hits







KONTAKT

bilde

Jessica Baliciel. Alien chick. 27 år. Mother of cats (4 stk). Forlovet med Espen siden 01/01/17.

Vennligst benytt DENNE adressen for kontakt vedr samarbeid.



Andre spørsmål eller tilbakemeldinger kan sendes HIT.

SØK

HVEM LESER?

SYMBOLER

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Han fikk ikke èn eneste gave! Ikke EN!


Kategori: Jul // 21.12.2017 Tid.21:20 // 13 kommentarer


Det er tre (TRE!) dager igjen til jul, og som dere ser har vi endelig fått frem treet og begynt å pynte. Glitter, stjerne i toppen og betydelig flere kuler skal på før vi kan si oss ferdige, men vi har i alle fall startet.

I går var jeg på posten og hentet ut den store esken mamma har sendt oppover. Den med alle julegavene i. Mamma og pappa har alltid vært veldig rause med gaver, både til jul og bursdag, og i år var heller intet unntak.

"Til Jessica, fra mamma og pappa"
"Til Jessica, fra mamma og pappa"
"Til Jessica, fra mamma og pappa"
"Til Jessica, fra mamma og pappa"


kunne jeg lese på gave, etter gave, etter gave. Men enn så mange gaver jeg tok ut av esken fant jeg ingen merket "Til Espen", eller "til Jessica og Espen". Det plaget meg litt. Jeg har lyst til å spørre hvorfor, men frykten for å bli sett på som utakknemlig stopper meg. Jeg er ikke utakknemlig - så langt der i fra! Jeg vet godt hvor heldig jeg er, som har foreldre som gir, og gir og gir, år etter år etter år. Selv nå som jeg snart er tredve år gammel, får jeg lov å kjenne på følelsen av å være det lille barnet som får pakke, etter pakke, etter pakke.

Likevel kjenner jeg at jeg savner noe mer. Jeg savner følelsen av at Espen blir sett på som et medlem av familien. Jeg skulle så inderlig ønske de kunne ta ham litt for gitt - i den forstand at hans navn alltid kommer sammen med mitt. At de kan ta innover seg det faktum at dette mennesket skal jeg faktisk gifte meg med. Jeg mener, vi har tross alt vært forlovet i nesten et år allerede, og likevel.. Likevel har jeg denne følelsen av at familien min ser på ham som et midlertidig menneske i livet mitt. Den følelsen kjente jeg første gang da de ikke gratulerte oss med forlovelsen, når de ikke viste noe form for interesse i det hele tatt, og faktisk sluttet å svare meg når jeg tok opp temaet - og den kjenner jeg igjen nå, når jeg ser alle gavene med kun mitt navn på.

Skal jeg gjette, vil jeg tippe det har noe å gjøre med at de ikke kjenner ham noe særlig. Da jeg ble sammen med eksen min bodde jeg fremdeles på jenterommet hjemme, og de så ham hver eneste uke da han kjørte tur-retur hver fredag for å treffe meg (mine foreldre har alltid vært veldig strenge på dette med guttebesøk, så at han skulle sove i samme hus som meg, kom ikke på tale. Skulle han tilbringe helgen med meg fikk han enten kjøre fire timer hver vei, eller så fikk han sove i bilen. Jeg tuller ikke - SÅ strengt var det hjemme hos meg). Hadde han sovet i bilen, kom han dessuten inn både til frokost og middag. 

Med Espen har de ikke fått etablert et slikt forhold ennå, rett og slett fordi vi bor såpass langt unna og det er så mye styr å skulle reise nedover, og kanskje blir han derfor litt anonym for dem - bare et navn, liksom. Jeg vet ikke. Men ser jeg ikke "til Espen" på pakkene neste år, skal jeg ta en skikkelig alvorsprat med dem, for sånt går ikke an, synes jeg. Vi er et par, og jeg synes jeg har rett til å kreve at vi også blir sett på som nettopp dèt.


13 kommentar


Alexandra

21.12.2017 kl.22:03

Skjønner veldig godt at du føler på det !

Tonje

21.12.2017 kl.23:37

Foreldrene mine var også veldig uinteressert i kjæresten min, helt til de fikk møte han. Da gikk det fra du, jeg, meg til dere, vi, oss 😂 de må nok møte han for å skjønne at det er seriøst. Veldig trist at du ikke fikk noen særlig reaksjon på forlovelsen da :(

livingdoll

21.12.2017 kl.23:55

De har møtt ham, men ikke ofte.

Tonje

22.12.2017 kl.15:18

Da er det uhøflig å bare sende til deg hvert fall

livingdoll

23.12.2017 kl.17:25

Tonje: ikke sant? Synes det jeg også.

23.12.2017 kl.00:41

Sånt skjer...

livingdoll

23.12.2017 kl.17:24

Anonym: ja, men det burde ikke gjøre det.

Silje

23.12.2017 kl.10:26

Kan faktisk forstå følelsen. Vi mottok selv noen gaver fra onklene og tantene til mannen, og jeg syntes det var kjempekoselig. Altså jeg og min mann er godt gift med barn. Men da jeg la gavene under treet, oppdaget jeg at det kun var gaver til mannen og barna, og jeg kjente at det faktisk stakk litt. Jeg har jo et godt forhold til alle i familien hans og syntes det var rart at jeg ikke var inkludert. Men så slo jeg det fra meg og tenkte at jeg var smålig som tenkte slik.

Det handler vel kanskje først å fremst om å føle at en utad blir sett på som en familie, og ikke delt opp ettersom hva som passer seg?

livingdoll

23.12.2017 kl.17:24

Silje: Nå kjente jeg at jeg ble litt.. Gretten.. Om det er riktig ord? Dere er godt gift, har barn sammen, du har et godt forhold til familien hans - LIKEVEL gir de kun gaver til han og barna deres? Det er overhodet ingenting smålig over å reagere da. Ville reagert selv. Ta en telefon til dem og spør om dere har noe uoppgjort, eller om de kanskje rett og slett har glemt deg i alt julestresset?

dandeliongina

23.12.2017 kl.17:19

Helt enig! Det der er ikke greit. Du har all rett til å reagere på sånt, jeg syns ærlig takt at dette er skikkelig dårlig gjort! Hvordan ville de reagert om du hadde snakket med dem om det tror du?

livingdoll

23.12.2017 kl.17:22

dandeliongina: Nei, det er nettopp det; jeg aner ikke. Vil prøve å unngå uggen stemning så mye som mulig, hvertfall nå i julen.

dandeliongina

23.12.2017 kl.17:54

Det skjønner jeg. Håper de skjønner hva de driver med, og at de tar det på en fin måte om du bestemmer deg for å ta det opp <3 Lykke til, og god jul!

livingdoll

23.12.2017 kl.21:54

dandeliongina: Takk for det, og god jul til deg også :)

KOMMER


Kommer

Translate

AFFILIATE


DESIGN: