hits

livingdoll

I morgen forlater jeg landet!

  • DATO: 17.07.2018 | KLOKKEN: 23:55 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 4
  • ________________________________________________________________

    Jeg vet ikke med dere, men jeg syntes det er utrolig flaut sovne p bussen. Det er ikke s mye sovedelen som plager meg, det er mer det vkne opp og lure p hva man har gjort i svne. Har jeg snorket? Har jeg pratet? Har jeg prompet? Slike ting. Derfor sover jeg sjelden p buss. Denne gangen hadde jeg imidlertid ikke s mye valg: jeg var ikke i seng fr klokken var passert to i natt, var oppe igjen klokken seks, og nr man da i tillegg skal tilbringe flere timer med sitte rett opp og ned i en slags evigvarende stillhet.. Vel, dere forstr hvor jeg vil hen.

    P soverommet mitt hjemme hos mamma og pappa ble jeg mtt av denne frkna. Jeg tok henne med meg ut, knipset et par bilder, og hun koser seg n i hagen. Lurer p hva slags rase hun er? 



    Da det gikk mot kveld bestemte jeg meg for ringe kjresten og ta meg en liten gtur. Himmelen blir alltid s fin her nede, av en eller annen grunn. Den er fin hjemme i Gol, ogs, men jeg tr pst at den kanskje er hakket finere her.



    Et glass hvitvin p terassen. Jeg er egentlig ikke noe vinentusiast, men det hender jeg smaker litt bare for se om jeg har blitt det siden sist. Haha. Spoiler alert: jeg har ikke det.



    Et bilde av mamma i hagen.  Av hensyn til personvern er gjenkjennelige ansiktstrekk erstattet med et katteansikt.



    Hper dere har hatt en fin dag, alle sammen! I morgen forlater jeg landet!

  • DATO: 17.07.2018,KLOKKEN: 23:55
  • KATEGORI: Story of my life
  • 4 kommentarer
  • Hils p mini-me!

  • DATO: 16.07.2018 | KLOKKEN: 19:24 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 13
  • ________________________________________________________________

    Sjekk denne frkna, dere! Med det rosa hret minner hun nesten litt om en dukkeversjon av meg. Synes dere ikke?




    Jeg har ikke tenkt beholde henne selv. Hun blir en gave til tantebarnet mitt som fyller r p lrdagen! :)

  • DATO: 16.07.2018,KLOKKEN: 19:24
  • KATEGORI: Story of my life
  • 13 kommentarer
  • Tanker om barnedp

  • DATO: 14.07.2018 | KLOKKEN: 14:35 |
  • KATEGORI: Tanker & meninger |
  • KOMMENTARER: 19
  • ________________________________________________________________

    Jeg ble ikke dpt da jeg var liten. Hvorfor mine foreldre valgte la vre, kan det ha vrt mange grunner til. Kanskje var det fordi de ikke hadde rd, eller ork, til stelle i stand til fest og feiring. Eller kanskje, og mest sannsynlig, dreide det seg om at de ikke helt s poenget. Verken mor eller far er religise av seg, og den eneste gangen jeg har hrt dem ytre navnet "gud", har det vrt med ordet "herre" foran, og i et sint stemmeleie. S hvorfor dpe, nr man ikke tror?

    Jeg tenkte aldri noe over at jeg ikke var dpt - helt til det nrmet seg konfirmasjonstid, og jeg fikk vite at dem som ikke var dpt, ikke fikk delta i konfirmasjonsundervisningen. Da ble jeg stilt ovenfor et valg. Jeg kunne enten dpe meg der og da, eller jeg kunne velge ikke konfirmere meg. Jeg var den eneste i klassen min som ikke var dpt, og derfor var dette noe som gjorde meg 'annerledes'. Jeg skal ikke pst alt sto og falt p det fakum at jeg ikke var dpt, for sannheten er at jeg var et mobbeoffer lenge fr konfirmasjonsalder, men kanskje var det ogs derfor det hele fltes s personlig. Det at jeg ikke var dpt var bare enda et punkt i en lang, lang liste som skilte meg fra 'de andre'. Enda en ting som gjorde at jeg falt utenfor.

    Nr klassekamerater spr hvorfor du ikke er dpt, hva svarer du da? At foreldrene dine ikke gadd bryet? At de ikke s vitsen? Jeg trengte ikke komme opp med noe svar - mine klassekamerater gjorde det for meg: foreldrene mine var ikke glad i meg, og dreit en lang marsj i om jeg kom til helvete. Selv for en som ikke tror, er disse ordene vonde hre. Vonde, fordi p et eller annet tidspunkt begynner man lure p om det kanskje er sant. Tross alt var jo lillesster dpt, s mamma var penbart ingen motstander av religion, selv om hun ikke var troende.

