nok. Jeg utviklet store komplekser - komplekser som jeg til dags dato enda sliter med - og pleide ofte å tenke at hadde jeg bare vært pen, ville jeg sluppet all denne dritten. Da ville folk behandlet meg bedre. Da ville ikke gutter vært utro mot meg, eller dumpet meg for andre damer. Å 'bli pen' ble, i mitt hode, løsninger på alle mine problemer.

    Ting ble mye bedre etter at jeg gikk ned i vekt og fikk lagt inn silikon i brystene. Da forsvant store deler av mobbingen. Da jeg traff Dan gikk jeg fort opp i vekt, og mye av mobbingen kom tilbake. Den fortsatte på nett etter at jeg hadde flyttet fra hjemfylket, men avtok gradvis ettersom vi alle ble eldre. Likevel var jeg ikke helt fornøyd enda, og begynte med sirkellinser i 2014 for å få større øyne. Da det ble slutt med Dan i 2015, var det noe i meg som rett og slett klikket. Jeg orket ikke å se det samme ansiktet i speilet hver eneste dag. Jeg orket ikke stirre på det samme, blonde håret, de samme øynene, leppene, det samme mennesket som var blitt dumpet. Det samme mennesket som nok en gang var blitt stemplet som 'ikke bra nok'. Jeg trengte en øyeblikkelig forandring, kjøpte meg hårfarge og farget hele håret rosa. Det var der og da jeg fikk sansen for unaturlige hårfarger, og gikk gjennom både rosa, blått, grønt, rødt og grått - alt sammen i løpet av et par måneder. Neste steg på listen var å begynne med contouring av ansiktet. Jeg lærte meg å gjøre leppene større, nesen smalere og ansiktet mindre rundt ved hjelp av sminke.

    Først nå kan jeg se tilbake på gamle bilder og tenke at den jenta jeg ser, slettes ikke har noen grusom oppstoppernese eller deformerte øyne. Hun har slettes ikke fotballrundt ansikt, og er ikke stygg. Men hun ble helt klart penere etter at hun begynte å ta vare på huden, farget håret rosa hår og lærte seg litt basic sminketeknikk.

  • DATO: 06.02.2018,KLOKKEN: 14:47
  • KATEGORI: Story of my life
  • 8 kommentarer
  • Slik finner du din perfekte foundation

  • DATO: 05.02.2018 | KLOKKEN: 23:42 |
  • KATEGORI: Skjønnhet |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________

    Det er lett å gå seg vill i foundationjungelen. De aller fleste av oss kjenner alt for godt til hvordan pengene bare flyr i jakten på en god foundation som faktisk gjør jobben sin, og hvordan foundation etter foundation fyller opp sminkeskuffen. Hvordan de blir liggende og støve ned, nesten ubrukt, fordi de fungerte fint på håndbaken, men ikke i ansiktet. Kanskje fikk den deg til å se svett ut, kanskje fikk den huden din til å se tørr og flassete ut.. Uansett årsak, så var den ikke brukbar likevel. Denne fellen har jeg selv gått i mange ganger, og derfor vil jeg tipse dere om hvordan dere kan unngå den i fremtiden.

    Løsningen på problemet er egentlig veldig enkel, og slettes ikke så komplisert som utallige sminkeguider skal ha deg til å tro. Det eneste du faktisk trenger å gjøre, er nemlig å spørre deg selv følgende: "hva er problemet?". Er problemet at du ofte opplever at foundations får ansiktet ditt til å se svett ut, har du en oljete (også kalt fet) hudtype, og bør satse på tynne, oljefrie foundations. Har du derimot det motsatte problemet - nemlig at foundations får huden din til å se flassete og nesten pudret ut har du tørr hudtype, og trenger en foundation som er noe tykkere, og som gir godt med fukt. Mange har en kombinert hud, som gjør at foundation ser flassete og pudret / falsk ut i store deler av ansiktet, men blir 'svett' i T-sonen (fra øyenbryn til øyenbryn, nedover nesen og helt ned til haken). Dette kan løses ved å bruke to forskjellige typer foundation, eller ved hjelp av et godt pudder.

     Gode foundations for oljete hud:

    Loreals true match mineral foundation (her) er en foundation i pudderform som faktisk ikke kjennes på huden i det hele tatt, men likevel gjør at huden din ser matt og fin ut hele dagen. Den holder til og med gjennom trening, og var min store favoritt som attenåring. Maybelline Dream Matte Mousse (her) er en luftig mousse som, i likhet med mineralpudderet fra Loreal, også gir en deilig følelse av å ikke ha noe på huden i det hele tatt. Begge disse har vært mine favoritter tidligere, og passer perfekt på somerstid. På vinteren velger mange flytende foundations, og her er NYX total control (her) min store favoritt. Det er også denne jeg bruker i skrivende stund. Clinique's stay matte (her) og Revlon's colorstay (her) er perfekt til fest.

     Gode foundations for tørr hud:

    Diorskin Sculpt foundation var en stor favoritt da jeg led av tørr hud på grunn av underernæring som nittenåring. Den gir massevis av fukt til huden, er lett å påføre og sitter godt selv etter en lang natt med fest og fyll. Den eneste grunnen til at jeg kuttet den ut, var faktisk prisen, som er en anelse stiv (men absolutt verd hver eneste krone). En annen favoritt jeg har blitt introdusert for i de senere år, og som minner mye om Sculpt'en, er Mary-Kay's timewise foundation (her). Loreals infallible foundation (her) er ikke like fuktighetsgivende som de andre, men absolutt et godt kjøp. Den er litt i grenseland, og kan derfor brukes både på tørr hud og på fet / oljete hud. Derfor er den perfekt om du har kombinasjonshud, og gjør seg veldig bra i T-sonen. Maybelline Dream Velvet (her) var min store favoritt da jeg var 13-15 år gammel. Pakningen hadde den gang et annet utseende, og jeg trodde derfor den var gått ut av produksjon da jeg ikke lenger fant den i butikkhyllene. En utrolig god foundation!

     Visste du at..?
    Hudtypen din kan endre seg flere ganger i løpet av livet. Alder, vekt, miljø, kosthold og vær kan ha mye å si for huden din og hvilken type foundation (og hudpleie) du har beholv for.

    //affiliate
     

  • DATO: 05.02.2018,KLOKKEN: 23:42
  • KATEGORI: Skjønnhet
  • 3 kommentarer
  • Tvunget til å strippe klokken 2 om natten

  • DATO: 05.02.2018 | KLOKKEN: 18:27 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________



    I dag er jeg i et av de der typiske "burde ikke blogge"-humørene vi bloggere er i innimellom. Dere vet, når hjernen ikke er i stand til å formulere en eneste fornuftig setning og du føler deg mer robot enn menneske. Mye av årsaken til det mistenker jeg kan ha noe å gjøre med at jeg ikke sov i natt. Eldstekatten vår hadde nemlig pisset ned hele sengen, noe som gjorde at istedenfor å legge oss, va Espen og jeg tvunget til å stå der klokken to om morgenen og strippe hele sengen. Overmadrass, dobbeldyne, laken - alt var dynket i hannkattpiss.

    Dermed var det bare å smelle i gang vaskemaskinen, sette på en film, og holde seg våken. Vi kom oss gjennom Pitch Perfect 1 og 2 før Espen måtte gi tapt for søvnen. Selv ble jeg sittende våken til klokken halv ni. Jeg tenkte det var like greit, ettersom klokken allerede nærmet seg fem da han sovnet, og jeg hadde ansvaret for å vekke ham og lage niste klokken halv åtte. Jeg vet at jeg kan bli et skikkelig drittmenneske dersom jeg må stå opp før jeg er klar, derfor var det best å bare holde seg våken.

    Klokken halv ni var han oppe og ute av døren, og jeg sank inn i en velfortjent søvn. Klokken elleve følte kroppen min at det var på tide å stå opp og gripe dagen. Først nå har jeg hatt tid til å sette meg ned foran pc'en og oppdatere dere. Så beklager for en sen oppdatering, folkens, men som dere forstår hadde det altså sin årsak. Beklager for tidenes clickbait, også - jeg kunne bare ikke dy meg.

  • DATO: 05.02.2018,KLOKKEN: 18:27
  • KATEGORI: Story of my life
  • 3 kommentarer
  • Sextreff for 7000 kr?

  • DATO: 04.02.2018 | KLOKKEN: 14:24 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

     

    I dag vil jeg ta opp et litt interessant tema med dere. Nemlig gutter / menn som kontakter kvinner på facebook og kanskje - men slettes ikke nødvendigvis - spanderer på seg et "hi" før de slenger ut bilder av .. dere vet hva. Snabelen, anakondaen, manndommen - eller i de fleste tilfeller; makaronien, blyanthviskelæret, marken.. Den tingen menn har mellom bena. Det feilplasserte enhjørningshornet, som jeg liker å kalle det.

    Dette er et blogginnlegg om uønskede penisbilder. Dickpics, som det kalles. Istedenfor å legge ut i det vide og brede om hvor irriterende disse bildene er, hvor mye jeg hater det, hvor respektløst det er, og så videre, vil jeg heller forsøke å forstå hvordan disse menneskene tenker.

    La meg starte med å fortelle at de aller, aller fleste av disse sjarmørene er utenlandske, hovedsakelig fra india, med dårlige engelskkunnskaper. De av dere som faktisk er fra Norge, Sverige, Amerika eller et annet land som forstår hva "in a relationship" betyr når dere leser det på profilen min; skam dere. Man går ikke etter folk som allerede er i forhold med noen andre. Det er dårlig stil, og vitner om at du er den typen menneske som kun tenker på deg selv. Vinner du en dame med den oppførselen der, er hun antagelig den type dame som ville ligget med sin avdøde oldefar i bytte mot en cheeseburger. Derfor anbefaler jeg å shippe henne avgårde til gynekologen snarest. De som peller borti råtne ting, har antagelig likorm.

    Nåvel; de aller fleste av disse dickpic-mennene er, som tidligere nevnt, utlendinger - som regel fra india - med dårlige engelskkunnskaper. Ergo, de forstår ikke hva "in a relationship" betyr, og er dermed nesten unnskyldt. Det er også verd å merke seg at i et land hvor ingen leer på øyelokket om du høvler over kusina di og skryter til gutta av det etterpå, er kanskje hele denne "vi peller oss ikke borti folk som er i forhold"-regelen litt.. Ikke-eksisterende. Her i Norge er vi litt finere på det, og holder oss unna slektninger. Både fordi det er icky, og fordi ingen av oss har lyst på en unge med fem bein, ti fingre på hver hånd, og ett øye istedenfor to. I india, derimot, virker de å ha en veldig laidback holdning til hele greia. Kall kidden en 'octohuman' og get over it, liksom. Nå høres det nok ut som jeg er voldsomt rasistisk av meg, men det er ikke tilfellet. Det finnes mange oppegående mennesker i / fra india, men så har vi - slik vi har ellers i verden også - idiotene som ødelegger for alle andre.

    Tilbake til disse dickpic-mennene. Hva, nøyaktig, er det de håper på når de sender disse bildene? Jeg forstår selvsagt at de vil ha sex og håper at bildene skal gire meg opp noe helt voldsomt, men forventer de på ramme alvor at jeg skal booke meg en billett tur retur til india for et kjapt one night stand? Hvor mye koster egentlig en billett til india i disse dager? 6-7000 kroner?

