SØK

HVEM LESER?

SYMBOLER

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


Jeg tåler ikke kjøtt...


Kategori: Story of my life // 20.09.2017 Tid.11:53 // 8 kommentarer


Jeg har, som de fleste av dere kanskje vet, vært veganer. Da jeg møtte Espen for snart et år siden (tjuefjerde september, 2016), ble jeg imidlertid fort kjøtteter igjen. "Hvorfor det?", lurer du kanskje på.

Det startet med at han serverte meg biff og jeg var for pinglete til å si at sånt spiser jeg ikke. Trass i hva media vil ha oss til å tro, er det ikke slik at veganere har for vane å fortelle alle og enhver at de ikke spiser animalsk. Som veganer opplever man nemlig å se de verste sidene av folk ganske fort; man slipper sjelden unna 'morsomme' kommentarer som "veganer er et gammelt indianerord for dårlig jeger" (som faktisk ikke stemmer. Veganer kommer fra vegetarian, som igjen kommer fra det latinske vegetus, som betyr frisk) eller lange leksjoner i at vi mennesker ikke kan overleve uten kjøtt, at det faktisk er livsviktig for oss, og at dyr ikke kan tenke, føle og forstå på samme måte som mennesker. Man blir sett på som mindre intelligent og lettere sinnsforvirret, og får høre at man er 'like ille som jehovas vitner' og 'presser meningene sine på folk' (som er morsomt med tanke på at man knapt kan slå på tv'en uten å bli oppfordret til å kjøpe oppkuttet gris på tilbud på Ica). Ettersom jeg har brent meg på det å si at jeg ikke spiser kjøtt tidligere, ville jeg altså drøye den samtalen så lenge som mulig.



Selv om jeg har vært veganer, var jeg aldri nazi-veganer. Jeg var aldri en av dem som nektet å kjøpe inn animalske produkter til gjester, eller som krevde å få ha egen meny i selskaper. Mitt forhold til veganisme besto hovedsakelig i at jeg selv ikke ville kjøpe animalske produkter til meg selv, fordi jeg ikke ville støtte det jeg liker å kalle 'dyredrapsindustrien', altså kjøtt - og meieriproduksjon.

Det endte med at jeg drøyet samtalen med Espen til flere måneder ut i forholdet. Først da, når jeg hadde blitt ordentlig godt kjent med ham og kjente meg trygg på at han ikke kom til å reagere slik min tidligere samboer reagerte den dagen jeg fortalte at jeg ville bli veganer, turte jeg å ta opp temaet. Jeg ble likevel værende kjøtteter, fordi jeg visste at han ikke kom til å kutte ut kjøtt, og at det i de fleste tilfeller ville bli nødt til å bli laget to par middager til alt, noe vi faktisk ikke hadde råd til.

Nå kan det imidlertid se ut til at jeg blir nødt til å kutte ut kjøtt igjen likevel. Det siste året har jeg rett og slett følt meg syk. Jeg har jevnlig magesmerter, føler meg oppblåst og slapp. Menstruasjonen har blitt uregelmessig, og mensstruasjonssmertene er så ille at jeg er fullstendig ubrukelig som menneske de første to dagene av syklusen. Jeg har gått utrolig fort opp i vekt, som har gjort at jeg er i mye dårligere form nå enn tidligere, og sliter både med kvalme og hodepine rett som det er. Jeg har mer humørsvingninger, og huden min, selv om den ikke på noen måte kan defineres som såkalt 'problemhud', har blitt dårligere.

Dette kan selvfølgelig også ha noe å gjøre med at jeg spiser en del godteri og generelt usunn mat med mye ost (som jeg selvfølgelig skal kutte ut), men samtidig har jeg også lest at mange opplever disse symptomene etter å ha spist kjøtt. Det, i tillegg til det moralske, er faktisk en av grunnene til at mange velger å trappe ned, eller kutte ut, kjøtt.

Så det kan se ut som jeg må ta meg en liten prat med Espen likevel, og finne ut hvordan vi gjør det fremover. Jeg skal ikke prøve å påtvinge han noe som helst i kostholdsveien, men noe må i alle fall gjøres for min del. Enten det blir å ha egne matvarer som er kun mine, eller om det blir å generelt trappe ned på mat.

 

Jeg fant et artig forum her om folk som syke av å spise kjøtt, men jeg er nysgjerrig;

HAR NOEN AV DERE MERKET NOE?


8 kommentar


Svartrev

20.09.2017 kl.12:10

Jeg tåler heller ikke kjøtt, så velkommen i klubben. Det dreier seg da om rødt kjøtt i det store og det hele, og gris. Jeg får samme reaksjon som ved matforgiftning. Har derfor holdt meg unna nå i 14 år. Like greit, egentlig - savner det ikke.

livingdoll

20.09.2017 kl.12:18

Svartrev: Så bra! At du ikke savner det, mener jeg. Leste at synnøve har laget en vegansk ost. Har du prøvd den? Er den noe bra? :)

Svartrev

20.09.2017 kl.12:23

Hmm, nei, den har jeg ikke hørt om engang så nå måtte jeg google! Den skal testes hvertfall! ^^,

livingdoll

20.09.2017 kl.12:44

Svartrev: Googlet den selv for å linke deg den, men den var visst vegetarisk, ikke vegansk.

Amaria

20.09.2017 kl.15:18

Jeg levde som pescetarianer i ca ett år , mannen min er heldigvis glad i å lage mat og han lagde (lager) endel middager uten kjøtt, de dagene han ikke gjorde det/ var på jobb så laget jeg egne middager. Når jeg kjøper kjøtt idag så prøver jeg i det lengste å holde meg til økologisk, men det er ikke jeg som står for mesteparten av innkjøpene.

Du vet sikkert at Hälsans Kök har mye bra, og anbefaler å hamstre opp så mye som mulig i Strømstad ☺️

Svartrev

20.09.2017 kl.15:20

Så det, men skal prøves uansett ^^, Er jo ganske fint at de har det alternativet. Pluss for synnøve! Til tross for at sjokobrunen deres måtte skrapes av skillepapiret (Brunost som smaker sjokolade)

21.09.2017 kl.12:20

http://www.veganmisjonen.com/2017/09/vegansk-ost-fra-synnove-finden.html?m=1

ICT

21.09.2017 kl.15:35

Jeg har vært veganer i 22 dager nå (wuhuu) og det går kjempebra. Typen spiser det jeg lager hjemme, og så får han heller spise det han vil av kjøttmiddager andre steder, og ha kjøttpålegg til brødskive hjemme ++.... Kjøtt har aldri vært viktig for meg, men det er viktig for han, og vi respekterer hverandre på det.

KOMMER


Kommer

Translate

AFFILIATE


DESIGN:

hits