Livet slutter her

  • 26.01.2018, 07:05



Jeg hater sosiale medier. Jeg ser selvflgelig at det er en veldig hyklerisk ting av meg si, her jeg sitter og skriver til dere fra en laptop, s kanske blir det mer riktig si at jeg har et elsk-hat-forhold til det hele. Jeg elsker at sosiale medier gir meg muligheten til n ut til flere mennesker, shoppe uten reise meg fra sofaen, og lre meg ting uten at jeg trenger forlate min egen stue. Det jeg derimot ikke liker, er hvor hverdagslig og normalt det har blitt. Hvor avhengig vi har blitt av disse sm maskinene som hooker oss opp med facebook, instagram, twitter, pinterest, bloglovin, snapchat.. Og den store synderen av dem alle; online dataspill.

Jeg kan ikke hjelpe for at det rykker litt i fordomssenteret i hjernen min nr jeg ser tenringene sitte p benken ved siden av hverandre, og istedenfor prate sammen, trykker p hver sin mobil, fullstendig oppslukt av facebook, istedenfor hverandre.

Jeg har ikke tall p hvor mange forhold - bde mine egne og de jeg leser om p nettet (hei, hykleri, min gode venn!) - som har blitt delagt av at noen m ha nesa i internett. Hvor mange ganger jeg har tatt kjrester i sitte med nesa i facebook mens vi ser p film - eller hvor mange ganger jeg faktisk har vrt skyldig i dette selv. Hvor mange ganger jeg har flt meg tilsidesatt, oversett og uelsket fordi en kjreste heller vil tilbringe all sin fritid i en fiktiv guild, gjre fiktive quests, i en fiktiv verden kalt World of Warcraft, enn leve i den virkelige verden sammen med meg. Hvor mange ganger jeg har lest om andre jenter som er i samme situasjon. Hvor mange ganger jeg, i grupper p facebook, har ftt lese om andre jenter som desperat spr seg til rds: "kjresten min setter FIFA / World Of Warcraft / League Of Legends / Counter Strike foran meg, og vi gjr ingenting sammen lenger, for han sitter bare med nesa i spillet konstant. Han sitter vken til langt p natt og er sur nr han str opp fordi han ikke har ftt nok svn, og blir sur p meg nr jeg vil ha oppmerksomhet - Hva skal jeg gjre?", eller "kjresten min flrter med andre damer p nett", eller "kjresten min ser alt for mye nettporno", "kjresten min impulsshopper fra wish. S mye at det blir veldig dyrt etterhvert"..

Jeg kan ikke hjelpe for at jeg lurer p hvordan verden ville vrt uten sosiale medier. Jeg mener huske vi var mer sosiale den gangen mobilen kun kunne brukes til ringe og sende SMS med. At vi var mer aktive og gjorde ting sammen fysisk, den gangen man mtte logge av nettet nr mamma skulle ringe. Den gangen vr tilgang p sosiale medier var begrenset. Jeg mener huske vi var lykkeligere. Livet var et liv, ikke bare en eksistens. Du var aktiv, som i aktiv, ikke bare et grnt ikon p facebook messenger som informerer: "*navn* er aktiv n!". Nei, facebook, *navn* er slettes ikke aktiv n. Vedkommende sitter antagelig med rumpa godt plassert i gamingstolen, knaskende p en pose potetgull eller med colaflasken halveis nedi gapet. Det er ingenting ved vedkommende som er aktivt akkurat n, annet enn fingrene som flyr over tastaturet.

Hvordan ville verden vrt om vi levde et liv helt fritt for sosiale medier? Ingen facebook. Ingen instagram. Ingen World of Warcraft. Ingen snapchat. Ingen nettporno. Ingen ebay / wish / aliexpress / lightinthebox / finn.no-apper. Vi tror kanskje det ville vrt et mareritt, men helt rlig tror jeg vi ville vrt lykkeligere. Lykkeligere fordi livet brtt hadde ftt mening igjen. Lykkelig fordi vi kunne dra p konserter og faktisk nyte dem, uten tenke p at dette m filmes og postes p facebook / snapchat s hele verden kan se hvor vi har vrt og hva vi har sett. Lykkelig fordi forhold ikke lenger ville best av "deg, meg, og gamingen din", men kun deg og meg. Lykkelig fordi for ha kontakt med vennene vre, mtte vi faktisk ha dratt ut og mtt dem, ansikt til ansikt. Kanskje ville vi lrt noe. Kanskje ville vi sett personlighet. Kjent parfymelukt. Lagt merke til ansiktstrekk. Ting vi ikke ser i dag, fordi vennskap er 95% prate sammen p nett.

Vi kaller det 'sosiale medier', men sannheten er at aldri har vi vrt s usosiale som vi er i dag. Og det er trist, synes jeg, for en dag skal vi bli gamle, ligge p gamlehjemmet, og se tilbake p det livet vi har levd. Jeg frykter vi kommer til innse at det slettes ikke var srlig innholdsrikt. "Bestemor / far", kommer barnebarna vre til sprre, "kan du ikke fortelle om hva du gjorde da du var p min alder?", og det vil g opp for deg at nei - du kan ikke det. For du gjorde ingenting som er verd nevne. Du kan fortelle om karakteren din p World of Warcraft, eller alle flgerne du hadde p instagram, hvor mange som s snappene dine, eller skrev til deg p facebook.. Men ingenting virkelig spennende, inspirerende eller sjokkerende. For du levde ikke - du bare eksisterte.

0 Kommentarer

Skriv en ny kommentar

Om meg

Kontakt

livingdoll.blogg@hotmail.com

Sk i bloggen

18.535 flgere p bloglovin


Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits Steg 4: Legg inn koder for kategori og arkiv