Jeg har ikke vært helt på talefot med Macen i det siste. Som jeg har nevnt før er jeg ikke helt meg selv for tida, så å gå innpå en blogg med masse latterlige meninger om hvordan jeg burde være har bare ikke fristet. Jeg har en mamma jeg, altså. Verdens beste, så jeg holder ikke en audition over bloggen eller noe. At det går an å ha så mange meninger om et par
sko for eksempel, blir så sinnsykt meningsløst for meg nå at jeg faller ut. Er det rart det blir krig i verden, sier bare jeg.
Jeg er midt i en pleieprosess som går ut på å forandre måten man tenker på.
Ta et eksempel:
Du går nedover gaten, og tre jenter stirrer deg i senk.
Du kan enten:
1. Føle deg stygg, tenke "Har jeg noe i ansiktet?", "Jeg ser så rar ut", "Hvorfor tok jeg ikke på meg noen andre klær?"
eller:
2. Føle deg fantastisk, tenke "De beundrer meg", "Jeg ser kjempebra ut i dag!", "De liker klærne mine"!
For å si det sånn: Det kommer til å ta LANG tid før jeg tenker 2 automatisk, men nå skal jeg tvinge meg selv til å tenke slik. Når jeg er alene skal jeg ikke tenke "Ingen vil være med meg, jeg er så ensom", men "Nå kan jeg gjøre akkurat det jeg vil! Så utrolig deilig!"
Når jeg tenker at jeg er fæl, skal jeg tenke at jeg er en unik og fantastisk person. Helt til jeg mener det.
Jesus, dette er ikke jeg vant til... Jeg blir sliten av å tenke, jeg :-)
Min kjære venninne Rebecca har vært hos meg noen dager nå, og det har i hvert fall vært kjempefint. VI dro ut i går og i dag la vi oss i parken og sovnet.
Jeg har fått den nye yndlingen min i posten, forresten. Bruker den hele tiden. Viser dere siden :-)

Vi så Eclipse i går også! Jeg var utrolig skuffet. Det skjedde liksom ikke noe drastisk og handlingen sugde stort sett. Men man sitter jo og ser på en av verdens peneste menn i to timer, da. Er det siste filmen, eller kommer det en til?
Nå må jeg komme meg ut igjen, sola kom heldigvis tilbake.
