Sjalusimonsterets opphav; en selvanalyse

  • 20.12.2017, 21:54



Jeg er en veldig sjalu person. En krevende person, med et behov for bli minnet p at det fortsatt er meg kjresten min foretrekker selv om han har hatt kontakt med andre jenter - venninner, jobbkollegaer - gjennom dagen, enten fysisk eller via sosiale medier som snapchat eller facebook. Det har imidlertid ikke alltid vrt slik. Gr vi noen r tilbake i tid, var jeg ei veldig laidback jente. Sjalusi eksisterte ikke i min verden. Jeg var ei slik jente som syntes det var patetisk hvordan enkelte jenter reiste bust og ble fiendtlig innstilt s fort kjresten deres ga en annen jente litt oppmerksomhet. Helt rlig kunne jeg ikke hjelpe for at jeg himlet litt med ynene og ba jenter 'roe seg litt ned a' nr de tok kontakt med meg og krevde f vite hva jeg og mine mannlige kamerater - deres kjrester - pratet om. Hvorfor? Fordi jeg ikke forsto hva de tok s p vei for. 

Lite visste jeg da at jeg bare noen r senere skulle ende opp som en av dem selv; som et sjalu kvinnfolk som sendte stygge blikk i retning av alle som tok kontakt med kjresten min. Hvorfor? Det er det jeg skal forske finne ut i dette innlegget. Dette er forresten ikke et slikt innlegg jeg skriver 'for dere'. Jeg skriver det for meg selv. For lufte tanker. Velger du likevel lese, vil jeg p forhnd advare mot at det kan vre rotete. Jeg skriver rett frem n, uten tenke over verken formuleringer eller gjre innlegget 'lesbart'.

Da jeg gikk inn i mitt frste forhold som sekstenring var jeg tlmodigheten i egen person. Den ukronede dronning av forstelse. Allerede i lpet av den frste uken ble det klart at han var en god venn av jentene som hadde mobbet meg fra barneskolen av og fremdeles bedrev det aktivt i den perioden vi var sammen. S hva gjorde jeg? Jeg lot ham fortsette vre det, selvsagt. Tenkte som s at det var ikke min oppgave bestemme hvem han fikk vre venner med. Han dro p fester jeg ikke fikk lov komme p, med mennesker som kun ville meg vondt. Jeg? Jeg tenkte at slik er det vre i forhold. Man er ikke enige om alt, men man respekterer hverandres vennskap og interesser. Gang p gang droppet han treffe meg, fordi han heller ville henge med dem - og jeg hadde absolutt ingen problemer med det. Flere av jentene postet p sosiale medier at de hadde hatt det "s gy med _ i dag! <3" og skrev "gleder meg til neste gang du kommer p besk ;) <3" til ham, hvorp han kunne finne p svare ting som "jeg ogs! Glad i deg <33". Ei annen jente ville kanskje satt himmel og jord i bevegelse, men jeg? Jeg reagerte ikke. Tenkte at han ville vel ikke vrt sammen med meg, om han ville ha noen andre. Men s skulle det vise seg da, at hele forholdet vrt hadde vrt iscenesatt av mine mobbere fra begynnelsen av, og at fyren hadde dame hjemme i Kristiansand. Man skulle kanskje tro at det var denne episoden som gjorde meg til det sjalusimonsteret jeg er i dag, men nei. Helt uanfektet gikk jeg imidlertid ikke fra det - for etter denne episoden har jeg alltid hatt et voldsomt behov for f bekreftet av nye kjrester at de faktisk er oppriktig interessert i meg. At det ikke er en spk, at jeg ikke skal lulles inn i tryggheten for bli gjort til latter p et senere tidspunkt. Episoden gjorde meg ikke sjalu, men den gjorde meg til en skeptiker.

En stund senere traff jeg en ny fyr. Jeg var blitt nesten sytten r gammel, han var tjue. Forholdet tok slutt etter to mneder. Jeg fant nemlig ut at han var forlovet og ventet barn. En bitteliten detalj han kanskje hadde glemt nevne, men som jeg srget for at jenta hans fikk beskjed om.

Mitt tredje forhold var med en kamerat av ei tidligere klassevenninne. Jeg var sytten, han tjueseks. Vi flyttet sammen etter to uker. I helgene jobbet han som vakt p utested. Hans oppgave var, blant annet, srge for at ingen mindrerige kom inn. Jeg visste imidlertid godt at det var ei sytten r gammel jente han hadde en deal med. Ei sytten r gammel jente han slapp inn, enda han visste at hun ikke var gammel nok. Jeg spurte aldri hva denne dealen dreide seg om. Selv om utestedet stengte klokken to og han ikke var hjemme fr fire, stilte jeg aldri sprsml ved det. Det var liksom bare snn det var. Han hadde vel sine grunner, tenkte jeg. Det tikket inn SMS etter SMS dagen lang, men aldri spurte jeg hvem han tekstet med. Det var jo ikke noe jeg trengte legge meg borti. Noen ganger, da vi var ute en (edruelig!) tur i byen, for eksempel i forbindelse med shopping eller kinoturer, hendte det at ei venninne av ham tok p ham. Holdt ham litt i hnden, la armen om skulderen p ham. Jeg? Jeg tenkte at herregud, det var jo bare vennskapelig. Hadde han vrt interessert i noen andre, ville han ikke vrt sammen med meg. Selv ikke da han begynte klippe meg ut fra bilder han postet p bloggen sin, eller unnlot nevne meg i innleggene i det hele tatt, reagerte jeg. "Mten han oppfrer seg p sammen med ssteren din er ikke grei, Jessica", sa mamma til meg. Jeg lo det bort, enda jeg tydelig kunne se at han flrtet med henne -  min tolv r gamle sster. Men at han skulle vre interessert i henne? Det var jo bare sykt. Vel, jeg lrte at de sykeste menneskene ofte ser ut som helt vanlige mennesker. I ettertid stjal han identiteten min og bestilte seg en del svindyre greier jeg fikk regning p, oppskte venninenne mine og klenget seg innp dem mens han snakket meg ned, og en hel masse annet, s at fyren ikke var helt vel bevart i toppetasjen finnes det vel liten tvil om.

Som attenring traff jeg en gutt i Oslo som tok meg med til Vinterbro p fest. Vi innledet raskt et forhold. To uker senere gjorde vi det slutt. Han hadde mtt en annen. Ei jente p fjorten. "Fy faen, du kan ikke g p en lita jente!", sa jeg til ham. Der var han alts uenig.

