hits

livingdoll

Frste mte med familien

  • DATO: 21.05.2018 | KLOKKEN: 05:18 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 0
  • ________________________________________________________________



    Fredag attende mai dro mamma og jeg ut p en liten handlerunde. Allerede senere samme kveld skulle storebror og hans familie komme p besk fra Stavanger, og jeg skulle f mte deres ett r gamle snn - mitt tantebarn, alts - for aller frste gang. Derfor tenkte jeg og mamma det ville vre hyggelig kjpe en liten gave bde til ham, og til storessters to barn som skulle komme p lrdagen.

    Jeg skal innrmme at jeg var litt nervs; jeg har aldri vrt srlig flink med barn, og skal jeg vre helt rlig, var jeg faktisk livredd unger da jeg var yngre. Livredd som i at det var mange familieselskaper jeg ikke dro i, fordi det var barn tilstede. Livredd som i at jeg ikke kunne vre i samme rom som et barn uten vre redd for at barnet skulle ta kontakt med meg. Livredd som i at jeg virkelig hatet g forbi barnehager. Livredd, p samme mte som andre mennesker har er livredd edderkopper, maur eller bakterier. Det var frst rundt tjuefire-tjuefemrsalderen at fobien for barn forsvant. N synes jeg barn er koselige - men, fordi jeg alltid har vrt spass redd unger, har jeg liten erfaring med dem, og aner virkelig ikke hvordan jeg skal oppfre meg rundt dem. S, naturlig nok, var jeg nervs. Spent, nysgjerrig, men ogs veldig nervs.

    Det hadde jeg ikke trengt vre. Da storebror og hans kone kom med lille Nikolai, var det ingenting i verden som var mer naturlig enn holde ham p armen og gi ham min fulle oppmerksomhet. Han var jo verdens steste! ♥

    Lrdagen kom ogs storesster p besk, med lille Emilie som har lrt seg snakke siden forrige gang jeg traff henne, og familiens aller nyeste tilskudd; en to uker gammel gutt. Ogs han var noe av det steste jeg har sett. Spesielt gy syntes jeg det var se at ogs han, i likhet med Emilie, har arvet min ssters yne. Storesster har nemlig verdens vakreste himmelbl yne, og disse har begge barna hennes arvet.

    Dessverre ville skjebnen det slik at jeg ikke var helt i form denne dagen, med vondt bde i magen og ryggen, i tillegg til en angst som plutselig bestemte seg for sl inn. Dette gjorde at jeg mtte trekke meg litt tilbake, og dermed ikke fikk tilbrakt s mye tid med de sm fr jeg mtte hive meg i taxien og sette kursen hjemover mot Gol igjen. Storessters lille gutt skal imidlertid dpes i juli, s jeg krysser fingrene for at formen er bedre da - og s gleder jeg meg jo veldig til hre hva navnet blir.

  • DATO: 21.05.2018,KLOKKEN: 05:18
  • KATEGORI: Story of my life
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar