hits

livingdoll

Jeg har kjpt narkotika

  • DATO: 15.06.2018 | KLOKKEN: 19:59 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    I dag var jeg oppe og hoppet allerede klokken tte i dag morges. "Hoppet" er kanskje en overdrivelse, men jeg var i alle fall pkledd, og klar for gripe dagen. Jeg hadde nemlig en legetime klokken ni. Ingenting alvorlig, alts, bare en fornyelse av noen resepter p angstdempende og smertestillende. I august skal jeg tilbake for ultralydunderskelse av brystene. Man frardes jo som kjent mammografi nr man har silikon.

    Derfra gikk turen til apoteket for hente ut nevnte medisiner. Eller "narkotika", som en bloggleser var frekk nok til kalle det her om dagen. Jeg skal innrmme jeg ble en smule provosert av akkurat den kommentaren, for narkotika er noe jeg tar sterk avstand fra og er 100% imot, men fuck it - det ble da i det minste en interessant overskrift. This clickbait was brought to you by anonymous. Takk, eller noe.

  • DATO: 15.06.2018,KLOKKEN: 19:59
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • 7 ting dere ikke visste om meg

  • DATO: 15.06.2018 | KLOKKEN: 13:22 |
  • KATEGORI: FunFacts |
  • KOMMENTARER: 3
  • ________________________________________________________________

    Jeg har ikke hatt min naturlige hrfarge siden jeg var 13 r gammel. Litt synd, egentlig, for den er veldig spesiell og fin - honningblond med rdskjr om sommeren, og mrkebrun med et hint av gull om vinteren. Problemet er bare at den kun kler meg om sommeren. Haha.

    Jeg blir tent av lukten av selvbruning. Svettelukt, derimot, synes jeg bare er sj.

    De eneste menneskene jeg til dags dato har kontakt med fra skolegangen min, er mine tidligere lrere. Lars, som var lreren min p barneskolen, og jeg flger hverandre p instagram. Og Maria, som var lreren min / venninne p videregende, og som jeg ogs bodde sammen med en periode det ret, har jeg fremdeles kontakt med via facebook i ny og ne. Gamle klassekamerater, derimot, prater jeg ikke med annet enn at de fr en tommel opp p facebook til tider.

    Jeg bruker den samme strrelsen i topper og bukser som jeg bruker i sko. Alts strrelse 38.

    Jeg lever i en tilstand av konstant drlig samvittighet over de rareste, mest utenkelige ting. Liker jeg et kattebilde i et kommentarfelt p facebook, m jeg faktisk klikke meg gjennom alle kommentarene og like hvert eneste kattebilde jeg ser. Ellers fler jeg at jeg favoriserer, og fr verdens drligste samvittighet. Klin hakke gal, vettu..

    Jeg eier ikke et gram av OCD, og bryr meg ikke en dyt om den ene gaffelen ligger feil vei i skuffen o.l. 

    HVER ENESTE GANG jeg drar p besk til familien min, ender jeg opp med et panikkanfall. Det slr virkelig aldri feil. Jeg kan ha det kjempefint i et par dager, men s ut av det store ingenting vkner jeg opp en morgen med hjertebank og frykt i sjela, med en flelse av at jeg bare m bort fortest mulig. Om jeg da ikke fr kommet meg p bussen og dratt samme dag, kan du vre sikker p at jeg tilbringer resten av dagen grtende og skjelvende p soverommet eller badet. Jeg aner ikke hva det kommer av, for som sagt trives jeg veldig godt p besk hos familien min nr jeg frst er der.

     HAR VI NOE FELLES? 

  • DATO: 15.06.2018,KLOKKEN: 13:22
  • KATEGORI: FunFacts
  • 3 kommentarer
  • Vil du ha gratis kirurgi?

  • DATO: 14.06.2018 | KLOKKEN: 19:45 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 5
  • ________________________________________________________________

    Reklame | Affiliatelenke BH

    Jeg har de siste dagene ftt noen flere flgere, bde i inn - og utland. Leserstatistikken min har vokst, og det samme har flgerne mine p blant annet instagram. Dt har gjort at stadig flere tar kontakt med meg, og i gr ble jeg faktisk tilbudt en gratis brystforstrrelse. Jeg takket s mye for tilbudet, men valgte avsl, rett og slett fordi jeg er fornyd med min nvrende strrelse og ikke kunne tenke meg verken strre eller mindre bryster.



    Jeg mener dessuten at man br vre litt skeptisk til klinikker som tar kontakt med populre profiler via sosiale medier og tilbyr gratis kirurgi. Ikke fordi det ikke er serist, for det kan det jo absolutt vre. Kirurgene kan til og med vre veldig flinke. Poenget er at det vet man jo faktisk ikke, fr man har gjort skikkelig research. tilby gratis kirurgi tyder dessuten p at man prver ufarliggjre det, og det synes jeg blir feil.

    Kirurgi er ikke som en tur til frisren hvor det verste som kan skje er at resultatet ikke blir helt som forventet, men likevel gr an leve med. legges i narkose og kuttes i med skalpell, legge fremmedlegmer inn under huden osv, medfrer en stor risiko, og det br man alltid ha i bakhodet. Det er ikke noe man gjr p impuls eller "bare fordi, liksom". Man kan f infeksjoner, man kan bli syk, man kan mtte operere p nytt - og i verste fall s kan man faktisk d. Jeg er (penbart) ingen motstander av plastisk kirurgi, men det burde absolutt vre noe man har tenkt nye gjennom p forhnd.

    Ellers har jeg ogs ftt et par sprsml fra dere lesere. En ting som ofte gr igjen er sprsmlet om hvor jeg kjper BH'er. De kjper jeg til en billig penge her.

  • DATO: 14.06.2018,KLOKKEN: 19:45
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 5 kommentarer
  • Bilde av meg uten bh

  • DATO: 13.06.2018 | KLOKKEN: 22:10 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 10
  • ________________________________________________________________

    God kveld! Jeg ble vekket klokken fem i dag morges av en pissetrengt hund, s da var det bare hive p seg noen klr og komme seg ut. Etterp laget jeg meg like gjerne frokost, satte meg ned og ventet p at vekkerklokken skulle ringe klokken syv.

    Frokosten min besto av et par brdskiver, som typisk nok gjorde meg matforgiftet. Yes, det stemmer. Min egen feil, forsvidt - jeg m slutte ha et s avslappet forhold til utgangsdatoer. Jeg har det med tenke at s lenge jeg ikke ser mugg p brdet, s kan det spises. Det kan'ke det, vettu... Til tross for matforgiftning fikk jeg i alle fall tatt Ronja (hunden) til kloklipp klokken 9:30, og det er tross alt det viktigste.


     TOPP HER | SHORTS HER


    Espen var s snill kjpe et helt lass med nye sommerklr til oss begge her om dagen. Blant annet disse to plaggene jeg viser dere ovenfor. Jeg fant ingen BH ha under, s da fr jeg by dere p selfie uten BH. Til glede for noen, og sikkert irritasjon for andre. Jeg lover f tatt noen bedre bilder nr jeg fler meg frisk igjen. Jeg lover ogs rydde alt rotet dere ser rundt omkring p bildene mine.

  • DATO: 13.06.2018,KLOKKEN: 22:10
  • KATEGORI: Story of my life
  • 10 kommentarer
  • Det handler ikke om hva du vil bli..

  • DATO: 12.06.2018 | KLOKKEN: 22:29 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 15
  • ________________________________________________________________

    Helt siden jeg var liten har det vrt ett sprsml jeg virkelig har slitt med. Ett sprsml som har kvernet i hodet, og som jeg har sittet lenge og tenkt p. Sprsmlet lyder "hva vil du bli nr du blir stor?". Nr man er liten, er det greit. Man har lov ha store, urealistiske drmmer. "Jeg vil bli prinsesse", kan man si, "eller popstjerne". Nr man blir eldre, begynner folk forvente mer serise svar. Man fr en katalog kalt vilblino' dumpet i fanget og bedt om velge veien videre. Velge hvilken skole man vil g p videre, hvilken karrieresti man vil flge.

    Jeg husker jeg satt lenge med denne katalogen. Hva ville jeg egentlig bli? De voksne sa til oss at det ofte kunne vre vanskelig velge nr mulighetene var s mange, men selv syntes jeg ikke de var s mange. De var alt for f, og alt for lite interessante. Jeg endte opp p helse-og-sosial-linjen, som det het den gang. Ikke fordi jeg brant for jobbe med mennesker, men fordi det var den skolen som var lengst hjemmefra, og den eneste som hadde ledig plass tre dager fr skolestart. Jeg hadde takket nei til alle mine andre muligheter. Jeg ga blaffen hvor jeg endte opp, bare jeg kom meg bort fra de samme, kjipe ansiktene jeg hadde stirret inn i siden barnehagealderen. Jeg har slitt med sosial angst fra jeg var bitteliten, s naturlig nok var ikke det jobbe med mennesker noe for meg.

    Den dag i dag har jeg fremdeles ingen anelse om hva jeg vil bli. sitte i kassa og deale med kunder og penger, er i alle fall ikke noe alternativ. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi hjernen gr i blankt og jeg blir superstresset, som ogs frer til at jeg glefser til folk. Jeg elsker dyr, og suger balle i matte, s veterinrutdannelse - hvor man bde m vre god i matte, og innimellom avlive (friske) dyr (som eierne ikke vil ha lenger) - er heller ikke aktuelt. Jeg har ti tommeltotter (ikke bokstavelig talt), s alt av hndtverk har en tendens til se ut som massivt hrverk.

    Det er frst n i det siste det har sltt meg at jeg kanskje har hatt feil innstilling hele veien. Kanskje handler det ikke s mye om hva man vil bli, men hva man vil gjre. For hva jeg vil gjre, vet jeg allerede veldig godt. Jeg vil..

    Utgi en bok. En slags selvbiografi, om oppveksten min.

    Utgi andre bker, av det mer kreative slaget.

    pne et slags shelter for hjemlse /unskede dyr, hvor de fr mat, vann, et sted sove, sjekk hos veterinr / behandling av sykdommer o.l., katter blir sterilisert osv, og hvor mlet er adoptere dem bort til nye eiere og gi dem et godt liv. 

    Samme som ovenfor, bare i utlandet. Hellas eller Spania, for eksempel, hvor det er mye lshunder og katter som reker rundt i gatene.

    pne et slags shelter for hjemlse her hjemme i Norge. Slike som NAV-systemet har gitt opp, og som ikke fr seg noen jobb (ja, de finnes. Ikke alle som sitter p gata og tigger er utlendinger med sleipe hensikter). Et slags internat-opplegg hvor de har hvert sitt soverom, bad osv, med felles kjkken og stue. Et trygt sted hvor de kan komme og bo for en periode til de fr stablet seg p bena igjen. Gratis, selvflgelig. 

    Jeg vet hva jeg vil gjre med livet mitt. Men hva jeg faktisk vil bli? Ingen anelse ;)

    Hva "er" du, og hvorfor?

  • DATO: 12.06.2018,KLOKKEN: 22:29
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 15 kommentarer