    Hva i alle dager er det som får en mann til å tro at ei jente vil punge ut 7000 kroner for et sextreff? Jeg har kommet frem til tre mulige forklaringer:

    1) fyren tror han er så digg at en natt med ham er noe hvemsomhelst vil betale godt for.

    2) fyren synes jeg er så stygg at han tror jeg ikke kan få noe annet, og derfor er såpass desperat at jeg gjerne betaler.

    3) fyren er rett og slett bare stokk dum i hodet og tror jeg kan teleportere meg gjennom skjermen og tilbake igjen.


    Hva tror dere?
     

  • DATO: 04.02.2018,KLOKKEN: 14:24
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • Her finner du BH'er i stor størrelse!

  • DATO: 03.02.2018 | KLOKKEN: 13:01 |
  • KATEGORI: Klær og tilbehør |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Etter innlegget mitt om å leve med pupper som veier to kilo, fikk jeg spørsmål om jeg hadde noen gode tips til hvor man får tak i BH'er fra F-cup og oppover. Å finne BH i store størrelser er i seg selv ikke særlig utfordrende - å finne fine bh'er, derimot, som ikke ser ut som ammebh'er, og som heller ikke koster flere hundre kroner, kan være litt av et prosjekt. Derfor starter jeg lørdagen med å tipse om nettopp det; fine, billige BH'er i F-cup. Senere kommer et eget innlegg for deg med G-cup og oppover, uten at jeg vil love noe om når det blir.

     Bh med spiler


    | BH NUMMER 1 HER 2 HER |

    Jo større bryster du har, jo tyngre er de, og jo mer hold trenger du i BH'en. Du trenger en BH med faste cuper som hindrer brystene i å 'flyte utover', og metall nederst som hindrer dem i å synke nedover. Disse koster gjerne litt, men her er noen rimeligere alternativ som attpåtil er pene å se på.

     Bikinitopper


    | BIKINI NUMMER 1 HER 2 HER |

    Å finne bikinitopper kan være spesielt utfordrende. De aller fleste bikiniprodusenter synes å ta for gitt at dersom du har store pupper, har du også stor mage, og vil aller helst gå i en heldekkende badedrakt. Her har jeg likevel lyktes i å finne noen. Klikk på lenkene så får du flere fargevalg. Om underdelen blir litt stor, er det ingenting i veien for å kjøpe en annen, mer passende, underdel til.

     

     

     Til å sove / trene i


    | BH NUMMER 1 HER |  2 HER |

    Har du silikonpupper anbefaler faktisk kirurgen at du bruker BH så ofte som mulig for å bevare brystets form og hindre heng. Har du ikke silikonpupper, kan det likevel være lurt å sove med BH. Selv sover jeg med treningsbh. Noen av disse kommer med padding, men den er bare å røske ut. Man kan også bruke treningsbh til å trene i, selvfølgelig, men da anbefaler jeg faktisk å ha en vanlig spilebh under. Ingen treningsbh i verden kan hindre store pupper i å sprette litt.


     

     Les også:

    - Å leve med 2kg pupper
    -
    BH for deg med små pupper
    - Jeg tester: treningsBH til 33kr!

     

    //affiliatelenker

  • DATO: 03.02.2018,KLOKKEN: 13:01
  • KATEGORI: Klær og tilbehør
  • 4 kommentarer
  • Jeg hiver meg inn i debatten..

  • DATO: 02.02.2018 | KLOKKEN: 23:17 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________



    Jeg vet ikke hva det er som får enkelte til å tro at de er bedre forbilder dersom de, istedenfor å legge seg under kniven, heller hetser og håner dem som har gjort det.

    Alt jeg vet, er at jeg er drittlei av å se disse menneskene bli hyllet i sosiale medier der de smiler sine - "helt naturlige" smil med leppestift og, åpenbart, blekede tenner som helt sikkert har hatt tannregulering i ungdomstiden - mens de forteller oss at mennesker som har fikset på kompleksene sine gjennom en neseoperasjon, leppeinjeksjoner eller brystforstørring ikke burde ha de samme rettighetene som andre. At de ikke burde få lov å uttale seg på sosiale medier. At de ikke burde få lov å få barn...

    Kall meg gal, men jeg synes ikke man blir et bedre forbilde av å rakke ned på andre mennesker. Jeg synes ikke man fremmer sunnere idealer dersom man oppfordrer folk til å se ned på en gruppe mennesker som ikke har gjort annet enn å forsøke å 'fikse' de delene av sitt eget utseende de ikke er fornøyd med. I mine øyne blir dette litt det samme som å ta med seg en gjeng for å sparke et menneske som allerede ligger nede, og slike har jeg veldig lite til overs for.

    Jeg vil aldri oppfordre noen til å legge seg under kniven, men om jeg en dag får en datter med såpass store komplekser for sitt eget utseende at hun ikke klarer å akseptere det, vil jeg heller at hun kommer hjem med et par nye pupper, enn at hun blir en av dem som forsøker å heve seg selv ved å trykke andre mennesker ned. Ingen kosmetisk operasjon i verden kan få meg til å skamme meg over mine egne barn, men om barnet mitt blir en mobber som er skyld i at enkelte jenter kanskje ikke tør å ta ordet i klassen eller delta i gymtimene lenger, vil jeg virkelig slite med å se henne i øynene.

  • DATO: 02.02.2018,KLOKKEN: 23:17
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 5 kommentarer
  • Å komme over et brudd

  • DATO: 02.02.2018 | KLOKKEN: 17:14 |
  • KATEGORI: Personlig |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________



    Da jeg møtte Dan var jeg nylig fylt nitten år. Etter å ha hatt et avstandsforhold i et halvt år, flyttet vi til slutt sammen i en leilighet på østlandet. Det første året kranglet vi mye - spesielt om spillingen hans og at dette forholdet besto av 'meg, deg og den jævla spilleavhengigheten din'. Jeg truet med å gjøre det slutt, han lovet å skjerpe seg, og slik gikk nå dagene.

    Vi flyttet mye rundt i løpet av den seksårsperioden vi var sammen. 05.August 2015 var det imidlertid over. Han tekstet meg mens han var hos en kamerat, og fortalte at han ønsket å gjøre det slutt. Den første måneden bare gråt jeg. Jeg var fortvilet fordi jeg satt i en leilighet flere mil unna nærmeste familie, uten jobb, og uten venner. Tanken på å skulle treffe på ham og den nye kjæresten hans på butikken, gjorde meg vondt. Jeg slet med panikkanfall, selvmordstanker, kvalme, magesmerter og selv mensen stoppet opp. Håret ble tynnere, søvnmønsteret fullstendig ødelagt, og matlysten gikk samme vei som forholdet mitt; rett til helvete.  Måneden etter var jeg for det meste sint. Sint på ham fordi han hadde innledet et forhold til en annen jente mens han var sammen med meg. Sint på henne fordi hun visste at han hadde dame, men likevel valgte å gå all in for å ødelegge fremfor å finne seg en singel fyr. Ikke minst var jeg sint på meg selv fordi jeg hadde kastet bort seks år av livet mitt. I flere uker vekslet jeg mellom å være sint, og å gråte. Jeg vekslet mellom å spille likegyldig, og å forsøke å få til et vennskap med ham. Jeg vekslet mellom å føle avsky for ham og henne, og å vise sympati.

    I november samme år lastet jeg ned Tinder og Whisper. Ikke for å finne en ny fyr, men for å få tankene bort. Jeg trengte noen å prate med, og ettersom jeg ikke hadde noen venner i Gol, tenkte jeg det var på tide å skaffe seg det. På Whisper fant jeg Kyle - en amerikaner. Å tekste med ham fikk tankene på Dan litt på avstand, og det var fint.  Kort tid etterpå spurte en fyr jeg hadde på facebook - en kamerat av Dan, faktisk - om jeg ville være med på fest. Det ville jeg, og fyren, som het Morten, fikk jeg et veldig fint vennskap med. Jeg gikk også veldig greit overrens med kameratene hans, og det ble fort en fast greie å treffe gutta.

    Noen måneder senere fikk Morten seg kjæreste, og etter det har jeg ikke blitt invitert på en eneste fest. Til tjueseksårsdagen min inviterte jeg Hilmar opp til meg. Han var en barndomskompis (i den grad man kan kalle 16årsalderen for 'barn') jeg ikke hadde hatt så mye kontakt med etter at jeg ble sammen med Dan, men som det nå var på tide å gjennoppta kontakten med. Hilmar og jeg stakk ut og drakk den kvelden, og det var på vei hjem igjen jeg møtte Espen som jeg i dag er sammen med.

    Det verste man kan gjøre når man forsøker å komme over et brudd, er å være alene. Har du gode venner - dra ut og treff dem! Dersom du er barnløs, ta deg en fest, og ikke vær redd for å komme 'ut av kontroll'. Har du barn, kan du invitere ei venninne eller tre på en koselig skravle / filmkveld isteden. Gjenta ukentlig, så du har noe å se frem mot. Last ned Tinder, eller skaff deg en nettflørt, så du har noen å skravle med når du er alene. Noen ganger kan det hjelpe mye på selvfølelsen å få bekreftelse fra andre menn på at du fremdeles er smart, morsom, snill og pen. Begynner de å mase etter nakenbilder og sextreff, er det bare å blokkere dem med en gang. Sånne folk er søppel og kun ute etter å utnytte deg i en sårbar situasjon.

    Å kaste seg inn i et nytt forhold, bør man vente litt med. Jeg hadde sjansen til å bli sammen med en hel rekke forskjellige gutter før jeg traff Espen, men interessen min var der ikke. Jeg trengte tid til å lære å leve som singel. Lære å bo alene, komme hjem til en tom leilighet, og ta vare på meg selv. Jeg trengte tid til å bli kjent med meg selv igjen - hvem jeg egentlig var, når jeg ikke hadde en kjæreste som fortalte meg hvem jeg burde være. Jeg trengte tid til å lære å fungere uten å ha en partner å støtte meg på. Det kan være vondt, og ikke minst utrolig vanskelig, men det er så utrolig nødvendig, slik at neste gang du treffer en fyr, er du hundre prosent sikker på at du ikke velger ham for å komme over noen andre eller bare for å ha noen, men fordi du faktisk liker ham.

     

    //foto: august 2015. Ekte mascaratårer.
    //innlegget ble forkortet  den 06.02 av hensyn til personvern.

  • DATO: 02.02.2018,KLOKKEN: 17:14
  • KATEGORI: Personlig
  • 6 kommentarer
  • Dette kommer du ikke til å angre på

  • DATO: 01.02.2018 | KLOKKEN: 17:28 |
  • KATEGORI: Klær og tilbehør |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Helt siden jeg gikk på ungdomsskolen har den soleklare klesfavoritten min vært de tynne, ensfargede genserne fra cubus til 99kr pr stk. De er virkelig noe av det mest komfortable man kan finne. Den eneste ulempen er at de er i ekstremt dårlig kvalitet, og har en tendens til å få hull i seg bare man stirrer litt strengt på dem. Det har, med andre ord, gått en god del penger opp igjennom til å erstatte hullete gensere med nye.

    Nå er det heldigvis slutt på det. Jeg har nemlig oppdaget disse genserne isteden, som ser helt like ut som favorittene fra Cubus, er like bahagelige på, har like mye stretch, men som er laget av et stoff med bedre kvalitet, som gjør at de ikke får hull så fort. I tillegg kommer de i alle tenkelige farger!

    Jeg kjøpte to selv bare for å teste, og ble veldig positivt overrasket. Planen nå er å bytte ut alle cubus-genserne. Liker du cubus-genserne like mye som jeg gjør, kan jeg love deg at dette er et kjøp du ikke kommer til å angre på!

    //affiliate

  • DATO: 01.02.2018,KLOKKEN: 17:28
  • KATEGORI: Klær og tilbehør
  • 4 kommentarer
  • Å leve med 2 kg pupper

  • DATO: 01.02.2018 | KLOKKEN: 11:15 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 10
  • ________________________________________________________________



    Er det noe jeg ofte får spørsmål om, så er det brystene mine. Kanskje ikke så rart, da de utgjør to kilo av kroppsvekten min, og er, mildt sagt, ganske fremtredende. Som biseksuell var jeg i lang tid, spesielt i tenårene, tiltrukket av typiske 'bimbojenter' med store, falske silikonpupper, langt hår og det typiske 'playboy playmate'-utseende, og derfor er det kanskje ikke så rart at jeg på den tiden søkte etter å ligne dette idealet selv. Derfor begynte jeg allerede som fjortenåring å fylle ut BH'en min, og gikk nok litt drøyere til verks enn det mange andre gjorde, da jeg kjøpte meg en bh i C-cup og fylte den ut med èn stk sammenbrettet t-skjorte i hver cup. Mine originale pupper var akkurat såpass store at en 75A ble litt for trangt, mens 75B ga meg glipe mellom bh'en og brystene, og for meg var det rett og slett ikke stort nok. Med de falske puppene følte jeg meg derimot som den jeg var ment til å være. Jeg følte meg pen og litt sånn 'uanstrengt sexy'.

    Det første jeg la merke til da jeg begynte å fylle ut bh'en min som fjortenåring, var at folk behandlet meg helt annerledes. Jeg kunne høre jenter hviske og tiske om puppene mine i friminuttet, og det likte jeg. Guttene som var slemme med meg på skolen, begynte å kontakte meg privat på kveldstid for å beklage oppførselen sin og spørre om vi ikke kunne være 'venner i skjul'. Det var en mulighet jeg grep, enda jeg syntes vi var for gamle for dette 'hemmelige venner'-opplegget. Det var fint å ha noen å tilbringe litt av fritiden sin med, selv om det betød at jeg ofte måtte krype ut soveromsvinduet fordi min leggetid var såpass mye tidligere enn alle andres.

    Andre året på videregående følte jeg meg selvsikker nok til å starte skoleåret uten falske pupper. På forhånd hadde jeg bestemt at om noen spurte hvor puppene var blitt av, skulle jeg svare at jeg hadde hatt en brystreduksjon. At noen skulle vite at puppene bare hadde vært fyll i bh'en var uaktuelt. Jeg merket at mange begynte å behandle meg dårlig nå som brystene var mindre. Den venninnegjengen jeg hadde hatt året før, for eksempel, begynte å behandle meg passelig bedritent, og jeg ble fort hun som ikke hadde noen venner igjen.

    Da jeg var nitten år gammel spurte jeg pappa om å få silikonpupper i gave til 20årsdagen. Likevel var det først året etter, da min daværende kjæreste var blitt forelsket i ei venninne av meg, som selv hadde booket seg konsultasjonstime på fornebuklinikken, at jeg bestemte meg for at var det på tide. Jeg ringte fornebuklinikken det sekundet jeg fikk høre at hun skulle ta silikon, og skaffet meg en konsultasjonstime. På konsultasjonstimen ble jeg spurt hvor store bryster jeg så for meg, og jeg svarte "så store som mulig". Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke tenkte klart, da alt som sto i hodet på meg var at jeg måtte ha større bryster enn venninnen min, slik at min kjærestes oppmerksomhet ble rettet mer mot meg enn mot henne. Dette fortalte jeg selvsagt ikke til noen, verken ham, henne eller kirurgen. Sammen ble kirurgen og jeg enige om at 500g silikon i moderat profil i begge brystene ville passe meg. Det ville gi meg en C-cup, og jeg tenkte at det var fint; det var jo C-cup jeg hadde 'kledd meg ut med' gjennom hele ungdomsskolen, også. Jeg kjente på en følelse av at endelig skulle jeg få bli den personen jeg alltid hadde følt meg som, den jeg alltid hadde ønsket å være, og det føltes fint.



    Da jeg våknet etter operasjonen følte jeg meg som en oppblåsbar Barbara. Jeg vandret litt smålig forvirret rundt i korridoren, men fikk straks beskjed om å legge meg nedpå. Jeg var nyoperert, og jeg trengte hvile. De neste dagene ventet jeg på smertene jeg var blitt advart mot at jeg kom til å kjenne, men jeg kjente dem ikke. Det var spreng i brystene, og ryggen kjentes hard, men jeg hadde ikke vondt. Gjentatte ganger gjennom uken fortalte daværende kjæreste meg at "nå må du huske at du nettopp har blitt operert", fordi jeg rett og slett ikke ville ligge i ro. Jeg husker også jeg var blitt advart mot at brystene ville kjennes litt store i begynnelsen på grunn av hevelsen, men at dette kom til å jevne seg ut etterhvert. Alt jeg klarte å tenke var: "jeg håper ikke de blir veldig mye mindre". Jeg likte hevelsen og hvordan den fikk brystene mine til å se ut. Hvor store de var.

    Omtrentlig to år etter operasjonen, da jeg var blitt tjuetre år gammel, merket jeg at bh'en min var blitt for liten. Daværende kjæreste kommenterte det, han også: "Har puppene dine blitt større?". Det hadde de, og jeg gikk fra en 75C til en 75D.

    Jeg var et av de barna som begynte å få bryster ganske tidlig. Allerede som niåring begynte de å vokse, men den gang var det så flaut å være først ute at jeg forsøkte å presse dem inn mot kroppen ved å gå med alt for trange topper under en noe løsere topp. Da de sluttet å vokse et års tid senere, konkluderte jeg rett og slett med at de aldri ville bli noe større. Men så skulle det vise seg, da, at de begynte å vokse igjen da jeg var tjuetre.

    Som tjuefemåring måtte jeg bytte BH igjen. Jeg var vokst ut av D-cupen min, og nå var E-cup neste. Jeg elsket det. Da jeg fylte 26 begynte brystene å lage dobbelpupp i E-cupen, også. Brystvortene tittet over bh-kanten, og jeg måtte stappe dem nedi igjen flere ganger om dagen.



    Den dag i dag er jeg tjuesyv år gammel, og går for det meste kun i treningsbh'er. F-cup er vanskelig å finne uten at det koster skjorta. Til nød kan jeg fremdeles presse dem nedi en 80E (som er bittelitt større enn 75E), men det er ikke særlig behagelig. Jeg vet ikke når brystene vil slutte å vokse, og selv om det uroer meg litt, er det egentlig ganske fint, også. Jeg kan i alle fall si at jeg fikk nøyaktig det jeg ville ha, og mer til.

    Ofte får jeg spørsmål om det ikke er vondt i ryggen å være så fremtung, og jo, det er det. Ryggsmertene er ikke der konstant, men det går sjelden en hel uke uten smerte, for å si det på den måten. Samtidig liker jeg å tenke at magen også har noe av skylden der, og at dersom jeg blir kvitt litt magefett, vil det ikke lenger være en like stor belastning på ryggen. Det er også mulig å trene opp ryggen slik at den faktisk tåler belastningen. En vakker dag skal jeg gidde å gjøre akkurat det..

    //foto nr 1: januar 2018.
    //foto nr 2: desember 2017.
    //foto nr 3: juni 2015.

  • DATO: 01.02.2018,KLOKKEN: 11:15
  • KATEGORI: Story of my life
  • 10 kommentarer