hits







KONTAKT

bilde

Jessica Baliciel. Alien chick. 27 år. Mother of cats (4 stk). Forlovet med Espen siden 01/01/17.

Vennligst benytt DENNE adressen for kontakt vedr samarbeid.



Andre spørsmål eller tilbakemeldinger kan sendes HIT.

SØK

HVEM LESER?

SYMBOLER

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Min tid på barnehjem


Kategori: Story of my life // 10.02.2018 Tid.13:47 // Ingen kommentarer


Jeg vet ikke om dere har merket det, men bloggingen har blitt litt nedprioritert de siste dagene. Jeg har hatt mange tanker i hodet, og for aller første gang ikke hatt lyst til å fortelle noen om dem. Likevel er dette noe som påvirker tankene mine såpass mye at jeg ikke klarer å legge det bort, og da er det kanskje like greit å være åpen om det isteden.

Her om dagen tok jeg kontakt med mine fosterforeldre for å få dem til å sende meg et par papirer fra den perioden jeg gikk til psykolog som lita jente etter et kidnappingsforsøk, og den perioden jeg var under oppfølgning fra sykehuset på grunn av spiseforstyrrelser. Mine forsterforeldre hadde ikke disse dokumentene liggende og slenge, men lovet at de skulle se om de kunne finne dem. Samtidig benyttet jeg anledningen til å spørre litt rundt min egen oppvekst, fra de årene jeg ikke husker, og det er her ting begynner å bli ugreit.

Det viser seg nemlig at før jeg kom i fosterhjem, var jeg et barnehjemsbarn. Jeg vil ikke gå ut med navn på barnehjemmet, men et kjapt søk på google viser at dette barnehjemmet for noen år tilbake var i medienes søkelys på grunn av påstander om fysisk avstraffelse i strid med loven; barn ned i ettårsalder ble blant annet dengt rutinemessig, lenket fast til sengen, og lukket inne i mørke kjellere og rom som straff. Det er også påstander om seksuelle overgrep. Ansatte, besøkende og andre barnehjemsbarn skal ha forgrepet seg seksuelt på flere av barna. Dette dreier seg om perioden 2004 og sytti år bakover i tid, og det er funnet dokumenter som bekrefter påstandene. Jeg ble plassert i fosterhjem i begynnelsen av 1994, og var altså et barnehjemsbarn i 93, som er innenfor tidsrammen hvor disse avstraffelsene og overgrepene skal ha funnet sted.

Fosterforeldrene mine forteller at da jeg først kom til dem, var jeg ei veldig stille jente. Jeg likte ikke å snakke, og jeg vek unna blikk-kontakt. Jeg flakket mye med blikket, gjemte ansiktet i hendene, og ble urolig om noen kom 'for nært innpå'. Jeg ville ikke svare på spørsmål dersom jeg oppfattet at det fantes ett riktig og ett feil svar, og jeg ville heller ikke at noen skulle se på meg når jeg gjorde ting, så som å lese høyt fra bok. Fra tidligere av har jeg også blitt fortalt at jeg var livredd mennesker med masker eller ansiktsmaling.

Jeg har lest nok psykologi i mitt liv til å vite at dette er typisk oppførsel for et traumatisert barn som har vært utsatt for noe som ikke er greit. Mine fosterforeldre kunne ikke gi noe svar på om jeg var blitt utsatt for noe på barnehjemmet, og jeg har derfor tenkt tanken på å kontakte barnevernet som hadde saken min for å se om kanskje de sitter på noen opplysninger rundt dette. Jeg kjenner på meg at dette er noe jeg ha et svar på, og det er altså denne tanken som opptar meg for øyeblikket.

//Bildet er en avisartikkel, og kan ses i sin helhet her.


0 kommentarer


KOMMER


Kommer

Translate

AFFILIATE


DESIGN: