hits

livingdoll

Jeg har kjpt narkotika

  • DATO: 15.06.2018 | KLOKKEN: 19:59 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    I dag var jeg oppe og hoppet allerede klokken tte i dag morges. "Hoppet" er kanskje en overdrivelse, men jeg var i alle fall pkledd, og klar for gripe dagen. Jeg hadde nemlig en legetime klokken ni. Ingenting alvorlig, alts, bare en fornyelse av noen resepter p angstdempende og smertestillende. I august skal jeg tilbake for ultralydunderskelse av brystene. Man frardes jo som kjent mammografi nr man har silikon.

    Derfra gikk turen til apoteket for hente ut nevnte medisiner. Eller "narkotika", som en bloggleser var frekk nok til kalle det her om dagen. Jeg skal innrmme jeg ble en smule provosert av akkurat den kommentaren, for narkotika er noe jeg tar sterk avstand fra og er 100% imot, men fuck it - det ble da i det minste en interessant overskrift. This clickbait was brought to you by anonymous. Takk, eller noe.

  • DATO: 15.06.2018,KLOKKEN: 19:59
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • Bilde av meg uten bh

  • DATO: 13.06.2018 | KLOKKEN: 22:10 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 10
  • ________________________________________________________________

    God kveld! Jeg ble vekket klokken fem i dag morges av en pissetrengt hund, s da var det bare hive p seg noen klr og komme seg ut. Etterp laget jeg meg like gjerne frokost, satte meg ned og ventet p at vekkerklokken skulle ringe klokken syv.

    Frokosten min besto av et par brdskiver, som typisk nok gjorde meg matforgiftet. Yes, det stemmer. Min egen feil, forsvidt - jeg m slutte ha et s avslappet forhold til utgangsdatoer. Jeg har det med tenke at s lenge jeg ikke ser mugg p brdet, s kan det spises. Det kan'ke det, vettu... Til tross for matforgiftning fikk jeg i alle fall tatt Ronja (hunden) til kloklipp klokken 9:30, og det er tross alt det viktigste.


     TOPP HER | SHORTS HER


    Espen var s snill kjpe et helt lass med nye sommerklr til oss begge her om dagen. Blant annet disse to plaggene jeg viser dere ovenfor. Jeg fant ingen BH ha under, s da fr jeg by dere p selfie uten BH. Til glede for noen, og sikkert irritasjon for andre. Jeg lover f tatt noen bedre bilder nr jeg fler meg frisk igjen. Jeg lover ogs rydde alt rotet dere ser rundt omkring p bildene mine.

  • DATO: 13.06.2018,KLOKKEN: 22:10
  • KATEGORI: Story of my life
  • 10 kommentarer
  • Jeg fant glassbiter i burgeren

  • DATO: 26.05.2018 | KLOKKEN: 01:08 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________


    // LIT AS F*CK //

      NORSK.   Sommeren har kommet til Gol, og med 26C i solen, var det bare f p seg de tynneste plaggene man fant og dra frem grillen. P forhnd hadde vi handlet inn mat s det holdt til en liten landsby, og klokken var knapt passert 16:00 da Espens og broren hans parkerte utenfor.

      ENGLISH.   It's summer time in Gol, and with 26C, the only sane thing to do was to put on the thinnest clothes I could find and light up the grill. We already did the grocery shopping a few days ago where we bought enough food to feed a small village, and as soon as four o'clock came around, Espen and his brother parked outside.




    // SOFT KITTY, WARM KITTY, LITTLE BALL OF FUR :3 //

     

      NORSK.   Bde mennesker og dyr koste seg i sommervret, og alt fra fint helt til jeg plutselig skimtet noe rart i burgerbrdet. Noe lite og gjennomsiktig. Det viste seg vre en glassbit. En glassbit som, dersom jeg ikke hadde lagt ned burgeren for ta en slurk av sjokomelken min, ville havnet i munnen min. Jeg kjenner jeg er glad det var vi som fikk burgerbrdpakken med glassbit i, og at det var min burger den havnet p. Tenk om den isteden hadde havnet hos en familie, og i burgeren til et barn? Det kunne fort ha ftt konsekvenser for den lille gutten eller jenta. Heldigvis var det alts jeg som fikk den isteden, og heldigvis oppdaget jeg den i tide. S kjre deg som leser dette innlegget; vr snill sjekke burgerbrdene dine i sommer. Forhpentligvis var dette bare et engangstilfelle, men man vet aldri. .

      ENGLISH.   Both people and pets enjoyed the nice temperature and everything was awesome until I noticed something strange in my burger bun. Something small and see through. It turned out to be a piece of broken glass. A piece of broken glass that, if I hadn't put my burger down to take a sip of my chocolate milk, would've ended up in my mouth. I'm so glad it was us who ended up buying that package with the hidden piece of glass in it, and that it was my burger it was hidden in. Just imagine if it had ended up with another family, and in a little childs hamburger? It could've had some serious consequences for that little boy or girl. Luckily it ended up in mine instead, and luckily, I noticed it before any damage was done. So dear whoever's reading this: please check your burger buns this summer. Hopefully this was just a one time thing, but you never know.

     

     HVA ER DET RARESTE DU HAR FTT I MATEN? 
     //WHAT'S THE STRANGEST THING YOU'VE FOUND IN YOUR FOOD? 

  • DATO: 26.05.2018,KLOKKEN: 01:08
  • KATEGORI: Story of my life
  • 1 kommentarer
  • Frste mte med familien

  • DATO: 21.05.2018 | KLOKKEN: 05:18 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Fredag attende mai dro mamma og jeg ut p en liten handlerunde. Allerede senere samme kveld skulle storebror og hans familie komme p besk fra Stavanger, og jeg skulle f mte deres ett r gamle snn - mitt tantebarn, alts - for aller frste gang. Derfor tenkte jeg og mamma det ville vre hyggelig kjpe en liten gave bde til ham, og til storessters to barn som skulle komme p lrdagen.

    Jeg skal innrmme at jeg var litt nervs; jeg har aldri vrt srlig flink med barn, og skal jeg vre helt rlig, var jeg faktisk livredd unger da jeg var yngre. Livredd som i at det var mange familieselskaper jeg ikke dro i, fordi det var barn tilstede. Livredd som i at jeg ikke kunne vre i samme rom som et barn uten vre redd for at barnet skulle ta kontakt med meg. Livredd som i at jeg virkelig hatet g forbi barnehager. Livredd, p samme mte som andre mennesker har er livredd edderkopper, maur eller bakterier. Det var frst rundt tjuefire-tjuefemrsalderen at fobien for barn forsvant. N synes jeg barn er koselige - men, fordi jeg alltid har vrt spass redd unger, har jeg liten erfaring med dem, og aner virkelig ikke hvordan jeg skal oppfre meg rundt dem. S, naturlig nok, var jeg nervs. Spent, nysgjerrig, men ogs veldig nervs.

    Det hadde jeg ikke trengt vre. Da storebror og hans kone kom med lille Nikolai, var det ingenting i verden som var mer naturlig enn holde ham p armen og gi ham min fulle oppmerksomhet. Han var jo verdens steste! ♥

    Lrdagen kom ogs storesster p besk, med lille Emilie som har lrt seg snakke siden forrige gang jeg traff henne, og familiens aller nyeste tilskudd; en to uker gammel gutt. Ogs han var noe av det steste jeg har sett. Spesielt gy syntes jeg det var se at ogs han, i likhet med Emilie, har arvet min ssters yne. Storesster har nemlig verdens vakreste himmelbl yne, og disse har begge barna hennes arvet.

    Dessverre ville skjebnen det slik at jeg ikke var helt i form denne dagen, med vondt bde i magen og ryggen, i tillegg til en angst som plutselig bestemte seg for sl inn. Dette gjorde at jeg mtte trekke meg litt tilbake, og dermed ikke fikk tilbrakt s mye tid med de sm fr jeg mtte hive meg i taxien og sette kursen hjemover mot Gol igjen. Storessters lille gutt skal imidlertid dpes i juli, s jeg krysser fingrene for at formen er bedre da - og s gleder jeg meg jo veldig til hre hva navnet blir.

  • DATO: 21.05.2018,KLOKKEN: 05:18
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer
  • Kjre mamma..

  • DATO: 16.05.2018 | KLOKKEN: 15:02 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Hva er en mor?

    En mor er kvinnen som fra det sekundet graviditetstesten viser positiv, kun tenker p deg. Hun er kvinnen som brer deg i magen og lar deg vokse til du er klar for mte verden. Hun er kvinnen som gir deg et navn, en familie og en tilhrighet, og som vasker, trker og gir deg rene klr ha p. Nr du er ute p dine frste turer utendrs, er det hun som triller vognen du ligger i. Nr du er sulten, er det hun som gir deg mat. Nr du sover, lener hun seg forsiktig over, for sjekke at du fremdeles puster.

    En mor er den som elsker deg hyere enn himmelen, fra det sekundet hun ser deg. Som synes du er fantastisk, fr du egentlig har gjort noe som helst. I en verden full av forventninger og krav, er hun den du aldri trenger vise din verdi for. Hun er den som blir imponert av de minste ting; kruseduller p et A4-ark, eller sm ord og setninger. En mor er kvinnen som gjr s godt hun kan med de midlene hun har, for gi deg kjrlighet, trygghet og glede.

    Jeg vokste ikke opp sammen med mamma. Jeg traff henne ukentlig, i kun et par timer av gangen. Mamma fikk aldri sjansen til flge meg til min frste skoledag eller sitte p stol under skoleavslutningene. Frst da jeg var atten r gammel fikk jeg flytte hjem igjen.

    Jeg kommer aldri til glemme den kvelden jeg ringte mamma og sa jeg trengte et sted bo. Jeg kommer aldri til glemme hvordan hun tok utfordringen p strak arm; Kom og hentet meg, og ryddet ut av soverommet sitt slik at jeg og lillesster kunne f ha hvert vrt soverom, enda det kun var to soverom i leiligheten. Hvordan hun sov p sofaen hele den tiden jeg bodde der, kun s jeg skulle f ha et soverom.

    Spesielt beundrer jeg mamma for at hun aldri har behandlet meg og min sster forskjellig. Hun lot meg aldri f kjenne p at lillesster var favoritten. Hun behandlet oss som likeverdige, og det er jeg uendelig takknemlig for.

    I dag, sekstende mai, er mammas dag. Gratulerer s mye, jeg hper den blir fin!

     

     

    //Gjenkjennelige ansiktstrekk er sensurert av hensyn til personvern.
    Bildet er fra min firersdag, september 94.

  • DATO: 16.05.2018,KLOKKEN: 15:02
  • KATEGORI: Story of my life
  • 2 kommentarer
  • jente(27) brant opp utenfor kiosk

  • DATO: 15.05.2018 | KLOKKEN: 21:44 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   God kveld! Jeg tenkte bare stikke innom en kjapp tur for fortelle at jeg er trygt fremme. Jeg dro jo med bussen allerede klokken 02:00 i gr kveld  og var ikke fremme fr klokken 09:50 i dag morges, s det ble ikke mye svn. 

      ENGLISH.   Good evening! I'm just stopping by to let you know I've arrived safely. I went on the bus at 02:00 yesterday evening and didn't reach my destination until 9:50 this morning, so I haven't had much sleep.



      NORSK.
      En fordel med reise om natten er at man fr sett soloppgangen.

      ENGLISH.   A benefit of travelling during night time is that you get to see the sun rise.



      NORSK.   Hodet mitt holdt p g fullstendig i spinn da jeg plutselig s store fly utenfor vinduet p hyre side. Bildet ovenfor er utsikten fra vinduet p venstre side. Det var jo ikke flyplassen jeg skulle til, og et yeblikk trodde jeg virkelig at jeg hadde havnet p feil buss! Men bussen rullet straks videre, og pulsen roet seg.

      ENGLISH.   My head started spinning when I looked out the window and suddenly saw airplanes to my right. Pictured above are the view to the left. For a moment I feared I'd gotten on the wrong bus. But it started rolling again shortly after, and my pulse went back to normal.
     

      NORSK.   Etter mange timer var jeg omsider fremme ved Harebakken bussterminal i Arendal. Her mtte jeg sitte ute i solsteken og vente i to timers tid fr jeg ble hentet.

      ENGLISH.   After many hours I finally arrived at Harebakken Bus station in Arendal, where I had to sit and wait in the burning sun for about two hours until I was picked up.

      NORSK.   Mens jeg satt utenfor kiosken ved bussterminalen, alt for godt kledd og alt for trtt til fungere, tok jeg meg i tenke at det skulle ikke forundre meg om jeg plutselig selvantente og gikk opp i flammer. Det ville jo i s fall gi en interessant avisoverskrift. "Jente(27) brant opp utenfor kiosk". Om noen lurer s er det et hrbnd jeg har p meg p bildet. Dere ser litt av det i hyre hjrne oppe ved hrfestet. Jeg trodde det ville se kult ut, men endte opp med se ut som bandasje, som igjen frte til at jeg dro hetten p jakken godt nedover hodet og flte meg stygg store deler av turen. Note to self: ting som ser kult ut p pinterest er ikke s kult i virkeligheten.

      ENGLISH.   While sitting there outside the newsstand at the bus station, wearing way too much clothes and being too tired to function, I couldn't help but thinking that I wouldn't be surprised if I suddenly caught fire and burned up. That would be an interesting headline for the newspaper. "Girl(27) went up in flames outside of newsstand". If anyone's wondering, it's a headband I'm wearing in this pic. You can se a bit of it in the right corner, upp where my roots are. I thought it would look cool, but it ended up looking like a bandage, which made me pull my hood down over my head and feel ugly for the most of the trip. Note to self: things you see on pinterest aren't as cool in real life.

     

  • DATO: 15.05.2018,KLOKKEN: 21:44
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer
  • Planene fremover

  • DATO: 12.05.2018 | KLOKKEN: 20:42 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    I ettermiddag dro vi frem grillen nok en gang. Tolvte mai har det rukket bli, og ettersom jeg har valgt feire 17.mai i hjembyen i r, er det snart p tide pakke bagen. Jeg vet ikke med dere, men jeg fr virkelig ikke 17.mai-flelsen fr jeg str midt i kaoset i Arendal, omgitt av gassballonger, flyter, barnetog, sang, mkeskrik, lukten av saltvann og veivende flagg s langt yet kan se. Jeg lever litt etter go big or go home-regelen akkurat nr det gjelder snne ting.

  • DATO: 12.05.2018,KLOKKEN: 20:42
  • KATEGORI: Story of my life
  • 2 kommentarer
  • Barn nummer fire

  • DATO: 27.04.2018 | KLOKKEN: 18:34 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________

     

      NORSK.   I dag, tjuesyvende april, klokken 15:16, kom en liten gutt til verden. For fjerde gang i mitt liv fr jeg bre tittelen tante, noe jeg gjr bde med stolthet og glede. Jeg krysser fingrene for at jeg fr hilse p ham allerede neste mned.

    -----

      ENGLISH.  Today, April 27th, at 15:16 o'clock, a little boy was born. This is the fourth time in my life I get to call myself an aunt, and I do so with pride and joy. Hopefully I'll get to meet him next month.

     

  • DATO: 27.04.2018,KLOKKEN: 18:34
  • KATEGORI: Story of my life
  • 1 kommentarer
  • Alle sammen, si awww! ♥

  • DATO: 21.04.2018 | KLOKKEN: 22:41 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________



      NORSK.   I ettermiddag tok vi turen til svigermor. Det er lenge siden vi har vrt der n, og kattungene har virkelig blitt store siden forrige gang. Se s ste! Man vil jo bare ta med alle sammen hjem! ♥

      ENGLISH.   This afternoon we went to see my mother in law. It's been a while since last time we visited, and the kittens have grown so big since then! Look how cute! I want to adopt all of them! ♥

     

  • DATO: 21.04.2018,KLOKKEN: 22:41
  • KATEGORI: Story of my life
  • 2 kommentarer
  • For 12784 dager siden..

  • DATO: 14.04.2018 | KLOKKEN: 12:48 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    For omtrentlig 12784 dager siden, den fjortende april 1983, fikk mamma og pappa sitt frste barn: en liten gutt, som ble oppkalt etter begge sine bestefedre. Fire r senere ble han storebror for frste gang, til ei lita, lyshret jente. Familien var n komplett, og rene gikk. Han var blitt tolv r gammel da mamma og pappa bestemte seg for gjre ham til storebror igjen. Denne gangen til ei fire r gammel jente fra en annen familie. Et fosterbarn, som han straks aksepterte som sin egen lillesster.

    Han mtte holde ut med mye. Alt fra at jeg ville leke med ham og kameratene hans, til at jeg stakk av nr han satt barnevakt for meg, og mtte lpe etter meg gjennom byggefeltet uten sko p bena. Etterhvert ble jeg eldre, og vi ble til ssken som kapplp gjennom byggefeltet for se hvem som var raskest. Han slo meg hver gang, og jeg var fast bestemt p at n dag skulle jeg vre raskest. Det skjedde aldri.

    Som lillesster har jeg alltid sett opp til storebroren min, og uendelige ganger latt meg imponere over hvor flink han er. Jeg husker sjokoladepannekaker, hjemmelaget potetgull, og tzatziki. Jeg husker ogs en mattebok med formler s avanserte at jeg knapt visste om det var tall eller sprk han forskte forklare meg. Jeg husker turer p tante's hytte hvor vi fanget gresshopper, og turer ned p grusbanen om kvelden med lommelykt for fange padder.

    Da han flyttet til Stavanger, var jeg overrasket. Det var jo s langt borte! Tiden gikk og vi holdt kontakten hovedsakelig over sms. En dag kunne han fortelle at han var interessert i ei jente, og etter en stund tok han henne med hjem for hilse p familien. Tiende september 2016 sto hun hvit (og rosa) brud, ved siden av min stolte og lykkelige storebror. Siden den gang har han ogs blitt pappa til en nydelig liten gutt.

    Det er rart tenke p at den personen som lrte meg laste ned musikk fra nettet, og som lot meg f smake sprit for frste gang, i dag er trettifem r gammel. Gratulerer s mye med dagen, storebror!


    //Gjenkjennelige ansiktstrekk er
    sensurert av hensyn til personvern.

     

  • DATO: 14.04.2018,KLOKKEN: 12:48
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer
  • Noen prver ta livet mitt

  • DATO: 13.04.2018 | KLOKKEN: 13:15 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

     

     

      NORSK.    P onsdag hendte det noe jeg gjerne skulle vrt forruten. En person fra stavanger forskte hacke seg inn p instagramkontoen min. Fordi jeg ikke bruker instagram hver dag, ble jeg ikke informert om dette fr i gr kveld. Det er likevel en utrolig kjip opplevelse som jeg helt rlig begynner bli utrolig lei av. Hadde dette kun dreid seg om instagram, kunne jeg nok latt det passere, men nr jeg i flere r har opplevd at noen har forskt hacke bde facebookprofilen og e-postkontoen min jevnlig, kjenner jeg at n fr det rett og slett vre nok.

    Til deg som forsker stjele livet mitt p sosiale medier:
    Frst og fremst hper jeg du er klar over at du begr lovbrudd. Det er lovbrudd hacke noens profil, og ikke minst er det lovbrudd utgi seg for vre noen man ikke er, noe du da kommer til gjre hvis du publiserer ting eller skriver til andre fra min profil. Dette gr under loven om identitetstyveri, og kan straffes bde med fengsel og bter. Jeg sier ikke dette for true, men fordi jeg vil du skal vre klar over at det du gjr kan ha konsekvenser, og at det er best gi seg mens leken er god. Jeg har enda ikke kontaktet politi, men det fler jeg at jeg blir ndt til om du fortsetter. Jeg har ikke gjort noe forsk p finne ut hvem du er, men det kan politiet gjre veldig lett. Grunnen til at jeg enda ikke har blandet inn politiet, er av hensyn til deg. Jeg tenker at hvis du s desperat forsker stjele en annens persons identitet p nett, har du det sikkert ikke srlig bra med deg selv, og hvis du da skal ende opp med hye bter eller fengsel i tillegg, vil du bare f det enda verre. Jeg vil ikke noen mennesker noe vondt, og gir deg derfor sjansen til be meg om unnskyldning og kutte ut disse hackeforskene. Da lar vi saken ligge. Hvis ikke, blir jeg faktisk ndt til kontakte politiet. Valget er ditt, og jeg hper du velger det rette. 

    -------

      ENGLISH.   Someone tried to hack into my instagram account on wednesday. I wasn't informed until last night. It is nevertheless an extremely shitty experience, and to be honest, I'm getting fed up with it. If this had only been a one time thing, I could've ignored it, but people have been trying to hack my social media profiles for years, and now I've had enough.

    To whoever's trying to steal my identity on social media:
    First, I hope you are aware that you are breaking the law. Hacking a persons account is against the law, and pretending to be someone you're not, which you will be doing if you publish anything or text someone from my account, is a serious crime. I'm not saying this with the intention of threatening you. I'm saying this because I want you to be aware of the consequences of your actions. So far, I've made no attempt in finding out who you are. The police can easily do that. The reason I haven't involved the police is for your sake. I believe that a person who's so desperately trying to steal someone elses identity, probably has some issues with themselves, and involving the police won't make their situation any better. I wish you no harm, which is why I'm giving you the chance to apologize and stop trying to hack me. If you do that, I'll let it go. If not, I'll have to contact the police. It's your choice, and I hope you make the right one.

     

  • DATO: 13.04.2018,KLOKKEN: 13:15
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer
  • En aprilspk med mening

  • DATO: 02.04.2018 | KLOKKEN: 13:49 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   I gr endret jeg statusen min p facebook fra forlovet til gift. Et par sekunder senere skrev jeg denne statusmeldingen:

    "Da har jeg og Espen blitt herr og fru :) De av dere som kjenner meg vet hvilken stor dag dette er for meg. Jeg har alltid tenkt at jeg nsket et stort bryllup med lang gjesteliste, en fantastisk kjole, kake og fest, men forsto raskt at det ikke kom til skje. Jeg har aldri hatt srlig mange venner, og selv den dag i dag str jeg uten noen kalle venninner. Brudepiker var alts ikke aktuelt. Det var heller ingen interesse fra min side av familien da vi forlovet oss, og derfor fant vi ut at det invitere noen som tydeligvis ikke bryr seg, var bortkastet. Det ble med andre ord ingen voldsomme greier. En tur p tinghuset, sammen med den delen av familie som faktisk har vist interesse. Til syvende og sist er dt alt man trenger ♥. God pske!"

    En typisk aprilspk, tenker du kanskje, og det stemmer selvflgelig. Likevel hadde den en seris undertone. Jeg har aldri vrt en av dem som drar meningslse pranks p frste april bare for moroskyld. Jeg har alltid en tanke bak. Frste april, for meg, er dagen hvor jeg kan dele noe jeg kanskje ikke er klar for dele enda, se hvordan folk reagerer, og ha tryggheten i bakhnd at jeg alltids kan si "aprilsnarr!" om det viser seg g drlig.

    Det er ingen hemmelighet for dere her p bloggen at jeg savner mer interesse fra min fosterfamilie rundt bde kjresten min og forlovelsen, og at jeg har vrt inne p tanken om ikke invitere dem nr et eventuelt bryllup finner sted, nettopp fordi jeg sitter med en flelse av at de ikke bryr seg uansett. Heller ikke p denne aprilspken fikk jeg noen reaksjon fra dem, annet enn storesster som skrev "gratulerer". Jeg har den siste tiden tatt opp igjen kontakten med min biologiske familie, og bde mamma og lillesster reagerte, noe jeg satte pris p.

    -------


      ENGLISH.   I changed my status on facebook yesterday, from engaged to married. A few seconds later I wrote this:

    "Espen and I are now mr. and mrs. :) Those who know me, knows how much this means to me. I've always imagined having a big wedding with a long guest list, an amazing dress, cake and celebration, but understood pretty early on that this wasn't achievable. I've never had many friends, and even today, I don't have anyone to call my girl friends. So bridesmaids weren't gonna happen. As my family's never showed any interest in our engagement whatsoever, we decided that it would be a waste inviting them, because they don't really care either way. In other words we didn't make a big thing out of it. We went to the courthouse along with that part of the family that actually cares. In the end, that's all we need ♥. Happy easter!"

    A typical april fools joke, you might think, which is correct. Yet, there was some truth to it. I've never been one to do pointless pranks on April Fools day just for the fun of it. I always have some meaning behind them. April Fools day, to me, is an opportunity to share something that I might not be ready to share yet, see how people react to it, with the knowing that if it ends badly, I can always put on a smile and say "April fools!".

    It's no secret to those of you who's been following this blog for a while, that I wish that my foster family would show an interest in my relationship, and the fact that I'm engaged, and that I've considered not inviting them to our wedding when that day comes, because I feel like they wouldn't care anyway. I didn't get any reactions from them regarding my April fools joke, except for my older sister who simply wrote "congratulations". Lately I've started talking to my biological family, and seeing both my biological mother and little sister react to my April Fools joke, was something I really appreciated.

     

     LURTE DU / BLE DU LURT AV NOEN? ♥ 
     DID YOU FOOL / WERE YOU FOOLED BY ANYONE? ♥ 

  • DATO: 02.04.2018,KLOKKEN: 13:49
  • KATEGORI: Story of my life
  • 5 kommentarer
  • Et lite pskemirakel

  • DATO: 31.03.2018 | KLOKKEN: 19:56 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   I gr var vi invitert bort til svigermor for spise pskemiddag. Hun hadde pyntet s fint med egg og harer! Hun har dessuten matet rdyr gjennom hele vinteren, og det tok ikke lang tid fr tre stk viste seg utenfor kjkkenvinduet.

      ENGLISH.   My mother in law invited us over for dinner yesterday. She had decorated with eggs and bunnies. She's also been feeding deers throughout this whole winter, and it didn't take long before they appeared outside the kitchen window.
     



      NORSK.
      De to hunnene var nysgjerrige p bilen vr. Haha.

      ENGLISH.   The two females were curious about our car. Haha.



      NORSK.   Det er heller ikke mange dagene siden svigermors katt fdte tre nydelige sm! ♥ Det var med andre ord nok av dyr se p. Vi hadde dessuten ogs med oss Ronja (hunden).

      ENGLISH.   My mother in laws cat recently gave birth to these little beauties! ♥ In other words there were plenty of animals to look at. We also brought Ronja (the dog) with us.

     

     GOD PSKE ♥ 
     HAPPY EASTER ♥ 

  • DATO: 31.03.2018,KLOKKEN: 19:56
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer
  • Et par ord til forbildet mitt

  • DATO: 25.03.2018 | KLOKKEN: 11:13 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________



      NORSK.   Kjre storesster. I 1986 kom du til verden. Likevel var det ikke fr tte r senere at jeg fikk mte deg for frste gang. En storesster er en lillessters aller frste rollemodell, og du var helt klart den beste jeg kunne ftt. Jeg husker hvor mye jeg beundret deg for alt du gjorde og alt du fikk til. Jeg drmte om en dag bli like flott som deg. Like flink til spille flyte som deg, like pen som deg, og en dag lre meg tegne de flotteste bilder - akkurat slik som du gjorde.

    Jeg husker hvordan jeg snek meg inn p rommet ditt mens du var p skolen, s jeg kunne stjele litt av parfymen din, og lukte akkurat som deg. Hvordan jeg rappet klr fra klesstativet og hpet at du ikke la merke til det, slik at jeg kunne kle meg like kult som deg. Hvordan jeg alltid holdt meg i nrheten av deg nr du hadde venner p besk i hp om at jeg kunne f vre med leke. At dine venner kunne bli mine venner, og at vi kunne vre en gjeng alle sammen. At jeg kunne bli noe mer enn bare den irriterende lillessteren. At en dag kunne du se meg som en god venninne.

    Det har alltid vrt mange ulikheter mellom oss to, bde i personlighet og i utseende. Disse ble tydeligere jo eldre vi ble. Mens du var stille og trivdes best i typiske jordfargede klr som sort, beige og mrkegrnt, var jeg hylytt, oppmerksomhetsskende og gikk kledd i sterke farger som rosa, babybltt og lilla. Mens du foretrakk joggesko og en komfortabel klesstil, foretrakk jeg hye hler, kjoler og skjrt. Mens du likte sole deg, foretrakk jeg bade. Mens du gikk for en naturlig look, gikk jeg for en typisk bimbolook med bleket hr og masse sminke. Mens du var hy og slank, var jeg lav og rund. Vi er s forskjellige som natt og dag, men til tross for alle ulikheter, har vi likevel et par ting felles: vi er begge glade i dyr, og vi er begge sta som esler.

    Etter at du fikk deg kjreste, hus og barn, har jeg sett en trygghet og en glede hos deg som jeg ikke s tidligere. Du virker mye mer avslappet, komfortabel og tlmodig n enn slik jeg husker deg fra vi begge bodde hjemme. Det er som om du endelig har funnet din plass. Det gleder meg se.

    I dag er du trettito r gammel, og om bare en mneds tid er du tobarnsmamma. Tobarnsmamma, storesster, og fremdeles mitt strste forbilde. Gratulerer med dagen! ♥

    -------

      ENGLISH.   Dear big sis. You came into this world in 1986. Yet, it wasn't until eight years later that I finally got to meet you. A big sister is a younger sisters first role model, and you were without a doubt the best I could've had. I remember how much I admired everything you did. My dream was to one day be as amazing as you. To be able to play the flute as well as you did, to be as pretty as you were, and to draw the most amazing pictures - just like you did.

    I remember how I would sneak into your bedroom while you were at school, so I could spray a little of your perfume on myself, and smell like you. How I would steal your clothes from the clotheshorse and hope you didn't notice, so I could dress as cool as you did. How I would always stick around when you had friends over, hoping that you'd let me play with you. That your friends could become my friends, and that we could all play together. That one day you would see me as more than just an annoying little sister. That one day, you would see me as a close friend.

    There are many differences between you and I. While you were a quiet girl who liked to dress in earthly colors like black, beige and dark green, I was loud, attention seeking and dressed in pink, baby blue and purple. While you would prefer sneakers and comfortable clothes, I would dress in high heels, dresses and skirts. While you liked to chill and get tan, I'd run off swimming. While you kept a natural face, I went full bimbo with bleached hair and lots of makeup. While you were tall and skinny, I was short and fat. We were as different as night and day, but even though we are so different as can be, we still have a few things in common: we both love animals, and we're both extremely stubborn.

    After you got a boyfriend, bought a house and had a child, I've noticed a change in you that wasn't there before. You appear more relaxed, comfortable, and happy. It is as if you've finally found your place. That makes me happy.

    Today you're turning thirty two, and in just about a month, you'll be a mother of two. A mother of two, a big sister, and still my rolemodel. Happy birthday! ♥

     

    //Gjenkjennelige ansiktstrekk er sensurert av hensyn til personvern.

  • DATO: 25.03.2018,KLOKKEN: 11:13
  • KATEGORI: Story of my life
  • 2 kommentarer
  • P denne dagen for 23 r siden...

  • DATO: 14.03.2018 | KLOKKEN: 19:58 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   Fjortende mars 1995 kom hun til verden, min fine lillesster. Jeg var fire r den gangen, og alt for liten til huske de frste rene hennes ordentlig. Men, jeg husker hvor stolt jeg var av henne. Hvor glad jeg var i henne, og hvor heldig jeg flte meg som fikk vre storesster til slik ei solstrle.

    Jeg husker hvor mye jeg gledet meg til vre med mamma og hente henne i barnehagen, og hvor ansvarsfull og stor jeg flte meg da jeg fikk lov ta henne med p lekeplassen helt uten at mamma var med. Jeg husker ei st lita jente med brunt hr og pannelugg, som ikke kunne si nugatti, s det ble unnigatti isteden. Jeg husker ei jente med et stort smil, som ivrig fortalte om hva hun hadde opplevd i barnehagen denne dagen.

    Mange eldre ssken kan ofte mene at smssken er en plage. Den flelsen fikk aldri jeg kjenne p. Jeg elsket tilbringe tid med lillessteren min. Jeg var s stolt av alt hun fikk til, enten det var synge eller spille ballspill. Utallige ganger imponerte hun meg med alt hun fikk til, alt hun kunne, og sin modne vremte.

    Mange r har gtt siden vi var "Nemi og Barbie" p Vik. Hun har flyttet ut fra jenterommet hjemme hos mamma, blitt voksen og ftt en nydelig liten datter som ligner henne p en prikk.

    Men n ting endrer seg ikke, og det er at jeg alltid vil vre stolt av henne. Selv den dag i dag imponeres jeg av henne; alt hun fr til, og hvor flott hun er p alle mter.

    Hipp, hipp hurra for en alle tiders jente som n har blitt tjuetre r gammel!

     

    ---------

      ENGLISH.   She was born March 14th 1995; my beautiful little sister. I was four years old at the time, and way too young to remember her first years properly. What I do remember, however, is how proud I was of her. How much I loved her and how lucky I felt to be the older sister of this little ray of sunshine. 

    I remember how much I looked forward to picking her up from kindergarten with my mom, and how grown up and responsible I felt when my mom let me take her to the playground all by myself. I remember a sweet little girl with brown hair and bangs, who couldn't say nugatti (Norwegian version of Nutella), so she said unnigatti instead. I remember a girl with a big smile, eager to tell me what happened in kindergarten today.

    It's common for older siblings to find younger siblings annoying. I've never felt that way. I loved spending time with my sister. I was so proud of everything she could do, like singing and playing sports. She impressed me more times than I can begin to count, with all the things she could do and her mature behavior.

    Many years have passed since we were "Nemi and Barbie" at Vik. She's moved out, grown up and now has a beautiful daughter who looks just like her.

    But one thing will never change; I will never stop being proud of her. Even today I find myself impressed with everything she does, and how beautiful she is inside and out.

    Happy birthday to an amazing girl who's turning 23 today!

  • DATO: 14.03.2018,KLOKKEN: 19:58
  • KATEGORI: Story of my life
  • 3 kommentarer
  • leve 60 dager p bare isbiter

  • DATO: 01.03.2018 | KLOKKEN: 15:28 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   God morgen fra dusjen! Eller, i alle fall fra badet. Tenk, vi er allerede i rets tredje mned. Tiden gr fort. Sommeren er praktisk talt rett rundt hjrnet og derfor, fordi jeg er drittlei av ikke kunne g p stranden som normale mennesker, har jeg hevet meg p en liten 60 dagers kur. Jeg skal ikke skrive for mye om den her inne - dette er ikke noen slankeblogg, tross alt - men jeg tenkte i alle fall informere. S vet dere hva som skjer. Overskriften lyver forresten litt; jeg skal selvflgelig ikke leve kun p isbiter. Jeg skal ha i meg litt annet ogs, hovedsakelig flytende greier.

    ---

      ENGLISH.   Good morning from the shower! Or, at least the bathroom. Isn't it crazy how we're already three months into 2018? Time flies. Those summer days are practically just around the corner, which is why, because I'm so tired of missing out on going to the beach, I have decided to go on a diet for 60 days. I'm not gonna go into details about this - this isn't supposed to be a diet blog, after all - I just thought I'd inform you, so you know what's up.

     

  • DATO: 01.03.2018,KLOKKEN: 15:28
  • KATEGORI: Story of my life
  • 3 kommentarer
  • Skal jeg betale for at du runker p flislagt bad?

  • DATO: 20.02.2018 | KLOKKEN: 13:53 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________



      NORSK.   Det blinker i telefonen. n ny melding. Den er fra huseieren, som minner meg p at husleien skal vre p konto i dag. Jeg stirrer p klokken. Den viser 09:58. "God morgen til deg ogs", tenker jeg sarkastisk. Vurderer skrive det, men lar vre. "Jeg har bodd her i tre r n, og vet godt nr husleien skal vre p konto, thank you very much". Vurderer skrive dt ogs, men lar vre.

    Det er rart hvor gretten man kan bli en av slik liten filleting. Jeg rister det av meg, hiver et par skitne sokker og litt annet i vaskemaskinen, setter den p og gr for lage meg frokost. Knekkebrd frister ikke, s det blir en skl med frokostblanding. Synes nesten jeg hrer kostholdseksperten jatte inni hodet p meg. "Det det er bare sukker". Ja, det er det. Snnsett kunne jeg like gjerne dratt frem en pose potetgull og en flaske cola.

    Mari kontakter meg p facebook for hre om jeg har noen render i sentrum i dag. "Ja, jeg m innom et par steder og kjpe litt dritt, s jeg kan bygge meg en bombe og sprenge meg sjl i lufta", har jeg lyst til svare, men lar vre, selv om akkurat n, er det faktisk det som frister mest.

    Livet har tatt en passelig bedriten vending. Skattetrekket mitt overgr all sunn fornuft, og jeg sitter igjen med minimalt. Noen mener kanskje man br betale skatten sin med glede, men det gjr jeg ikke. Jeg vet nemlig at femti millioner av skattepengene vre gr rett i rva p pelsdyrnringen. Andre deler gr til opprettholde hotellstandard i norske fengsler. Skal jeg, med glede, leve p vann og brd (litt overdrevent, men dere forstr greia) slik at pengene mine kan brukes til fl dyr og selge huden svindyrt, eller s voldtektsmenn og pedofile jvelskap kan ta seg en runk p flislagt bad med varmekabler? Nei, du!

    ---

      ENGLISH.   My phone lights up. I have an unread message. It's from my land lord, who reminds my that my rent is due. I glance at my watch. It's 9:58 AM. "Good morning to you too", I sarcastically think to myself as I, for a brief moment, consider replying with those exact words. I end up not doing it. "I've been living in this apartment for 3 years now, I know when my rent is due, thank you very much". I consider typing those words as well, but that probably wouldn't be a good idea.

    It's funny how such a small and insignificant thing can mess with your mood. I shake it off, throw a few dirty socks and some other pieces of clothing in the washing machine, and head for the kitchen to find some breakfast. I'm not in the mood for crispbread, so cereal it is. I can almost hear my imaginary dietitian in my head saying: "Cereal? Are you serious? That's nothing but empty calories and sugar". Yep, it is. I'm well aware. Next time I'll just go with a bottle of coke and some potato chips.

    Mari texts me on facebook asking if I have any plans down town today. "Yeah, I actually need to buy some stuff from a bunch of different places to build a bomb so I can blow my fucking head off", I consider telling her. But I don't. Even though right now, that seems like a reasonable life choice.

    If life is a road, then there's a big ass speedbump in mine. I hardly have any money to survive on these days because of taxes. Some people say that you should always pay your taxes without complaint, but I don't. Because I know that fifty million norwegian kroner (that's a shitload of $$, google it) goes to the fur industry. Some of the tax money also goes to maintaining hotel-like cells for prisoners. Should I happily, willingly, live like a poor person so that my money can be used to maintain farms where they skin innocent animals for their fur, or so that some rapist og child molester can sit and jerk off in a fancy pancy bathroom with tiles on the walls and heating cables on the floor? No, sir!   

  • DATO: 20.02.2018,KLOKKEN: 13:53
  • KATEGORI: Story of my life
  • 8 kommentarer
  • Gjr det bare for penga

  • DATO: 15.02.2018 | KLOKKEN: 13:02 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________



    Jeg tenkte aldri noe srlig over hvordan sm, tilnrmet ubetydelige, filleting kan endre noens helhetsinntrykk av meg. En tyggis her, litt fikling med papirer der - er det s nye?, pleide jeg tenke. Helt til det plutselig var jeg som satt i stolen, med et menneske som s igjennom papirene sine istedenfor p meg. Helt til det plutselig var jeg som satt der og flte meg usett og mindre viktig, fordi hun heller ville lese sine egne notater enn sprre meg dersom det var noe hun lurte p. Dette opplevde jeg p min frste time med ny psykolog, og selv om jeg syntes det var en anelse ugreit, lot jeg det passere. Frste dag og greier, vet dere.

    Andre gangen var likedan. Hun kom, s i sine egne notater, istedenfor p meg. Tredje gangen var lik. Fjerde, ogs. Det ble en vane etterhvert. Jeg mtte til time, hun s i notatene sine istedenfor p meg, og nr hun frst spurte meg om noe, var det alltid de samme sprsmlene: "Hvor gammel er du?", "var det aurland familien din var fra?". Jeg er tjuesyv. Familien er fra Arendal. Antall ganger jeg svarte p disse to sprsmlene, ble veldig mange. Selv bostedet mitt mtte jeg rette p henne p. Fortelle at jeg bodde i Gol, ikke i hemsedal. Kanskje er det bare sm filleting, men det totale helhetsinntrykket jeg sitter igjen med, er at hun har tankene et helt annet sted nr jeg sitter og forteller. At hun ikke egentlig hrer etter. At hun gir blaffen, rett og slett, og at dette er en jobb hun gjr kun for penga.

    Det er klart at slik er det nok i de aller fleste tilfeller, ogs. Det ville vre naivt tro at de som jobber i psykiatrien er voldsomt interessert i hver eneste pasient de har. Hver eneste traumatiserte tenring. Hver eneste angstfylte smbarnsmor. Jeg er sikker p at de har hrt det aller meste fr, og at det p et eller annet tidspunkt slutter vre interessant og heller gr over til hres ut som endels sutring. Jeg forventer ikke at en psykolog skal vre genuint interessert i meg - men jeg forventer at de i det minste gjr med god jobb med late som.

    Det eneste jeg egentlig har ftt ut av disse timene mine, er drlig samvittighet. For er det n ting min behandler virker genuint opptatt av, er det kostnadene for taxi. Det fr jeg hre hver eneste gang jeg er der; at det koster dem enormt mye penger skulle sende pasienter i taxi. "Nr er det du kan begynne ta buss da?", er sprsmlet jeg fr hver gang, gjerne etterfulgt at "det har ikke noe for seg at du gr her om du ikke vil begynne ta buss". Med sosialfobi, som jeg har, kan det nemlig vre et sant helvete skulle sitte p en buss. Eller et tog.

    I dag hadde jeg et ubesvart anrop fra henne p mobilen, og en melding p svareren. Jeg har fortalt henne tidligere at jeg har telefonangst og derfor sliter med prate i telefonen, men som s mye annet, ser det ut til ha gtt inn det ene ret og ut det andre...
     

  • DATO: 15.02.2018,KLOKKEN: 13:02
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • Lukten av dd og fordervelse river i nesa

  • DATO: 11.02.2018 | KLOKKEN: 23:04 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________



    Jeg er en snn person det alltid 'er noe med'. I alle fall fler jeg det litt slik selv. N den siste tiden har smaks - og luktesansen min endret seg. Det er ikke snakk om voldsomme endringer, for de aller fleste ting bde smaker og lukter det samme som fr, men nr det kommer til kjtt, synes jeg alle kjttstykker lukter dd og fordervelse for tiden. Dermed fikk det bli ris og snitzel til middag p mannen i dag, og en skl med nudler til meg.

    Dum som jeg er har jeg rdfrt meg med doktor Google, som selvflgelig mener at her er det kreft(er) i sving. Likevel gidder jeg ikke bli helt panisk enn, for jeg mener ha lest noe et sted for mange r siden at smaks - og luktesansen vr endrer seg flere ganger i lpet av livet. Jeg tenker at fr vi hiver oss over frste og verste sykdom, er det greit utelukke at det ikke er en mer naturlig forklaring p det hele. S da lurer jeg p:

    Har noen av dere opplevd at smaks - og luktesansen har endret seg, enten permanent eller for en liten periode, uten at dere led av ddelig sykdom?

