hits

livingdoll

Ingen s koblingen.. Fr n

  • DATO: 13.02.2018 | KLOKKEN: 18:45 |
  • KATEGORI: Personlig |
  • KOMMENTARER: 9
  • ________________________________________________________________



    ret er 2000. Ei jente p tte og ei jente p ti blir funnet dde i Kristiansand. Saken, som fort fr navnet Baneheia-saken etter stedet hvor jentene ble funnet, ryster hele landet. To menn siktes for drapene. Den ene 19, den andre 21. Den ene erkjenner at de lokket til seg jentene ved sprre om de ville se p kattunger. Videre forteller han at de brukte kniv til true jentene til kle av seg, fr de s voldtok og drepte dem. Det kommer frem i forklaringen at guttene lenge hadde snakket / fantasert om en slik situasjon, men at ofrene var tilfeldige. De to jentene var simpelthen p feil sted til feil tid.

    ret er 2001. Jeg er elleve r gammel. Mamma har sendt meg til psyokolog. I ett r har hun mttet bde kjre meg til, og hente meg p, skolen, og n har hun ftt nok. Hun har sett seg lei ei jente som ikke klarer vre alene. Ei jente som er livredd konstant. Ei jente hun ikke engang kan etterlate i bilen for en kjapp tur innom butikken, uten at jentungen tar av seg beltet, kryper ned under hanskerommet med jakken over seg, og grter av frykt. Barnevernet har bestemt seg for avslutte samvrsordningen min med pappa i Kristiansand. Den originale samvrsordningen sier at jeg skal vre hos pappa annenhver helg, men n gr det ikke lenger. Det er ikke "til mitt beste" vre spass langt hjemmefra nr jeg fler meg spass redd og utrygg hele tiden. Det er jeg enig i selv, ogs.

    Helt siden jeg opplevde et kidnappingsforsk ret i forveien, har jeg vrt redd. Det var to menn i bilen den kvelden. En av dem - sjfren - gikk ut og grep etter meg etter at han - eller kanskje det var kameraten hans - hadde forskt lokke meg til seg ved rope fra et nedrullet vindu. Bilen var sort, med en rd stripe p siden. Jeg kan gjengi detaljer av alt sammen, utenom hvordan han s ut, han som grep etter meg. Hodet mitt har blokkert det ute. Alt jeg husker er at han var voksen. Ikke gammel, ingen frtiring, men ungdommelig voksen. Starten eller midten av tjuerene, kanskje. Slank. Jeg husker ikke alt, men likevel mye nok. Mye nok til at mamma og lrere burde forst at det er sant, det jeg sier. Frykten min, traumene mine, er ekte. Marerittene om natten, er ekte. Grtingen, skjelvingen - man kan ikke fake slikt. Likevel blir jeg ikke trodd. Mamma mener jeg har en livlig fantasi og har blst ting opp, for f oppmerksomhet. Det blir aldri gjort noe forsk p finne ut hvem som eier bilen det er snakk om, eller hvem som satt i den den aktuelle kvelden. Selv ikke nr de to jentene blir drept i Kristiansand noen mneder senere, blir jeg trodd. Ingen ser koblingen. Ingen spr seg "kan det ha vrt de samme mennene?".

    Ingen. Ikke engang jeg.

    Fr n.

  • DATO: 13.02.2018,KLOKKEN: 18:45
  • KATEGORI: Personlig
  • 9 kommentarer
  • 9 kommentarer

    13.02.2018 kl.20:15

    Er ganske sikker p at ingen av gjerningsmennene hadde hverken bil eller frerkort. De kom seg stort sett frem p sykkel. Spesielt Kristiansen var ekstremt opptatt av sykler og skrt av at han hadde en som var verdt 14000kr. De ble ogs observert p sykler i Baneheia da dette skjedde.

    livingdoll

    13.02.2018 kl.20:33

    Anonym: Takk for oppklaringen! :) Jeg vet ikke noe srlig om gutta annet enn det de har avgitt i politiavhr, som da blant annet er - som du sier - at de syklet rundt i Baneheia da de fikk ye p jentene. Dersom ingen av dem kunne kjre bil, er det nok som du sier, ikke de samme mennene som var ute etter meg. Likevel er det jo mange som kan kjre bil (ulovlig, riktignok) selv om de ikke har frerkort, s alt blir vel egentlig bare gjetninger, bde den ene og den andre veien.

    13.02.2018 kl.20:41

    Man kan jo som sagt aldri vite. Kan godt hende det var Kristiansen som satt p med noen andre. Det kan ha vrt flere involvert i andre angrep p barn. Han hadde jo misbrukt ei jente som han innrmmet. Og en gutt som han dessverre ble frikjent for. Jeg er sikker p at det ikke er bare i de tilfellene han har angrepet barn. Han har sikkert gjort det mot andre ogs som aldri har fortalt noen ting. Fikk du noe hjelp til slutt for det som skjedde deg? Eller lrte du deg bare leve med det?

    livingdoll

    13.02.2018 kl.21:07

    Anonym: Gikk til psykolog i noen mneders tid, men bortsett fra det var det ingen hjelp f, nei :/

    Silje

    13.02.2018 kl.21:08

    S ekkelt! S godt du ikke ble tatt. Jeg bodde seedet skjedde var p samme alder. Husker det godt. Stakkars jenter

    livingdoll

    13.02.2018 kl.21:30

    Silje: Uff, ja. Ikke minst familien som sitter igjen :(

    13.02.2018 kl.21:24

    Det var trist. Selv har jeg bestemt meg for oppske psykolog i en alder av 33, pga mobbing og omsorgssvikt. Men jeg kjenner jeg kvier meg. Er redd for bli bagatellisert slik som du opplevde fra din mor. Har skrevet brev til fastlegen om hvordan jeg har det til daglig og snn. Men har ikke turt levere det enda. Men jeg fler jeg m gjre noe fordi jeg sitter fast og greier ikke komme meg videre i livet uten hjelp. Jeg hper det ordner seg for deg. Du er enda ung. Selv fler jeg at jeg har mistet halve livet pga dette:(

    livingdoll

    13.02.2018 kl.21:28

    Anonym: S flt hre :( Har selv opplevd mye mobbing i oppveksten, og vet hvor jvlig det kan vre. Mitt beste rd er egentlig bare hoppe i det. Send brevet til fastlegen din og f en henvisning til psykolog. Om du ikke blir tatt alvorlig, har du full rett til bytte behandler. Du kan ogs skrive til meg p livingdoll.blogg@hotmail.com om du skulle ha lyst til prate med meg om problemene, men det aller beste er nok en psykolog :)

    Cathrine

    14.02.2018 kl.07:21

    Uff s flt ikke bli trodd.. var en jente jeg kjente her jeg bor som ble forskt kidnappet av noen menn som hadde prvd seg flere ganger tidligere p andre. Var helt forferdelig i dalen her.. Ingen fikk g alene til/fra skolen eller hjem fra venner etc. Hun klarte komme seg unna og gjemme seg, men stakkars jenta ble delagt :/

    Skriv en ny kommentar