SØK

HVEM LESER?

SYMBOLER

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Hvordan jeg taklet gruppepress i tenårene


Kategori: Story of my life // 26.09.2017 Tid.21:17 // Ingen kommentarer


// Av hensyn til personvern er navn på personer endret eller forkortet.

Andre skoledag, 2006.

"Blir du med til røykebua?", spør hun. Jeg røyker ikke, ser ikke helt hva jeg har der nede å gjøre, men hører meg selv si "jaa, kan jeg vel" likevel. Om ikke annet så kan vi vel stå og skravle mens hun tar seg noen trekk. Det er det samme for meg.

Penny og jeg spaserer nedover. Det er først når vi kommer nærmere at jeg ser at det allerede står en gruppe jenter der. Umiddelbart angrer jeg litt, men følger med likevel. Det er jo tross alt bare jenter fra klassen så vidt jeg kan se, og dette er vel en fin måte å komme i prat med dem på.

"Du røyker ikke, du?", sier Anne Mari. Ser granskende på meg, der jeg står ved siden av en røykende Penny. "Nei", svarer jeg. Smiler litt. "Aldri prøvd?", spør hun. Hun blåser et par ringer for å vise seg. "Nei", svarer jeg igjen. "Hvorfor ikke?", maser hun. Jeg trekker på skuldrene. "Ser liksom ikke vitsen", mumler jeg. Hun tar opp en pakke prince fra lomma. "Du kan godt få en av meg, altså, bare for å teste?", tilbyr hun meg. Jeg avslår. Hun rynker brynene litt: "Ikke bittelitt nysgjerrig, engang?". Jeg rister på hodet.

"Hva er det verste som kan skje?", hun himler litt med øynene. Jeg svarer ikke. "Litt sånn .. Redd, du?", gliser hun. Det er noe hånlig over attituden hennes nå. Jeg ser på de andre jentene. De står og stirrer på meg. Sier ingenting. Venter for å se hva jeg kommer til å gjøre. Jeg rynker brynene. "Ikke redd, bare ser ikke vitsen", sier jeg avslappet. Ser på Penny, som ikke møter blikket mitt.

"Vær litt voksen, a!", kommer det fra Anne Mari nå, "ta deg et trekk!". Hun tilbyr meg røyken igjen. Jeg kjenner meg rådvill. Samtidig kjenner jeg at jeg har fått nok. Det var greit da hun tilbød den første gang. Det var greit da hun stilte spørsmål. Jeg forstår. Jeg forstår at hun vil være hyggelig. Jeg forstår at hun er nysgjerrig. Men .. "Vær litt voksen, a"? Nei, sånt tull gidder jeg ikke stå her og nikke og smile til. Ingen skal få meg til å gjøre ting jeg egentlig ikke har lyst til, bare for å passe inn.

"Hør her", sier jeg skarpt. Mine blågrønne øyne møter Anne Mari's brune. "Det lukter vondt. Det er helseskadelig. Og det ser skikkelig, skikkelig dust ut - hvorfor i helvete skal jeg prøve?".

Det blir stille. Anne Mari står utrykksløs. De andre jentene stirrer på meg med store øyne. Jeg venter på at det skal smelle skikkelig.

Ingenting skjer.

Men så bryter Anne Mari stillheten.

"FY FAEN!", sier hun.

"FY FAEN, DU ER RÅ!". Hun gliser mot meg. Imponert, virker det som.

Fra den dagen var jeg og Anne Mari bestevenner.


0 kommentarer


KOMMER


Kommer

Translate

AFFILIATE


DESIGN:

hits