  • DATO: 11.02.2018,KLOKKEN: 23:04
  • KATEGORI: Story of my life
  • 6 kommentarer
  • Min verste fiende

  • DATO: 08.02.2018 | KLOKKEN: 18:57 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________



    Klokken er 22:00 onsdag den syvende februar. Jeg gr ut i stuen, og legger merke til at Espen ikke sitter foran pc'en slik han pleier. Dren til badet str pen, lyset er p. Han er ikke der inne, heller. Jeg finner ham p soverommet. "Har du lagt deg!?", utbryter jeg vantro, men han svarer ikke. Han sover. Jeg blir stende og se p ham litt. Han er s fin, denne mannen.

    Brtt fylles kroppen av usikkerhet. Han har faktisk lagt seg, han som pleier sitte vken til halv ett-to-tiden. Han har lagt seg, og det attptil uten si ifra. Uten gi meg nattakyss. Uten si god natt.. "Har jeg gjort noe galt?", tenker jeg. I lpet av milisekunder har hjernen min tatt for seg dagen i detalj og forskt finne noe feil. Noe jeg kan ha sagt eller gjort som har irritert ham. Jeg har lyst til vekke ham og sprre, men lar vre. Jeg vet at han trenger mer svn enn han faktisk fr.

    Klokken passerer ett, og jeg kryper under dyna. Eller, under pleddet. Jeg orker ikke sove med dyne, det er s varmt. Jeg blir liggende og vri meg. Fr ikke sove. Forsiktig tar jeg hnden hans. Holder den litt. Han klemmer den ikke, slik han pleier. Nr jeg legger den fra meg igjen, tar han den fort til seg. Det srer, enda jeg vet at det ikke burde det. Han sover jo. Han vet ikke hva han gjr. Eller..? Jeg blir liggende en stund til og vri meg.

    Plutselig er det s varmt at jeg ikke klarer mer. Jeg m opp av sengen, jeg m ut, jeg m ha frisk, kald vinterluft i ansiktet. S lydlst jeg bare kan, gr jeg med raske skritt ut i stuen. Dytter opp stuevinduet og stikker ut hodet. Endelig fr jeg puste igjen. Jeg str noen sekunder og bare trekker ned den friske luften. S kjenner jeg at den velkjente flelsen av kvalme. Jeg griper esken med kvalmenedsettende. Fingrer ut en bitteliten pille. Ser at det ikke er mange igjen. Jeg gr til kjleskapet og griper det eneste vi har drikke; en Hamar julebrus p glassflaske. Den har sttt der siden jeg kjpte den p tilbud frste uken etter nyttrsaften. Jeg finner ingen dato, og bestemmer meg for ta sjansen p drikke den likevel, s jeg fr svelget pillen. Etterp gr jeg tilbake til sengen.

    Det tar ikke lang tid fr jeg m opp igjen. Smerter denne gangen. Jeg kvaler et oppgitt stnn og finner frem esken med smertestillende. Ser p klokken. Jeg skal vente en halvtime fr jeg kan ta smertestillende, ellers kaster jeg opp. Jeg fisker frem mobilen og scroller gjennom instagram og facebook. Nr halvtimen endelig har gtt, har jeg drukket opp brusflasken, og m svelge smertestillende med smaklst, kjipt vann fra springen. "Dumme faens kjerring", tenker jeg for meg selv. Klokken er fire, og jeg kryper til sengs.

    Den urolige flelsen i kroppen gir seg ikke. Selv ikke etter at Espen har dratt p jobb. Den bare ker og ker, og jeg blir mer og mer overbevist om at noe er galt. Helt til han kommer hjem og det viser seg at nok en gang er det bare min verste fiende - hjernen - som har tullet med meg.

  • DATO: 08.02.2018,KLOKKEN: 18:57
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • Gravid uten merke det?

  • DATO: 06.02.2018 | KLOKKEN: 22:37 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Jeg er periodevis plaget av mareritt. Det betyr at jeg som regel har et normalt svnmnster, men at jeg i enkelte perioder opplever ha mareritt hver eneste natt. Dette gjr at kroppen ikke fr hvile ordentlig, og jeg isteden gr rundt og er lettere irritabel, slv, lat og ufokusert store deler av dagen. Den siste uken har vrt slik. Hver eneste gang jeg har sovnet, har jeg drmt noe flt. Drmmene blir mer og mer bisarre for hver natt, og gir overhodet ingen mening i vken tilstand. Dette gr ogs ut over den fysiske formen min. Jeg tuller ikke med dere nr jeg sier at jeg lever p kvalmenedsettende om dagen. ta en kvalmenedsettende pille har blitt like normalt som spise frokost.

    Her forleden, da jeg satt p baderomsgulvet klokken to om natten og fingret en bitteliten kvalmenedsettende pille ut av esken, slo det meg at hadde jeg blitt gravid n, ville jeg ikke engang ha merket det. Jeg ville antagelig tatt morgenkvalmen for vre bare enda en generell kvalmerunde. Dt er en passelig skummel tanke.

    Heldigvis er det et moderne samfunn vi lever i, med (overprisede) graviditetstester p hvert et butikkhjrne. S graviditet er vel den ene tingen jeg absolutt ikke trenger bekymre meg for i disse dager. Takk og pris.

  • DATO: 06.02.2018,KLOKKEN: 22:37
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • Derfor endret jeg utseendet mitt

  • DATO: 06.02.2018 | KLOKKEN: 14:47 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________

    Innimellom dukker det opp kommentarer som "Du var jo s fin fr, hvorfor har du endret deg?". Som regel er de etterfulgt av nedsettende ord og blir slettet fr de fr se dagens lys p bloggen, men i dag tenkte jeg ta opp saken i et eget blogginnlegg og faktisk gi et begrunnende svar.

    Det korte og enkle svaret nr noen spr "du var jo s fin fr, hvorfor har du endret deg?", er at jeg ikke selv klarte se hvor 'fin' jeg var. Etter ha blitt mobbet i flere r kunne jeg bare se alt som var galt med meg, og var veldig misfornyd.  De av dere som aldri har opplevd mobbing har kanskje vanskelig for forst hvordan ord kan pvirke spass mye, men det ligger helt klart noe i pstanden om at "nr noe blir sagt ofte nok s blir det en sannhet".

    Helt siden jeg var fem r gammel ble jeg fortalt at jeg var stygg. Jeg ble fortalt at jeg var tjukk, at jeg hadde en helt grusom oppstoppernese, at ynene mine var deformert fordi de var mer mandelformede enn runde, og til slutt ble dt alt jeg klarte fokusere p. Jeg ble eldre, og var til slutt den eneste jenta i klassen som aldri hadde blitt kysset. Guttene satt i spisefriminuttet og egget hverandre opp med sprsml som "ville du kysset Jessica for en femhundrelapp?", og det var utallige bursdagsselskaper og fester jeg aldri ble invitert p, hvor jeg fikk forklart at "du er s feit at det ikke er plass til deg", "ingen vil feste sammen med feite mennesker", "du er for stygg" og tilsvarende. Guttene og jentene p skolen min kjente ogs andre gutter og jenter fra andre skoler, og mobbingen bredde seg fort til bli spass ille at en kjapp tur ned til byen for handle en ny BH, kunne resultere i knising og fnising fra fremmede folk jeg gikk forbi, og 3-5 nye meldinger p sosiale medier da jeg kom hjem, fra totalt fremmede mennesker, som skrev ting som: "sj, s deg i byen i dag. Faen s stygg du er!". Selv eksen min, Stefan, kommenterte det da jeg var atten r: "jeg har serist aldri ftt s mange stygge og sinte blikk fra randoms i byen som jeg fr nr jeg gr sammen med deg".

    Hver gang jeg s meg i speilet, s jeg den samme jentungen. Hun som 'hele verden' hadde stemplet som stygg. Hun som ingen kunne elske. Hun som ikke var bra nok. Jeg utviklet store komplekser - komplekser som jeg til dags dato enda sliter med - og pleide ofte tenke at hadde jeg bare vrt pen, ville jeg sluppet all denne dritten. Da ville folk behandlet meg bedre. Da ville ikke gutter vrt utro mot meg, eller dumpet meg for andre damer. 'bli pen' ble, i mitt hode, lsninger p alle mine problemer.

    Ting ble mye bedre etter at jeg gikk ned i vekt og fikk lagt inn silikon i brystene. Da forsvant store deler av mobbingen. Da jeg traff Dan gikk jeg fort opp i vekt, og mye av mobbingen kom tilbake. Den fortsatte p nett etter at jeg hadde flyttet fra hjemfylket, men avtok gradvis ettersom vi alle ble eldre. Likevel var jeg ikke helt fornyd enda, og begynte med sirkellinser i 2014 for f strre yne. Da det ble slutt med Dan i 2015, var det noe i meg som rett og slett klikket. Jeg orket ikke se det samme ansiktet i speilet hver eneste dag. Jeg orket ikke stirre p det samme, blonde hret, de samme ynene, leppene, det samme mennesket som var blitt dumpet. Det samme mennesket som nok en gang var blitt stemplet som 'ikke bra nok'. Jeg trengte en yeblikkelig forandring, kjpte meg hrfarge og farget hele hret rosa. Det var der og da jeg fikk sansen for unaturlige hrfarger, og gikk gjennom bde rosa, bltt, grnt, rdt og grtt - alt sammen i lpet av et par mneder. Neste steg p listen var begynne med contouring av ansiktet. Jeg lrte meg gjre leppene strre, nesen smalere og ansiktet mindre rundt ved hjelp av sminke.

    Frst n kan jeg se tilbake p gamle bilder og tenke at den jenta jeg ser, slettes ikke har noen grusom oppstoppernese eller deformerte yne. Hun har slettes ikke fotballrundt ansikt, og er ikke stygg. Men hun ble helt klart penere etter at hun begynte ta vare p huden, farget hret rosa hr og lrte seg litt basic sminketeknikk.

  • DATO: 06.02.2018,KLOKKEN: 14:47
  • KATEGORI: Story of my life
  • 8 kommentarer
  • Tvunget til strippe klokken 2 om natten

  • DATO: 05.02.2018 | KLOKKEN: 18:27 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________



    I dag er jeg i et av de der typiske "burde ikke blogge"-humrene vi bloggere er i innimellom. Dere vet, nr hjernen ikke er i stand til formulere en eneste fornuftig setning og du fler deg mer robot enn menneske. Mye av rsaken til det mistenker jeg kan ha noe gjre med at jeg ikke sov i natt. Eldstekatten vr hadde nemlig pisset ned hele sengen, noe som gjorde at istedenfor legge oss, va Espen og jeg tvunget til st der klokken to om morgenen og strippe hele sengen. Overmadrass, dobbeldyne, laken - alt var dynket i hannkattpiss.

    Dermed var det bare smelle i gang vaskemaskinen, sette p en film, og holde seg vken. Vi kom oss gjennom Pitch Perfect 1 og 2 fr Espen mtte gi tapt for svnen. Selv ble jeg sittende vken til klokken halv ni. Jeg tenkte det var like greit, ettersom klokken allerede nrmet seg fem da han sovnet, og jeg hadde ansvaret for vekke ham og lage niste klokken halv tte. Jeg vet at jeg kan bli et skikkelig drittmenneske dersom jeg m st opp fr jeg er klar, derfor var det best bare holde seg vken.

    Klokken halv ni var han oppe og ute av dren, og jeg sank inn i en velfortjent svn. Klokken elleve flte kroppen min at det var p tide st opp og gripe dagen. Frst n har jeg hatt tid til sette meg ned foran pc'en og oppdatere dere. S beklager for en sen oppdatering, folkens, men som dere forstr hadde det alts sin rsak. Beklager for tidenes clickbait, ogs - jeg kunne bare ikke dy meg.

  • DATO: 05.02.2018,KLOKKEN: 18:27
  • KATEGORI: Story of my life
  • 3 kommentarer
  • leve med 2 kg pupper

  • DATO: 01.02.2018 | KLOKKEN: 11:15 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 10
  • ________________________________________________________________



    Er det noe jeg ofte fr sprsml om, s er det brystene mine. Kanskje ikke s rart, da de utgjr to kilo av kroppsvekten min, og er, mildt sagt, ganske fremtredende. Som biseksuell var jeg i lang tid, spesielt i tenrene, tiltrukket av typiske 'bimbojenter' med store, falske silikonpupper, langt hr og det typiske 'playboy playmate'-utseende, og derfor er det kanskje ikke s rart at jeg p den tiden skte etter ligne dette idealet selv. Derfor begynte jeg allerede som fjortenring fylle ut BH'en min, og gikk nok litt dryere til verks enn det mange andre gjorde, da jeg kjpte meg en bh i C-cup og fylte den ut med n stk sammenbrettet t-skjorte i hver cup. Mine originale pupper var akkurat spass store at en 75A ble litt for trangt, mens 75B ga meg glipe mellom bh'en og brystene, og for meg var det rett og slett ikke stort nok. Med de falske puppene flte jeg meg derimot som den jeg var ment til vre. Jeg flte meg pen og litt snn 'uanstrengt sexy'.

    Det frste jeg la merke til da jeg begynte fylle ut bh'en min som fjortenring, var at folk behandlet meg helt annerledes. Jeg kunne hre jenter hviske og tiske om puppene mine i friminuttet, og det likte jeg. Guttene som var slemme med meg p skolen, begynte kontakte meg privat p kveldstid for beklage oppfrselen sin og sprre om vi ikke kunne vre 'venner i skjul'. Det var en mulighet jeg grep, enda jeg syntes vi var for gamle for dette 'hemmelige venner'-opplegget. Det var fint ha noen tilbringe litt av fritiden sin med, selv om det betd at jeg ofte mtte krype ut soveromsvinduet fordi min leggetid var spass mye tidligere enn alle andres.

    Andre ret p videregende flte jeg meg selvsikker nok til starte skoleret uten falske pupper. P forhnd hadde jeg bestemt at om noen spurte hvor puppene var blitt av, skulle jeg svare at jeg hadde hatt en brystreduksjon. At noen skulle vite at puppene bare hadde vrt fyll i bh'en var uaktuelt. Jeg merket at mange begynte behandle meg drlig n som brystene var mindre. Den venninnegjengen jeg hadde hatt ret fr, for eksempel, begynte behandle meg passelig bedritent, og jeg ble fort hun som ikke hadde noen venner igjen.

    Da jeg var nitten r gammel spurte jeg pappa om f silikonpupper i gave til 20rsdagen. Likevel var det frst ret etter, da min davrende kjreste var blitt forelsket i ei venninne av meg, som selv hadde booket seg konsultasjonstime p fornebuklinikken, at jeg bestemte meg for at n var det p tide. Jeg ringte fornebuklinikken det sekundet jeg fikk hre at hun skulle ta silikon, og skaffet meg en konsultasjonstime. P konsultasjonstimen ble jeg spurt hvor store bryster jeg s for meg, og jeg svarte "s store som mulig". Jeg skal rlig innrmme at jeg ikke tenkte klart, da alt som sto i hodet p meg var at jeg mtte ha strre bryster enn venninnen min, slik at min kjrestes oppmerksomhet ble rettet mer mot meg enn mot henne. Dette fortalte jeg selvsagt ikke til noen, verken ham, henne eller kirurgen. Sammen ble kirurgen og jeg enige om at 500g silikon i moderat profil i begge brystene ville passe meg. Det ville gi meg en C-cup, og jeg tenkte at det var fint; det var jo C-cup jeg hadde 'kledd meg ut med' gjennom hele ungdomsskolen, ogs. Jeg kjente p en flelse av at endelig skulle jeg f bli den personen jeg alltid hadde flt meg som, den jeg alltid hadde nsket vre, og det fltes fint.



    Da jeg vknet etter operasjonen flte jeg meg som en oppblsbar Barbara. Jeg vandret litt smlig forvirret rundt i korridoren, men fikk straks beskjed om legge meg nedp. Jeg var nyoperert, og jeg trengte hvile. De neste dagene ventet jeg p smertene jeg var blitt advart mot at jeg kom til kjenne, men jeg kjente dem ikke. Det var spreng i brystene, og ryggen kjentes hard, men jeg hadde ikke vondt. Gjentatte ganger gjennom uken fortalte davrende kjreste meg at "n m du huske at du nettopp har blitt operert", fordi jeg rett og slett ikke ville ligge i ro. Jeg husker ogs jeg var blitt advart mot at brystene ville kjennes litt store i begynnelsen p grunn av hevelsen, men at dette kom til jevne seg ut etterhvert. Alt jeg klarte tenke var: "jeg hper ikke de blir veldig mye mindre". Jeg likte hevelsen og hvordan den fikk brystene mine til se ut. Hvor store de var.

    Omtrentlig to r etter operasjonen, da jeg var blitt tjuetre r gammel, merket jeg at bh'en min var blitt for liten. Davrende kjreste kommenterte det, han ogs: "Har puppene dine blitt strre?". Det hadde de, og jeg gikk fra en 75C til en 75D.

    Jeg var et av de barna som begynte f bryster ganske tidlig. Allerede som niring begynte de vokse, men den gang var det s flaut vre frst ute at jeg forskte presse dem inn mot kroppen ved g med alt for trange topper under en noe lsere topp. Da de sluttet vokse et rs tid senere, konkluderte jeg rett og slett med at de aldri ville bli noe strre. Men s skulle det vise seg, da, at de begynte vokse igjen da jeg var tjuetre.

    Som tjuefemring mtte jeg bytte BH igjen. Jeg var vokst ut av D-cupen min, og n var E-cup neste. Jeg elsket det. Da jeg fylte 26 begynte brystene lage dobbelpupp i E-cupen, ogs. Brystvortene tittet over bh-kanten, og jeg mtte stappe dem nedi igjen flere ganger om dagen.



    Den dag i dag er jeg tjuesyv r gammel, og gr for det meste kun i treningsbh'er. F-cup er vanskelig finne uten at det koster skjorta. Til nd kan jeg fremdeles presse dem nedi en 80E (som er bittelitt strre enn 75E), men det er ikke srlig behagelig. Jeg vet ikke nr brystene vil slutte vokse, og selv om det uroer meg litt, er det egentlig ganske fint, ogs. Jeg kan i alle fall si at jeg fikk nyaktig det jeg ville ha, og mer til.

    Ofte fr jeg sprsml om det ikke er vondt i ryggen vre s fremtung, og jo, det er det. Ryggsmertene er ikke der konstant, men det gr sjelden en hel uke uten smerte, for si det p den mten. Samtidig liker jeg tenke at magen ogs har noe av skylden der, og at dersom jeg blir kvitt litt magefett, vil det ikke lenger vre en like stor belastning p ryggen. Det er ogs mulig trene opp ryggen slik at den faktisk tler belastningen. En vakker dag skal jeg gidde gjre akkurat det..

    //foto nr 1: januar 2018.
    //foto nr 2: desember 2017.
    //foto nr 3: juni 2015.

  • DATO: 01.02.2018,KLOKKEN: 11:15
  • KATEGORI: Story of my life
  • 10 kommentarer
  • Jeg har blitt utsatt for identitetstyveri - igjen!

  • DATO: 30.01.2018 | KLOKKEN: 10:28 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________

    Vet dere hva som virkelig irriterer meg hemningslst, og som jeg har sett meg drittlei av? f kontoen min hacket. Dette har vrt et jevnlig problem siden 2008 da bloggen min frst ble 'oppdaget' p blogg.no, og siden den gang har det skjedd jevnlig ca 2-5 ganger i ret. Jeg har byttet innloggingsadresse, passord, laptop, mobil, hatt utallige antivirus, opprettet nye kontoer og slettet gamle, og likevel, uansett hva jeg prver, blir jeg hacket. N har det skjedd igjen.



    Her har jeg ringet rundt med rosa p de innloggingene p min facebookkonto som ikke kommer fra min pc eller mobil. Selv om jeg har chrome p pc'en bruker jeg alltid firefox, rett og slett fordi jeg liker den bedre (jepp, jeg er gammeldags). Oslo har jeg dessuten ikke vrt i siden vi kjrte flyttelass for Espens sster i fjor sommer.



    Formlet med hackingen denne gangen var rapportere alle mine blogginnlegg som spam. Jepp. Eller, i alle fall fem av dem. Da jeg leste "takk for at du rapporterte dette" fra facebook, kjente jeg helt rlig det kokte i meg. Ikke fordi jeg er sint, men fordi det er utrolig provoserende at folk kan holde p slik. At det finnes noen som har s lite liv at de bruker tid og energi p hacke kontoen til et menneske de ikke kjenner, bare for vre delegge og vre bedritne.

    Har du s lite baller at du ikke tr ta kontakt med meg fra egen konto og si "hei! Jeg har et problem med deg fordi...", s tror jeg neppe det problemet er spass stort at det kan rettferdiggjre identitetstyveriet ditt. For ja, det er det faktisk. stjele en annen persons innloggingsinformasjon og bruke deres konto uten samtykke er like mye identitetstyveri som stjele noens bankkort, eller opprette falske profiler i en annen persons navn.

  • DATO: 30.01.2018,KLOKKEN: 10:28
  • KATEGORI: Story of my life
  • 5 kommentarer
  • Jeg sovnet i trafikken

  • DATO: 28.01.2018 | KLOKKEN: 14:10 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________

    I gr ble det ikke mye tid til bloggen. Jeg og mannen tok frst turen opp p jobben hans for fikse anlegget til bilen, og deretter gikk turen til Hnefoss for beske Geir Vegard. Da vi bega oss i vei hjemover var klokken blitt nesten 23:00, og vi var begge s trtte at vi knapt klarte holde oss vkne. Derfor ble det noen smstopp langs veien, hvor vi rett og slett mtte sove litt. Da vi omsider var hjemme, var klokken blitt 05:05, og jeg var s trtt at jeg nrmest s stjerner.

    Vknet klokken elleve i dag morges, men fant ut at jeg skulle unne meg sove helt til tolv. Da sto jeg opp, fikset ansiktet, lagde frokost til mannen, og satt meg her for oppdatere dere. Senere i dag gr turen til svigermor, hvor vi er invitert p mat. Det skal bli fint, kjenner jeg.

    Hper dere hadde en fin dag / kveld i gr, dere ogs! :)

  • DATO: 28.01.2018,KLOKKEN: 14:10
  • KATEGORI: Story of my life
  • 3 kommentarer
  • P tide ringe ndenes makt?

  • DATO: 25.01.2018 | KLOKKEN: 12:07 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________



    Dagen startet med at vekkerklokken ikke ringte klokken syv, slik den skulle. Isteden spratt jeg opp av sengen klokken 07:33, laget niste til mannen, startet opp bilen og maste om at han mtte st opp. Deretter bar turen ned til veterinren med Ronja, for f klippet klrne.

    I gr ettermiddag skjedde det noe rart. Jeg skulle g inn p bloggrommet mitt og hente noe drikke fra kjleskapet, da jeg oppdaget at dren var lst. "Hvorfor har du lst dren?", spurte jeg mannen. Han s litt forvirret p meg og sa at han ikke hadde lst den. "Den er lst n, i alle fall", svarte jeg. Det er bare oss to og dyrene vre som bor i denne leiligheten, og jeg visste med meg selv at ikke jeg hadde lst den. Han hadde vrt p jobb og nettopp kommet hjem. Jeg hadde vrt hjemme hele dagen, s huseier kan heller ikke ha kommet inn og lst den.

    "Hvor er nkkelen?", spurte jeg ham s - tenkte at det var like greit f lst den opp og late som ingenting. "Jeg vet ikke", svarte han. Nkkelen sto nemlig ikke i dren. Jeg fant den senere, opp hytaleren borte ved tv'en - et godt stykke unna dren, alts. Hvordan dren plutselig kan ha blitt lst, har vi ingen forklaring p, s kanskje det er p tide ta en telefon til ndenes Makt?

    Ikke at jeg kommer til gjre det, da. Slike ting som dette har hendt meg periodevis opp igjennom rene, i god kombinasjon med andre uforklarlige hendelser. Kanskje finnes det en logisk forklaring p alt sammen, eller kanskje er det noe paranormalt p gang. Samme kan det i grunn vre. Hadde den / det nsket skade meg, ville jeg nok merket det for lenge siden.

  • DATO: 25.01.2018,KLOKKEN: 12:07
  • KATEGORI: Story of my life
  • 8 kommentarer
  • Skader for over 20.000 kr!

  • DATO: 23.01.2018 | KLOKKEN: 17:06 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 20
  • ________________________________________________________________

    Helt siden nyttr har jeg hatt ren av kunne kalle meg en av Norges mest leste blogger. Det er hyggelig. Takk skal dere ha, for at dere leser, liker og deler! . Jeg har ikke noe nske om ta frsteplass, for jeg vet godt hvilke konsekvenser det har trone verst p toppen (been there, done that), men at jeg likevel fr smykke meg med tittelen, synes jeg er veldig motiverende.

    Lrdag forrige uke var vi p visning. Vi hadde sett en annonse for et hus / leilighet som skulle leies ut, og syntes det virket veldig aktuelt. Tre soverom, stue p rundt frti kvadrat, bra kjkken, vaskerom.. Og, kanskje viktigst av alt; det var lov med dyr.

    finne leilighet hvor det er tillatt ha dyr, er nemlig veldig vanskelig. Det overrasker meg litt - for hvor mye skade kan egentlig ei katte eller en bitteliten dachshund gjre? Nr de aller fleste utleiere krever et depositum tilsvarende prisen p en bil, burde ikke dyehold vre noe problem i det hele tatt. Jeg mener; det finnes virkelig ikke sjans i havet for at vre firbente smttiser klarer gjre skade tilsvarende slike summer - ikke engang om de virkelig hadde prvd.

    Jeg trodde vi endelig hadde funnet noe bra. Etter visningen begynte vi nrmest allerede planlegge hvordan vi skulle ha det der inne. Derfor var det et stort nederlag for oss da vi fikk beskjed om at leiligheten gikk til noen andre.

    Vi blir med andre ord boende her, enn s lenge.

  • DATO: 23.01.2018,KLOKKEN: 17:06
  • KATEGORI: Story of my life
  • 20 kommentarer
  • Snakk til meg!

  • DATO: 19.01.2018 | KLOKKEN: 11:05 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 21
  • ________________________________________________________________

    En av de fineste yeblikkene nr man er blogger, er nr du ser at noen har trykket 'like' p innlegget ditt, eller har begynt flge deg. Likes er et av de kjipeste yeblikkene nr noen slutter flge deg. Da sitter jeg igjen med et nske om vite hvorfor.

    Hvorfor liker du ikke lenger bloggen min? Hva har jeg gjort 'galt'? Er det fordi du er drittlei trynet mitt, eller er det fordi jeg ikke viser det ofte nok? Er det fordi jeg deler for mye personlig info, eller alt for lite? Er det fordi du er uenig med meg i menningene mine, eller er det fordi bloggen generelt er kjedelig?

    Jeg har bde et kommentarfelt og en innboks du kan bruke til legge igjen et par ord om hva du vil se mer av og hva du er lei av, s hvorfor ikke bruke det? Snakk til meg!

  • DATO: 19.01.2018,KLOKKEN: 11:05
  • KATEGORI: Story of my life
  • 21 kommentarer
  • Nr ansatte blir voldsomt personlige..

  • DATO: 18.01.2018 | KLOKKEN: 22:59 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 7
  • ________________________________________________________________

    Jeg er ikke s komfortabel med omges mennesker. Ting som dra p butikken og betale i kassen foran et hav av mennesker synes jeg er snn passelig ubehagelig. Spesielt i n av butikkene jeg jevnlig handler p, har det i det siste bare blitt mer og mer ubehagelig. En av de mannlige ansatte virker voldsomt nysgjerrig p meg, og stiller sprsml jeg synes gr langt over grensen for hva som er ok 'ansatt og kunde'-prat.

    Man forventer, selvsagt, at personen i kassen spr om du vil ha pose eller kvittering nr du handler noe. At de spr om du har legitimasjon dersom du handler noe med aldersgrense p. Nr de spr om du har hatt en fin jul eller gjort noe gy p nyttrsaften, er det litt uventet, men hyggelig - men det gr en grense et sted. Da jeg i dag fikk sprsml om jeg har jobb, kjente jeg at dt var et sprsml jeg, som helt alminnelig kunde, ikke skal behve svare p. Vedkommende s at jeg ble litt usikker p hva jeg skulle svare, og fulgte opp med sprre om det kanskje var slik at jeg hadde ferie n. "Nei", svarte jeg. Nei, da lurte han igjen p hvor jeg jobbet. "Jeg er litt snn.. Arbeidsledig", svarte jeg, veldig paff og flau. Jeg kunne sverget p at hun som sto og pakket varene sine ved siden av meg satte nesa en anelse i sky, men det kan ha vrt innbilning. Jeg tr ikke si for sikkert. Jeg kunne selvflgelig sagt "jeg er en snn der blogger" - jeg tjener jo tross alt litt penger p bloggen, s da er den vel som jobb regne per definisjon - men jeg tenkte det var greit la vre. Jeg ville egentlig bare f betalt varene mine og komme meg ut. 

    "Kjrer du bil?", spurte han s. "H?", glapp det ut av meg, fr jeg svarte at "nei, men jeg sitter p". Han spurte noe jeg ikke oppfattet, der jeg sto og pakket sammen sakene mine. "Ha en fin kveld", sa han. "Takk, du ogs", svarte jeg. 

    Jeg har aldri sett ham vise denne type interesse for andre kunder, og for all del, kanskje han bare vil vre hyggelig. En 'normal' person - en i fast stilling, og uten sosialfobi - ville antagelig ikke syntes sprsmlene var nrgende eller ubehagelige i det hele tatt, men det gjr jeg.

     

    Hvordan ville dere reagert, og hvor mener dere grensen gr for hva som er ok si / sprre om nr det kommer til 'kunde og ansatt'-samtalene ved kassen?

  • DATO: 18.01.2018,KLOKKEN: 22:59
  • KATEGORI: Story of my life
  • 7 kommentarer
  • Nesten-ulykke i senga

  • DATO: 18.01.2018 | KLOKKEN: 11:50 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________



    La meg fortelle dere om grsdagen. Nei forresten, la meg frst fortelle dere om senga mi. Senga mi kjpte jeg p bohus sommeren 2015, rett etter - eller omtrentlig samtidig med - at det ble slutt med davrende kjreste. Den er med andre ord relativt ny, og selv har jeg vrt veldig fornyd med den. En person som ikke har vrt like fornyd, og jevnlig klaget over at han fr vondt i ryggen, er Espen. Derfor sa jeg, under tvil, ja til at han kunne bytte den ut. "Det kommer jo aldri til skje uansett", tenkte jeg, ganske fast i troen p at dette kom til bli enda en av de tingene vi ofte snakker om gjre, men aldri faktisk gjr.

    Onsdag 17.Januar tillot jeg meg sove litt lenge. Jeg hadde vrt oppe tidlig for lage frokost, s etterp krp jeg tilbake til sengen og ble der. Vknet klokken ti. Da s jeg at Espen hadde forskt f tak i meg flere ganger via facebook. Jeg rakk akkurat lese setningen "blir kanskje i dag vi ordner senga", fr jeg hrte en bil komme kjrende opp bakken.

    Soverommet vrt er plassert slik at vi, fra vrt gardinlse vindu, har perfekt utsikt rett ut p parkeringsplassen. Dette betyr selvsagt ogs at enhver person som parkerer bilen utenfor, har fri innsikt til hva enn som mtte foregr p soverommet. Dette plager meg ikke nevneverdig i det daglige, men nr du ligger kliss naken i senga og hrer broren til mannen din p vei oppover bakken, vel vitende om at han fort kan ende med se mer enn han burde om du ikke fr p deg noen klr litt brennkvikt - da blir situasjonen fort litt panisk.

    Jeg spratt opp av sengen og lp ut p badet. Derfra var det bare hive p seg frste bukse og genser som var oppdrive. Jeg hadde ftt buksa opp til knrne da jeg hrte det banke p. Et par sekunder etterp ringte Espen for hre hvorfor jeg ikke lukket opp for broren hans.

    Jeg fikk omsider pnet, strippet sengen og hjulpet til med bre den ut. Deretter dro han avgrde, og jeg fikk god tid til stelle meg og blogge fr han var tilbake med ny seng.

    S n har vi ny seng i hus.

  • DATO: 18.01.2018,KLOKKEN: 11:50
  • KATEGORI: Story of my life
  • 6 kommentarer
  • Hva faen var det jeg s i natt?!

  • DATO: 13.01.2018 | KLOKKEN: 14:45 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________



    "Jeg og Ronja gr og legger oss n", sier Espen. Klokken nrmer seg 01:00. Jeg rydder av bordet etter middagen, og blir sittende i sofaen en liten stund. Fr jeg vet ordet av det, er klokken to. Jeg tenker at n er det p tide komme seg i seng, hiver av meg hverdagsantrekket, pusser tennene og legger meg i senga. Sovner lett, enda det er litt for varmt i rommet.

    Jeg vkner av at Ronja (hunden) str opp meg. Det blideste ansiktet i hele verden. Jeg lemper henne over til Espen. Jeg er trtt og vil sove. Jeg sovner lett denne gangen ogs.

    S blir jeg vekket nok en gang. Ronja igjen. Jeg lemper henne over til Espen, og hun protesterer hylytt. Et hyt, hvinende skrik. Jeg fr hjertet i halsen. Kjenner hvordan det dunker. Det kjennes ikke som vanlig hjertebank. Ikke den lette, raske dunk-dunk-dunk-lyden. Det er mer som nr man slr neven i bordet. Jeg blir liggende der og bare hre p hjerteslagene. Bang! Bang! Bang! S begynner de avta. Det gr flere sekunder mellom hvert slag. Bang! .. Bang! .. Bang! .. .. .. Bang! .. .. .. Bang! Jeg ligger der og tenker p hvor fascinerende det ville vrt om hele hjertet stoppet. Om jeg l her, og hrte meg selv d. Jeg grsser litt av den ubehagelige tanken i hodet som minner meg p at denne ene, lille muskelen er alt som holder meg i live. Denne ene lille saken i brystet jobber antagelig p spreng med f blod rundt i hele kroppen. Hele den store kroppen. "Du m serist begynne tenke mer p helsa di, frken", tenker jeg for meg selv.

    Ronja hopper ned fra sengen. Jeg kan hre henne lpe ut p kjkkenet og slurpe i seg vann fra vannsklen som str fremme. S hrer jeg henne komme inn igjen. Jeg kryper til enden av sengen for ta henne opp. Men hun vil ikke opp. Jeg kvaler et oppgitt stnn, hopper ut av sengen, hiver p meg de frste klrne jeg klarer finne der p gulvet, og ser p klokken. Den er 03:50. "Faen ass", tenker jeg halvgrettent for meg selv. Konkluderer med at - i alle fall akkurat her og n - er jeg mer kattemenneske enn hundemenneske. Jeg fr p Ronja bnd, s gr vi ut.

    Ronja er helt fra seg av glede. Hopper og spretter og drar i bndet der hun lper nedover bakken. Hun gjr det hun skal. Jeg str i t-skjorte og joggebukse og ser p. "Egentlig", tenker jeg, "er det ganske deilig temperatur ute n", og bestemmer meg for at mens vi likevel er her, kan vi ta en litt lengre gtur. Ronja gr i veikanten og snuser p snen. Jeg gr midt i veien.

    S brstopper jeg. Noe kommer lpende i lynets hastighet nedover veien i krysset litt lenger fremme. Jeg rekker se skikkelsen akkurat lenge nok til registrere at den er der, hvilken hyde og farge den har, fr den lper ned stien bak postkassene. Den er fullstendig lydls, s Ronja, som er opptatt med snuse p gul sn i veikaten, har ikke sett det. "HVA FAEN VAR DET!?", tenker jeg. Jeg kunne sverget at det var et menneske. Et voksent menneske. Men, mennesker er ikke lydlse, og denne skikkelsen var for rask til vre et menneske. For rask, og for lydls, til vre et hvilket som helst annet dyr, ogs. Mest av alt lignet den et slags skyggevesen. Egentlig ganske lik den i illustrasjonsbildet i starten av blogginnlegget, faktisk.

    Jeg bestemmer meg for at det er p tide g hjem. Enda s sikker jeg er p at det var et lynraskt, lydlst menneske jeg s, prver hjernen min finne logikk i det hele: "det m ha vrt et dyr, Jessica". Ja, det m det. Et veldig stort, lynraskt dyr. Strre enn ei katte. Strre enn en rev. Kanskje en veldig, veldig stor hund... P to ben? Uansett hva det var, er det best holde Ronja unna. Jeg tar ikke sjansen p g lenger. Jeg kan risikere at hun fr ye p det, begynner bjeffe, og at den - eller det, eller hva er det n var - oppdager oss. Frem til jeg vet hva dette vesenet er, holder jeg bikkja unna.

    Vi vender om og gr hjem. Etter ha sluppet Ronja inn, vurderer jeg et kort yeblikk g ut igjen og se om jeg finner dette vesenet. S jeg fr vite hva det var. Men jeg slr tanken ifra meg. S fort som den lp, er den antagelig halveis ute av kommunen innen jeg rekker ned dit jeg s den igjen.

     

    //illustrasjonsfoto

  • DATO: 13.01.2018,KLOKKEN: 14:45
  • KATEGORI: Story of my life
  • 3 kommentarer
  • Det har blitt et sant mareritt

  • DATO: 10.01.2018 | KLOKKEN: 15:40 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 7
  • ________________________________________________________________



    "Kan vi ikke ta en kjretur, da?", spr jeg Espen. Det har blitt en vane, det sprre om vi skal kjre oss en tur nr vi har vrt p butikken. Jeg har alltid elsket sitte i bil, men den siste tiden har det handlet mer om at jeg rett og slett ikke vil dra hjem. 

    Jeg trives ikke lenger hjemme, og det er ikke fordi det er kjedelig. Det er ikke fordi jeg har husarbeid som m gjres eller regninger som m betales. Det handler rett og slett om at jeg fr klump i magen hver gang jeg hrer aktivitet p utsiden.

    Hjemme skal vre det stedet - kanskje det eneste stedet i hele verden - hvor man fler seg trygg. Virkelig, hundre prosent, trygg. Hvor man kan senke skuldrene og slappe av. Men jeg fler meg ikke trygg lenger, og jeg slapper ikke av. Ikke mentalt, i alle fall. Det vre hjemme har blitt et sant mareritt, og jeg gruer meg til de tte timene hver dag hvor jeg er alene. Frst nr Espen kommer hjem, kjenner jeg lettelsen og roen bre seg i kroppen.

    Jeg vet jeg er teit, og 'overreagerer'. Det hjelper lite vite, kroppen reagerer som den gjr uansett.

  • DATO: 10.01.2018,KLOKKEN: 15:40
  • KATEGORI: Story of my life
  • 7 kommentarer
  • Han flerret av meg genseren

  • DATO: 08.01.2018 | KLOKKEN: 22:01 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    P bildet ovenfor ser dere favorittgenseren min. Rettere sagt, det som er igjen av den. Espen flerret den nemlig av meg da han kom hjem fra jobb, og n er den redusert til ei rd fille p et soveromsgulv.

    Det m selvflgelig nevnes at det ikke var i sinne eller for vre slem at han rev den i stykker. Genseren hadde et par huller fra fr av, som han simpelthen bare utvidet, til det var mer hull enn genser igjen av den.

    N skal jeg klikke meg hjem et par nye. Denne fargen er typisk nok utsolgt og kommer vel neppe i salg igjen fr neste r, s det fr bli en rosa en isteden. Rosa og.. Hvilken annen farge vil passe meg, tro? Bl?

  • DATO: 08.01.2018,KLOKKEN: 22:01
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • Det blir ikke mye svn nr man er 4 i senga

  • DATO: 03.01.2018 | KLOKKEN: 22:04 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Det finnes enkelte mennesketyper man bare br holde seg langt, langt unna. Et godt eksempel er de som har ftt for lite svn. Riktignok finnes det mange mennesker som klarer oppfre seg oppegende og hyggelig selv nr de m holde ynene oppe med tannpirkere, men jeg er definitivt ikke en av dem. Lunta mi har en tendens til bli voldsomt kort, og ord kommer gjerne rennende ut av gapet som eksplosiv diar lenge fr jeg fr tenkt meg om.

    I natt var jeg oppe klokken fem. Det var ikke da jeg vknet, men det var da jeg flte jeg hadde ligget vken lenge nok til konkludere med et "fuck it", hive p meg klr, og ta Ronja med ut p en spasertur i nabolaget. Bikkja hoppet og spratt rundt omkring som om det skulle vre bde julaften, nyttrsaften, bursdag og pske p n gang, mens jeg? Jeg var mildt sagt ikke like fornyd, og tok meg selv i kaste noen stjlne blikk p diverse grftekanter for vurdere om det ville vre ok bare legge seg ned og sove i dem.

    Fire stk er helt klart to for mye i sengen. Det var vanskelig nok finne en behagelig sovestilling da det bare var meg, Espen og pus. N som Ronja har kommet tilbake etter et lengre opphold hos svigermor og tatt tilbake sin plass i sengen, ender jeg med bli skvist s jeg ligger halveis opp etter veggen uten noen mulighet for bevege meg. Svn er med andre ord noe som ikke lar seg gjennomfre. Lsningen p problemet? Jeg vet ikke. Sove p dagtid, kanskje?

  • DATO: 03.01.2018,KLOKKEN: 22:04
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer
  • Alle mine samboere

  • DATO: 31.12.2017 | KLOKKEN: 16:40 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Jeg har ftt noen nye lesere den siste tiden, og derfor tenkte jeg det kunne vre gy med et innlegg som forteller dere litt om hvem jeg bor sammen med.

     Espen
    Espen blir ofte kalt mannen eller gubbis her p bloggen, og har i dag vrt min forlovede i nyaktig ett r.
     

     

     Argentina
    Sommeren 2015 var jeg p jakt etter en ny lekekamerat til Minsten, da jeg fikk hre om ei dame som hadde tatt imot en villkatt med kattunge. Kattungen ble raskt min, og fikk navnet Argentina.


     Minsten
    Denne lille rakkeren ble fdt hjemme hos meg for syv r siden, og har siden den gang vrt en del av familien.

     

     

     Sophie
    Da svigermor inviterte meg med p sminkedag hos Mary Kay-konsulent Stine, tok det ikke lang tid fr jeg la merke til en radmager katt som l og halvsov p en kjkkenstol. Stine var nylig blitt mamma, og lette derfor etter et nytt hjem til katten Sophie, som ikke gikk overens med datteren hennes. Jeg tilbd meg raskt adoptere katten, og f minutter senere var hun min.

     

     Ronja
    Da Espen flyttet inn hadde man med seg hunden Ronja. Jeg var litt usikker p hvordan hun ville g overens med kattene, men det har gtt veldig greit.

     



     Pus / Kre
    Kre, eller Pus som han oftere kalles, hadde Espen med seg da han flyttet inn hos meg.

