hits







KONTAKT

bilde

Jessica Baliciel. Alien chick. 27 år. Mother of cats (4 stk). Forlovet med Espen siden 01/01/17.

Vennligst benytt DENNE adressen for kontakt vedr samarbeid.



Andre spørsmål eller tilbakemeldinger kan sendes HIT.

SØK

HVEM LESER?

SYMBOLER

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Jeg var 14 og på dater'n med en på 18


Kategori: Personlig // 09.02.2018 Tid.20:49 // 2 kommentarer


Husker dere innlegget mitt om kvinnen som synes det er ok at datteren på seksten er kjæreste med en mann på trettito? Husker dere hvordan jeg raste mot henne og mente at hun burde anmeldes for omsorgssvikt? I dag vil jeg fortelle litt om hvorfor jeg reagerer såpass sterkt, og hvorfor dette temaet til dags dato kan gjøre meg fly forbannet.

Da jeg var fjorten år gammel var jeg, som jenter flest i den alderen, veldig usikker av meg. Det aller viktigste i hele verden var å bli godtatt av de andre i klassen. Å være kul. Jeg søkte etter bekreftelse på at jeg var verd noe, ettersom dette var noe jeg ikke fikk hjemme. Jeg søkte etter beviser på at noen kunne elske meg, se noe i meg, ettersom jevnaldrende ofte fortalte meg at jeg aldri kom til å få meg kjæreste. På skolen var jeg 'ingen'. Jeg var mobbeofferet, hun som ikke hadde noen venner. På hjemmebane var jeg 'problembarnet', hun som fikk beskjed om å være stille når hun forsøkte å snakke om følelser og problemer. Dette førte til at internett ble mitt sted. I chatteforum merket 18+, følte jeg meg godtatt. Jeg følte meg sett og hørt. Her kunne jeg sitte i timesvis og skrive med eldre gutter, som jeg senere la til på MSN og kanskje utvekslet mobilnummer med. Ingen syntes å ha noe problem med at jeg kun var fjorten år gammel, og jeg tolket det dithen at jeg måtte være veldig moden for alderen - hvorfor ellers skulle gutter på 18+ gidde å ha noe med meg å gjøre?

At disse guttene også fortalte meg at jeg var veldig voksen og moden av meg, gjorde bare at jeg ble enda mer overbevist. Jeg likte interessen og komplimentene jeg fikk av disse guttene som, i motsetning til jevnaldrende, fortalte meg at jeg var ei veldig pen jente. Veldig atteraktiv. Nydelig, sexy.. Ord jeg aldri fikk høre at guttene i klassen. Ord jeg hadde behov for å høre.

En gang møtte jeg en av disse guttene ansikt til ansikt. Han kom med toget fra Oslo, eller kanskje var det Fredrikstad, for å delta i et båtrace, og fant da ut at han like gjerne kunne treffe meg. Han var atten, jeg fjorten. Jeg ga ham hjemmeadressen min. Fostermoren min steilet fullstendig da det ringte på døren. "Hvem er dette mennesket?", ville hun vite. Hvem var denne mannen som kom i taxi hjem til oss? "Christian", svarte jeg - uten mer forklaring. "Hvor gammel er han?", ville hun vite. Jeg himlet med øynene; hun var bare sååå teit. "Atten..Eller noe", svarte jeg mens jeg knyttet skoene, grep ei tilfeldig jakke, og smalt igjen døren etter meg, vel vitende om at det ventet et sant helvete på meg når jeg kom hjem.

Vi gikk oss en tur. Han holdt hånden min, og jeg lot ham gjøre det. Hørte stille på mens han plapret i vei om penger. Rik familie, rik oppvekst. Faren eide visstnok både det ene og det andre. Han eide visstnok den ene og den andre bilen, men hadde blitt tatt i fyllekjøring og kunne nå ikke kjøre på så-så lang tid. Han fortalte om hvor populær han var blant damene. Hvordan han nærmest måtte dytte dem bort. Hvordan han kunne få hva - og hvem - enn han pekte på. Han sa en hel del ting som garantert ville gjort en gold digger vill i trusa, men som for meg - som ikke hadde noen interesse for penger og luksus - lød mer som overdrevent skryt. Etter en stund gikk vi hjem igjen. Jeg snek ham inn døren i førstetasje, som lå rett ved siden av soverommet mitt. Han forsøkte å kysse meg et par ganger, men jeg dyttet ham bort. Flere ganger måtte jeg dytte ham bort. Det ble tydelig hva han forventet seg, og hva han prøvde på. "Du virket mye mer moden på MSN", sa han plutselig. "Hva mener du?", spurte jeg skarpt. Han dro på det; "bare at.. Jeg hadde ikke trodd at du skulle være så.. Barnslig.. Er jo bare et kyss, er ikke noe ille som kan skje liksom". Hadde jeg vært en normal fjortenåring ville jeg kanskje latt meg overtale. Det var jeg derimot ikke; jeg har alltid hatt et voldsomt behov for å forsvare meg når jeg blir kritisert. Da forsvinner all usikkerhet. "Jeg er fjorten år gammel", sa jeg lettere irritert, "jeg har ikke engang lov å ha sex med deg". Han flirte og sa at han kom hvertfall ikke til å sladre til noen. Jeg sa at det kom i alle fall jeg til å gjøre om han ikke respekterte grensen min. Det er kanskje unødvendig å nevne, men vi møttes aldri igjen. Derimot møtte jeg flere slike som ham. Flere som skrøt hemningsløst av hvor 'rike' de var, i et forsøk på å få meg på rygg. Flere som dro 'jeg trodde ikke du var så barnslig'-kortet i et forsøk på å manipulere. Majoriteten av eldre gutter jeg har møtt, har vært slik.

 Først da min egen lillesøster (halvsøster) begynte å date gutter som var 5-8 år eldre enn henne da hun var elleve-tolv-tretten år gammel, forsto jeg hvor sykt det faktisk var. Plutselig var jeg selv blitt en av dem som klikket i vinkel; en som kjeftet og smalt og truet med å anmelde 'pedojævelen'. En som ikke aksepterte den realiteten jeg hadde å forholde meg til. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg kranglet med mamma om dette. Mamma som bortforklarte det hele med at jentungen tross alt var moden for alderen. At det var ok, fordi jentungen så eldre ut enn det hun var (hipp hurra for sminke, push up-bh og dype utrininger). Til slutt satte jeg hardt mot hardt; jeg brøt all kontakt, og ga klar beskjed at om ville hun ha kontakt med meg i fremtiden, fikk hun begynne å sette grenser for lillesøster. Hun måtte slutte å være så godtroende og alltid tro det beste om lillesøsters 'erobringer', for gang på gang viste det seg at de var en gjeng med kåte, perverse svin. Èn av dem voldtok meg da jeg var seksten. En annen bombaderte mobilen min med bilder av ståpikken sin bare et par dager etter å ha hilst på oss for første gang. En tredje var faktisk sammen med meg da han begynte å legge an på henne.


Etter at jeg fylte atten år fikk jeg bedre kontakt med Tine, ei jente jeg hadde kjent siden vi møttes på leir som fjortenåringer. Vi begynte å feste sammen hver helg, og en av vennene hennes var tilfeldigvis en av lillesøsters tidligere erobringer. Av den enkle grunn kom jeg og han aldri helt overens; jeg mente han var et kvalmt pedosvin, og han mente jeg var 'den mindre pene søsteren'. Tine, på sin side, så ingenting galt i at han - atten år gammel - hadde stappet understellet sitt i ei jente på tretten, og mente jeg overreagerte kun fordi det var lillesøsteren min, og at det egentlig ikke var så ille. Jeg for min del, ble fysisk kvalm hver gang han dro spøker om at "jo nærmere null, jo trangere hull" og at han likte at hendene hennes var så små, for da så staken ekstra stor ut. Jeg ble kjent med flere slike, og fikk høre at de helst gikk etter jenter på femten eller yngre fordi de var så lette å manipulere. Jenter på deres egen alder var kjipe, de ville ikke gi blowjob på et offentlig sted, bli tatt i toer'n eller slike ting - de var så pripne og selvopptatte - men jenter som var usikre på seg selv og redde for å ikke virke voksne nok - de kunne lett overtales til å gjøre hva enn det skulle være.

Jeg har møtt - og brutt kontakt med - mange slike mennesker. Jeg klarer ikke respektere dem og deres oppførsel. Jeg klarer ikke se på dem som mennesker. For meg er de ekle, manipulerende, kåte svin med pedofile tendenser. Jeg så det ikke selv da jeg var tretten, fjorten år gammel, fordi den gang var prioriteringene mine annerledes; den gang var det å være involvert med en eldre fyr en egoboost, noe som gjorde meg kul (i egne øyne..) og ga meg litt selvtillit, men å høre min egen lillesøster - et barn på elleve-tolv år - bli beskrevet som sexy og deilig av gutter på min egen alder eller eldre, var et wake up call. Først da forsto jeg hvor seksualisert det hele faktisk var, og hvor riv, ruskende galt det er. Hvor ekkelt det er. Om en mann er virkelig flott, så finner han seg noen på sin egen alder, som han kan ha et voksent forhold til, ta med ut for en drink, og planlegge en fremtid sammen med. For hva pokker skal en mann på 18+ med ei lita jente som fremdeles bor på jenterommet og som må ha falsk legitimasjon bare for å i det hele tatt få komme inn på et utested?


2 kommentar


Bunny Trash

09.02.2018 kl.21:26

Ja det er en del slike historier, og det er en del svin der ute - tro meg, jeg vet. Men er man myndig så må man få kunne velge selv, uten innblanding fra foreldre eller andre. Personlig tror jeg ikke noen foreldre ønsker å se sin datter sammen med en mann som er tilnærmet dobbelt så gammel. Men i mange tilfeller når man blander seg i slikt, ender man bare med å skyve dem i armene på hverandre. Takk for at du deler - stikker plutselig «innom» igjen ;)

livingdoll

09.02.2018 kl.21:32

Bunny Trash: Om begge parter er over 18 er det jo i prinsipp to voksne mennesker, og da blir saken en annen om den ene er voksen og den andre er et barn :)

KOMMER


Kommer

Translate

AFFILIATE


DESIGN: