hits

livingdoll

Jeg tler ikke kjtt...

  • DATO: 20.09.2017 | KLOKKEN: 11:53 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 8
  • ________________________________________________________________

    Jeg har, som de fleste av dere kanskje vet, vrt veganer. Da jeg mtte Espen for snart et r siden (tjuefjerde september, 2016), ble jeg imidlertid fort kjtteter igjen. "Hvorfor det?", lurer du kanskje p.

    Det startet med at han serverte meg biff og jeg var for pinglete til si at snt spiser jeg ikke. Trass i hva media vil ha oss til tro, er det ikke slik at veganere har for vane fortelle alle og enhver at de ikke spiser animalsk. Som veganer opplever man nemlig se de verste sidene av folk ganske fort; man slipper sjelden unna 'morsomme' kommentarer som "veganer er et gammelt indianerord for drlig jeger" (som faktisk ikke stemmer. Veganer kommer fra vegetarian, som igjen kommer fra det latinske vegetus, som betyr frisk) eller lange leksjoner i at vi mennesker ikke kan overleve uten kjtt, at det faktisk er livsviktig for oss, og at dyr ikke kan tenke, fle og forst p samme mte som mennesker. Man blir sett p som mindre intelligent og lettere sinnsforvirret, og fr hre at man er 'like ille som jehovas vitner' og 'presser meningene sine p folk' (som er morsomt med tanke p at man knapt kan sl p tv'en uten bli oppfordret til kjpe oppkuttet gris p tilbud p Ica). Ettersom jeg har brent meg p det si at jeg ikke spiser kjtt tidligere, ville jeg alts drye den samtalen s lenge som mulig.



    Selv om jeg har vrt veganer, var jeg aldri nazi-veganer. Jeg var aldri en av dem som nektet kjpe inn animalske produkter til gjester, eller som krevde f ha egen meny i selskaper. Mitt forhold til veganisme besto hovedsakelig i at jeg selv ikke ville kjpe animalske produkter til meg selv, fordi jeg ikke ville sttte det jeg liker kalle 'dyredrapsindustrien', alts kjtt - og meieriproduksjon.

    Det endte med at jeg dryet samtalen med Espen til flere mneder ut i forholdet. Frst da, nr jeg hadde blitt ordentlig godt kjent med ham og kjente meg trygg p at han ikke kom til reagere slik min tidligere samboer reagerte den dagen jeg fortalte at jeg ville bli veganer, turte jeg ta opp temaet. Jeg ble likevel vrende kjtteter, fordi jeg visste at han ikke kom til kutte ut kjtt, og at det i de fleste tilfeller ville bli ndt til bli laget to par middager til alt, noe vi faktisk ikke hadde rd til.

    N kan det imidlertid se ut til at jeg blir ndt til kutte ut kjtt igjen likevel. Det siste ret har jeg rett og slett flt meg syk. Jeg har jevnlig magesmerter, fler meg oppblst og slapp. Menstruasjonen har blitt uregelmessig, og mensstruasjonssmertene er s ille at jeg er fullstendig ubrukelig som menneske de frste to dagene av syklusen. Jeg har gtt utrolig fort opp i vekt, som har gjort at jeg er i mye drligere form n enn tidligere, og sliter bde med kvalme og hodepine rett som det er. Jeg har mer humrsvingninger, og huden min, selv om den ikke p noen mte kan defineres som skalt 'problemhud', har blitt drligere.

    Dette kan selvflgelig ogs ha noe gjre med at jeg spiser en del godteri og generelt usunn mat med mye ost (som jeg selvflgelig skal kutte ut), men samtidig har jeg ogs lest at mange opplever disse symptomene etter ha spist kjtt. Det, i tillegg til det moralske, er faktisk en av grunnene til at mange velger trappe ned, eller kutte ut, kjtt.

    S det kan se ut som jeg m ta meg en liten prat med Espen likevel, og finne ut hvordan vi gjr det fremover. Jeg skal ikke prve ptvinge han noe som helst i kostholdsveien, men noe m i alle fall gjres for min del. Enten det blir ha egne matvarer som er kun mine, eller om det blir generelt trappe ned p mat.

     

    Jeg fant et artig forum her om folk som syke av spise kjtt, men jeg er nysgjerrig;

    HAR NOEN AV DERE MERKET NOE?

  • DATO: 20.09.2017,KLOKKEN: 11:53
  • KATEGORI: Story of my life
  • 8 kommentarer
  • 8 kommentarer

    Svartrev

    20.09.2017 kl.12:10

    Jeg tler heller ikke kjtt, s velkommen i klubben. Det dreier seg da om rdt kjtt i det store og det hele, og gris. Jeg fr samme reaksjon som ved matforgiftning. Har derfor holdt meg unna n i 14 r. Like greit, egentlig - savner det ikke.

    livingdoll

    20.09.2017 kl.12:18

    Svartrev: S bra! At du ikke savner det, mener jeg. Leste at synnve har laget en vegansk ost. Har du prvd den? Er den noe bra? :)

    Svartrev

    20.09.2017 kl.12:23

    Hmm, nei, den har jeg ikke hrt om engang s n mtte jeg google! Den skal testes hvertfall! ^^,

    livingdoll

    20.09.2017 kl.12:44

    Svartrev: Googlet den selv for linke deg den, men den var visst vegetarisk, ikke vegansk.

    Amaria

    20.09.2017 kl.15:18

    Jeg levde som pescetarianer i ca ett r , mannen min er heldigvis glad i lage mat og han lagde (lager) endel middager uten kjtt, de dagene han ikke gjorde det/ var p jobb s laget jeg egne middager. Nr jeg kjper kjtt idag s prver jeg i det lengste holde meg til kologisk, men det er ikke jeg som str for mesteparten av innkjpene.

    Du vet sikkert at Hlsans Kk har mye bra, og anbefaler hamstre opp s mye som mulig i Strmstad ☺️

    Svartrev

    20.09.2017 kl.15:20

    S det, men skal prves uansett ^^, Er jo ganske fint at de har det alternativet. Pluss for synnve! Til tross for at sjokobrunen deres mtte skrapes av skillepapiret (Brunost som smaker sjokolade)

    21.09.2017 kl.12:20

    http://www.veganmisjonen.com/2017/09/vegansk-ost-fra-synnove-finden.html?m=1

    ICT

    21.09.2017 kl.15:35

    Jeg har vrt veganer i 22 dager n (wuhuu) og det gr kjempebra. Typen spiser det jeg lager hjemme, og s fr han heller spise det han vil av kjttmiddager andre steder, og ha kjttplegg til brdskive hjemme ++.... Kjtt har aldri vrt viktig for meg, men det er viktig for han, og vi respekterer hverandre p det.

    Skriv en ny kommentar