  • DATO: 31.12.2017,KLOKKEN: 16:40
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • Jeg betaler godt for drlig behandling

  • DATO: 12.12.2017 | KLOKKEN: 20:34 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    God kveld i stuen! I dag er det faktisk bare tolv dager igjen til julaften, og turen nedover for levere - og hente - mine egne julegaver begynner dermed haste litt. Et skikkelig luksusdilemma tenker kanskje dere, men jeg kan love dere at nr ryggen er s vond at jeg gr krokbyd som en gammel dame, er det utrolig hvor lite det frister med tolv timer p offentlig transport (seks timer den ene veien, og seks timer tilbake igjen). Hadde det ikke vrt for at jeg har lovet ta turen, og faktisk selv har julegaver jeg m levere, hadde jeg antagelig endt opp med utsette turen til januar.

    Det gr mange tusenlapper n i julen, og jeg m rlig si jeg blir en anelse gretten av mtte gi sykehuset nesten to tusen kroner for elendig kundebehandling. For ja, slik endte det faktisk. Etter ha vrt i kontakt med kreditorfirmaet, viser det seg at sykehuset ikke responderer p henvendelser, og jeg dermed ble ndt til punge ut likevel. Grrr. For de av dere som ikke har ftt med dere hva denne episoden dreier seg om, finner dere den her.

    //foto: DINSIDE

     

    HVA TENKER DERE:
    ER DET RIKTIG AT PASIENTEN SKAL BETALE NR LEGEN IKKE MTER OPP?

  • DATO: 12.12.2017,KLOKKEN: 20:34
  • KATEGORI: Story of my life
  • 2 kommentarer
  • En skikkelig drittmorgen

  • DATO: 05.12.2017 | KLOKKEN: 11:28 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________

    Skrap, skrap, skrap..

    Jeg ligger rett opp og ned i sengen. Ute er det fremdeles mrkt. Mannen sover ved siden av meg.

    Skrap, skrap, skrap..

    Lyden plager meg. Det hres ut som.. Kan det vre..?

    Brtt er jeg lys vken. Kanskje er det pus som str der p utsiden og skraper p dren for f komme inn? Det ligner ikke ham st og skrape, men hvem vet? Jeg gr bort til vinduet og stirrer ut. Ingen pus. "S rart", tenker jeg. Men n som jeg likevel er vken, kan jeg jo se om noen av de andre kattene vil ut.

    Lukten slr imot meg idet jeg gr ut i stuen. Det lukter dritt - bokstavelig talt. Kattedritt. Og brtt husker jeg at Minsten pleier st og skrape med potene p gulvet etter at han har gjort fra seg.

    Jeg lokaliserer meg frem til lukten, og ganske riktig: der p gulvet, opp en gammel regning, under skrivebordet, ligger den: en skikkelig ruke. Flytende. Minner igrunn mistenkelig om sjokoladen jeg smeltet i vannbad i gr - hadde det ikke vrt for lukten.

    N er det bare en ting gjre. Frem med papir. Frem med vaskemidler. Klokken fem om morgenen str jeg der p kne og vasker bort diar fra gulvet. S lemper jeg ut katta og gr og legger meg igjen.

    Klokken syv ringer alarmen. Da er det p tide vekke mannen. "Du m ikke lukke dra til badet", forteller han meg etter ha sttt opp. "Jo, hvis ikke gr bare kattene inn", sier jeg i halvkoma. Det er nemlig ikke mer enn et dgn siden han klaget p at Minsten hadde pisset p noen klr der inne.

    Klokken har blitt nesten tte nr jeg str opp. Da har Minsten, som har kommet seg inn igjen, spydd i sofaen. Jeg vasker det bort uten mer om og men. Og s gr jeg inn p badet.

    Og ser at Minsten har hatt enda en bsjefest

    i gubbens klr.

  • DATO: 05.12.2017,KLOKKEN: 11:28
  • KATEGORI: Story of my life
  • 2 kommentarer
  • Skal jeg betale for at sykehuset fucket opp?

  • DATO: 04.12.2017 | KLOKKEN: 17:41 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________


    I sommer hadde jeg time p Vestre Viken. Jeg s allerede flere dager i forveien at datoen ikke passet, og fikk den endret. Ny time tikket inn p SMS, og saken var ute av verden - trodde jeg.

    Jeg dro til ny time. Damen i skranken mtte meg med forvirring. Hun fortalte at det ikke var blitt registrert at den originale timen min var endret, og at legen jeg hadde time hos, ikke var p jobb. Jeg spurte om jeg kunne f ny time satt opp, men det kunne jeg ikke. Skulle jeg ha ny time mtte jeg kontakte fastlegen min og f henne til sende en henvsning. Jeg hadde med andre ord intet annet valg enn dra hjem.


    Dagene gikk. Omtrentlig ei ukes tid senere dukket det opp en regning i postkassen: et gebyr, fordi jeg ikke hadde mtt til timen. "Dette m vre en feil", tenkte jeg og ignorte den. Jeg skulle vel ikke betale for at vestre viken hadde glemt endre timen i sine registre, og at legen ikke var tilgjengelig?

    Kort tid senere dukket det opp et enda et gebyr, denne gangen for regningen jeg ikke hadde betalt. Jeg var passe gretten denne dagen, og tenkte at fuck it, jeg bare betaler dritten, og fr den ut av verden. Som sagt, s gjort.

    Mneden etter dukket det opp et gebyr til. Jeg ringte inn, og forklarte situasjonen. Jeg fikk da beskjed om at dette skulle ordnes opp i, og at jeg selvsagt ikke skulle betale.

    Kan dere gjette hva som l i postkassen min i dag morges? Ja, ganske riktig; enda et gebyr. Denne gangen med beskjed om at de vurderer g videre med rettslig pgang om jeg ikke har betalt innen 12.Desember. Jeg er mildt sagt drittlei hele kredinor og vestre viken, og har i dag sendt en e-post for nok en gang forklare situasjonen. Jeg nekter betale mer for noe som i utgangspunktet ikke var min feil, og s greit er det bare med den saken!

  • DATO: 04.12.2017,KLOKKEN: 17:41
  • KATEGORI: Story of my life
  • 6 kommentarer
  • Jessica tester: kjerringrd mot tannpine

  • DATO: 04.11.2017 | KLOKKEN: 12:12 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Man skal ikke undervurdere tannpine som torturmetode. Det finnes nemlig svrt lite som gjr deg gal fortere enn ei skikkelig vond tann. Da jeg fikk boret og fylt ei tann for noen uker tilbake, trodde jeg at marerittet var over, men nei - i gr slo jammen tannpinen inn for fullt igjen! Dermed fikk jeg en mulighet til teste ut et par kjerringrd.


    KJERRINGRD NR #1: Kaldt vann p tannen
    EFFEKTIVITET: ♥♥♥♥♥ 0/5.
    KOMMENTAR: Kaldt vann lindret i alle fall ikke min smerte - den forverret den!



    KJERRINGRD NR #2: Varmt vann p tannen
    EFFEKTIVITET: ♥♥♥♥♥ 0/5.
    KOMMENTAR: Etter runden med kaldt vann skulle man tro at varmt vann ville fikse problemet, men nei. Tannen forble akkurat like vond.


    KJERRINGRD NR #3: Munnskyllevann
    EFFEKTIVITET: ♥♥♥♥ 4/5.
    KOMMENTAR: Munnskyllevann fjerner smerten helt! Ulempen er selvsagt at det tar bare et par minutter fr smerten er tilbake. Du rekker akkurat legge deg under dyna, fr du m opp igjen fordi det gjr vondt.


    KJERRINGRD NR #4: Nellikpulver blandet med vann
    EFFEKTIVITET: ♥♥♥♥♥ 3/5.
    KOMMENTAR: Nellik lindrer smerten spass at du kan leve med den, men helt borte blir den ikke. Det tar imidlertid ikke mer enn et par sekunder fr smerten er tilbake.


    KJERRINGRD NR #5: La paracet smelte p den vonde tannen
    EFFEKTIVITET: ♥♥♥♥ 1/5.
    KOMMENTAR: Paracet gjr det mulig leve med tannen, men man kjenner fremdeles at den er vond. Som en ekstra bonus fr du en grusom smak i munnen, og hele munnen kjennes seig, ekkel og slimete. Det er ikke lenger tannpinen som holder deg vken, men den vonde smaken.


    Jeg fant til slutt ut at det eneste som faktisk hjelper, er pirke i tann og tannkjtt med en tannpirker, og satse p at man treffer blink. Gjr man nemlig det, forsvinner smerten spass lenge at man rekker sovne, men man m alts forberede seg p spytte litt blod fr den tid.
     

  • DATO: 04.11.2017,KLOKKEN: 12:12
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer
  • Jeg har ikke lenger garanti p brystene mine

  • DATO: 01.11.2017 | KLOKKEN: 11:08 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 6
  • ________________________________________________________________

    "NEI!", tenker jeg idet jeg slr opp ynene, "ikke n IGJEN!". Men jo; nok en gang har 'de fem minuttene i senga' blitt til et par timer. Lynraskt griper jeg etter mobilen. Klokken er 10:30, og jeg har bare lyst til skrike - s oppgitt er jeg. Isteden hiver jeg p meg bukse og genser, tar p meg skoene og gr ut dren. Dren som nok en gang str p vidt gap.

    Ned til postkassen brer det. Hret i en hestehale, ballerinasko p bena, joggebukse og en tynn genser. Jeg trekker inn den friske luften og kjenner meg litt bedre til sinns. Herregud som jeg elsker det her! Lukten av friskhet. Fravrende tenker jeg at det begynner nrme seg jakkevr, men jeg tror og hper at jeg fremdeles har et par 'i den tynne genseren'-dager igjen av ret.

    I forbindelse med et blogginnlegg jeg skrev om brystene mine i gr - som ikke ble publisert - var jeg inne p klinikkens nettsider. En av rsakene til at jeg opererte meg hos dem var deres livstidsgaranti om at brystimplantatene skiftes kostnadsfritt dersom det pvises skader som gjr at de m byttes. Da jeg ikke lenger fant denne garantien p nettsiden deres, sendte jeg dem en e-post for hre om jeg fremdeles har denne garantien. Svaret jeg fikk er at nei, det har jeg ikke. Jeg har n en femrsgaranti, alts vil implantatene bli skiftet kostnadsfritt hvis det innen fem r fra jeg opererte meg pvises skader p dem. Jeg opererte meg i mai 2011, s min garanti gr alts ut i r. Jeg kjenner at jeg synes akkurat det er litt skummelt..
     

  • DATO: 01.11.2017,KLOKKEN: 11:08
  • KATEGORI: Story of my life
  • 6 kommentarer
  • Shine bright like a diamond

  • DATO: 30.10.2017 | KLOKKEN: 12:28 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 1
  • ________________________________________________________________

    BL HER | RD HER | LYS ROSA HER|

    Du vet det blir en fin dag nr solen skinner og det ligger pakke til deg i postkassen. Denne gangen var det tre lipglosser fra Lime Crime som ventet p meg. Lime Crime er kjent for vre bde bra og vegansk, s what's not to love?

    Dersom det er interesse for det, skriver jeg gjerne en produktanmeldelse. Hyl ut i kommentarfeltet!

    N blir det i alle fall en dusj og litt frokost. Om noen lurer p tittelen p innlegget, s er det fordi Rihanna har delagt ordet 'diamond' for meg. Jeg kan serist ikke hre ordet, uten at den j*vla lten begynner spille i bakhodet p meg. Rart egentlig, for jeg har aldri egentlig likt den, men jeg har liksom blitt s eksponert for den opp igjennom rene at den ikke er s ille lenger.

  • DATO: 30.10.2017,KLOKKEN: 12:28
  • KATEGORI: Story of my life
  • 1 kommentarer
  • Konkurranse! Du bestemmer premien

  • DATO: 25.10.2017 | KLOKKEN: 14:55 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________



    - DEN FRSTE SNEN! -

    I dag skulle jeg egentlig vrt i mte, men det var bare avlyse. Ryggen slo seg vrang i gr kveld, s jeg er midlertidig invalid og kommer meg ingen steder. Dessuten har bankkortet vrt borte i omtrentlig ei uke n, s jeg har ingen penger. Er ikke livet bare herlig, dere?

    Heldigvis trenger man ikke kort for bedrive nettshopping, s i dag har jeg kjpt enda et par julegaver. Det begynner nrme seg ferdig n, og det eneste navnet som str igjen p gavelisten er Pl - min ssters samboer. Som dere vet satser jeg stort p smykker i r, men det kjpe et personlig navnesmykke til noen med i navnet, byr alts p problemer. Og s vil det jo virke ganske rart om hele slekten fr smykker, og han fr noe helt annet. Litt snn utfrysning, p en mte.

    Dagens planer er virkelig ikke store. Ligge rett opp og ned i sengen og synes synd p meg selv, antagelig. Skrive et par blogginnlegg, se litt p netflix, og tenke en hel del. Blant annet tenker jeg p kjre en konkurranse her p bloggen igjen. sprsmlet er bare; hva vil dere egentlig vinne? Hiv inn et par forslag i kommentarfeltet, s ser vi hva vi fr til!

  • DATO: 25.10.2017,KLOKKEN: 14:55
  • KATEGORI: Story of my life
  • 8 kommentarer
  • Selvsagt mtte noe g galt

  • DATO: 07.10.2017 | KLOKKEN: 18:23 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________


    - SELFIES I MAMMAS BIL -


    "Greit om jeg hrer p litt musikk?", spr jeg mamma. Vi har kjrt i omtrentlig n time, og jeg kjenner humret begynner dale etter ha hrt nyhetene p radio for hundreogtiende gang. Det prates om mobbing. Det prates om dd. Det prates om krig. Om alt som er vondt og vanskelig og flt her i verden. Jeg bare orker det ikke. Ikke rart hele verden gr p antidepressiva nr de daglig setter seg ned med radio, tv og aviser for f daglige oppdateringer p hvor bedriten verden er, tenker jeg for meg selv.

    Jeg plugger inn reproppene. Fortaper meg i musikkens verden. "We are the devil, devil, devil, we are the devil and life is hell", synger Drowning Pool. Kanskje ikke det mest positive jeg har hrt, men det hjelper p humret likevel.

    Vi har planlagt treffe Espen i Drammen. Det er tid for komme seg hjem. Jeg tar opp telefonen for gi beskjed om at vi er p vei. Han svarer at han fremdeles er p jobben. "Da fr vi tid til finne oss et sted spise", kommer det blidt fra mamma.

    Jeg ser meg i speilet. Jeg gadd ikke pfre foundation i dag. Ikke yenskygge heller. Men skyggelegge nesen, ta p leppestift og eyeliner - dt gadd jeg. Det er en ny ting jeg tester ut, dette med mindre sminke. Der jeg sitter og glaner p meg selv innser jeg at jeg ikke kler det. Uten hvit foundation ser jeg brun ut, og er det ett menneske som ikke kler vre brun, s er det meg. Dessuten ser nesen min voldsomt lang ut. Jeg klarer ikke avgjre om det er greit eller om det ser helt rart ut. Et sted midt imellom, tenker jeg; rart, men ikke direkte stygt. Jeg knipser en hndfull selfies. En av dem legger jeg ut p snapchat.

    Frst nr vi har ankommet Drammen, finner vi ut at Espen har problemer med bilen. Selvsagt mtte noe g galt. Det ender med at vi mter ham p YX i Vikersund isteden.

    Jeg sitter og stirrer p det store, rde YX-skiltet mens jeg venter p ham. I min tid het det Hydro Texaco, som, i mine yne, er et langt kulere navn p en bensinstasjon enn YX. YX - hva er dt, liksom? Hann - og hunnkjnn? Samme med statoil, ogs, som plutselig heter Circle K. Sirkel-K. Folk som gir navn til disse greiene m jo vre hye som hus...

  • DATO: 07.10.2017,KLOKKEN: 18:23
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • Confessions fra prverommet p cubus

  • DATO: 04.10.2017 | KLOKKEN: 11:51 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 2
  • ________________________________________________________________



    Jeg str i prverommet p Cubus. Ikke fordi jeg faktisk skal prve noe, men fordi jeg nettopp har vrt inne og kjpt meg en ny eyeliner og trenger et speil for pfre den. Jeg stirrer p meg selv i speilet, der jeg str ifrt kjrestens lange, og litt for store, jakke, en caps med Monster Energy-logoen p, og et par holografiske leggings jeg har forskt f noen fine bilder av tidligere, men rett og slett gitt opp. Nr mnsteret og fargene i stoffet endrer seg etter hvordan lyset skinner p det, er det ikke s lett.

    Jeg burde kanskje valgt et bedre antrekk; gjort en liten innsats for gi bloggleserne mine et antrekk som faktisk er verd fotografere. Men nok en gang vinner det komfortable over det moteriktige. Jeg er snn; jeg foretrekker det komfortabelt. Gir som regel en stor F i alt som heter trender og moter med mindre det virkelig fenger meg. Bakfremcaps og store hettegensere kommer jeg antagelig til g i til den dagen jeg dr.

    Jeg kjper meg litt nytt underty og sier meg fornyd. Takker hun i kassen som sier hun synes hret mitt er s fint. N skal jeg innom gullsmeden for sjekke ringstrrelsen min.
     

  • DATO: 04.10.2017,KLOKKEN: 11:51
  • KATEGORI: Story of my life
  • 2 kommentarer
  • Dassen over alle dasser

  • DATO: 03.10.2017 | KLOKKEN: 00:43 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Jeg strekker meg etter mobilen. Klokken viser 04:57. Alarmen ringer fem. Det er ikke vits legge seg igjen n, s jeg blir liggende og bare vente p at den skal ringe. S str jeg opp. Kler p meg, legger sminke - fatter ikke at jeg gidder, egentlig - og pakker den ned, fr jeg gr og vekker Espen. Klokken har blitt seks n. "Klokken er seks", informerer jeg. Han fr p seg klr og sko. "Tror jeg m ha en energidrikk fr jeg drar p jobb", sier han. Vi skal uansett innom butikken og handle litt.

    Ute blser det kraftig. Regndrpene er som piskeslag; harde. Raske. Intense. Jeg forter meg ut i bilen med bagen min. Det er fremdeles mrkt ute. Vi kjrer ned, handler, og blir sittende p parkeringsplassen og vente p bussen mens regnet lager sm dammer som renner nedover frontruten og panseret. Jeg har ikke lyst til g ut, men nr bussen kommer gjr jeg det likevel. Jeg er jo p en mte ndt. Han hjelper meg med bagen, gir meg et kyss, og s drar han. "En voksen til Oslo", sier jeg til bussjfren. Han ser granskende p meg: "hvor gammel er du?". Jeg blir litt forfjamset. "Tjueni. Nei, uhm, tjueseks.. Syv!", sier jeg. Fler meg som en idiot. Det er for tidlig p morgenen til slike sprsml.

    Jeg finner meg en ledig plass. Det er meg, og et hav av voksne damer, som sitter p bussen denne morgenen. Jeg plugger headsetet i rene.

    I oslo er det fullt av mennesker, enda klokken bare er 9:30. Det overrasker meg. Skulle trodd de fleste ville vre p jobb n, men s husker jeg at det er hstferie. Fri fra skole... Og tydeligvis har hele Oslo's befolkning bestemt seg for feriere p bussterminalen. Kjempegy.

    "Du?", spr noen plutselig, "er det du som er hun bloggeren?". Jeg ser p vedkommende. Ei jente med brunt hr. Rundt seksten-sytten vil jeg tippe, men hva vet vel jeg. "Nei", har jeg lyst til si, for jeg vet at jeg ser ut som dassen over alle dasser akkurat n, men isteden sier jeg: "hm.. Jeg skriver blogg ja", usikker p nyaktig hvilken blogger hun mener. "Kjente deg igjen p hret", sier hun og smiler, "ja, og s ynene da". Det er godt gjort, tenker jeg der jeg str, med tanke p at eyelineren har smittet av og farget hele det ene yelokket mitt svart. Jeg ser ut som jeg har blveis - og ikke av den typen man finner i folks hager.

    Det tar ikke lang tid fr bussen kommer. Jeg finner meg et sete helt fremme. Hper at vret skal klarne lenger nedover, men det gjr det ikke. Nr vi nrmer oss Arendal, er det oversvmmelse. Havet flyter inn i veibanen. "Svmmebasseng!", tenker femringen i meg og er i fyr og flamme, enda jeg vet at dette er alvorlig, og slettes ikke no smile av. S jeg knipser et par kjappe bilder p telefonen for vise Espen, og blir sittende og glo i stillhet frem til bussen er fremme.

     

  • DATO: 03.10.2017,KLOKKEN: 00:43
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer
  • Gratulerer med 63 rsdagen til meg selv

  • DATO: 25.09.2017 | KLOKKEN: 16:21 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________

    Klokken er 10:38 sndag den tjuefjerde september. Jeg strekker meg svnig etter mobilen idet den vibrerer. "Gratulerer med dagen! Hper den blir super! Gleder meg til du kommer srover", skriver mamma. Det gleder meg hre. S legger jeg bort telefonen, og sover litt til.

    Det ligner ikke meg sove s lenge, men i dag er jeg trtt. Eller, sliten. Kanskje er det fordi jeg var ute med bikkja klokken seks i dag morges. Kanskje er det fordi kostholdet mitt suger. Kanskje er det mangelen p frisk luft. Jeg vet ikke.

    "Vil du ha frokostblanding?", spr kjresten nr han str opp. "Ja takk", sier jeg. Blir liggende litt til mens han styrer p kjkkenet. S ser vi et par episoder med Buffy, fr vi drar p butikken og kjper kake.

    Det blir en rolig bursdag. Kake, god mat, kjreste og Buffy. Sminkels dag, i joggebuksa, men fin likevel.

    Jeg har p en mte akseptert det n, at jeg aldri kommer til bli den jenta som fr surpriseparty. For hvem skulle liksom blitt invitert? Jeg kan telle alle mine venner p en halv hnd, og selv de er bare venner jeg er p "hei" med. Du vet; slike man sier hei til nr man treffes p butikken, kanskje slr av en prat med, men s blir det liksom med det.

    Tjuesyv r. Det er skummelt. Tiden gr fort n. Hver gang jeg ser tallet tjuesyv, erstatter netthinnen min det med bilde av et stort, blinkende neonskilt med teksten "SNART 30!".

    "Stopp tiden", vil jeg rope; "la meg f leve litt frst!"

    Det er ikke sekstitrersdagen min i r, men jeg vet at den er like rundt hjrnet..

  • DATO: 25.09.2017,KLOKKEN: 16:21
  • KATEGORI: Story of my life
  • 5 kommentarer
  • Jeg tler ikke kjtt...

  • DATO: 20.09.2017 | KLOKKEN: 11:53 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________

    Jeg har, som de fleste av dere kanskje vet, vrt veganer. Da jeg mtte Espen for snart et r siden (tjuefjerde september, 2016), ble jeg imidlertid fort kjtteter igjen. "Hvorfor det?", lurer du kanskje p.

    Det startet med at han serverte meg biff og jeg var for pinglete til si at snt spiser jeg ikke. Trass i hva media vil ha oss til tro, er det ikke slik at veganere har for vane fortelle alle og enhver at de ikke spiser animalsk. Som veganer opplever man nemlig se de verste sidene av folk ganske fort; man slipper sjelden unna 'morsomme' kommentarer som "veganer er et gammelt indianerord for drlig jeger" (som faktisk ikke stemmer. Veganer kommer fra vegetarian, som igjen kommer fra det latinske vegetus, som betyr frisk) eller lange leksjoner i at vi mennesker ikke kan overleve uten kjtt, at det faktisk er livsviktig for oss, og at dyr ikke kan tenke, fle og forst p samme mte som mennesker. Man blir sett p som mindre intelligent og lettere sinnsforvirret, og fr hre at man er 'like ille som jehovas vitner' og 'presser meningene sine p folk' (som er morsomt med tanke p at man knapt kan sl p tv'en uten bli oppfordret til kjpe oppkuttet gris p tilbud p Ica). Ettersom jeg har brent meg p det si at jeg ikke spiser kjtt tidligere, ville jeg alts drye den samtalen s lenge som mulig.



    Selv om jeg har vrt veganer, var jeg aldri nazi-veganer. Jeg var aldri en av dem som nektet kjpe inn animalske produkter til gjester, eller som krevde f ha egen meny i selskaper. Mitt forhold til veganisme besto hovedsakelig i at jeg selv ikke ville kjpe animalske produkter til meg selv, fordi jeg ikke ville sttte det jeg liker kalle 'dyredrapsindustrien', alts kjtt - og meieriproduksjon.

    Det endte med at jeg dryet samtalen med Espen til flere mneder ut i forholdet. Frst da, nr jeg hadde blitt ordentlig godt kjent med ham og kjente meg trygg p at han ikke kom til reagere slik min tidligere samboer reagerte den dagen jeg fortalte at jeg ville bli veganer, turte jeg ta opp temaet. Jeg ble likevel vrende kjtteter, fordi jeg visste at han ikke kom til kutte ut kjtt, og at det i de fleste tilfeller ville bli ndt til bli laget to par middager til alt, noe vi faktisk ikke hadde rd til.

    N kan det imidlertid se ut til at jeg blir ndt til kutte ut kjtt igjen likevel. Det siste ret har jeg rett og slett flt meg syk. Jeg har jevnlig magesmerter, fler meg oppblst og slapp. Menstruasjonen har blitt uregelmessig, og mensstruasjonssmertene er s ille at jeg er fullstendig ubrukelig som menneske de frste to dagene av syklusen. Jeg har gtt utrolig fort opp i vekt, som har gjort at jeg er i mye drligere form n enn tidligere, og sliter bde med kvalme og hodepine rett som det er. Jeg har mer humrsvingninger, og huden min, selv om den ikke p noen mte kan defineres som skalt 'problemhud', har blitt drligere.

    Dette kan selvflgelig ogs ha noe gjre med at jeg spiser en del godteri og generelt usunn mat med mye ost (som jeg selvflgelig skal kutte ut), men samtidig har jeg ogs lest at mange opplever disse symptomene etter ha spist kjtt. Det, i tillegg til det moralske, er faktisk en av grunnene til at mange velger trappe ned, eller kutte ut, kjtt.

    S det kan se ut som jeg m ta meg en liten prat med Espen likevel, og finne ut hvordan vi gjr det fremover. Jeg skal ikke prve ptvinge han noe som helst i kostholdsveien, men noe m i alle fall gjres for min del. Enten det blir ha egne matvarer som er kun mine, eller om det blir generelt trappe ned p mat.

     

    Jeg fant et artig forum her om folk som syke av spise kjtt, men jeg er nysgjerrig;

    HAR NOEN AV DERE MERKET NOE?

  • DATO: 20.09.2017,KLOKKEN: 11:53
  • KATEGORI: Story of my life
  • 8 kommentarer
  • Hvorfor jeg endrer navnet mitt

  • DATO: 16.09.2017 | KLOKKEN: 22:07 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________

    Jeg har bestemt meg for endre navnet mitt. Rettere sagt brukernavnet mitt. P snapchat. Dere kommer med andre ord ikke til kunne n meg p brukernavnet gamerfrue lenger, men er hjertelig velkommen til adde JessicaBaliciel. I ett ord, uten punktum.

    - En dag kommer jeg til se tilbake og gremmes over hvor lite oppegende jeg ser ut p dette bildet. I dag er ikke den dagen. -


    Jeg opprettet snapchat i 2013. Dette var i en tid hvor bde jeg og davrende samboer syntes det begynte bli vel mange 'fruer' p blogg.no. Da jeg slet med finne et brukernavn p snapchat var han ikke sen med himle litt med ynene og si, ganske s sarkastisk at; "pilotfrue, komikerfrue, fotballfrue.. Du skal ikke bare kalle deg gamerfrue, like godt?". S slik ble det. Fyren var jo en hardcore gamer, s det passet seg vel, tross alt.

    Da vi brt opp i 2015 var jeg inne p tanken om endre snapchatnavnet allerede da. Jeg lot det likevel bli vrende fordi jeg tenkte at .. Vel, det var jo enkelt huske.

    Merkelig nok har folk en tendes til misforst meg. Det er ingen som spr fotballfrue om hun er fotballspiller. Det er heller ingen som spr komikerfrue om hun er komiker, eller pilotfrue om hun er pilot. Jeg derimot, kan ikke si snapchatnavnet mitt uten f sprsml om jeg er gamer. Det er rart det der. Litt p samme mte som at Elise Gabrielsen kunne kalle seg living doll uten problemer, mens jeg ofte mter hnlige og fordmmende mennesker p nett som skal belre meg om at jeg ikke kan tas serist som menneske fordi jeg tror jeg er en levende dukke. Denne antagelsen kommer de da med, basert ene og alene p at bloggen min heter livingdoll. Kanskje jeg heller burde kalt den BetterThanJudgmentalAssholes, men det klinger liksom ikke like fint.

    Uansett; jeg er lei av mtte forklare til folk p snapchat at jeg ikke er en gamer. At jeg opprettet kontoen mens jeg var sammen med en gamer. Dra hele regla, gang p gang p gang.

    Derfor gjr jeg det enkelt, og endrer hele brukernavnet.

  • DATO: 16.09.2017,KLOKKEN: 22:07
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer