KONTAKT

bilde

Jessica Baliciel. Alien chick. 27 år. Mother of cats (4 stk). Forlovet med Espen siden 01/01/17.

Vennligst benytt DENNE adressen for kontakt vedr samarbeid.



Andre spørsmål eller tilbakemeldinger kan sendes HIT.

SØK

HVEM LESER?

SYMBOLER

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Dassen over alle dasser


Kategori: Story of my life // 03.10.2017 Tid.00:43 // Ingen kommentarer


Jeg strekker meg etter mobilen. Klokken viser 04:57. Alarmen ringer fem. Det er ikke vits å legge seg igjen nå, så jeg blir liggende og bare vente på at den skal ringe. Så står jeg opp. Kler på meg, legger sminke - fatter ikke at jeg gidder, egentlig - og pakker den ned, før jeg går og vekker Espen. Klokken har blitt seks nå. "Klokken er seks", informerer jeg. Han får på seg klær og sko. "Tror jeg må ha en energidrikk før jeg drar på jobb", sier han. Vi skal uansett innom butikken og handle litt.

Ute blåser det kraftig. Regndråpene er som piskeslag; harde. Raske. Intense. Jeg forter meg ut i bilen med bagen min. Det er fremdeles mørkt ute. Vi kjører ned, handler, og blir sittende på parkeringsplassen og vente på bussen mens regnet lager små dammer som renner nedover frontruten og panseret. Jeg har ikke lyst til å gå ut, men når bussen kommer gjør jeg det likevel. Jeg er jo på en måte nødt. Han hjelper meg med bagen, gir meg et kyss, og så drar han. "En voksen til Oslo", sier jeg til bussjåføren. Han ser granskende på meg: "hvor gammel er du?". Jeg blir litt forfjamset. "Tjueni. Nei, uhm, tjueseks.. Syv!", sier jeg. Føler meg som en idiot. Det er for tidlig på morgenen til slike spørsmål.

Jeg finner meg en ledig plass. Det er meg, og et hav av voksne damer, som sitter på bussen denne morgenen. Jeg plugger headsetet i ørene.

I oslo er det fullt av mennesker, enda klokken bare er 9:30. Det overrasker meg. Skulle trodd de fleste ville være på jobb nå, men så husker jeg at det er høstferie. Fri fra skole... Og tydeligvis har hele Oslo's befolkning bestemt seg for å feriere på bussterminalen. Kjempegøy.

"Du?", spør noen plutselig, "er det du som er hun bloggeren?". Jeg ser på vedkommende. Ei jente med brunt hår. Rundt seksten-sytten vil jeg tippe, men hva vet vel jeg. "Nei", har jeg lyst til å si, for jeg vet at jeg ser ut som dassen over alle dasser akkurat nå, men isteden sier jeg: "øhm.. Jeg skriver blogg ja", usikker på nøyaktig hvilken blogger hun mener. "Kjente deg igjen på håret", sier hun og smiler, "ja, og så øynene da". Det er godt gjort, tenker jeg der jeg står, med tanke på at eyelineren har smittet av og farget hele det ene øyelokket mitt svart. Jeg ser ut som jeg har blåveis - og ikke av den typen man finner i folks hager.

Det tar ikke lang tid før bussen kommer. Jeg finner meg et sete helt fremme. Håper at været skal klarne lenger nedover, men det gjør det ikke. Når vi nærmer oss Arendal, er det oversvømmelse. Havet flyter inn i veibanen. "Svømmebasseng!", tenker femåringen i meg og er i fyr og flamme, enda jeg vet at dette er alvorlig, og slettes ikke no å smile av. Så jeg knipser et par kjappe bilder på telefonen for å vise Espen, og blir sittende og glo i stillhet frem til bussen er fremme.

 


0 kommentarer


KOMMER


Kommer

Translate

AFFILIATE


DESIGN:

hits