hits

livingdoll

Kjære samfunn: våkn opp!

  • DATO: 08.04.2018 | KLOKKEN: 15:44 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________

      NORSK.   Jeg var nitten år gammel da jeg over natten gikk fra å ha rundt 500 daglige lesere til å toppe førsteplass på topplisten med 140.000 lesere. Årsaken var et blogginnlegg jeg skrev i irritasjon. Som 165 centimeter høy og 40 kg tung, slet jeg med å finne bukser som passet meg. De aller fleste var alt for store, og butikkene hadde sjeldent mindre størrelse enn 32, eller xxs, som fremdeles satt litt løst på meg. Etter en tur på bikbok hadde jeg fått nok, satt meg ned på bloggen og skrev: "Hvorfor har ikke norske butikker klær for slanke jenter? Ikke alle veier 50 kg eller mer". Den dag i dag kan jeg se at jeg formulerte meg uheldig, men der og da, var det ingenting som kunne ha forberedt meg på den mengden sinte kommentarer som tikket inn. Kommentarer som inneholdt alt fra kritikk på utseende, til rene drapstrusler. Flere linket også til meg fra sin blogg, og skrev ting som "denne jenta mener at alle som veier 50 kg er feite". Folk vred setningene mine om til å bety noe jeg slettes ikke hadde ment, og angrep meg for det.

    Over natten gikk jeg fra å være en hvilken som helst jente, til å bli en såkalt "offentlig person". Over et par måneder gikk jeg fra å være ei livsglad jente, til å sitte bak en låst dør og planlegge mitt eget selvmord. Jeg gikk fra å være fornøyd med mitt eget utseende, til å redigere både øyne, nese og munn, bryster, hofter og rumpe før jeg turte å poste bildene på bloggen. Jeg ble ei sånn som trodde jeg aldri kom til å bli lykkelig om jeg ikke fikk silikonpupper, neseoperasjon, fillers i leppene og det som fantes der ute. Den dag i dag priser jeg meg lykkelig over at jeg ikke tjente penger på bloggen og dermed ikke hadde råd til å legge meg under kniven.

    Det gjør meg vondt når jeg ser andre bloggere gjennomgå det samme. Den samme sjikanen, hetsen, latterliggjøringen. De samme stygge kommentarene. Det gjør meg forbannet når jeg ser voksne mennesker skrive i kommentarfeltet hos nettavisen at "sånt må man regne med når man velger å være en offentlig person". Jeg fikk høre dette selv da jeg over natten fikk en populær (eller upopulær, alt ettersom hvordan du ser det) blogg. Det gjør meg forbannet, fordi det de faktisk gjør, er å unnskylde mobbing. Si at det er greit å mobbe noen, kanskje til og med ødelegge selvtillit og livslyst hos et menneske, dersom vedkommende har mange følgere på sosiale medier. Hvor sykt er ikke det?

    Alle mennesker som har en profil på sosiale medier - være seg om det er en blogg, en facebookprofil, instagram eller twitter - er per definisjon en offentlig person. Alle kan oppleve at den ene posten de skriver tar skikkelig av, og over natten gir dem mange følgere. Betyr det at man da har valgt? Betyr det at man skal sette seg tilbake i godstolen og la kritikken hagle, fordi dette har man fortjent? Om du våknet opp i morgen til 14k følgere på facebook, ville du da tenke at du har fortjent å bli hengt ut av fremmede mennesker, gjort narr av, spredd usanne rykter om, truet på livet, og brutt ned til et punkt hvor du begynner å tvile på din egen verdi?

    Det er lett å si "når man skriver en blogg.." eller "når man melder seg på paradise hotel.." eller "når man kler seg / sminker seg på en viss måte..", så er man ute etter å bli lagt merke til og få oppmerksomhet. I mange tilfeller stemmer det, kanskje. Likevel; er det ok å mobbe noen bare fordi de har en interesse litt utenom det vanlige? Bare fordi de liker å dele livet sitt på en blogg, eller ønsker å delta i et reality program, eller har en stil som skiller seg ut fra det såkalt normale? Er det ok å mobbe noen bare fordi de ønsker å bli lagt merke til?

    Det er lett å si "slutt å blogg" eller "slutt å ha en alternativ stil". Likevel; om sønnen din på fjorten kom hjem og fortalte at det var et par gutter på fotballaget hans som var slemme, ville du da rådet han til å slutte å spille fotball? Om datteren din på tretten kom hjem og fortalte at det var et par jenter hun gikk på dans sammen med som var stygge mot henne, ville du da rådet henne til å kutte ut dansingen? Eller ville du faktisk tatt tak i problemet? Er det rettferdig at man skal måtte kutte ut de tingene man liker, bare fordi noen forsøker å ødelegge? Er det dèt som er "in" nå? Å be folk slutte å ha visse interesser, istedenfor å faktisk ta tak i de som er slemme og si at sånn oppførsel ikke er ok?

    Vi lever allerede i et samfunn som lærer jenter å 'ikke bli voldtatt', istedenfor å lære gutter å 'ikke voldta'. Skal vi nå også leve i en verden hvor vi lærer folk å 'ikke skille seg ut / ikke følge drømmen' istedenfor å lære folk å behandle hverandre med respekt?

    På tide å våkne opp, for faen!

    -----

      ENGLISH.   I was nineteen years old when I over night went from 500 to 140.000 followers because of a blog post I wrote in frustration. As 165 cm tall and 40 kg, finding pants that would actually fit me was a struggle. Most places didn't have sizes below size zero (xxs), which was still a little too big. One day I had finally had enough and wrote a blog post saying: "why doesn't Norwegian stores carry sizes for thinner girls? Not all of us weigh 50 kg or more". Today I see that I should've worded myself differently, but back then, I was not prepared for the dozens of angry comments I got. Some were just people mocking the way I looked, others were actual death threats. Many people would link to my blog from their own blogs and say things like "this girl thinks you're fat if you weigh more than 50 kg". People would twist my words around and then hate me for it.

    Over night I went from being your average human being to being a so called "public person", almost like a celebrity. Over a few months I went from being a girl who loved life, to sitting behind a closed door planning my own suicide. I went from liking the way I looked, to photoshopping my eyes, nose, mouth, boobs, hips and butt before posting the pics on social media. I became one of those girls who thought I would never be happy unless I completely transformed myself through plastic surgery. To this day I'm thankful that I didn't make money back then, so I couldn't afford to get anything done to my apperance.

    It pains me seeing other bloggers go through the same. Being made fun of, mocked, hated on the same way I did. The same old, nasty comments. It pisses me off seing how grown ups say that you should expect being treated like this when you've chosen to become a public person. It pisses me off because what these people are actually doing, is saying that bullying is okay. That if a person has a lot of followers on social media, it's okay to ruin their lives. How fucked up is that!?

    If you have a profile on social media - be it a blog, a facebook account, twitter, instagram - you are per definition a public person. Anyone can have their post go viral and wake up the next morning with lots of new followers. Does that mean they've made their choice? That they should sit back and let people treat them like shit, because they deserve it? If you woke up tomorrow with 14k followers on facebook, would you honestly think that you deserve to be mocked by random people, having people make up rumors about you, getting death threats, having your entire self esteem picked apart, your very will to live torn to pieces?

    It's easy to say "when you've chosen to write a blog" or "when you've decided to be on reality tv" or "when you've chosen to dress / look a certain way", that you're asking for attention. In some cases that might be true. But does that mean it's okay to pick on them, simply because they have a certain hobby or want something different for themselves than what's considered normal? Even if they want attention - so what? Does that make it okay to ruin them?

    It's easy to tell people to just quit. Stop blogging. Don't go on reality tv. Stop dressing a certain way. Still, if your son came home one day and said there were a few guys on his soccer team being mean to him, would your advice be for him to stop playing soccer? Or if your daughter came home and said there were a few girls in her dancing crew that made fun of her, would you advice her to quit dancing lessons? Or would you fight for your childrens right to have hobbies, and go to the actual source of the problem and tell the bullies that their behavior needs to change? Is this what we do these days - make people stop being who they are, so others won't bully them?

    We already live in a society where girls are taught "not to get raped" instead of teaching boys not to rape. And if that wasn't bad enough, now we're expected to live in a world where we teach people not to be themselves / follow their dreams, instead of teaching bullies not to be mean little shits?

    It's time to wake the fuck up!

     

  • DATO: 08.04.2018,KLOKKEN: 15:44
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 8 kommentarer
  • 8 kommentarer

    Jannike

    08.04.2018 kl.16:14

    Veldig veldig bra innlegg!!

    livingdoll

    08.04.2018 kl.16:16

    Jannike: Takk for det <3

    Petter Smart

    09.04.2018 kl.14:49

    Jeg er ikke helt med på det du skriver.

    Det er blitt slik i Norge (og resten av verden) at folk ikke lenger fokuserer på "viktige" saker (som politikk, krig og fred og sånt), men heller på overfladiske saker.

    Det betyr at de som setter dagsorden for den overfladiske har like stor gjennomslagskraft som det politikere og toppledere hadde tidligere.

    Med det følger også at man stilles til veggs på samme måte. Det er klart at en 19-åring ikke er like forberedt på dette som Støre, men det er et faktum at om gjennomslagskraften er like stor - gjennomslagskraft for normer osv. - da må også takhøyden for kritikk være like stor.

    Problemet er like mye at du fikk 150.000 lesere som mobbingen. Med 150.000 eller 500.000 lesere så har du samme gjennomslagskraft som en lederartikkel i en stor norsk avis. Det er bare faktum. Det er da umulig å se gjennom fingrene på klønete formuleringer osv - uansett om du er 19 eller 50 år gammel.

    Jeg ser ikke noe alternativ til dette - enn evnt. at plattformene ikke tillater at man går fra 500 til 150.000 lesere uten at forfatteren selv går med på å bli en "offentlig person" med det det innebærer.

    livingdoll

    09.04.2018 kl.18:40

    Kritikk må selvsagt være lov, men så er det da også en vesentlig forskjell på kritikk og sjikane. :)

    09.04.2018 kl.22:35

    Water under the bridge, men du skrev da også at alle som har «sammenklistra» lår er overvektige.

    Som sagt så er det fortid, å egentlig noe jeg ikke brydde meg om da heller. Men måten du formulerte deg på vil jeg ikke tro var særs uheldig, mer bevisst provoserende fra din side. Som igjen ikke er spesielt rart, for med å provosere får man høyere lesertall. En grei taktikk, men man må selvsagt da også forvente å få stygge kommentarer mot seg selv.

    Jeg mener ikke mobbing av andre er Ok, men jeg lever litt etter «som man reder ligger man». Om mange av kommentarene var rettferdige eller urettferdige ovenfor deg vet jeg ikke, da jeg ikke fulgte så alt for mye med den gangen.

    Men det virker som at du er over det stadiet, noe jeg syns er bra, for da er det mer gøy å lese hva du skriver 👌🏻

    livingdoll

    10.04.2018 kl.13:06

    Anonym: Njaa.. Jeg skrev at dersom man har sammenklistrede lår så har man for mye fett på lårene, ikke nødvendigvis at man var overvektig, men jeg ser hvor du vil hen. Det stemmer også at jeg bevisst provoserte leserne mine, men dette var i etterkant. Litt sånn "skal dere hate meg så skal jeg jammen gi dere en grunn". :)

    Miljø Thea

    10.04.2018 kl.12:37

    Godt skrevet! Og utrolig trist å hør om hvordan et innlegg fikk deg til å slite så my. Bra du har kommet deg igjennom det! :)

    livingdoll

    10.04.2018 kl.13:06

    Miljø Thea: <3

    Skriv en ny kommentar