hits

livingdoll

Jeg vet ikke hvilken versjon som er ekte

  • DATO: 31.01.2018 | KLOKKEN: 19:39 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________

    Jeg vet ikke med dere, men noen ganger kan jeg se på bilder av meg selv og tenke: "jøsses, jeg ser jo helt rar ut!". Andre ganger kan jeg se de samme bildene og være strålende fornøyd med dem. Kanskje er det helt normalt, kanskje har vi alle det slik, eller kanskje er det det beryktede "body dysmorphia"-syndromet alle bloggerne ser ut til å lide av, som gjør at de opererer seg på nytt og på nytt og på nytt, fordi de kun ser feil ved seg selv, ting som må fikses på og rettes opp i, istedenfor hvor flotte de egentlig er.

    Ta for eksempel headerbildet mitt. Noen ganger ser jeg ei helt normal, utseendemessig helt ok jente. Andre ganger ser jeg ei jente med nesten skjelende øyne, et kjempebredt ansikt, og en malplassert, klovnelignende munn. Jeg vet ikke hvilken av disse to versjonene andre mennesker ser, og det skremmer meg litt. 

    Samtidig slår jeg meg til ro med det faktum at alle mennesker - spesielt jenter - har stått foran speilet på badet hjemme en gang og tenkt: "faen så stygg jeg er", for så å stå foran det samme speilet noen dager senere og tenke at "hey, i dag ser jeg skikkelig bra ut!", vel vitende om at, til syvende og sist, er det akkurat det samme ansiktet du ser, som du så dagen i forveien.

    Så kanskje er vi alle litt gale, eller bare helt normale.

  • DATO: 31.01.2018,KLOKKEN: 19:39
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 3 kommentarer
  • Her finner dere jakken min

  • DATO: 30.01.2018 | KLOKKEN: 18:27 |
  • KATEGORI: Klær og tilbehør |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Jeg forelsket meg i den så fort jeg så den; den rosa-metalliske skinnjakken. Som alltid i slike situasjoner, måtte jeg sjekke om den faktisk var innafor. Om den var laget av kunstig skinn. Dèt er viktig, for jeg kunne aldri tillatt meg å gå med ekte vare. Å kle seg i dyrs lidelse er noe jeg mener man aldri kan rettferdiggjøre, og som jeg tar sterk avstand fra. Jeg pleier å tenke at om noen må dø for at du skal føle deg fin, kan du aldri bli vakker uansett hvor flotte klær du har på deg.

    Jeg har sett mange rosa-metalliske skinnjakker før. Det som har stoppet meg fra å kjøpe dem, er materialet de er laget av. Det hjelper ikke med dem som sier at "det skinnet jakken er laget av er skinn som er til overs fra kjøttproduksjon", for det er ikke akkurat sånn at jeg hopper og danser av glede over den industrien, heller.

    Det som skiller denne jakken fra andre jakker jeg har sett på, er at denne oppfyller kravet. Dette er ikke et dødt dyr, men kunstig fremstilt lær. Falskt skinn, som det kalles.

    Jakken er god og behagelig på, ser fin ut, og fargen stemmer overrens med bildet. Det falske skinnet virker å være i god kvalitet, og er en veldig naturtro etterligning av skinn. Det anbefales å ta to størrelser større enn du normalt bruker - den er nemlig ganske liten i størrelsen. Selv bruker jeg normalt størrelse medium, og bestilte denne i extra large, og jeg kunne virkelig ikke hatt den mindre, eller større.

    Det eneste negative jeg har å si om en ellers helt fantastisk flott jakke, er at glidelåsen suger. Glidelåsen i lommene er i god kvalitet, men selve glidelåsen som åpner og lukker jakken, er helt elendig. Den dingsen man drar opp og ned datt faktisk av så fort jeg tok jakken ut av pakningen.. Men, en glidelås koster ikke allverdens, og er ganske enkel å bytte ut. Dessuten er det godt mulig jeg har vært uheldig, ettersom ingen andre nevner elendige glidelåser i feedbacken sin.

    Jakken finner dere her.

    //affiliate

  • DATO: 30.01.2018,KLOKKEN: 18:27
  • KATEGORI: Klær og tilbehør
  • 0 kommentarer
  • Jeg har blitt utsatt for identitetstyveri - igjen!

  • DATO: 30.01.2018 | KLOKKEN: 10:28 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________

    Vet dere hva som virkelig irriterer meg hemningsløst, og som jeg har sett meg drittlei av? Å få kontoen min hacket. Dette har vært et jevnlig problem siden 2008 da bloggen min først ble 'oppdaget' på blogg.no, og siden den gang har det skjedd jevnlig ca 2-5 ganger i året. Jeg har byttet innloggingsadresse, passord, laptop, mobil, hatt utallige antivirus, opprettet nye kontoer og slettet gamle, og likevel, uansett hva jeg prøver, blir jeg hacket. Nå har det skjedd igjen.



    Her har jeg ringet rundt med rosa på de innloggingene på min facebookkonto som ikke kommer fra min pc eller mobil. Selv om jeg har chrome på pc'en bruker jeg alltid firefox, rett og slett fordi jeg liker den bedre (jepp, jeg er gammeldags). Oslo har jeg dessuten ikke vært i siden vi kjørte flyttelass for Espens søster i fjor sommer.



    Formålet med hackingen denne gangen var å rapportere alle mine blogginnlegg som spam. Jepp. Eller, i alle fall fem av dem. Da jeg leste "takk for at du rapporterte dette" fra facebook, kjente jeg helt ærlig det kokte i meg. Ikke fordi jeg er sint, men fordi det er utrolig provoserende at folk kan holde på slik. At det finnes noen som har så lite liv at de bruker tid og energi på å hacke kontoen til et menneske de ikke kjenner, bare for å være ødelegge og være bedritne.

    Har du så lite baller at du ikke tør ta kontakt med meg fra egen konto og si "hei! Jeg har et problem med deg fordi...", så tror jeg neppe det problemet er såpass stort at det kan rettferdiggjøre identitetstyveriet ditt. For ja, det er det faktisk. Å stjele en annen persons innloggingsinformasjon og bruke deres konto uten samtykke er like mye identitetstyveri som å stjele noens bankkort, eller opprette falske profiler i en annen persons navn.

  • DATO: 30.01.2018,KLOKKEN: 10:28
  • KATEGORI: Story of my life
  • 5 kommentarer
  • Mine mest populære innlegg: januar 2018

  • DATO: 29.01.2018 | KLOKKEN: 20:56 |
  • KATEGORI: tilbakeblikk |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________



    Den første måneden i 2018 går mot slutten, og derfor tenkte jeg det kunne være gøy med et lite tilbakeblikk på mine mest leste innlegg denne måneden, før jeg haster meg avgårde til butikken.

     I skjønnhetskategorien likte dere: 

    - innlegget "stjeler coverbrands fra eBay?", hvor jeg sammenligner coverbrands' nye sminkekoster som selges for over hundrelappen, med sminkekoster fra eBay til rundt 10-kroningen som jeg blogget om i desember i fjor. Likheten er slående, det er mye likt, og en god del penger å spare - eller tape, alt ettersom.

    - "til deg som har små pupper", et innlegg om hvor du finner bh'er mindre enn A-cup, og hvordan du får brystene til å virke større uten kirurgi.

    - "foundation for mørk hud" ble også flittig delt. Det peker på et reelt sminkeproblem for mørkhudede kvinner, og viser hvor man får tak i virkelig mørke foundationfarger.

      Av personlige innlegg likte dere: 

    - "Jeg sovnet i trafikken", et innlegg fra i går om hvorfor turen hjem fra Hønefoss tok veldig lang tid.

    - Mange reagerte også på min nye jakke av 100% menneskehud.

    - "Når ansatte blir voldsomt personlige" er et innlegg som også ble flittig delt.

     


     

     Andre innlegg dere likte: 

    - "Livet slutter her", et innlegg om hvordan vi kaster bort livene våre på sosiale medier.

    - Innlegget Livet er mer enn å bli mamma ble også godt mottatt.
     

  • DATO: 29.01.2018,KLOKKEN: 20:56
  • KATEGORI: tilbakeblikk
  • 2 kommentarer
  • 40 serietips

  • DATO: 29.01.2018 | KLOKKEN: 14:02 |
  • KATEGORI: Diverse |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Den store gjengangeren i samtlige facebookgrupper jeg er medlem av, er denne: "Noen som har noen gode serietips?". Derfor, her kommer førti stk av dem, i tilfeldig rekkefølge. Du finner forhåpentligvis noe du ikke har sett. Kanskje får du til og med lyst til å prøve noe nytt, som egentlig ikke er i din kategori i det hele tatt?

     40 serier å sjekke ut:
     

    1. SEX AND THE CITY
    2. SUPERNATURAL
    3. LUCIFER
    4. GOSSIP GIRL
    5. LOST
    6. HEROES
    7. HEMLOCK GROVE
    8. THE VAMPIRE DIARIES
    9. THE ORIGINALS
    10. BUFFY THE VAMPIRE SLAYER

    11. BLACK SAILS
    12. PRETTY LITTLE LIARS
    13. GRIMM
    14. ASH VS EVIL DEAD
    15. THE WALKING DEAD
    16. THE SEVEN DEADLY SINS
    17. FAIRY TAIL
    18. POKEMON

    19. AMERICAN HORROR STORY
    20. BONES
    21. HOW I MET YOUR MOTHER
    22. SUITS
    23. UNBREAKABLE KIMMY SCHMIDT
    24. MODERN FAMILY
    25. MISFITS
    26. LES REVENANTS
    27. THE 100

    28. STRANGER THINGS
    29. FRIENDS
    30. BREAKING BAD
    31. KYLE XY
    32. HUNTER X HUNTER
    33. SANTA CLARITA DIET
    34. GLITCH

    35. OZARK
    36. VERONICA MARS
    37. GHOST WHISPERER
    38. THE SIMPLE LIFE
    39. NEWLYWEDS NICK & JESSICA
    40. PARIS HILTON MY NEW BFF

  • DATO: 29.01.2018,KLOKKEN: 14:02
  • KATEGORI: Diverse
  • 0 kommentarer
  • Jeg sovnet i trafikken

  • DATO: 28.01.2018 | KLOKKEN: 14:10 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________

    I går ble det ikke mye tid til bloggen. Jeg og mannen tok først turen opp på jobben hans for å fikse anlegget til bilen, og deretter gikk turen til Hønefoss for å besøke Geir Vegard. Da vi bega oss i vei hjemover var klokken blitt nesten 23:00, og vi var begge så trøtte at vi knapt klarte å holde oss våkne. Derfor ble det noen småstopp langs veien, hvor vi rett og slett måtte sove litt. Da vi omsider var hjemme, var klokken blitt 05:05, og jeg var så trøtt at jeg nærmest så stjerner.

    Våknet klokken elleve i dag morges, men fant ut at jeg skulle unne meg å sove helt til tolv. Da sto jeg opp, fikset ansiktet, lagde frokost til mannen, og satt meg her for å oppdatere dere. Senere i dag går turen til svigermor, hvor vi er invitert på mat. Det skal bli fint, kjenner jeg.

    Håper dere hadde en fin dag / kveld i går, dere også! :)

  • DATO: 28.01.2018,KLOKKEN: 14:10
  • KATEGORI: Story of my life
  • 3 kommentarer
  • Jeg har ikke hatt mensen på evigheter

  • DATO: 27.01.2018 | KLOKKEN: 14:06 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    I disse dager er det fryktelig 'in' å snakke om at man har mensen. Aller helst skal det vises frem på instagram og facebook, også. "Se min blodige tampong! Veit du hvorfor jeg har en sånn en? Det er fordi jeg blør fra fitta mi!" skrikes ut gjennom bilder av blodige tamponger, truser og treningstights. Til og med tampongprodusentene selv har hevet seg på galskapen, og oppfordrer oss kvinner til å vise at vi har mensen. Kall meg gjerne kjip, men selv foretrekker jeg tamponger hvor målet er å skjule at jeg blør.

    Årsaken til denne blødningskatastrofen, som jeg liker å kalle den, er for å vise at det er naturlig for kvinner å menstruere. Jeg kan forøvrig opplyse om at det er like naturlig for oss kvinner å drite, men den dagen samfunnet skal ha meg til å gå rundt med buksa full av bæsj hele dagen, eller poste bilde av bæsjen min på instagram, eller sette meg ned og drite på bordet på resturant - da pakker jeg tingene mine og flytter til en øde øy.

    Uansett, dette er ikke noe jeg trenger å ta stilling til. Verken det å gå med buksa full av dritt, eller det å veive blodige tamponger rundt. Jeg blør nemlig ikke, så teknisk sett kunne jeg ikke veivet tampongen rundt om jeg hadde hatt lyst engang.

    I disse tider hvor det er så 'in' å snakke om blodige truser, bør det også være ok å snakke om de trusene som ikke er blodige. De kvinnene som går måned etter måned etter måned uten at blodet kommer. Kvinner som meg. Tjuesyv år gamle kvinner, som meg. For unge til å ha kommet i overgangsalderen (skulle man tro, i alle fall), og for gamle til å ikke ha kommet i puberteten enda. De av oss som har hatt regelmessig mens i evigheter, for så å oppdage at plutselig blir den usikker på seg selv, og vil ikke komme og hilse på likevel. De av oss som innimellom bare har litt rosa på papiret, går over stokk og stein, hamstrer opp på tamponger og tenker at "NÅ KOMMER MENSEN!!" - og så kommer den ikke likevel. De av oss som har mensensmerter, men ikke nok blod til at det kan kalles mensen.

    Hvorfor er det ingen som snakker om oss og vår situasjon? For vi - vi må faktisk til legen og bli fortalt at det er helt normalt at mensen tar seg flere måneders ferie innimellom. 'ut' er det å snakke om manglende menstruasjon, at vi faktisk må til legen for å bli roet ned, der vi sitter med de negative graviditetstestene våre og tror vi skal dø av kreft.

  • DATO: 27.01.2018,KLOKKEN: 14:06
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Jakke av 100% menneskehud

  • DATO: 26.01.2018 | KLOKKEN: 14:59 |
  • KATEGORI: Dyrevern |
  • KOMMENTARER: 11
  • ________________________________________________________________

    Hva synes dere om den nye jakken min? Fin, ikke sant? Ekte lær, i hundre prosent menneskehud.

    Mange synes kanskje det er litt umoralsk å gå med døde menneskers hud på kroppen, men dere skal vite at denne huden kommer fra mennesker som har sittet mange år i fengsel på grunn av dødsstraff, og som har blitt avlivet veldig humant med enten et skudd mot hodet eller elektrosjokk. Når folk likevel må dø, er det jo fint at vi kan bruke huden deres til noe, istedenfor at den bare skal ligge under jorden og råtne. Det synes i alle fall jeg.

    Dere må gjerne være uenig, men stygge kommentarer på at jeg er syk i hodet som støtter dette, vil jeg ha meg frabedt. Alle kan ikke mene det samme om alt, og man må faktisk respektere at vi har forskjellige meninger.

    Nei, da. Jeg tuller så klart med dere. Jakken er i PU - altså falskt - skinn. Verken dyr eller mennesker har måttet dø for denne jakkens skyld. Man er jo ikke helt psykopat, heller.

    Så kan dere jo spørre dere, da; hvis dere reagerer så sterk på tanken på at mennesker som har forgrepet seg på småbarn, begått massedrap, eller andre ting man får dødsstraff for, skal ende opp som moteartikler - hvorfor er det da helt ok å lage moteartikler av små, forsvarsløse dyr som aldri har gjort noen noe vondt?

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; hadde pels - og skinnjakker vært laget av menneskehud istedenfor dyr, hadde de menneskene som forsvarer pelsindustrien og som rakker ned på veggiser, vært de første til å lage et helvetes spetakkel.

    # All lives matter

  • DATO: 26.01.2018,KLOKKEN: 14:59
  • KATEGORI: Dyrevern
  • 11 kommentarer
  • Livet slutter her

  • DATO: 26.01.2018 | KLOKKEN: 07:05 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Jeg hater sosiale medier. Jeg ser selvfølgelig at det er en veldig hyklerisk ting av meg å si, her jeg sitter og skriver til dere fra en laptop, så kanske blir det mer riktig å si at jeg har et elsk-hat-forhold til det hele. Jeg elsker at sosiale medier gir meg muligheten til å nå ut til flere mennesker, shoppe uten å reise meg fra sofaen, og lære meg ting uten at jeg trenger å forlate min egen stue. Det jeg derimot ikke liker, er hvor hverdagslig og normalt det har blitt. Hvor avhengig vi har blitt av disse små maskinene som hooker oss opp med facebook, instagram, twitter, pinterest, bloglovin, snapchat.. Og den store synderen av dem alle; online dataspill.

    Jeg kan ikke hjelpe for at det rykker litt i fordomssenteret i hjernen min når jeg ser tenåringene sitte på benken ved siden av hverandre, og istedenfor å prate sammen, trykker på hver sin mobil, fullstendig oppslukt av facebook, istedenfor hverandre.

    Jeg har ikke tall på hvor mange forhold - både mine egne og de jeg leser om på nettet (hei, hykleri, min gode venn!) - som har blitt ødelagt av at noen må ha nesa i internett. Hvor mange ganger jeg har tatt kjærester i å sitte med nesa i facebook mens vi ser på film - eller hvor mange ganger jeg faktisk har vært skyldig i dette selv. Hvor mange ganger jeg har følt meg tilsidesatt, oversett og uelsket fordi en kjæreste heller vil tilbringe all sin fritid i en fiktiv guild, gjøre fiktive quests, i en fiktiv verden kalt World of Warcraft, enn å leve i den virkelige verden sammen med meg. Hvor mange ganger jeg har lest om andre jenter som er i samme situasjon. Hvor mange ganger jeg, i grupper på facebook, har fått lese om andre jenter som desperat spør seg til råds: "kjæresten min setter FIFA / World Of Warcraft / League Of Legends / Counter Strike foran meg, og vi gjør ingenting sammen lenger, for han sitter bare med nesa i spillet konstant. Han sitter våken til langt på natt og er sur når han står opp fordi han ikke har fått nok søvn, og blir sur på meg når jeg vil ha oppmerksomhet - Hva skal jeg gjøre?", eller "kjæresten min flørter med andre damer på nett", eller "kjæresten min ser alt for mye nettporno", "kjæresten min impulsshopper fra wish. Så mye at det blir veldig dyrt etterhvert"..

    Jeg kan ikke hjelpe for at jeg lurer på hvordan verden ville vært uten sosiale medier. Jeg mener å huske vi var mer sosiale den gangen mobilen kun kunne brukes til å ringe og sende SMS med. At vi var mer aktive og gjorde ting sammen fysisk, den gangen man måtte logge av nettet når mamma skulle ringe. Den gangen vår tilgang på sosiale medier var begrenset. Jeg mener å huske vi var lykkeligere. Livet var et liv, ikke bare en eksistens. Du var aktiv, som i aktiv, ikke bare et grønt ikon på facebook messenger som informerer: "*navn* er aktiv nå!". Nei, facebook, *navn* er slettes ikke aktiv nå. Vedkommende sitter antagelig med rumpa godt plassert i gamingstolen, knaskende på en pose potetgull eller med colaflasken halveis nedi gapet. Det er ingenting ved vedkommende som er aktivt akkurat nå, annet enn fingrene som flyr over tastaturet.

    Hvordan ville verden vært om vi levde et liv helt fritt for sosiale medier? Ingen facebook. Ingen instagram. Ingen World of Warcraft. Ingen snapchat. Ingen nettporno. Ingen ebay / wish / aliexpress / lightinthebox / finn.no-apper. Vi tror kanskje det ville vært et mareritt, men helt ærlig tror jeg vi ville vært lykkeligere. Lykkeligere fordi livet brått hadde fått mening igjen. Lykkelig fordi vi kunne dra på konserter og faktisk nyte dem, uten å tenke på at dette må filmes og postes på facebook / snapchat så hele verden kan se hvor vi har vært og hva vi har sett. Lykkelig fordi forhold ikke lenger ville bestå av "deg, meg, og gamingen din", men kun deg og meg. Lykkelig fordi for å ha kontakt med vennene våre, måtte vi faktisk ha dratt ut og møtt dem, ansikt til ansikt. Kanskje ville vi lært noe. Kanskje ville vi sett personlighet. Kjent parfymelukt. Lagt merke til ansiktstrekk. Ting vi ikke ser i dag, fordi vennskap er 95% prate sammen på nett.

    Vi kaller det 'sosiale medier', men sannheten er at aldri har vi vært så usosiale som vi er i dag. Og det er trist, synes jeg, for en dag skal vi bli gamle, ligge på gamlehjemmet, og se tilbake på det livet vi har levd. Jeg frykter vi kommer til å innse at det slettes ikke var særlig innholdsrikt. "Bestemor / far", kommer barnebarna våre til å spørre, "kan du ikke fortelle om hva du gjorde da du var på min alder?", og det vil gå opp for deg at nei - du kan ikke det. For du gjorde ingenting som er verd å nevne. Du kan fortelle om karakteren din på World of Warcraft, eller alle følgerne du hadde på instagram, hvor mange som så snappene dine, eller skrev til deg på facebook.. Men ingenting virkelig spennende, inspirerende eller sjokkerende. For du levde ikke - du bare eksisterte.

  • DATO: 26.01.2018,KLOKKEN: 07:05
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • Stjeler coverbrands fra eBay?

  • DATO: 25.01.2018 | KLOKKEN: 16:49 |
  • KATEGORI: Skjønnhet |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________

    Coverbrands.no er en nettbutikk for sminke - og skjønnhetsprodukter. Nettbutikken har samarbeid med en god håndfull bloggere, deriblant Sophie Elise, som denne måneden fikk tilsendt nye sminkekoster å teste. Om du er fast leser av min blogg, og synes det er noe veldig kjent med kostene Sophie har fått tilsendt, er det ikke så rart - jeg blogget nemlig om akkurat de samme kostene i desember i fjor! Derfor, la oss sammenligne litt:

    -KJØPES HER -


    - KJØPES HER -


    - KJØPES HER -

    Jeg tok kontakt med Sophie og foreslo at hun kunne skrive dette blogginnlegget selv, men det ville hun ikke. Forståelig nok. Hun pekte også på at ingenting man kjøper på eBay er 'originalvare' - alt er kopier, eller inspirert, av allerede eksisterende produkter. Likevel, i dette tilfellet fantes jo kostene på eBay lenge før de kom til Coverbrands, og den eneste forskjellen, er at Coverbrands' koster over dobbelt så mye.

    Så hva tenker dere; kjøper Coverbrands billige koster fra eBay og selger dyrere, eller er det bare et veldig lite sannsynlig sammentreff?

    //affiliate

  • DATO: 25.01.2018,KLOKKEN: 16:49
  • KATEGORI: Skjønnhet
  • 5 kommentarer
  • På tide å ringe åndenes makt?

  • DATO: 25.01.2018 | KLOKKEN: 12:07 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________



    Dagen startet med at vekkerklokken ikke ringte klokken syv, slik den skulle. Isteden spratt jeg opp av sengen klokken 07:33, laget niste til mannen, startet opp bilen og maste om at han måtte stå opp. Deretter bar turen ned til veterinæren med Ronja, for å få klippet klørne.

    I går ettermiddag skjedde det noe rart. Jeg skulle gå inn på bloggrommet mitt og hente noe å drikke fra kjøleskapet, da jeg oppdaget at døren var låst. "Hvorfor har du låst døren?", spurte jeg mannen. Han så litt forvirret på meg og sa at han ikke hadde låst den. "Den er låst nå, i alle fall", svarte jeg. Det er bare oss to og dyrene våre som bor i denne leiligheten, og jeg visste med meg selv at ikke jeg hadde låst den. Han hadde vært på jobb og nettopp kommet hjem. Jeg hadde vært hjemme hele dagen, så huseier kan heller ikke ha kommet inn og låst den.

    "Hvor er nøkkelen?", spurte jeg ham så - tenkte at det var like greit å få låst den opp og late som ingenting. "Jeg vet ikke", svarte han. Nøkkelen sto nemlig ikke i døren. Jeg fant den senere, oppå høytaleren borte ved tv'en - et godt stykke unna døren, altså. Hvordan døren plutselig kan ha blitt låst, har vi ingen forklaring på, så kanskje det er på tide å ta en telefon til Åndenes Makt?

    Ikke at jeg kommer til å gjøre det, da. Slike ting som dette har hendt meg periodevis opp igjennom årene, i god kombinasjon med andre uforklarlige hendelser. Kanskje finnes det en logisk forklaring på alt sammen, eller kanskje er det noe paranormalt på gang. Samme kan det i grunn være. Hadde den / det ønsket å skade meg, ville jeg nok merket det for lenge siden.

  • DATO: 25.01.2018,KLOKKEN: 12:07
  • KATEGORI: Story of my life
  • 8 kommentarer
  • Livet er mer enn å bli mamma

  • DATO: 24.01.2018 | KLOKKEN: 23:18 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Barn er en naturlig del av mange menneskers liv. Derfor er det heller ikke så rart at mange ser på det å bære frem et nytt liv som det absolutt viktigste. Jeg har ikke tall på hvor mange blogger, facebookposter og gruppeinnlegg jeg har lest, hvor unge mødre legger ut i det vide og det brede om hvor ufullstendig og tomt livet var før de fikk barn; hvordan man ikke virkelig har levd før man har holdt sin nyfødte baby i armene.

    Det er selvfølgelig kjempehyggelig å lese om jenter som virkelig trives i mammarollen og er takknemlig for det livet de har, men samtidig kjenner jeg at det gjør vondt i hjertet. Det gjør vondt, fordi jeg vet at disse ordene som blir lest av meg, også vil bli lest av par som ikke kan få egne barn. Homofile, lesbiske, transseksuelle og sterile mennesker, som mer enn noe annet ønsker å få være den som sitter på baderomsgulvet med en positiv graviditetstest. Ønsker å kjenne babyen sparke, og se magen vokse. Ønsker å sitte der med partneren sin og gjette; "kommer det til å bli en gutt eller ei jente, tro?", "vil barnet ligne mest på deg eller på meg?", men vet at de aldri vil få sjansen til å det. Det må være sårt, det å vite at man ikke kan skape et nytt liv sammen med den man elsker. Det må være ufattelig deprimerende. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvor hardt det må treffe når de leser unge mødre legge ut i det vide og brede om hvor innholdsløst og tomt et liv uten egne, biologiske barn er. 

    Så i kveld vil jeg jeg slå et slag for alle dere som ikke kan få egne barn. Jeg vil dere skal vite at nei, livene deres er ikke ufullstendige eller tomme. Det er mange måter å gjøre livet mer meningsfylt på. For eksempel:

    Ta til seg et adoptiv - eller fosterbarn. Gi et trygt og stabilt hjem til noen som hadde en vond start på livet.

    Adoptere et dyr. En liten hundevalp eller kattunge, for eksempel, eller et voksent dyr som allerede har levd et tøft liv. Vis dem at ikke alle mennesker er like, og gi dem et trygt og kjærlig hjem i sine siste leveår.

    Reise. Besøke nye land, lære nye språk og kulturer.

    Donere penger til de fattige, til dyrebeskyttelsen, til kreftforeningen..

    Åpne hjemmet ditt for noen som ikke har noen å feire jul / påske sammen med.

    Skjemme bort dine tante / onkel-unger, venners barn etc. Sitte barnevakt, overraske dem med gaver, leke sammen med dem - virkelig engasjere deg, som om de skulle være dine egne.

    Bygge et bedre forhold til din allerede eksisterende familie; besøke mamma og pappa oftere, skjemme dem bort, og vise at du setter pris på dem.

    Ta deg en (annen) utdannelse, bare for gøy.

    Jobbe som frivillig støttekontakt.

    Skrive en bok eller to.

     Livet er så mye mer enn bare reproduksjon. Aldri la noen fortelle deg noe annet.

    //foto: pixabay.com

  • DATO: 24.01.2018,KLOKKEN: 23:18
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 0 kommentarer
  • Skader for over 20.000 kr!

  • DATO: 23.01.2018 | KLOKKEN: 17:06 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 20
  • ________________________________________________________________

    Helt siden nyttår har jeg hatt æren av å kunne kalle meg en av Norges mest leste blogger. Det er hyggelig. Takk skal dere ha, for at dere leser, liker og deler! . Jeg har ikke noe ønske om å ta førsteplass, for jeg vet godt hvilke konsekvenser det har å trone øverst på toppen (been there, done that), men at jeg likevel får smykke meg med tittelen, synes jeg er veldig motiverende.

    Lørdag forrige uke var vi på visning. Vi hadde sett en annonse for et hus / leilighet som skulle leies ut, og syntes det virket veldig aktuelt. Tre soverom, stue på rundt førti kvadrat, bra kjøkken, vaskerom.. Og, kanskje viktigst av alt; det var lov med dyr.

    Å finne leilighet hvor det er tillatt å ha dyr, er nemlig veldig vanskelig. Det overrasker meg litt - for hvor mye skade kan egentlig ei katte eller en bitteliten dachshund gjøre? Når de aller fleste utleiere krever et depositum tilsvarende prisen på en bil, burde ikke dyehold være noe problem i det hele tatt. Jeg mener; det finnes virkelig ikke sjans i havet for at våre firbente småttiser klarer å gjøre skade tilsvarende slike summer - ikke engang om de virkelig hadde prøvd.

    Jeg trodde vi endelig hadde funnet noe bra. Etter visningen begynte vi nærmest allerede å planlegge hvordan vi skulle ha det der inne. Derfor var det et stort nederlag for oss da vi fikk beskjed om at leiligheten gikk til noen andre.

    Vi blir med andre ord boende her, enn så lenge.

  • DATO: 23.01.2018,KLOKKEN: 17:06
  • KATEGORI: Story of my life
  • 20 kommentarer
  • Møt min venninne, Ana Rexi

  • DATO: 22.01.2018 | KLOKKEN: 03:03 |
  • KATEGORI: Diverse |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    OBS: potensiell trigger. Har du hatt, eller lider du av, en spiseforstyrrelse, vennligst hopp over dette blogginnlegget.



    Det begynte ei ny jente i klassen vår en varm dag i mai.

    Først var hun blyg. Stille.

    "Snart bikinisesong nå", sa hun en dag i spisefriminuttet, "gleder du deg?". Jeg vek unna blikket hennes. Det var min tur til å være stille nå.

    Jeg var skamfull, men det fantes kun ro og forståelse i stemmen hennes da hun sa: "jeg vet hvordan du har det - og jeg vil gjerne hjelpe deg, om du lar meg".

    Jeg nikket. "Hvis du gjør som jeg sier, så vil du lykkes", lovet hun.

    Jeg overga kontrollen til henne.

    Hun tok brødskiven ut av hendene på meg og kastet den i søppeldunken. Hun saboterte middagen min med alt for mye salt. Frokosten min kastet hun ut vinduet mens mamma var på badet. Jeg var sulten. "Vil du ha flat mage, eller brødskiver med nugatti?", spurte hun meg.

    Valget var enkelt.

    "Du må aldri ta øynene fra målet", forklarte hun meg, "bare et lite øyeblikk med fristelse kan være nok til at du må begynne helt forfra igjen".

    Jeg glemte ikke de ordene. Med Anas hjelp holdt jeg fokus hele veien.

    "Hva er dette?", spurte jeg Ana en dag. Jeg var blå under neglene og øynene. Huden var blek og stram. "Det?", hun viftet med hånden, "bare er bieffekt. Ta det med ro. Husk at det er du som har kontrollen". Hun smilte varmt til meg, "jeg vil bare hjelpe deg å oppnå drømmen". Hun ga meg et sett med falske negler, og en concealer. Selvbruningsspray og en caps til å ha på hodet. "Nå snakker vi ikke mer om det der, ok?". 

    Jeg kunne se en forandring i Ana. Den første gangen jeg så henne, hadde hun sett syk ut. Ei syltynn jente, med innhulet ansikt. Jo bedre kjent med henne jeg ble, jo vakrere syntes jeg at hun var. Hun så ikke lenger syk ut, men glamorøs. Den flate magen og det store mellomrommet mellom lårene. De utstikkende ribbeina som en gang hadde skremt meg, var nå det aller vakreste ved henne. Det viste hvor slank hun var. "Det er ikke mange kiloene som skiller oss nå", sa Ana en dag, "tenk, om du bare går ned fem kilo til, vil vi være like slanke. Tenk så stolt du vil bli da. Tenk så lykkelig du kommer til å være".

    Bare fem kilo til. Og så fem til. Og så fem til. For hver kilo jeg gikk ned, syntes Ana å ha gått ned to. Jeg forsøkte å nå henne, men klarte det aldri. Hun lå alltid et steg foran. Det var som å løpe marathon med en som alltid var hakket raskere. "Du gir deg vel ikke nå? Så nær målstreken?", spurte hun, før hun lo litt, og løp enda fortere.

    Så kom den en dag; nær døden-opplevelsen. Da jeg våknet, var Ana borte.

    Jeg fant henne igjen. Observerte henne fra et stykke unna. Hun hadde funnet nye venner nå. Hun var ikke lenger vakker, slik jeg husket henne. Ikke lenger glamorøs. Jeg kunne se nå, hvordan hun egentlig var. En mørk, demonisk skikkelse. Ikke rart hun var tynn - hun hadde ingen indre organer. Ikke rart hun veide så lite - hun hadde ingen fast form. Hun var en skygge. Et mareritt, forkledd som håp og drømmer. "Jeg vet hvordan du har det", hørte jeg henne si med sin forlokkende stemme, til enda ei ung jente med litt valpefett på kroppen, "la meg hjelpe deg".

    "Hva er det du gjør!?", skrek jeg til henne i raseri. Hun så på meg. Et øyeblikk lignet hun sitt gamle jeg. Den vakre, glamorøse Ana. "Det ser du vel? Denne jenta trenger min hjelp til å gå ned i vekt, og jeg har lovet å hjelpe henne på veien --"

    Jeg så øynene hennes skifte fra sitt uskyldsrene blå, til kullsort. Et ondt flir bredde seg over leppene hennes, da hun gled lydløst nærmere meg. Det må nok ha sett ut som en klem, men jeg sverger jeg hørte henne hviske i øret mitt da hun omfavnet meg. En iskald, følelsesløs, demonisk stemme;

    "-- men jeg sa ingenting om å holde henne i live, gjorde jeg vel?".

     

    //foto: google.

  • DATO: 22.01.2018,KLOKKEN: 03:03
  • KATEGORI: Diverse
  • 2 kommentarer
  • Sugardaddy vs one night stand

  • DATO: 21.01.2018 | KLOKKEN: 20:10 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________



    For noen år tilbake skrev nettavisen en artikkel om norske jenter som har sex med voksne menn i bytte mot dyre vesker. Saken skapte stort engasjement blant flere av landets største bloggere, som mente dette var både ekkelt og lavmål. Selv om jeg er helt enig i denne tankegangen, må jeg helt ærlig si at jeg ikke helt forstår den.

    Jeg forstår, selvsagt, hvorfor jeg synes det er ekkelt; jeg har en mental sperre som gjør at tanken på å ligge med noen jeg ikke er romantisk interessert i, gjør meg kvalm. Derfor har jeg heller aldri hatt et one night stand eller friends with benefits-forhold. 

    Hvorfor jenter som scroller gjennom Tinder for å få seg et ligg, eller som på andre måter går til sengs med noen de ikke føler noe for, plutselig skal være moralens voktere og stå og peke dømmende fingre mot jenter som i bunn og grunn opptrer på akkurat samme måte som dem selv, forstår jeg imidlertid ikke. Det virker på meg helt ærlig litt hyklersk at jenter som selv krever å bli omtalt som 'seksuelt frigjort' fordi de skiller mellom sex og følelser, skal stå og kalle andre ekle og lavmål av samme årsak. At de som selv lar seg overtale til å ligge med et fremmed mennesker etter et par drinker på et utested, skal stå og kalle andre jenter billige for å la seg overtale av dyrere gaver. Er ikke den aller billigste, til syvende og sist, den som gjør jobben helt gratis?

    Jeg ser virkelig ikke logikken..

     

    //foto: pixabay

  • DATO: 21.01.2018,KLOKKEN: 20:10
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Få 6mnds forbruk av Hair Care for kun 452 ,-

  • DATO: 19.01.2018 | KLOKKEN: 13:40 |
  • KATEGORI: Hår |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Dere har helt sikkert hørt om Hair Care. Dette er piller som i følge en rekke bloggere (som riktignok har fått en god sum for å anbefale dem) gir deg lengre, tykkere og sunnere hår. Ofte lokker de også med prøvetilbud med 50% rabatt. Det de ofte lar være å nevne er imidlertid at Hair Care er en abonneringstjeneste hvor du må si opp avtalen innen så-så mange dager for å unngå å bli trukket 349 ,- fra konto annenhver måned.

    Skulle det likevel friste å prøve, vil jeg anbefale deg å kjøpe følgende produkter isteden (klikkbare lenker): ølgjær, hirse, biotin, selen, sink og kobber. Dette er ingrediensene i Hair Care-tablettene. I det lange løp er det nemlig mye billigere å kjøpe ingrediensene hver for seg enn det er å abonnere på Hair Care.

    Ved å kjøpe ingrediensene hver for seg får du et halvt års forbruk for omtrentlig 452 kroner.
    Å abonnere på Hair Care i et halvt år, vil derimot koste deg 1047 koner.

    Ved å kjøpe ingrediensene hver for seg er det dessuten du som har kontrollen. Dette er ingen abonneringstjeneste, altså bestemmer du selv når, og om, du ønsker å kjøpe mer. Du trenger ikke ha i bakhodet at du må si opp noen avtale innen så-så mange dager for å unngå at pengene forsvinner ut av konto.

     

    //affiliate

  • DATO: 19.01.2018,KLOKKEN: 13:40
  • KATEGORI: Hår
  • 0 kommentarer
  • Snakk til meg!

  • DATO: 19.01.2018 | KLOKKEN: 11:05 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 21
  • ________________________________________________________________

    En av de fineste øyeblikkene når man er blogger, er når du ser at noen har trykket 'like' på innlegget ditt, eller har begynt å følge deg. Likeså er et av de kjipeste øyeblikkene når noen slutter å følge deg. Da sitter jeg igjen med et ønske om vite hvorfor.

    Hvorfor liker du ikke lenger bloggen min? Hva har jeg gjort 'galt'? Er det fordi du er drittlei trynet mitt, eller er det fordi jeg ikke viser det ofte nok? Er det fordi jeg deler for mye personlig info, eller alt for lite? Er det fordi du er uenig med meg i menningene mine, eller er det fordi bloggen generelt er kjedelig?

    Jeg har både et kommentarfelt og en innboks du kan bruke til å legge igjen et par ord om hva du vil se mer av og hva du er lei av, så hvorfor ikke bruke det? Snakk til meg!

  • DATO: 19.01.2018,KLOKKEN: 11:05
  • KATEGORI: Story of my life
  • 21 kommentarer
  • Når ansatte blir voldsomt personlige..

  • DATO: 18.01.2018 | KLOKKEN: 22:59 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 7
  • ________________________________________________________________

    Jeg er ikke så komfortabel med å omgåes mennesker. Ting som å dra på butikken og betale i kassen foran et hav av mennesker synes jeg er sånn passelig ubehagelig. Spesielt i èn av butikkene jeg jevnlig handler på, har det i det siste bare blitt mer og mer ubehagelig. En av de mannlige ansatte virker voldsomt nysgjerrig på meg, og stiller spørsmål jeg synes går langt over grensen for hva som er ok 'ansatt og kunde'-prat.

    Man forventer, selvsagt, at personen i kassen spør om du vil ha pose eller kvittering når du handler noe. At de spør om du har legitimasjon dersom du handler noe med aldersgrense på. Når de spør om du har hatt en fin jul eller gjort noe gøy på nyttårsaften, er det litt uventet, men hyggelig - men det går en grense et sted. Da jeg i dag fikk spørsmål om jeg har jobb, kjente jeg at dèt var et spørsmål jeg, som helt alminnelig kunde, ikke skal behøve å svare på. Vedkommende så at jeg ble litt usikker på hva jeg skulle svare, og fulgte opp med å spørre om det kanskje var slik at jeg hadde ferie nå. "Nei", svarte jeg. Nei, da lurte han igjen på hvor jeg jobbet. "Jeg er litt sånn.. Arbeidsledig", svarte jeg, veldig paff og flau. Jeg kunne sverget på at hun som sto og pakket varene sine ved siden av meg satte nesa en anelse i sky, men det kan ha vært innbilning. Jeg tør ikke si for sikkert. Jeg kunne selvfølgelig sagt "jeg er en sånn der blogger" - jeg tjener jo tross alt litt penger på bloggen, så da er den vel som jobb å regne per definisjon - men jeg tenkte det var greit å la være. Jeg ville egentlig bare få betalt varene mine og komme meg ut. 

    "Kjører du bil?", spurte han så. "Hæ?", glapp det ut av meg, før jeg svarte at "nei, men jeg sitter på". Han spurte noe jeg ikke oppfattet, der jeg sto og pakket sammen sakene mine. "Ha en fin kveld", sa han. "Takk, du også", svarte jeg. 

    Jeg har aldri sett ham vise denne type interesse for andre kunder, og for all del, kanskje han bare vil være hyggelig. En 'normal' person - en i fast stilling, og uten sosialfobi - ville antagelig ikke syntes spørsmålene var nærgående eller ubehagelige i det hele tatt, men det gjør jeg.

     

    Hvordan ville dere reagert, og hvor mener dere grensen går for hva som er ok å si / spørre om når det kommer til 'kunde og ansatt'-samtalene ved kassen?

  • DATO: 18.01.2018,KLOKKEN: 22:59
  • KATEGORI: Story of my life
  • 7 kommentarer
  • Nesten-ulykke i senga

  • DATO: 18.01.2018 | KLOKKEN: 11:50 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________



    La meg fortelle dere om gårsdagen. Nei forresten, la meg først fortelle dere om senga mi. Senga mi kjøpte jeg på bohus sommeren 2015, rett etter - eller omtrentlig samtidig med - at det ble slutt med daværende kjæreste. Den er med andre ord relativt ny, og selv har jeg vært veldig fornøyd med den. En person som ikke har vært like fornøyd, og jevnlig klaget over at han får vondt i ryggen, er Espen. Derfor sa jeg, under tvil, ja til at han kunne bytte den ut. "Det kommer jo aldri til å skje uansett", tenkte jeg, ganske fast i troen på at dette kom til å bli enda en av de tingene vi ofte snakker om å gjøre, men aldri faktisk gjør.

    Onsdag 17.Januar tillot jeg meg å sove litt lenge. Jeg hadde vært oppe tidlig for å lage frokost, så etterpå krøp jeg tilbake til sengen og ble der. Våknet klokken ti. Da så jeg at Espen hadde forsøkt å få tak i meg flere ganger via facebook. Jeg rakk akkurat å lese setningen "blir kanskje i dag vi ordner senga", før jeg hørte en bil komme kjørende opp bakken.

    Soverommet vårt er plassert slik at vi, fra vårt gardinløse vindu, har perfekt utsikt rett ut på parkeringsplassen. Dette betyr selvsagt også at enhver person som parkerer bilen utenfor, har fri innsikt til hva enn som måtte foregår på soverommet. Dette plager meg ikke nevneverdig i det daglige, men når du ligger kliss naken i senga og hører broren til mannen din på vei oppover bakken, vel vitende om at han fort kan ende med å se mer enn han burde om du ikke får på deg noen klær litt brennkvikt - da blir situasjonen fort litt panisk.

    Jeg spratt opp av sengen og løp ut på badet. Derfra var det bare å hive på seg første bukse og genser som var å oppdrive. Jeg hadde fått buksa opp til knærne da jeg hørte det banke på. Et par sekunder etterpå ringte Espen for å høre hvorfor jeg ikke lukket opp for broren hans.

    Jeg fikk omsider åpnet, strippet sengen og hjulpet til med å bære den ut. Deretter dro han avgårde, og jeg fikk god tid til å stelle meg og blogge før han var tilbake med ny seng.

    Så nå har vi ny seng i hus.

  • DATO: 18.01.2018,KLOKKEN: 11:50
  • KATEGORI: Story of my life
  • 6 kommentarer
  • 6 steg til et rynkefritt ansikt

  • DATO: 17.01.2018 | KLOKKEN: 14:23 |
  • KATEGORI: Skjønnhet |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________


    Med det stadig skiftende klimaet vi har her i Norge, og en kultur som består av å drikke store mengder alkohol (og kanskje også røyke / snuse) fra svært ung alder, spise tonnevis med kjøtt, salt og fet mat, og - i alle fall for oss jenter - bruke store mengder med sminke, er det ingen hemmelighet at vi eldes ganske raskt. Mens kvinner i Sør-Korea og Japan gjerne kan være rynkefri til de har passert femti, begynner norske kvinner å få de første linjene allerede i midten av tjue - starten av tredveårene. Dermed går det også mange penger i jakten på en god rynkekrem, som fjerner eller i det minste reduserer rynkene.

    Den kjipe sannheten er imidlertid at når rynkene først har kommet, er det ingen krem som kan fjerne dem. Derfor bør man begynne med anti age allerede før man ser aldringstegn, for å  forebygge fremkomsten av dem. Jeg, som i slutten av året fyller tjueåtte år, har selvfølgelig min egen lille hudpleierutine for å holde aldringstegnene borte, og den tenkte jeg i dag å dele med dere.

     

     Slik forebygger jeg aldringstegn:

     

    01 Jeg starter dagen med å vaske ansiktet. Til dette bruker jeg normalt sett Etude House's Wonder Pore Deep Foaming Cleanser (kjøp her), men etter at jeg fikk Decleors Aroma Cleanse Cream i julekalenderen, har jeg brukt denne isteden. Det jeg gjør er å ta litt produkt i håndflaten, mikse med litt vann, og massere inn i ansiktet, før jeg deretter skyller av. Dette fjerner fett, svette, smuss og dritt som har samlet seg opp gjennom natten.

    02 Deretter tar jeg litt freshener (kjøp her) enten på fingertuppene eller en bomullspad om jeg har dèt, og dabber på ansiktet. Dette lukker porene i huden.

    03 Neste steg er Balancing Cream (kjøp her), som brukes til å gjennopprette hudens naturlige PH-balanse. Denne er spesielt viktig, ettersom fresheneren i forrige punkt inneholder alkohol.

    04 Når balancing creamen har trukket inn i huden påfører jeg Mizons hyaluronic acid (kjøp her). Hyaluronic acid kalles på norsk hyaluronsyre, og er samme stoff som sprøytes inn under huden ved restylane-injeksjoner. Stoffet finnes naturlig i hudens bindevev, og fungerer som et slags smøremiddel som gir form, volum og evne til å holde på fuktighet. Hyaluronsyre kan faktisk holde hundre ganger sin egen vekt i vann, og er dermed den mest effektive fuktighetsfaktoren vi har. Med alderen avtar mengden hyaluronsyre i bindevevet vårt, noe som gjør leddene våre stivere og gir tap av volum i huden.

    05 Når hyaluronsyren har trukket inn i huden påfører jeg et tynt lag med Dr. Greve's Rik og Pleiende Bodylotion. Dette er en veldig fet krem med massevis av fuktighet. Perfekt for tørr vinterhud.

    06 På kvelden før jeg legger meg påfører jeg Mizons Collagen 100 (kjøp her). Kollagen er, i likhet med hyaluronsyre, også et stoff (eller i dette tilfellet; et protein) man finner naturlig i bindevevet hos oss mennesker. Det er kollagen som sørger for at huden er elastisk og myk. Akkurat som med hyaluronsyren avtar også kollagenet med alderen, noe som gir blant annet leddsmerter og rynker.

     

    //affiliatelenker

  • DATO: 17.01.2018,KLOKKEN: 14:23
  • KATEGORI: Skjønnhet
  • 2 kommentarer
  • Norske menn voldtar ikke

  • DATO: 15.01.2018 | KLOKKEN: 15:42 |
  • KATEGORI: Personlig |
  • KOMMENTARER: 23
  • ________________________________________________________________



    Norske menn voldtar ikke. Det er det mediene forteller oss, er det ikke? Med artikler med store overskrifter som skriker ut påstander om at "100% av alle overgrep begås av menn med utenlandsk bakgrunn", er det i alle fall det inntrykket mange har fått. Jeg ser det i kommentarfelt på nettet. Voksne kvinner og menn som ikke vil ha sånt 'pakk' her i landet vårt. Vil ikke at gode, trygge Norge skal bli oversvømmet av voldtektsmenn og trygdesnyltere. For norske menn, de gjør ikke sånt. Norske menn tenker ikke at ei jente 'ber om det' dersom hun går i lårkorte kjoler med dype utrigninger og høye hæler. De tenker ikke at hun er ei hore. Nei, slikt gjør ikke den hvite, etniske nordmann.

    Jeg tenker man skal være forsiktig med å stole blindt på media. Tross alt, aviser livnærer seg på å produsere artikler folk ønsker å lese. Ingen ønsker å høre stygt om sine egne. Ingen ønsker å høre at de tar feil. De aller, aller fleste ønsker å få sine mistanker bekreftet.

    Jeg derimot, livnærer meg ikke av å bli likt. Min inntekt går verken opp eller ned om andre mennesker er enige eller uenige med meg i ting. Jeg kan snakke fritt, fordi inntekten min ikke avhenger av å ha 'de rette' meningene - de meningene flertallet har, og som de ønsker å høre.

    Så la meg fortelle deg en ubehagelig sannhet, kjære medborger; Norge har aldri vært trygt. Jeg husker fra min egen barndom hvordan jeg daglig gruet meg til å dra på skolen. Det var bare hvite elever i min - og paralellklassen. På klassetrinnet over meg, og i klassetrinnet under meg, var det kun hvite elever. I klassetrinnet to trinn over meg, var en mørkhudet gutt. Han var faktisk en veldig hyggelig fyr, skal dere vite. Han gjorde meg aldri noe vondt. La aldri en hånd på meg mot min vilje. Kalte meg aldri så mye som et stygt ord. Andre elever, derimot? De slo. De sparket. De latterliggjorde. De truet.

    Den første gangen jeg ble kalt ei hore, var jeg tretten år gammel. Hvem var det som ga meg dette kallenavnet, basert ene og alene på det faktum at jeg var kvinne? Det var en seksten år gammel gutt. En hvit nordmann. Kristian, het han. Han møtte meg på nett og ville treffe meg, men steilet da jeg ga beskjed om at jeg ikke ville ha sex. Da mente han jeg var ei hore.

    Den første gangen jeg ble voldtatt var jeg seksten år. Gutten som voldtok meg, som tok jomfrudommen min ifra meg, var hvit. Han var etnisk norsk, og hans navn var sammensatt av de to mest norske navnene du klarer å oppdrive. Den neste gangen jeg ble voldtatt, var det av min egen daværende kjæreste. Han var norsk, han også. Jeg hadde lekt med lillebroren hans da jeg var yngre, husker jeg. Personen som drugget meg da jeg var nitten? Enda en nordmann. Løland, het han til etternavn. Personen som holdt meg fanget i sin mors leilighet mens hun var borte og som voldtok meg flere ganger daglig over en periode på nesten to uker? En hvit rapper fra Oslo ved navn Mathias. Personen som drugget meg da jeg kom på besøk som tjuetoåring, og som sto på alle fire over min nakne kropp da jeg våknet? En tidligere norsk samboer ved navn Simen.

    Personen som ropte til meg utenfor pers hotell en vinternatt i 2015 at jeg 'så ut som ei jævla hore'? En hvit kvinne. Personen som sendte meg dickpics og forsøkte seg på dirtytalk da jeg nylig var blitt singel, fordi jeg tross alt hadde utrigning på profilbildet mitt og jeg dermed "ba om det"? Norsk-dansk tidligere kamerat ved navn Sigurd.

    Jeg har møtt mange mennesker opp igjennom livet. Mange av norsk opphav, mange mer eksotiske. Jeg har vært venner med hvite, og med fargede. Jeg har vært full sammen med mørkhudede menn. Jeg har vært lettkledd i nærheten av mørke menn. Vi har vært på fester sammen. Drukket alkohol sammen. Aldri har de forgrepet seg på meg. Aldri har de kalt meg ei hore eller kommentert på klesstilen min at jeg ber om noe. Det har jeg kun opplevd fra mine egne. Fra etnisk norske.

    Media kan skrike så høyt de vil om at norske menn ikke voldtar. At utenlandske menn er ansvarlig for 100% av alle voldtekter. Men jeg vet sannheten. Jeg har fått kjenne den på kroppen. Jeg vet at drittsekker kommer i alle farger. De snakker alle slags språk. De har alle typer religioner. De kan være mørke, hete Mohammed og komme fra Nigeria, men de kan også være lyse, hete Kim eller kanskje Petter, og komme fra Frogner i Oslo.

  • DATO: 15.01.2018,KLOKKEN: 15:42
  • KATEGORI: Personlig
  • 23 kommentarer
  • Alt du trenger til valentines day

  • DATO: 14.01.2018 | KLOKKEN: 15:19 |
  • KATEGORI: Diverse |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    | Rosa hjerteballonger herLove-ballong her | Rosa & hvite ballonger her |

    I dag er det fjortende januar, og dermed bare èn måned igjen til årets store kjærlighetsdag. Alle som er litt drevne på nettshopping vet at ofte er det lurt å bestille ting god tid i forveien, i tilfelle posten skulle være treg. Derfor starter jeg allerede nå å tipse om ting til valentinsdagen (sier man dèt lenger, forresten, eller skal alt være engelsk nå? Valentines day), slik at dere rekker å få sakene før den store dagen passerer.

    | Rosa konditorfarge her | Rosa og hvite sugerør her | (ja, det er sugerør som er brukt)

     

    Mange er skeptiske / negative til denne feiringen, og det synes jeg er synd. Det er sunt å vie kjærligheten litt ekstra oppmerksomhet en gang i blant. Har man ikke kjæreste, er valentinsdagen også en veldig fin unnskyldning til å samle gode venninner, eller barna dine, til en liten feiring for å vise at du setter pris på dem.

    Før i tiden sendte man gjerne bare et kort til den man var interessert i, men de siste årene har det blitt stadig mer vanlig å gi gaver. Valentinsdagen er imidlertid verken jul eller bursdag, så man trenger kanskje ikke punge ut i det vide og brede dersom man egentlig ikke har råd til det. En liten oppmerksomhet med et hjemmelaget, personlig kort à la den til høyre kan være en like god gave som klokken til venstre, mener i alle fall jeg.

     

    //alle bilder fra pinterest
    //affiliatelenker

  • DATO: 14.01.2018,KLOKKEN: 15:19
  • KATEGORI: Diverse
  • 2 kommentarer
  • Gave fra en bloggleser

  • DATO: 14.01.2018 | KLOKKEN: 12:25 |
  • KATEGORI: Jul |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________

    Husker dere ønskelisten min til jul, hvor jeg blant annet skrev at jeg ønsket meg boken "En gatekatt ved navn Bob"? Verdens skjønneste bloggleser, Alexandra, fikk med seg dette og tilbød seg å sende meg ikke bare "En gatekatt ved navn Bob", men også oppfølgeren!

    Forrige mandag lå de i postkassen! ♥

  • DATO: 14.01.2018,KLOKKEN: 12:25
  • KATEGORI: Jul
  • 8 kommentarer
  • Hva faen var det jeg så i natt?!

  • DATO: 13.01.2018 | KLOKKEN: 14:45 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________



    "Jeg og Ronja går og legger oss nå", sier Espen. Klokken nærmer seg 01:00. Jeg rydder av bordet etter middagen, og blir sittende i sofaen en liten stund. Før jeg vet ordet av det, er klokken to. Jeg tenker at nå er det på tide å komme seg i seng, hiver av meg hverdagsantrekket, pusser tennene og legger meg i senga. Sovner lett, enda det er litt for varmt i rommet.

    Jeg våkner av at Ronja (hunden) står oppå meg. Det blideste ansiktet i hele verden. Jeg lemper henne over til Espen. Jeg er trøtt og vil sove. Jeg sovner lett denne gangen også.

    Så blir jeg vekket nok en gang. Ronja igjen. Jeg lemper henne over til Espen, og hun protesterer høylytt. Et høyt, hvinende skrik. Jeg får hjertet i halsen. Kjenner hvordan det dunker. Det kjennes ikke som vanlig hjertebank. Ikke den lette, raske dunk-dunk-dunk-lyden. Det er mer som når man slår neven i bordet. Jeg blir liggende der og bare høre på hjerteslagene. Bang! Bang! Bang! Så begynner de å avta. Det går flere sekunder mellom hvert slag. Bang! .. Bang! .. Bang! .. .. .. Bang! .. .. .. Bang! Jeg ligger der og tenker på hvor fascinerende det ville vært om hele hjertet stoppet. Om jeg lå her, og hørte meg selv dø. Jeg grøsser litt av den ubehagelige tanken i hodet som minner meg på at denne ene, lille muskelen er alt som holder meg i live. Denne ene lille saken i brystet jobber antagelig på spreng med å få blod rundt i hele kroppen. Hele den store kroppen. "Du må seriøst begynne å tenke mer på helsa di, frøken", tenker jeg for meg selv.

    Ronja hopper ned fra sengen. Jeg kan høre henne løpe ut på kjøkkenet og slurpe i seg vann fra vannskålen som står fremme. Så hører jeg henne komme inn igjen. Jeg kryper til enden av sengen for å ta henne opp. Men hun vil ikke opp. Jeg kvaler et oppgitt stønn, hopper ut av sengen, hiver på meg de første klærne jeg klarer å finne der på gulvet, og ser på klokken. Den er 03:50. "Faen ass", tenker jeg halvgrettent for meg selv. Konkluderer med at - i alle fall akkurat her og nå - er jeg mer kattemenneske enn hundemenneske. Jeg får på Ronja bånd, så går vi ut.

    Ronja er helt fra seg av glede. Hopper og spretter og drar i båndet der hun løper nedover bakken. Hun gjør det hun skal. Jeg står i t-skjorte og joggebukse og ser på. "Egentlig", tenker jeg, "er det ganske deilig temperatur ute nå", og bestemmer meg for at mens vi likevel er her, kan vi ta en litt lengre gåtur. Ronja går i veikanten og snuser på snøen. Jeg går midt i veien.

    Så bråstopper jeg. Noe kommer løpende i lynets hastighet nedover veien i krysset litt lenger fremme. Jeg rekker å se skikkelsen akkurat lenge nok til å registrere at den er der, hvilken høyde og farge den har, før den løper ned stien bak postkassene. Den er fullstendig lydløs, så Ronja, som er opptatt med å snuse på gul snø i veikaten, har ikke sett det. "HVA FAEN VAR DET!?", tenker jeg. Jeg kunne sverget at det var et menneske. Et voksent menneske. Men, mennesker er ikke lydløse, og denne skikkelsen var for rask til å være et menneske. For rask, og for lydløs, til å være et hvilket som helst annet dyr, også. Mest av alt lignet den et slags skyggevesen. Egentlig ganske lik den i illustrasjonsbildet i starten av blogginnlegget, faktisk.

    Jeg bestemmer meg for at det er på tide å gå hjem. Enda så sikker jeg er på at det var et lynraskt, lydløst menneske jeg så, prøver hjernen min å finne logikk i det hele: "det må ha vært et dyr, Jessica". Ja, det må det. Et veldig stort, lynraskt dyr. Større enn ei katte. Større enn en rev. Kanskje en veldig, veldig stor hund... På to ben? Uansett hva det var, er det best å holde Ronja unna. Jeg tar ikke sjansen på å gå lenger. Jeg kan risikere at hun får øye på det, begynner å bjeffe, og at den - eller det, eller hva er det nå var - oppdager oss. Frem til jeg vet hva dette vesenet er, holder jeg bikkja unna.

    Vi vender om og går hjem. Etter å ha sluppet Ronja inn, vurderer jeg et kort øyeblikk å gå ut igjen og se om jeg finner dette vesenet. Så jeg får vite hva det var. Men jeg slår tanken ifra meg. Så fort som den løp, er den antagelig halveis ute av kommunen innen jeg rekker ned dit jeg så den igjen.

     

    //illustrasjonsfoto

  • DATO: 13.01.2018,KLOKKEN: 14:45
  • KATEGORI: Story of my life
  • 3 kommentarer
  • Til deg som har små pupper

  • DATO: 12.01.2018 | KLOKKEN: 20:24 |
  • KATEGORI: Skjønnhet |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Det snakkes mye om store pupper i dagens samfunn, så i dag vil jeg snakke om små. Akkurat som at vi med veldig store bryster sliter med å finne bh'er som er store nok, er det nemlig mange med små bryster som sliter med å finne bh'er som er små nok. Noen er fornøyd med sin størrelse, andre ønsker å fylle ut litt under genseren, men vil ikke gå så drastisk til verks som å legge seg under kniven. I dette innlegget er noe for enhver.