    Jeg valgte dpe meg, slik at jeg fikk delta i konfirmasjonsundervisningen sammen med de andre. For meg handlet det ikke om religion, men om retten til kunne velge. Velge om jeg ville konfirmere meg eller ei. Velge om jeg ville delta i konfirmasjonsundervisningen og dele denne opplevelsen sammen med de andre, istedenfor bli tvunget til st utenfor p grunn av et valg mine foreldre (ikke) tok da jeg var liten.

    Det gleder meg stort se at alle mine tantebarn er blitt dpt. Igjen; ikke p grunn av religion, men fordi det er en fin tradisjon, som ogs betyr at de selv har muligheten til ta et valg nr det nrmer seg konfirmasjonstid. Mange velger ikke konfirmere seg, og det er helt ok - det er et valg de tar selv. Men det er nettopp dt som er s viktig; det at de fr denne muligheten til velge selv.

    Jeg er ikke religis, s om jeg kommer til dpe mine egne barn den dagen jeg blir mor, vet jeg enda ikke. Kanskje velger jeg la vre, og gir dem heller valget et r eller to fr konfirmasjonstiden nrmer seg - hvem vet? Men et valg skal de i alle fall f. For dt er viktig.

     

    ER DU / DINE BARN DPT?
     

  • DATO: 14.07.2018,KLOKKEN: 14:35
  • KATEGORI: Tanker & meninger
  • 19 kommentarer
  • Dpsgave p budsjett

  • DATO: 12.07.2018 | KLOKKEN: 20:32 |
  • KATEGORI: Jessies guide to life |
  • KOMMENTARER: 14
  • ________________________________________________________________

    Reklame | Affiliatelenker

    Da storesster i begynnelsen av mneden tekstet meg for hre om jeg kunne tenke meg vre fadder for lille Benjamin, ble jeg gledelig overrasket. f vre fadder er en stor re, og selv om jeg allerede er fadder for Emilie Marie, var det slettes ingen selvflge at jeg skulle bli spurt enda en gang. I dag reserverte jeg gaven, og henter den i butikk nr jeg drar nedover neste uke. For de av dere som kanskje har litt bedre tid p dere, kan det bestille p nett vre et alternativ (her liker jeg gjerne beregne en mneds tid, fordi man aldri vet hvor trege postvesenet er). For de av dere som ikke har s mye penger rutte med, kommer her noen forslag til fine dpsgaver som ikke koster skjorta, men som heller ikke skriker "BILLIG!".




     DIREKTELENKER: 
    fotoramme, smykkeskrin hjerte, sparebsse hund, sparebsse racerbil, sko med bl lisser (min frste hrlokk, min frste tann), navnesmykke (fs ogs i gull), navnesmykke pendant, gravert armbnd med navn eller beskjed, slvsmykke med kors og "fader vr" (engelsk).

  • DATO: 12.07.2018,KLOKKEN: 20:32
  • KATEGORI: Jessies guide to life
  • 14 kommentarer
  • Helt naturlig

  • DATO: 11.07.2018 | KLOKKEN: 22:18 |
  • KATEGORI: Story of my life |
  • KOMMENTARER: 14
  • ________________________________________________________________

    At det er koselig med dyr, tror jeg de aller fleste av oss kan vre enige om. Selv bor jeg med fem av dem, og jo - det er absolutt koselig. Men noen ganger blir det for mye. Noen ganger trenger man rett og slett fred. Jeg har ikke blogget p nesten tre dager, fordi hunden Ronja har blitt s avhengig av meg at det oppstr en klynkekonsert uten like s fort jeg ser en annen vei. konsentrere seg med lyden av hylytt klynking gr ikke i det hele tatt, s i kveld s jeg ingen annen lsning enn ta laptopen under armen og forlate huset.

    S her sitter jeg. I passasjersetet p kjrestens avsltte bil, med bena p dashbordet og laptopen p fanget. Haha.

    Man kan jo ikke annet enn le av hvor overdramatisk det virker - men det er nok helt naturlig trenge litt fred innimellom, tror jeg. Uansett hvor glad man er i dyrene (eller barna) sine.

     

    HVA GJR DERE NR DERE TRENGER LITT FRED?
     

  • DATO: 11.07.2018,KLOKKEN: 22:18
  • KATEGORI: Story of my life
  • 14 kommentarer