Forhold nummer fem havnet jeg i som nittenring. Flelser utviklet seg etter at jeg i lang tid hadde hjulpet ham med f nabojenta interessert i ham, uten lykkes. Heller ikke i dette forholdet var jeg sjalu. Faktisk var jeg den som, etter at vi var blitt sammen, foreslo henge sammen med nevnte nabojente. Jeg mener - han var jo sammen med meg, s hun var vel et tilbakelagt kapittel romantisk sett, er ikke det en logisk tankegang? Det var frst etter et halvr, da vi nettopp hadde flyttet sammen, og han begynte vise interesse for en gammel flamme som nylig hadde flyttet tilbake etter et r borte, at jeg merket det frste tegnet til sjalusi. Men, jeg la mine ubegrunnede mistanker til side, og vi ble etterhvert veldig gode venner, hun og jeg. Trodde jeg, i alle fall. Han var ikke srlig sosial av seg, s det var ofte bare hun og jeg som hang sammen. Hun var ei partyjente, s ofte dro vi p fest. Det var tydelig at han hadde flelser for henne, men likevel gadd jeg ikke lage drama av det. Han snakket ofte om hvor fint det ville vrt om jeg farget hret mitt som hennes, om jeg kunne begynne trene som henne, og kle meg som henne. Jeg satt foten ned ved hrfarge, men et par stiltips kunne jeg vel alltids sprre henne om. Det var ikke akkurat slik at jeg hadde noe sans for mote fra fr av. Jeg husker enda godt det frste tegnet fra hennes side p at noe ikke var som det skulle. Hun og jeg hadde vrt p hjemmefest, og han skulle hente oss. "JEG SKAL SITTE FORAN!", ropte hun til meg, og lp i vei da hun s bilen utenfor. Hun satte seg ved siden av ham, kysset ham p kinnet, og sa "jeg elsker deg". Jeg? Jeg tenkte at ting den jenta sier i fylla skal man ikke ta serist, og gjorde igrunn ikke annet enn heve yenbrynet litt skeptisk. Senere samme kveld, mens hun og jeg drakk p Norefjell, kom en fyr bort for prate med meg. S vi pratet litt. Ingenting mer enn det. Min venninne ville ta et par bilder av meg og dette mennesket, s jeg la armen rundt ham og poserte. Deretter ville venninnen min danse. Jeg har aldri vrt noe srlig til danselve, s vi ble enige om at jeg skulle passe drinkene. Senere fikk jeg vite at venninnen min slettes ikke hadde vrt og danset - hun hadde bare gtt bort fra oss litt, s hun kunde sende kjresten min et bilde av meg og denne fyren, og skrive til ham at jeg var p do og knullet.

Det var nok etter denne episoden at jeg virkelig utviklet et sjalusiproblem. Jeg sa klart ifra til ham om at dette kvinnemennesket, det holder du deg unna. Jeg sluttet svare p meldingene hennes. Felles venner kunne dessuten fortelle meg at hun i lang tid hadde pratet om hvor lyst hun hadde til 'sl inn trynet p' meg. Det ble ikke bedre av at jeg etter en mistanke om at noe var galt, sjekket mobilen hans og fant meldinger fra henne som viste at han hadde hatt henne p filmkveld mens jeg var p en tur hjemme hos foreldrene mine. Jeg husker enda hvordan han skrev til henne at dette trengte de ikke fortelle meg om, for det var jo 'ikke akkurat snn' at de kom til ha 'vill sadosex eller noe ;)'. Senere fant jeg ut at han ogs hadde kontakt med nabojenta. Han hadde sendt et par meldinger der han ville vite hvorfor de hadde kysset, om hun ikke ville noe mer. Da kontaktet jeg henne. Spurte hva dette var, dette med kysset, som han hadde nevnt i meldingene. Hennes svar? "Det er kanskje deg han er sammen med, men jeg vil alltid vre frstevalget, lille venn". Noe i meg klikket, og jeg satte krav. Sa til ham at enten blokkerer du horungen, eller s er forholdet over. Han blokkerte. Vi flyttet, og alt virket greit. Nytt sted. Ny jobb. S begynte det ei ny jente p jobben, som han plutselig var i overkant kameratslig med. Det var ingen flrtende tone fra hennes side, men fra hans s jeg ikke annet enn blunkesmileyer, interne spker, og flrtende antydninger. Til slutt mtte jeg bare slutte sjekke meldingene hans - fordi jeg visste at hver gang jeg gjorde det, ville jeg finne noe nytt som sret meg. Og jeg hadde jo tydeligvis ikke tenkt st opp for meg selv og stikke uansett, s hva var vitsen med sjekke meldinger da? Til slutt endte det likevel med brudd - han hadde funnet seg ei ny jente p nett. Jeg burde nok sett det komme, men det gjorde jeg ikke. Hvorfor ikke? Fordi han hadde snakket henne ned s voldsomt. Fortalt meg at hun var lesbisk. At hun var stygg, irriterende og at jeg virkelig ikke hadde noe frykte fra det mennesket der.

Jeg antar at det ikke er n ting som har gjort meg sjalu. Det er mange. Sm ting jeg har lrt av mislykkede forhold, har utviklet seg til en stor ball av uro. Av min frste kjreste lrte jeg at en gutt kan sitte og love deg verden, evigheten og fremtiden, men egentlig ikke mene noe av det. Han kan vre sammen med deg, uten faktisk bry seg om deg i det hele tatt. Du kan vre et tidsfordriv, noen han ler av bak ryggen p. Av min andre kjreste lrte jeg at noen mennesker er villig til bedra deg, selv nr du venter barn. Selv etter at de har gitt deg ring p fingeren og lovet deg fremtiden, er de villig til stikke ut og innlede forhold til andre jenter. .Av min tredje og fjerde kjreste lrte jeg at alder ikke spiller noen rolle. Han er aldri 'for gammel', og hun er aldri 'for ung', s lenge hun ser bra ut. I mitt femte forhold lrte jeg at flelser kan oppst uventet, rett over natten, faktisk. Da den gamle flammen flyttet tilbake, var han hooked fra dag 1. Da den nye jenta begynte p jobben, var hun spennende fra frste sekund. Jeg lrte ogs at utseende eller avstand heller ikke spiller noen rolle. For hun som bodde s langt bort, som han mtte gjennom nettet, som han mente var bde stygg og irriterende - jammen dumpet han meg ikke for henne, likevel.

N er jeg i mitt sjette forhold. Jeg sjekker ikke mobilen hans. Jeg stiller ikke krav. Jeg kontakter ikke venninnene hans. For slik kan man ikke holde p. Skal man ha en fremtid med noen, m man kunne skille mellom ntid og fortid. HAN har aldri gitt meg noen grunn til tvile p ham, s jeg prver ikke la mine egne vonde erfaringer tulle det til for min egen ntid og fremtid. Man m stole p partneren sin, og man kan ikke sitte og klandre nvrende kjreste for ting tidligere kjrester har gjort. Jeg vet alt dette. Likevel, da han for noen uker siden fortalte meg at det var begynt ei ny jente p jobben, kjente jeg hvordan blodet frs til is i rene mine. Hvordan hjertet banket hardt, og den lille stemmen helt bak i hodet skrek: "N SKJER DET IGJEN! N SKJER DET IGJEN!". S, for ikke lage undvendig drama, fortalte jeg ham - s normalt jeg kunne - at jeg var trtt og ville legge meg. S l jeg der, stirret inn i veggen mens det prikket i hele kroppen, med trer som rant og et hode som fortalte meg at n kom det til bli slutt. For det har jeg lrt av tidligere erfaringer at det blir det, nemlig, s fort et annet kvinnfolk .. Vel, egentlig holder det vel at hun i det hele tatt eksisterer. Et eller annet sted oppi alt det her klarer jeg forst at det er hodet mitt som tuller. Det er en panikkreaksjon. Jeg vet ogs at sjansen er stor for at jeg alltid kommer til reagere med en indre panikkflelse nr det gjelder andre jenter i nrheten av kjresten min. Det er ikke hans skyld. Det er noe jeg har blitt 'lrt opp til' fra jeg var seksten, at slik er det bare. Det er noe jeg er ndt til lre meg leve med. Dette er ogs en av de tingene jeg har snakket med psiakiater om - denne intense frykten for bli forlatt for en annen. Marerittene som kommer om natten.