     For deg som er fornøyd med størrelsen


    | BH NUMMER 1 HER 2 OG 3 HER 4 HER |

    Det fine med å ha veldig små pupper er at du ikke har det samme behovet for 'hold' i en bh som det jenter med et mye tyngre frontparti har. Du trenger, for eksempel, ikke spiler i bh'en som hindrer dem i å henge, eller veldig faste cup'er som gjør at de ikke 'renner utover'. Ulempen er derimot at det ofte kan være vanskelig å finne undertøy som ser kvinnelig ut, og som ikke er laget for barneskolejenter. Spesielt dersom du har kjæreste vil du kanskje ha noe som får deg til å føle deg sexy. Dersom brystene dine ikke passer i en typisk A-cup kan du isteden satse på såkalte 'bralettes' som er overdeler uten spiler eller cuper.

     For deg som vil fylle ut litt


    |BH NUMMER 1 HER 2 HER 3 HER |

    Ønsker du at 'noe' (eventuelt 'noe mer') skal stå litt ut under genseren, er det topper med padding du bør satse på. Disse har runde, myke puter inni toppen som får den til å stå ut, akkurat som bryster. Du kan også kjøpe dine egne pads - eller til og med pads laget av silikon (ofte kalt kyllingfilèter) - til å ha i bh'en.

     

     

     For deg som vil ha stooore bryster


    |BH NUMMER 1 HER 2 HER | 3 HER|

    For å få den der 'se så store pupper jeg har'-looken som er så populær når man går på ungdomsskolen (tydelig utrigning, også kalt puppene under haka), må man ha litt pupp fra før av, så man har noe å jobbe med. Men, du trenger slettes ikke ha meloner. En A / B-cup holder. Trikset her er å skvise det man har opp, slik at det ser større ut enn det egentlig er. Her kan man bruke kyllingfilètene nevnt i forrige punkt og legge dem under selve brystene, en såkalt push up-bh (rett og slett en bh med padding nederst i bh'en som da løfter puppene oppover), en bh som skviser puppene mer sammen - eller, for en skikkelig silikonpuppeffekt - en kombinasjon av alle tre. Her bør du imidlertid ha en bh med spiler i, og kopper med hold i. Det er ingenting som er kleinere enn en løs bh hvor kyllingfilèten sklir ned eller faller ut.

     

    //affiliatelenker

  • DATO: 12.01.2018,KLOKKEN: 20:24
  • KATEGORI: Skjønnhet
  • 4 kommentarer
  • Våre forfedre ville snudd seg i graven

  • DATO: 11.01.2018 | KLOKKEN: 21:12 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget. Jeg vet ikke engang om jeg burde skrive det. Noen kommer til å mistolke, og legge meg for hat. Slik det har blitt i samfunnet vårt, kommer garantert noen til å føle seg krenket, også. Krenket to tusen og atten - det har blitt en hashtag. Det står i fare for å bli navnet på vår tidsepoke. Det vi kommer til å bli det vi blir husket for. Fremtidens generasjoner kommer til å lese om folket i det tjueførste århundre, og de kommer til å lese hvor lettprovoserte og sytete vi var. Slik vi leser om vikingene som plyndret og voldtok (fun fact: de gjorde ikke det. Voldtok, altså. Vikingmenn hadde en voldsomt stor respekt for kvinner), kommer de til å lese om det tjueførste århundrets kvinner og menn, som skapte stor ståhei over enhver bitteliten bagatell de kunne oppdrive. 

    Våre forfedre ville snudd seg i graven, hadde de visst hvordan vi holder på. Feminstene som kjempet for stemmerett og skolegang for jenter, ville skammet seg over dagens feminster, som krangler om fargen på tannkremen i butikken og krever å få poste bilder av brystvortene sine på instagram. Fortidens vitenskapsmenn ville følt seg latterliggjort, hadde de visst at vi i det tjueførste århundre fremdeles krangler om hvorvidt jorden er flat eller rund. Våre tippoldeforeldres foreldregenerasjon ville avskrevet oss fra familien tvert, hadde de visst at vi i dag gir åtteåringen penger for å rydde sitt eget soverom og at seksåringen er for opptatt med å spille bubble witch saga på ipaden, til å være ute og klatre i trær sammen med venner. 

    Jeg er glad jeg aldri skal stå ansikt til ansikt med mine forfedre. Jeg ville ikke klart å stå rak i ryggen, gi dem et fast håndtrykk og fortalt at jeg er fra en generasjon hvor det er mer dramatisk for en standard sekstenåring å rote bort mobilen, enn det er å drikke seg full, røyke weed, ligge med to forskjellige menn på samme kveld, og sitte der to uker senere med en positiv graviditetstest uten anelse om hvem faren kan være.

  • DATO: 11.01.2018,KLOKKEN: 21:12
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 2 kommentarer
  • 5 Sminkeprodukter du bare MÅ ha

  • DATO: 11.01.2018 | KLOKKEN: 15:01 |
  • KATEGORI: Skjønnhet |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Jeg vet ikke hvor mye penger dere har brukt i jakten på en foundation som faktisk dekker det den skal, en highlighter som gir huden den magiske instagram-gløden, eller en eyeliner som holder til den vaskes av, men er dere som meg, snakker vi fort en liten formue. Jeg har lett og lett, og omsider, etter flere år, har jeg funnet. Derfor tenkte jeg å dele funnene med dere.

     En foundation som faktisk dekker

     - KJØP DEN HER -

    Mørke ringer under øynene? Kvisearr? Tatoveringer? No problemo! Dermacol's foundation dekker alt, er vannfast og sitter til du vasker den av om kvelden. Den dekker til og med vitiligo - dere vet, den hudsykdommen Michael Jackson hadde, hvor hudfargen blir flekkete? Jepp. Det skal imidlertid nevnes at den er ganske tjukk i konsistensen, så jeg anbefaler å kun bruke den på problemområdet. "Men, blir det ikke veldig fargeforskjell da, fra der jeg har på foundation og der jeg ikke har det?", tenker du sikkert. Nope. På toppen av alt tilpasser den seg faktisk din egen hudfarge. På disse bildene, for eksempel, har jeg dermacol under øynene, mens resten av ansiktet er foundationfritt.
     

     

     En solkrem du kan bruke med sminke

    - KJØP DEN HER -

    Du har helt sikkert hørt at, spesielt om sommeren, skal man aldri gå ut uten solkrem i ansiktet. Samtidig vil du jo gjerne ha litt foundation på. Så du kjøper deg favorittsolkremen din fra Nivea eller Garnier, kliner på et tynt lag, legger foundation oppå... Og ender med å se ut som en svett gris. Ikke sant? Vel, ikke med denne! Biorè er nemlig vannbasert, og etterlater ikke det ekle, glinsende laget på huden som våre typiske norske solkremer gjør. Den føles som vann på huden, ser ut som vann på huden, kan med fordel mikses med foundation, men er samtidig vannfast, har solfaktor 50 og hindrer til og med såkalt whitecast (det typiske 'solkremtrynet' man ofte får på bilder).

     

     

     En highlighter som gir deg instagram-gløden

    - KJØP DEN HER -

    O.Two.O's highlighter er det nærmeste du kommer Edward Cullen i flytende form. Med det mener jeg å si: den glinser noe helt utrolig! På en veldig, veldig positiv måte.


     Et pudder som varer hele dagen


    - KJØPES I BUTIKK -

    Jeg elsket dette pudderet da det kom på markedet, og selv den dag i dag, etter å ha forsøkt utallige andre varianter, er det fremdeles L'òreal's true match mineral powder foundation jeg foretrekker. Reklamen sier at du kan bruke det istedenfor foundation, men det stemmer ikke helt. Man trenger nemlig flytende foundation på huden for at pudderet skal feste seg og bli liggende. Det blir, til gjengjeld, liggende hele dagen uten å flekke seg eller gjøre huden shiny og ekkel.

     

     En eyeliner som sitter hele dagen


    - KJØPES I BUTIKK -

    Isadoras flytende, vannfaste glossy eyeliner i fargen 40 chrome black har vært min favoritt helt siden jeg var tenåring, og til dags dato har jeg enda ikke funnet noe som i det hele tatt kan måle seg med denne. Den sitter hele dagen, fra morgen til kveld, gnis ikke utover i løpet av dagen, og smuldrer ikke. Du kan til og med gråte med den, uten at du ser ut som en druknet panda etterpå. Det er også veldig lett å merke når det er på tide å kaste den. Når den begynner å bli gammel begynner den nemlig å klisse noe helt voldsomt - noe som egentlig er veldig positivt, for hvem vil vel ha gammel, bakteriebefengt sminke som har gått ut på dato, så nær øynene? Ikke jeg.

     

    //affiliatelenker

  • DATO: 11.01.2018,KLOKKEN: 15:01
  • KATEGORI: Skjønnhet
  • 2 kommentarer
  • Det har blitt et sant mareritt

  • DATO: 10.01.2018 | KLOKKEN: 15:40 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 7
  • ________________________________________________________________



    "Kan vi ikke ta en kjøretur, da?", spør jeg Espen. Det har blitt en vane, det å spørre om vi skal kjøre oss en tur når vi har vært på butikken. Jeg har alltid elsket å sitte i bil, men den siste tiden har det handlet mer om at jeg rett og slett ikke vil dra hjem. 

    Jeg trives ikke lenger hjemme, og det er ikke fordi det er kjedelig. Det er ikke fordi jeg har husarbeid som må gjøres eller regninger som må betales. Det handler rett og slett om at jeg får klump i magen hver gang jeg hører aktivitet på utsiden.

    Hjemme skal være det stedet - kanskje det eneste stedet i hele verden - hvor man føler seg trygg. Virkelig, hundre prosent, trygg. Hvor man kan senke skuldrene og slappe av. Men jeg føler meg ikke trygg lenger, og jeg slapper ikke av. Ikke mentalt, i alle fall. Det å være hjemme har blitt et sant mareritt, og jeg gruer meg til de åtte timene hver dag hvor jeg er alene. Først når Espen kommer hjem, kjenner jeg lettelsen og roen bre seg i kroppen.

    Jeg vet jeg er teit, og 'overreagerer'. Det hjelper lite å vite, kroppen reagerer som den gjør uansett.

  • DATO: 10.01.2018,KLOKKEN: 15:40
  • KATEGORI: Story of my life
  • 7 kommentarer
  • Jeg tester: vegansk taco

  • DATO: 09.01.2018 | KLOKKEN: 22:02 |
  • KATEGORI: Veggismat |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________

    Vi mennesker er generelt veldig glad i kjøtt. Et kjøttstykke om dagen er mer regelen enn unntaket i en typisk norsk familie. Mengden kjøtt vi mennesker spiser er så stor at den ikke bare påvirker vår egen helse i form av forhøyet kolestrol, hjerte - og karsykdommer, tidlig aldring, hormonell ubalanse, m.m., men også miljøet. Vårt enorme kjøttforbruk er, for eksempel, den største årsaken til nedhugging av regnskogen og mangel på rent vann. Mengden vann som kreves for å produsere èn enkelt hamburger tilsvarer mengden vann du ville brukt om du lot dusjen stå og gå uavbrutt i to hele måneder. Regnskogen hugges ned for å gjøre plass til åkre, hvor det dyrkes fôr til matdyrene våre. Ei ku må nemlig ha mye mat for å vokse seg stor og god.

    Ikke minst går vårt kosthold utover dyrene, som i dag har status som "bruk og kast" i samfunnet. Grusomhetene i kjøtt og meieribransjen vil ingen ende ta. Derfor har jeg satt meg som mål å inkludere stadig mer veggismat her på bloggen. Jeg vil med det vise mine lesere hvor lett det er å switche til en mer dyre / miljø / helsevennlig livsstil - hvor lite det faktisk kreves av oss - og forhåpentligvis dermed inspirere noen til å kutte ut, eller i alle fall trappe ned på, kjøttforbruket.

    I helgen som var testet jeg og mannen vegansk taco. Slik gikk det:

     Dette ble brukt:

    Tacoskjell
    Coop vegetardag tacofyll
    Agurk
    Salsa / tacosaus
    Guacamole / avokado
    Salat
    Jalapeño
    Coop vegetardag revet ost


     

     Slik lager man den:

    Veggistaco lages akkurat som vanlig taco, så enklere blir det faktisk ikke. Coop vegetardag tacofyll stekes på samme måte som du ville stekt vanlig kjøttdeig.



     Min mening:
    Dersom du er vant til kjøtt, kan Coop vegetardag tacofyll fort smake litt smaksløst, så her anbefales absolutt å piffe den opp med tacokrydder. Coop vegetardag revet ost ser ut som vanlig ost, men mangler selve ostesmaken, så er du ikke 100% veganer, vil jeg faktisk anbefale å switche den med den vegetariske gulosten fra Synnøve, som er skivet, og smaker akkurat som vanlig ost. Ulempen er selvfølgelig at den vegetariske gulosten inneholder melk. Plusset er at den ikke inneholder løpe (kumage) eller laktose, og derfor uansett er et bedre alternativ enn vanlig ost. Forslag til gode, veganske oster tas imot med åpne armer.
     

