hits

livingdoll

Det har blitt et sant mareritt

  • DATO: 10.01.2018 | KLOKKEN: 15:40 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 7
  • ________________________________________________________________



    "Kan vi ikke ta en kjøretur, da?", spør jeg Espen. Det har blitt en vane, det å spørre om vi skal kjøre oss en tur når vi har vært på butikken. Jeg har alltid elsket å sitte i bil, men den siste tiden har det handlet mer om at jeg rett og slett ikke vil dra hjem. 

    Jeg trives ikke lenger hjemme, og det er ikke fordi det er kjedelig. Det er ikke fordi jeg har husarbeid som må gjøres eller regninger som må betales. Det handler rett og slett om at jeg får klump i magen hver gang jeg hører aktivitet på utsiden.

    Hjemme skal være det stedet - kanskje det eneste stedet i hele verden - hvor man føler seg trygg. Virkelig, hundre prosent, trygg. Hvor man kan senke skuldrene og slappe av. Men jeg føler meg ikke trygg lenger, og jeg slapper ikke av. Ikke mentalt, i alle fall. Det å være hjemme har blitt et sant mareritt, og jeg gruer meg til de åtte timene hver dag hvor jeg er alene. Først når Espen kommer hjem, kjenner jeg lettelsen og roen bre seg i kroppen.

    Jeg vet jeg er teit, og 'overreagerer'. Det hjelper lite å vite, kroppen reagerer som den gjør uansett.

  • DATO: 10.01.2018,KLOKKEN: 15:40
  • KATEGORI: Story of my life
  • 7 kommentarer
  • 7 kommentarer

    Kristine Larsen

    10.01.2018 kl.16:44

    Håper det bedrer seg :(

    livingdoll

    10.01.2018 kl.18:21

    Takk:)

    Ellis

    10.01.2018 kl.18:58

    men hvorfor føler du deg utrygg? :/ har det skjedd noe? Jeg er så hjemmekjær så det å ikke trives med der man bor er sånn det værste jeg kan se for meg :(

    livingdoll

    10.01.2018 kl.20:17

    Tror ikke det er lurt å skrive for mye om det offentlig, men kort forklart går ikke jeg og huseier særlig godt overens lenger.

    Ellis

    11.01.2018 kl.11:01

    uffda. Håper dere får fikset opp i ting, hvis ikke er det kanskje på tide å flytte.. du kan jo ikke ha det sånn stakkars❤️

    livingdoll

    11.01.2018 kl.16:29

    Ellis: Driver allerede å leter etter noe nytt, men er ingen som vil leie ut til folk med dyr, virker det som :(

    12.01.2018 kl.08:07

    Forstår deg godt.. Jeg er en «bondejente» som de pleier å kalle jenter som har bodd på landet og jeg har flyttet til en by. Jeg er vant til stillheten ute på landet og kjenner det dreper meg litt og litt alt dette bråket utenfor de fire veggene her. Nå har jeg overlevd her i snart seks år og heldigvis skal vi (jeg og samboer) sette i gang prosessen med å kjøpe noe, så muligheten til å komme seg vekk fra sentrum er der. Men det som gjør meg aller mest redd er de hendelsene hvor narkomane plutselig bare går inn i stua her og spør etter amfetamin. Eller når fulle folk prøver å komme seg inn her om natta. Hjertet hopper nesten ut av kroppen når det banker eller ringer på, så har slutta å åpne døra om jeg ikke har en avtale med noen.. Så ofte når vi er ute, så pleier jeg også å spørre om vi kan kjøre en tur fordi jeg vil ikke hjem. Leiligheten her tar sakte livet av meg

    Skriv en ny kommentar