Til de av dere som er utro mot partneren deres, eller som bidrar til utroskap ved by dere frem til noen som er i forhold med en annen, vr s snille tenk dere om. Utroskap, svik og bedrag kan delegge s utrolig mye for den som opplever det - spesielt om det skjer gang p gang p gang. Den som bidrar til utroskap vil kanskje si "det er ikke mitt problem, det er ikke jeg som er utro", men spr deg selv; er det en slik verden du vil leve i? En verden hvor andre mennesker er dine fiender? Hvor andre mennesker gr etter din kjreste og forsker delegge, rett og slett fordi det ikke er deres problem om du ender opp fullstendig emosjonelt delagt? Fordi det ikke er deres problem om du har mareritt flere ganger i uken, eller fr totalpanikk av ting som egentlig bare er bittesm bagateller? Fordi det ikke er deres problem at du kanskje aldri klarer stole fullt og helt p noen igjen? Er det en slik verden du vil leve i - hvor alle kun tenker p seg selv, og gir fullstendig blaffen i hvem de delegger p sin vei mot midlertidig tilfredstillelse / egoboost? Hvis ikke - g foran med et godt eksempel. Ligg unna dem som er i forhold. Nr du selv er i forhold, la vre legge deg etter jenter / gutter som ikke er partneren din. BRY DEG om andre menneskers ve og vel, selv om det ikke egentlig er 'ditt problem'. Om vi alle kan BRY OSS litt mer om andre mennesker, selv om vi kanskje ikke kjenner dem, blir verden et mye hyggeligere sted.

3 Kommentarer

Enola

20.12.2017 kl. 22:24
Herregud, hvem som helst ville ftt tillitsproblemer etter s mye negative erfaringer. Den frste er jo bare helt.. Har ikke ord. At det gr an vre s utspekulert og ond!?? Synes det er utrolig bra av deg at du har fortsatt gi kjrlighet en sjangs hele veien. Da har du mye mot!

livingdoll

20.12.2017 kl. 22:34
Enola: Takk for det :) Vi var jo seksten den gang, og jeg hper - og tror - at hadde dette vrt i dag, ville han handlet annerledes.

dandeliongina

23.12.2017 kl. 17:51
Fantastisk! Bare HELT og holdent FANTASTISK skrevet!! Opplevelsene dine med alle disse idiotene, er bare tragiske- DE er tragiske! Egosvin! Noen tenker ikke p annet enn seg selv, og dem er det MANGE av dessverre... Jeg er imponert over tankegangen din- og ikke minst intelligensen! Mten du skriver p, er ogs fenomenal! Jeg kjenner meg bare S igjen i ALT du skriver, snn psykisk/mentalt, og har vrt i gjennom mye av det samme ogs i praksis.. Forhold/ekteskap er VANSKELIG, jvli vanskelig.. og det er HARD work og la gamle laster bli liggende.. jeg sliter med samma greiene jeg ogs, enda vi har vrt gift i snart 6 r, og sammen i 9..Menns interesse for damer/jenter, tror jeg aldri forsvinner helt uansett hvem de treffer- som liksom er den rette.. vi var, fra dag n, aldri i tvil om at vi var ment for hverandre noen av oss. Tiden gr, og ynene (bare ynene alts, hvert fall her)deres pner seg alltid for nytt kjtt. Jeg sier ikke at de vil ha noe nytt, men ynene gr av seg selv.. ting endrer seg i et forhold. Kjrligheten kan vre minst like stor, eller mange ganger enda strre enn noengang, men spenningen har en tendens til avta med tiden. Det er hardt, vondt og vanskelig for den som fremdeles har de samme lystene- og like stor interesse for sin utvalgte..

Jeg skulle nske jeg hadde bare LITT av den styrken du har, ved holde litt mer for deg selv, slik at en i tillegg slipper den uendelige oppgittheten mannfolka kommer med, nr du forteller hvordan du s gjerne skulle nske han kunne gitt bare LITT oppmerksomhet din vei, hvor han kunne vise deg gjevnlig, at du er den han vil ha- den ENESTE han vil ha...

SYKT godt skrevet! Deg vil jeg flge videre!

Skriv en ny kommentar

Om meg

Kontakt

livingdoll.blogg@hotmail.com

Sk i bloggen

18.535 flgere p bloglovin


Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits Steg 4: Legg inn koder for kategori og arkiv