  • DATO: 09.01.2018,KLOKKEN: 22:02
  • KATEGORI: Veggismat
  • 6 kommentarer
  • Det er det jævligste jeg har sett!

  • DATO: 09.01.2018 | KLOKKEN: 12:09 |
  • KATEGORI: Dyrevern |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    God morgen fra et iskaldt vinterland! Når jeg, som har gått i tynne gensere uten jakke helt frem til midten av desember, plutselig trenger TO jakker for å løpe ned og hente posten, DA vet man at det er kaldt. Gradestokken viser riktignok "bare" seksten minus, men jeg mistenker at den lyver. Jeg er brennsikker på at det er minst femti.

    Aller helst skulle jeg bare hoppet på første og beste fly til syden. Eller, i alle fall første og beste fly som ikke har noe med reiseselskapet Ving å gjøre. Jeg liker ikke Ving, skjønner dere.

    Det er rart, for jeg hadde absolutt ingenting imot dem da jeg sto opp i dag morges, men etter å ha lest Andrea's hjerteskjærende innlegg, har jeg endret mening, og oppfordrer til full boikott av faenskapen. Bildene i A's innlegg er virkelig noe av det jævligste jeg har sett, og jeg kan ikke tro at et norsk, 'ordentlig' reiseselskap er med på å støtte dette. Jeg blir rett og slett sint! 

    Samtidig er det selvfølgelig kjempebra at Andrea velger å dele dette! Tommel opp til Andrea. Ving får en helt annen finger, for å si det slik...

     

    //foto: pexels

  • DATO: 09.01.2018,KLOKKEN: 12:09
  • KATEGORI: Dyrevern
  • 0 kommentarer
  • Han flerret av meg genseren

  • DATO: 08.01.2018 | KLOKKEN: 22:01 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    På bildet ovenfor ser dere favorittgenseren min. Rettere sagt, det som er igjen av den. Espen flerret den nemlig av meg da han kom hjem fra jobb, og nå er den redusert til ei rød fille på et soveromsgulv.

    Det må selvfølgelig nevnes at det ikke var i sinne eller for å være slem at han rev den i stykker. Genseren hadde et par huller fra før av, som han simpelthen bare utvidet, til det var mer hull enn genser igjen av den.

    Nå skal jeg klikke meg hjem et par nye. Denne fargen er typisk nok utsolgt og kommer vel neppe i salg igjen før neste år, så det får bli en rosa en isteden. Rosa og.. Hvilken annen farge vil passe meg, tro? Blå?

  • DATO: 08.01.2018,KLOKKEN: 22:01
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • Unormalt å ikke være sexavhengig?

  • DATO: 07.01.2018 | KLOKKEN: 19:09 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Sex. Hvor enn vi snur oss, ser vi sex. Noen ganger direkte. Andre ganger mer skjult, i form av antydninger. Små hint, som en babe som danser og smiler forførende inn i kamera i en undertøysreklame, eller ei lettkledd jente som kommer sjanglende ut fra et utested klokken to om morgenen, med fårete glis, og en fyr på armen. Vi vet hvor de skal, og hva de skal gjøre. Jenta på bussen, som i detalj forteller personen i andre enden om helgens one night stand. Profilbilder på sosiale medier, med bh'er som lager puppene under haken-effekt. Sangtekster som ljomer ut fra høytalere på en bil som kjører forbi. ♪♫ No, I-I-I can't be responsible, if I-I-I get you in trouble now, see you're 're 're too irresistible, yeah that's for sure, so if I put your hands where my eyes can't see, then you're the one who's got a hold on me, no I-I-I can't be responsible, responsible, it ain't my fault ♪♫. Brukte kondomer i veikanten, halveis skjult av gjørme, vann og skitt. Et bevis på at noen ikke klarte å styre seg, og bare måtte ha hverandre, akkurat der og da.

    Fester. Leker som 'jeg har aldri'. Jeg har aldri knullet noen på en kirkegård. Jeg har aldri fingret meg selv på jobben. Jeg har aldri.. Drikk hvis du har. Og så drikker vi alle sammen. Dere fem fordi dere faktisk både har fingret på jobben og knullet utenfor kirken, jeg fordi det plutselig føles litt flaut å ikke ha gjort det.

    Venner. Venner som staser seg opp før en fest og sier de håper på å få seg noe i kveld. Venner som snakker om forhold, og sier de ikke 'kjøper bilen' før den er prøvekjørt. Venner som er utro mot kjæresten fordi en annen er mer atteraktiv. Fordi en annen får det til å rykke litt i underlivet.

    Jeg er ikke aseksuell, men samfunnet får meg ofte til å føle at jeg er det, fordi jeg faktisk klarer å styre meg. Jeg føler meg negativt dømt fordi tanken på å skulle ligge med et fremmed menneske på første treff ikke gjør meg sprengkåt, men småkvalm. Fordi jeg heller bryter kontakt med et menneske dersom jeg utvikler en seksuell interesse for dem, fremfor å gå bak kjærestens rygg. Fordi jeg ikke må fly på do under arbeidstiden eller familiemiddagen og tilfredstille meg selv seksuelt, men faktisk klarer å 'ta det senere'. Fordi jeg innimellom har vondt i magen, eller ryggen, eller hodet, eller er sint, såret, lei meg og da ikke har lyst på sex i det hele tatt.

    Ofte føler jeg at samfunnet er veldig svarthvitt, og bygget opp rundt en ideologi om at dersom du ikke har en umettelig apetitt på sex, må det være noe galt med deg. At enten er sex det absolutt viktigste i livet ditt, eller så hater du det.

    Jeg savner en gråsone. En "Jeg liker sex, men jeg er ikke avhengig"-sone, hvor det er helt ok å si at noen ganger har man lyst, andre ganger ikke, akkurat som med alt annet man liker, men ikke er avhengig av. Spaghetti, for eksempel. Spaghetti er kjempegodt, men spiser jeg det morgen, middag og kveld i syv dager, har jeg kanskje ikke sånn kjempelyst den åttende eller niende dagen, uten at det betyr at jeg plutselig er anti-spaghetti av den grunn. Og uansett hvor mye jeg liker spaghetti, er det ikke sånn at jeg ville plukket opp random spaghetti fra et bord på en fest og gaflet i meg. I hvertfall ikke dersom jeg hadde min egen rykende ferske porsjon ventende på meg hjemme. Skjønner dere hva jeg mener?

    LIK & DEL om du kjenner deg igjen :)

    //Illustrasjonsfoto: pinterest

  • DATO: 07.01.2018,KLOKKEN: 19:09
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Til deg, kjære ulvehater

  • DATO: 06.01.2018 | KLOKKEN: 17:19 |
  • KATEGORI: Dyrevern |
  • KOMMENTARER: 20
  • ________________________________________________________________

    Aldri betviler jeg menneskehetens allmenne intelligensnivå så sterkt som i diskusjoner som omhandler dyrs ve og vel. Slike diskusjoner fungerer nemlig ypperlig som idiotfeller. Jeg har sett det utallige ganger fra kjøttetere i veganerdiskusjoner, og jeg ser det nå også fra ulvehatere i ulvedabatten. I og med at Nettavisen tydeligvis ikke har planer om å la være å hause opp til ulvedebatt på daglig basis, er det heller ingen grunn til at jeg skal klappe igjen nebbet. Derfor, kjære ulvehatere, tar jeg for meg noen av deres mest brukte kommentarer og gir dere svar på tiltale.



     "De har for mye ulv i Norge og da er det bra de skyter noen" 
    - Vinteren 2016-17 ble det registrert 54-56 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. For at et dyr skal få betegnelsen "utrydningstruet" må det være under 2.000 individer. Den "norske" ulven, med sine totalt 101-105 individer medregnet ulvene i Sverige og oppover grensen mot Russland, er dermed kategorisert ikke bare som utrydningstruet, men også alvorlig utrydningstruet. Ergo er det ikke for mange ulver, men for få.

     "Ka i svarte ska vi med ulv? Gir oss ingen ting" 
    - Dette minner meg om noe jeg selv sa da jeg gikk på barneskolen: "hva skal vi med mygg og knott og insekter og sånt dritt?". Så ble jeg eldre, lærte om økosystemet, og lærte at mygg, knott, insekter og slike ting er mat for fugler, flaggermus, frosker, og så videre, som igjen er mat for større dyr. Ulven er også en del av økosystemet. Tilstedeværelsen av ulv fører til økte bestander av bever, elg, hjortedyr, piletrær, og en hel rekke andre dyr vi har nytte av. Ulven rydder i systemet, tar de eldste, svakeste og sykeste dyrene, og hindrer dermed spredning av sykdommer.

     "Den ulven vi har er svensk hybridulv og hører ikke til i Norge" 

    - Men vår egen genmanipulerte tamsau som aldri vil kunne klare seg på egenhånd, og som er skapt utelukkende med det formål å ales opp for å bli drept (riktignok av mennesker), hører selvsagt naturlig til her og er en viktig del av økosystemet? Nei? Nei.

    "Det hva på tide att folk får låv å utrydde faenskapen når den truer sauene til bønder" 
    - Å 'true' sauene klarer bonden fint selv, ved å hive dem ut i skogen uten tilsyn.

    "Nå skal sau, kyr, geiter mm ikke få lov å leve. Men ulven skal leve? Hva blir det neste, skal norges befolkning bli veggisa? Kommer aldrig til å skje. Vi er nødt til å få en balanse. Noen ulver må dessverre bort for at vi skal alle kunne leve bra".
    - Det er ingen som sier at sau, kyr, geiter mm ikke skal få lov å leve. Det enkelte av oss derimot sier, er at det ikke er forsvarlig å hive dem ut til rovdyrene uten tilsyn. Du snakker om balanse, men det blir ikke særlig mye balanse om vi totalutrydder et av de viktigste dyrene i økosystemet. Det er heller ikke slik at ulven MÅ bort for at sauen skal få leve. Nei, det hele står og faller på bonden. Hadde bonden benyttet seg av gjetere eller inngjerdinger til dyrene sine slik som før i tiden, ville vi ikke hatt dette problemet. Dessverre er mange bønder kun opptatt av pengene og vil bruke så lite penger på dyreholdet som mulig, slik at de sitter igjen med mer penger når de får solgt dyret til slakt. De vil altså ikke koste på seg en inngjerding eller betale noen for å holde dyrene under oppsyn, fordi dette gjør at de sitter igjen med mindre penger. Den store synderen i denne saken er bonden, ikke ulven.

     "Når ulven tråkker rundt på tunet og ungene ikke kan være ute og leke. Da er det vel greit og fortsette jakta eller?" 
    - Det eneste dokumenterte tilfellet hvor ulv har drept menneske i Norge skjedde på 1800-tallet, under den dansk-norske kongen Christian VII. I løpet av de siste femti årene er totalt 17 mennesker blitt drept av ulv i hele Europa, medregnet Russland. I åtte av disse tilfellene led drapsulven av rabies eller annen sykdom. Sjansen for at ungene dine blir drept av ulv er med andre ord veldig, veldig liten. Du skal selvsagt ikke ta sjansen, men å holde barna innendørs i den korte tiden du eventuelt ser dyret liste seg forbi, tror jeg neppe de har vondt av. Det er jo ikke slik at ulven sitter utenfor hos deg og logrer til du åpner opp døren, akkurat. Alternativt kan du sette opp et gjerde (type høyt, med netting). Dèt er forresten å anbefale uansett, slik at barna ikke stikker av når du slipper dem ut, i og med at du, etter eget spørsmål å dømme, ikke har tenkt å holde dem under oppsyn.

     

  • DATO: 06.01.2018,KLOKKEN: 17:19
  • KATEGORI: Dyrevern
  • 20 kommentarer
  • Naken med Anna

  • DATO: 05.01.2018 | KLOKKEN: 13:13 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Før jeg starter dette innlegget må jeg bare si at da jeg i går skrev innlegget om foundation tilpasset mørk hud, hadde jeg ikke i min villeste fantasi forestilt meg at noen kunne la seg krenke av det. Likevel var det åpenbart slik at noen følte seg voldsomt krenket på Rihannas vegne, for det dukket fort opp et par sure responser i innboksen på facebook der noen mente det var riv, ruskende galt av meg å våge å antyde at frøkna hadde bleket huden. Dette "må finne noe å være sur for hver eneste dag"-behovet mange ser ut til å ha adoptert de siste tre årene begynner å spinne ut av kontroll. Mitt råd er at de det gjelder, roer seg kraftig ned før de bitcher på seg høyt blodtrykk.

    Den siste tiden har jeg ikke vært, men derimot lest, naken. Naken er tittelen på Anna Rasmussens selvbiografi. Anna er bedre kjent i bloggverden under aliaset 'mamma til Michelle', og i denne boken får vi for aller første gang et innblikk i hvem Anna var før hun satt der med to røde streker på graviditetstesten.

    Ofte har jeg lest i forskjellige anmeldelser på nett at boken egentlig ikke gir noen ny informasjon om Anna. At det aller meste allerede er blitt skrevet på bloggen før. Der er jeg sterkt uenig. Jeg føler jeg kan forstå Anna langt bedre etter å ha lest denne boken. Jeg kan se valgene hennes fra hennes perspektiv og forstå hvorfor hun har tatt dem. Dèt gjør at jeg sitter igjen med en veldig stor respekt for denne jenta, alt hun har vært gjennom, og alt hun har fått til.

     

    HAR DERE LEST DEN?

  • DATO: 05.01.2018,KLOKKEN: 13:13
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 4 kommentarer
  • Foundation for mørk hud

  • DATO: 04.01.2018 | KLOKKEN: 13:39 |
  • KATEGORI: Skjønnhet |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

     I dag må vi snakke om sminke. Rettere sagt, vi må snakke om foundations. Mer presist; foundations tilpasset mørkere hudnyanser. For selv om det, for oss som er lyse i huden, kan virke som om det finnes foundations i alle tenkelige fargenyanser, er den triste sannheten at de aller fleste sminkemerker ikke har foundations mørkere enn den typiske 'warm sand'-fargen, altså middels solariumsbrun. Er du lyshudet kan du velge og vrake i hele fargespekteret fra ivory (helt hvit) og frem til warm sand (solariumsbrun), og velge om du vil ha kalde undertoner (rosa) eller varme undertoner (gul), men er du mørk i huden.. Ja, da må du altså i de fleste tilfeller ta til takke med solariumsbrun.

    Urettferdig? Absolutt. Derfor tok jeg på meg oppgaven med å finne foundations for mørk hud. For joda, det finnes faktisk en håndfull merker med foundations tilpasset mørk hud. De blir bare ikke markedsført eller synliggjort i butikk på samme måte som de lyse nyansene.

    FENTY BEAUTY
    Her er en ting mange kanskje ikke vet om sangstjernen Rihanna: hun er født på Barbados, og før hun bleket huden for å passe bedre inn i Hollywood, var hun en 'woman of color'. Jeg nevner selvsagt kun dette fordi det er hun som står bak sminkemerket Fenty, som fører foundations i langt flere mørke toner enn det andre merker gjør. Jeg har enda ikke sett disse i Norge, men de kan kjøpes fra england her.




    TECHNIC FOUNDATION STIX
    De fleste av disse er ganske lyse. #4 coffee er faktisk det nærmeste man kommer mørk hud, men den er i alle fall mørkere enn mye av det vi finner på display i sminkebutikken her hjemme. Kjøpe den her. Den finnes også i flytende versjon her, om du heller foretrekker det.



    NYX
    NYX er et merke man faktisk finner i en helt vanlig sminkebutikk. Likevel har jeg aldri sett de mørkeste nyansene stå på display. Vel, du finner dem i alle fall her.

    Enn så mye jeg lette, klarte jeg faktisk ikke finne et eneste foundationmerke med mørkere nyanser enn de jeg har vist dere ovenfor. Det er synd, synes jeg. Jeg håper at noen en dag tar tak i dette problemet og tør å satse på foundations tilpasset de aller mørkeste, også.

     

     Kanskje liker du også:
    10 sminkekoster som er kulere (og billigere) enn Kylie's.

     

    //affiliate

  • DATO: 04.01.2018,KLOKKEN: 13:39
  • KATEGORI: Skjønnhet
  • 4 kommentarer
  • Det blir ikke mye søvn når man er 4 i senga

  • DATO: 03.01.2018 | KLOKKEN: 22:04 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Det finnes enkelte mennesketyper man bare bør holde seg langt, langt unna. Et godt eksempel er de som har fått for lite søvn. Riktignok finnes det mange mennesker som klarer å oppføre seg oppegående og hyggelig selv når de må holde øynene oppe med tannpirkere, men jeg er definitivt ikke en av dem. Lunta mi har en tendens til å bli voldsomt kort, og ord kommer gjerne rennende ut av gapet som eksplosiv diarè lenge før jeg får tenkt meg om.

    I natt var jeg oppe klokken fem. Det var ikke da jeg våknet, men det var da jeg følte jeg hadde ligget våken lenge nok til å konkludere med et "fuck it", hive på meg klær, og ta Ronja med ut på en spasertur i nabolaget. Bikkja hoppet og spratt rundt omkring som om det skulle være både julaften, nyttårsaften, bursdag og påske på èn gang, mens jeg? Jeg var mildt sagt ikke like fornøyd, og tok meg selv i å kaste noen stjålne blikk på diverse grøftekanter for å vurdere om det ville være ok å bare legge seg ned og sove i dem.

    Fire stk er helt klart to for mye i sengen. Det var vanskelig nok å finne en behagelig sovestilling da det bare var meg, Espen og pus. Nå som Ronja har kommet tilbake etter et lengre opphold hos svigermor og tatt tilbake sin plass i sengen, ender jeg med å bli skvist så jeg ligger halveis opp etter veggen uten noen mulighet for å bevege meg. Søvn er med andre ord noe som ikke lar seg gjennomføre. Løsningen på problemet? Jeg vet ikke. Sove på dagtid, kanskje?

  • DATO: 03.01.2018,KLOKKEN: 22:04
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer
  • Til deg som skal flytte hjemmefra..

  • DATO: 02.01.2018 | KLOKKEN: 12:55 |
  • KATEGORI: Diverse |
  • KOMMENTARER: 7
  • ________________________________________________________________

    Året er 2018. Barn født i år 2000 fyller nå atten år, og er klare til å flytte hjemmefra. Da passer det seg kanskje med en liten 'survival guide'? Her er en del ting jeg har lært siden jeg flyttet ut fra jenterommet i 2009.


     Før du drar på visning
    Sørg for at husleien er noe du faktisk klarer å betale. Veldig mange tenker med øynene istedenfor hodet når de skal skaffe seg leilighet. De ser en kjempefin leilighet, og velger den, selv om leien er så høy at de må spise brødsmuler for å få råd til å leve i den. IKKE gjør det. Går du på NAV med en inntekt på 10.000 pr måned, ikke velg en leilighet som koster 7000 i måneden. Selv om leien inkluderer både strøm og internett, må du huske på at du også skal ha nok penger til reiseutgifter, dusjartikler, NRK-lisensen, klær, vaskepulver, mat, eventuelle medisiner, årsavgift dersom du har bil, eventuelle reperasjoner på nevnte bil.. Det hjelper ikke å fortelle seg selv at "årsagiften skal bare betales en gang i året", når faktum er at når den ene gangen i året faktisk kommer, har du ikke råd til å betale den. Det er heller ikke særlig lurt å tenke at du 'garantert kommer til å få jobb i løpet av en måned eller to' og at problemet da løser seg selv. Å få jobb kan fort vise seg å være veldig vanskelig, og du kan fort ende opp med å bli gående på NAV i flere år.

    Sjekk beliggenhet. Dersom du ikke har bil / førerkort er det lurt å finne noe som har, i alle fall en matbutikk med post i butikk, i gåavstand.

    Gå for en leilighet med internett og strøm inkludert i leien. Tro meg, det er gull verd.


     På visning

    Bruk øynene godt. Se om det fks er mugg eller fukt i vinduskarmen. Slike leiligheter bør du nemlig ligge unna.

    Spør om det er lagt opp internett, og hvordan internettforbindelsen er.

    Klargjør på forhånd hva som er lov og ikke lov. Har du, for eksempel, lov å benytte deg av hagen? Har du egen parkeringsplass? Er det lov med dyr? Er det noen som måker snø / klipper gress, eller forventes det at du gjør dette selv?



     Dette trenger du i en ny leilighet

    HÅNDKLÆR I GOD KVALITET
    Håndklær er en typisk ting man gjerne har tatt for gitt hele livet, helt til man plutselig bor for seg selv. Her nytter det heller ikke å være gjerrig. Billige håndklær har det med å bli 'harde' etter et par vask, og det vil du unngå. Selv anbefaler jeg disse. Myke og stoooore!

    VASKEMASKIN
    Selv anbefaler jeg en kombinert vask/tørkmaskin. Disse kan være litt dyre, så her anbefaler jeg å sjekke finn.no og salgsgrupper på facebook før du drar til butikken og kjøper noe helt nytt. 

    SENG OG SOFA
    Sofa kan du finne på finn.no og diverse salgsgrupper. Seng, derimot, er det lurt å kjøpe ny fra butikk. Hør med foreldrene dine om du ikke kan få en i en tidlig bursdags / julegave, eller om du kan ta med deg den du har hjemme. Om ikke har både jysk og ikea mange fine i helt greie prisklasser.

    KJØKKENUTSTYR
    Klikk på et ord for å komme til produktet.
    Grønnsakskutter, holder til kjøkkenpapir, korker til åpnede flasker, slukfilter som fanger opp matrester i kummen, bestikkholder, salt - & pepperkvern, hylleskuffer til kjøleskapet for enklere organisering, visp, knivholder, kniver, bestikk (velg mellom vanlig sølv eller en fancy versjon), tallerkensett, stekepanner, boller.

    TV & OPPVASKMASKIN
    Begge deler kan du finne på finn og i salgsgrupper.

    STREAMINGTJENESTER
    Dropp tv-kanalene og sats på streamingtjenester isteden. Netflix har et bredt utvalg av filmer og serier, og koster bare 105kr i måneden. Skaffer du deg en chromecast kan du dessuten streame fra fks youtube til tv'en helt gratis.

     

    Del med en venn eller venninne som skal flytte hjemmefra for første gang!
    (Og skrik ut i kommentarfeltet om jeg har glemt noe)

     

    //foto: pexels
    //affiliatelenker

  • DATO: 02.01.2018,KLOKKEN: 12:55
  • KATEGORI: Diverse
  • 7 kommentarer
  • Med gaffateip over puppene

  • DATO: 01.01.2018 | KLOKKEN: 16:12 |
  • KATEGORI: Jul |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________

    I min familie feirer vi ikke nyttår. Det har vi aldri gjort. Det var aldri noen som handlet inn til, eller la planer for, nyttårskvelden i min familie da jeg vokste opp. Derfor har 31.Desember alltid bare vært en helt vanlig dag for meg. En helt vanlig dag, frem til klokken slo tolv, og vi gikk ut med stjerneskudd og så på rakettene. 

    Dette med å planlegge nyttårsaften som en begivenget, samle familie, pynte seg og spise god mat sammen er derfor veldig nytt for meg. Selv om jeg ikke har noe forhold til noe av dette fra oppveksten av, deltar jeg gjerne. Det er så hyggelig å kunne være en del av noe nytt, og adoptere en (for meg) helt ny tradisjon.



    Slik så jeg ut på nyttårskvelden. Halv-pyntet. Pyntet topp, med joggebukse. Hadde det ikke vært for at alle klærne mine for lengst er nedpakket, ville jeg kanskje virkelig slått på stortromma - men det får bli neste år. Toppen min på bildet er forresten en slik halvgjennomsiktig en, som man ikke skal ha BH under. Da Espen kommenterte at han kunne se niplene mine, var det bare å finne frem gaffateipen, med andre ord. (Nei, jeg tuller ikke. Jeg hadde faktisk gaffateip over niplene).

    Hos svigermor ventet dekket bord og god mat, før det etterpå ble en tur ut for å fyre opp rakettene Espen hadde kjøpt med fra jobben.




    Beklager den dårlige bildekvaliteten, forresten. Vi hadde det litt travelt med å reise hjemmefra, og jeg glemte derfor kameraet. Godt nytt 2018!

  • DATO: 01.01.2018,KLOKKEN: 16:12
  • KATEGORI: Jul
  • 1 kommentarer