hits







KONTAKT

bilde

Follow

Jessica Baliciel. Alien chick. 27 år. Mother of cats (4 stk). Forlovet med Espen siden 01/01/17.

Vennligst benytt DENNE adressen for kontakt vedr samarbeid.



Andre spørsmål eller tilbakemeldinger kan sendes HIT.

SØK

HVEM LESER?

SYMBOLER

☂ ☔ ✈ ☼ ☁ ⚡ ❅★ ☆ ☽ ☏ ✉ ☑ ☒✔ ✘ ☕ ♿ ✌ ☯⚠♀ ♂ ⚲ ⚢ ⚣ ⚤ ⚥♛ ♕ ♚ ♔♡ ♥ ♫

Kommer snart

kommer snart


5 ting jeg skulle ønke jeg visste da jeg var 15


Kategori: Diverse // 23.01.2018 Tid: .23:40 // 2 Kommentarer


Tenårene er den mest emosjonelt sårbare tiden vi har. Kroppen utvikler seg fra å være barn til å bli voksen, og hormonene er i høygir. Man er usikker på sitt eget utseende, sin egen kropp, sin egen verdi, og ikke minst hvem man egentlig er. Folk begynner å forvente ting av deg, og kanskje begynner du også å kjenne på presset om å være 'voksen nok'. Her er fem ting jeg tror alle tenåringer trenger å høre en gang i blant - og som jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg, da jeg selv var ung, lettpåvirkelig og sårbar.


01 Du er ikke stygg; du har bare blitt vant til ditt eget utseende. En dag kommer noen til å se deg i øynene og se en nyanse av akkurat din øyenfarge, som de ikke har sett hos noen andre før. Noen kommer til å se nesen din, og være fascinert av hvor unik den er. De kommer til å se leppene dine og synes det er vakkert hvordan underleppen din er bittelitt større enn overleppen, eller at fregnene på nesen din er mer kastanjefarget enn lysebrune. Alt det du har sett i speilet ditt helt siden du var liten, og blitt så vant til at du ikke lenger legger merke til - alt det du er lei av og misfornøyd med - er nytt, unikt og fascinerende for alle som treffer deg for aller første gang. For mange, er du det nydeligste mennesket i hele verden.

02 Du er ikke dum eller mislykket bare fordi du ikke forstår matte, sliter med å uttale de engelske ordene, eller har vansker med å stave enkelte norske ord riktig. Alle mennesker har et talent, men ikke alle talent kan brukes i skolearbeid. Noen mennesker er flinke til å skrive, men elendige til å tegne. Andre er flinke i matte, men kan ikke synge. Noen kan tegne, men ikke skrive. Noen kan synge, men ikke regne. Det ene er ikke bedre enn det andre. Du er ikke mislykket.

03 Et vennskap skal være noe positivt, så ikke vær redd for å bryte med venner som kun dolker deg i ryggen, bruker deg som en "siste utvei", eller får deg til å tvile på din egen verdi. Det er bedre å sitte i det mørke hullet helt alene, enn å dele det med giftslanger. Sannsynligvis venter nye venner på deg rundt neste sving, men om ikke; finn deg en hobby. Ta et ridekurs, opprett en blogg, lær deg fotografering, begynn på håndball, studer et språk online, les en bokserie etc.

04 Ikke vær den jenta som lever et slags hemmelig dobbeltliv, hvor hun har klesskapet fullt av klær hun digger, men ikke tør å gå med fordi hun er redd for reaksjoner. Ikke vær hun som drømmer om å skaffe seg grønn hanekam eller rosa sidecut, men lar være fordi hun er redd for å bli ledd av. Ikke gå rundt og tro du skylder andre mennesker å være 'normal', for det gjør du ikke. Du skylder ingen noe som helst. Om noe, skylder du deg selv å gjøre mest mulig ut av den korte tiden du har på jorden, slik at du ikke blir liggende på gamlehjemmet og angre på alt du hadde lyst til, men aldri turte. 

05 Vær snill mot lærerne dine. Vis dem respekt. Gjør leksene dine, og ikke vær redd for å fremstå som klassens gullunge. Gode karakterer er gull verd når det kommer til å søke skole / veien videre. Ikke ødelegg fremtiden din fordi du heller vil være 'kul' i skolegården, for sannheten er at du bare er 'kul' i skolegården så lenge skoleåret varer - altså et par usle måneder. Etter det, er du enten den personen som vokser opp til å bli det du drømte om - eller den personen som sitter igjen og angrer på at du prioriterte helt feil.

 

//foto: pinterest

 


2 kommentarer



Skader for over 20.000 kr!


Kategori: Story of my life // 23.01.2018 Tid: .17:06 // 2 Kommentarer


Helt siden nyttår har jeg hatt æren av å kunne kalle meg en av Norges mest leste blogger. Det er hyggelig. Takk skal dere ha, for at dere leser, liker og deler! . Jeg har ikke noe ønske om å ta førsteplass, for jeg vet godt hvilke konsekvenser det har å trone øverst på toppen (been there, done that), men at jeg likevel får smykke meg med tittelen, synes jeg er veldig motiverende.

Lørdag forrige uke var vi på visning. Vi hadde sett en annonse for et hus / leilighet som skulle leies ut, og syntes det virket veldig aktuelt. Tre soverom, stue på rundt førti kvadrat, bra kjøkken, vaskerom.. Og, kanskje viktigst av alt; det var lov med dyr.

Å finne leilighet hvor det er tillatt å ha dyr, er nemlig veldig vanskelig. Det overrasker meg litt - for hvor mye skade kan egentlig ei katte eller en bitteliten dachshund gjøre? Når de aller fleste utleiere krever et depositum tilsvarende prisen på en bil, burde ikke dyehold være noe problem i det hele tatt. Jeg mener; det finnes virkelig ikke sjans i havet for at våre firbente småttiser klarer å gjøre skade tilsvarende slike summer - ikke engang om de virkelig hadde prøvd.

Jeg trodde vi endelig hadde funnet noe bra. Etter visningen begynte vi nærmest allerede å planlegge hvordan vi skulle ha det der inne. Derfor var det et stort nederlag for oss da vi fikk beskjed om at leiligheten gikk til noen andre.

Vi blir med andre ord boende her, enn så lenge.


2 kommentarer



Er jeg ikke engang verd et svar?


Kategori: Story of my life // 22.01.2018 Tid: .21:03 // 7 Kommentarer



7 kommentarer



Møt min venninne, Ana Rexi


Kategori: Diverse // 22.01.2018 Tid: .03:03 // 2 Kommentarer


OBS: potensiell trigger. Har du hatt, eller lider du av, en spiseforstyrrelse, vennligst hopp over dette blogginnlegget.



Det begynte ei ny jente i klassen vår en varm dag i mai.

Først var hun blyg. Stille.

"Snart bikinisesong nå", sa hun en dag i spisefriminuttet, "gleder du deg?". Jeg vek unna blikket hennes. Det var min tur til å være stille nå.

Jeg var skamfull, men det fantes kun ro og forståelse i stemmen hennes da hun sa: "jeg vet hvordan du har det - og jeg vil gjerne hjelpe deg, om du lar meg".

Jeg nikket. "Hvis du gjør som jeg sier, så vil du lykkes", lovet hun.

Jeg overga kontrollen til henne.

Hun tok brødskiven ut av hendene på meg og kastet den i søppeldunken. Hun saboterte middagen min med alt for mye salt. Frokosten min kastet hun ut vinduet mens mamma var på badet. Jeg var sulten. "Vil du ha flat mage, eller brødskiver med nugatti?", spurte hun meg.

Valget var enkelt.

"Du må aldri ta øynene fra målet", forklarte hun meg, "bare et lite øyeblikk med fristelse kan være nok til at du må begynne helt forfra igjen".

Jeg glemte ikke de ordene. Med Anas hjelp holdt jeg fokus hele veien.

"Hva er dette?", spurte jeg Ana en dag. Jeg var blå under neglene og øynene. Huden var blek og stram. "Det?", hun viftet med hånden, "bare er bieffekt. Ta det med ro. Husk at det er du som har kontrollen". Hun smilte varmt til meg, "jeg vil bare hjelpe deg å oppnå drømmen". Hun ga meg et sett med falske negler, og en concealer. Selvbruningsspray og en caps til å ha på hodet. "Nå snakker vi ikke mer om det der, ok?". 

Jeg kunne se en forandring i Ana. Den første gangen jeg så henne, hadde hun sett syk ut. Ei syltynn jente, med innhulet ansikt. Jo bedre kjent med henne jeg ble, jo vakrere syntes jeg at hun var. Hun så ikke lenger syk ut, men glamorøs. Den flate magen og det store mellomrommet mellom lårene. De utstikkende ribbeina som en gang hadde skremt meg, var nå det aller vakreste ved henne. Det viste hvor slank hun var. "Det er ikke mange kiloene som skiller oss nå", sa Ana en dag, "tenk, om du bare går ned fem kilo til, vil vi være like slanke. Tenk så stolt du vil bli da. Tenk så lykkelig du kommer til å være".

Bare fem kilo til. Og så fem til. Og så fem til. For hver kilo jeg gikk ned, syntes Ana å ha gått ned to. Jeg forsøkte å nå henne, men klarte det aldri. Hun lå alltid et steg foran. Det var som å løpe marathon med en som alltid var hakket raskere. "Du gir deg vel ikke nå? Så nær målstreken?", spurte hun, før hun lo litt, og løp enda fortere.

Så kom den en dag; nær døden-opplevelsen. Da jeg våknet, var Ana borte.

Jeg fant henne igjen. Observerte henne fra et stykke unna. Hun hadde funnet nye venner nå. Hun var ikke lenger vakker, slik jeg husket henne. Ikke lenger glamorøs. Jeg kunne se nå, hvordan hun egentlig var. En mørk, demonisk skikkelse. Ikke rart hun var tynn - hun hadde ingen indre organer. Ikke rart hun veide så lite - hun hadde ingen fast form. Hun var en skygge. Et mareritt, forkledd som håp og drømmer. "Jeg vet hvordan du har det", hørte jeg henne si med sin forlokkende stemme, til enda ei ung jente med litt valpefett på kroppen, "la meg hjelpe deg".

"Hva er det du gjør!?", skrek jeg til henne i raseri. Hun så på meg. Et øyeblikk lignet hun sitt gamle jeg. Den vakre, glamorøse Ana. "Det ser du vel? Denne jenta trenger min hjelp til å gå ned i vekt, og jeg har lovet å hjelpe henne på veien --"

Jeg så øynene hennes skifte fra sitt uskyldsrene blå, til kullsort. Et ondt flir bredde seg over leppene hennes, da hun gled lydløst nærmere meg. Det må nok ha sett ut som en klem, men jeg sverger jeg hørte henne hviske i øret mitt da hun omfavnet meg. En iskald, følelsesløs, demonisk stemme;

"-- men jeg sa ingenting om å holde henne i live, gjorde jeg vel?".

 

//foto: google.


2 kommentarer



Sugardaddy vs one night stand


Kategori: Tanker & meninger // 21.01.2018 Tid: .20:10 // 4 Kommentarer




For noen år tilbake skrev nettavisen en artikkel om norske jenter som har sex med voksne menn i bytte mot dyre vesker. Saken skapte stort engasjement blant flere av landets største bloggere, som mente dette var både ekkelt og lavmål. Selv om jeg er helt enig i denne tankegangen, må jeg helt ærlig si at jeg ikke helt forstår den.

Jeg forstår, selvsagt, hvorfor jeg synes det er ekkelt; jeg har en mental sperre som gjør at tanken på å ligge med noen jeg ikke er romantisk interessert i, gjør meg kvalm. Derfor har jeg heller aldri hatt et one night stand eller friends with benefits-forhold. 

Hvorfor jenter som scroller gjennom Tinder for å få seg et ligg, eller som på andre måter går til sengs med noen de ikke føler noe for, plutselig skal være moralens voktere og stå og peke dømmende fingre mot jenter som i bunn og grunn opptrer på akkurat samme måte som dem selv, forstår jeg imidlertid ikke. Det virker på meg helt ærlig litt hyklersk at jenter som selv krever å bli omtalt som 'seksuelt frigjort' fordi de skiller mellom sex og følelser, skal stå og kalle andre ekle og lavmål av samme årsak. At de som selv lar seg overtale til å ligge med et fremmed mennesker etter et par drinker på et utested, skal stå og kalle andre jenter billige for å la seg overtale av dyrere gaver. Er ikke den aller billigste, til syvende og sist, den som gjør jobben helt gratis?

Jeg ser virkelig ikke logikken..

 

//foto: pixabay


4 kommentarer



Har det ikke vært jævlig nok?


Kategori: Tanker & meninger // 20.01.2018 Tid: .18:48 // 4 Kommentarer


Beklager sen oppdatering. Vi har vært på visning av hus, og må si oss veldig fornøyd med det vi så. Stor stue, tre soverom, eget vaskerom, fint uteområde.. Nå gjenstår det i grunn bare å krysse fingrene for at det blir vårt.

Ellers er humøret sånn middels. En person som står meg nær kom i går med en kommentar angående fortiden min som såret veldig. Vedkommende påsto rett og slett at det jeg har vært gjennom, og som har preget meg såpass mye, bare er "pusegreier". Altså småtteri som det ikke er noe å ta på vei for.

De av dere som kjenner til deler av min historie, kan forhåpentligvis forstå hvorfor jeg reagerte. Jeg er vant til at folk blir sinte på mine vegne, sjokkerte eller til og med provoserte når jeg forteller om fortiden min. Jeg er vant til at folk sier ting som "du er sterk" når jeg forteller om de fem voldtektene jeg har blitt utsatt for, den daglige sjikanen og volden som startet da jeg var fem år gammel og ikke ga seg før jeg var godt voksen, trusselene, kidnappingsforsøket, ditten og datten. Det jeg ikke er vant til, er folk som mener det bare er 'pusegreier'. Jeg har, riktignok, hørt det før. Mine egne fosterforeldre mente også at jeg 'bare skulle ignorere det', at det ikke var noe å lage drama av.

  Misforstå meg ikke; jeg sier ikke at jeg er den personen i verden som har hatt det absolutt verst. Det er alltid noen som har hatt det hakket verre. Har du mistet en finger, kan du være sikker på at noen andre har mistet en arm. Har du mistet en arm, kan du være sikker på at noen andre har mistet to. Har du mistet to, er det alltids noen som har mistet et ben i tillegg. Og så videre, og så videre. Men bare fordi noen andre har hatt det verre, betyr det automatisk at det jeg har opplevd ikke har vært ille nok?


4 kommentarer



Få 6mnds forbruk av Hair Care for kun 452 ,-


Kategori: Hår // 19.01.2018 Tid: .13:40 // Ingen kommentarer




Dere har helt sikkert hørt om Hair Care. Dette er piller som i følge en rekke bloggere (som riktignok har fått en god sum for å anbefale dem) gir deg lengre, tykkere og sunnere hår. Ofte lokker de også med prøvetilbud med 50% rabatt. Det de ofte lar være å nevne er imidlertid at Hair Care er en abonneringstjeneste hvor du må si opp avtalen innen så-så mange dager for å unngå å bli trukket 349 ,- fra konto annenhver måned.

Skulle det likevel friste å prøve, vil jeg anbefale deg å kjøpe følgende produkter isteden (klikkbare lenker): ølgjær, hirse, biotin, selen, sink og kobber. Dette er ingrediensene i Hair Care-tablettene. I det lange løp er det nemlig mye billigere å kjøpe ingrediensene hver for seg enn det er å abonnere på Hair Care.

Ved å kjøpe ingrediensene hver for seg får du et halvt års forbruk for omtrentlig 452 kroner.
Å abonnere på Hair Care i et halvt år, vil derimot koste deg 1047 koner.

Ved å kjøpe ingrediensene hver for seg er det dessuten du som har kontrollen. Dette er ingen abonneringstjeneste, altså bestemmer du selv når, og om, du ønsker å kjøpe mer. Du trenger ikke ha i bakhodet at du må si opp noen avtale innen så-så mange dager for å unngå at pengene forsvinner ut av konto.

 

//affiliate


0 kommentarer



Snakk til meg!


Kategori: Story of my life // 19.01.2018 Tid: .11:05 // 19 Kommentarer


En av de fineste øyeblikkene når man er blogger, er når du ser at noen har trykket 'like' på innlegget ditt, eller har begynt å følge deg. Likeså er et av de kjipeste øyeblikkene når noen slutter å følge deg. Da sitter jeg igjen med et ønske om vite hvorfor.

Hvorfor liker du ikke lenger bloggen min? Hva har jeg gjort 'galt'? Er det fordi du er drittlei trynet mitt, eller er det fordi jeg ikke viser det ofte nok? Er det fordi jeg deler for mye personlig info, eller alt for lite? Er det fordi du er uenig med meg i menningene mine, eller er det fordi bloggen generelt er kjedelig?

Jeg har både et kommentarfelt og en innboks du kan bruke til å legge igjen et par ord om hva du vil se mer av og hva du er lei av, så hvorfor ikke bruke det? Snakk til meg!


19 kommentarer



Når ansatte blir voldsomt personlige..


Kategori: Story of my life // 18.01.2018 Tid: .22:59 // 7 Kommentarer


Jeg er ikke så komfortabel med å omgåes mennesker. Ting som å dra på butikken og betale i kassen foran et hav av mennesker synes jeg er sånn passelig ubehagelig. Spesielt i èn av butikkene jeg jevnlig handler på, har det i det siste bare blitt mer og mer ubehagelig. En av de mannlige ansatte virker voldsomt nysgjerrig på meg, og stiller spørsmål jeg synes går langt over grensen for hva som er ok 'ansatt og kunde'-prat.

Man forventer, selvsagt, at personen i kassen spør om du vil ha pose eller kvittering når du handler noe. At de spør om du har legitimasjon dersom du handler noe med aldersgrense på. Når de spør om du har hatt en fin jul eller gjort noe gøy på nyttårsaften, er det litt uventet, men hyggelig - men det går en grense et sted. Da jeg i dag fikk spørsmål om jeg har jobb, kjente jeg at dèt var et spørsmål jeg, som helt alminnelig kunde, ikke skal behøve å svare på. Vedkommende så at jeg ble litt usikker på hva jeg skulle svare, og fulgte opp med å spørre om det kanskje var slik at jeg hadde ferie nå. "Nei", svarte jeg. Nei, da lurte han igjen på hvor jeg jobbet. "Jeg er litt sånn.. Arbeidsledig", svarte jeg, veldig paff og flau. Jeg kunne sverget på at hun som sto og pakket varene sine ved siden av meg satte nesa en anelse i sky, men det kan ha vært innbilning. Jeg tør ikke si for sikkert. Jeg kunne selvfølgelig sagt "jeg er en sånn der blogger" - jeg tjener jo tross alt litt penger på bloggen, så da er den vel som jobb å regne per definisjon - men jeg tenkte det var greit å la være. Jeg ville egentlig bare få betalt varene mine og komme meg ut. 

"Kjører du bil?", spurte han så. "Hæ?", glapp det ut av meg, før jeg svarte at "nei, men jeg sitter på". Han spurte noe jeg ikke oppfattet, der jeg sto og pakket sammen sakene mine. "Ha en fin kveld", sa han. "Takk, du også", svarte jeg. 

Jeg har aldri sett ham vise denne type interesse for andre kunder, og for all del, kanskje han bare vil være hyggelig. En 'normal' person - en i fast stilling, og uten sosialfobi - ville antagelig ikke syntes spørsmålene var nærgående eller ubehagelige i det hele tatt, men det gjør jeg.

 

Hvordan ville dere reagert, og hvor mener dere grensen går for hva som er ok å si / spørre om når det kommer til 'kunde og ansatt'-samtalene ved kassen?


7 kommentarer



Nesten-ulykke i senga


Kategori: Story of my life // 18.01.2018 Tid: .11:50 // 6 Kommentarer




La meg fortelle dere om gårsdagen. Nei forresten, la meg først fortelle dere om senga mi. Senga mi kjøpte jeg på bohus sommeren 2015, rett etter - eller omtrentlig samtidig med - at det ble slutt med daværende kjæreste. Den er med andre ord relativt ny, og selv har jeg vært veldig fornøyd med den. En person som ikke har vært like fornøyd, og jevnlig klaget over at han får vondt i ryggen, er Espen. Derfor sa jeg, under tvil, ja til at han kunne bytte den ut. "Det kommer jo aldri til å skje uansett", tenkte jeg, ganske fast i troen på at dette kom til å bli enda en av de tingene vi ofte snakker om å gjøre, men aldri faktisk gjør.

Onsdag 17.Januar tillot jeg meg å sove litt lenge. Jeg hadde vært oppe tidlig for å lage frokost, så etterpå krøp jeg tilbake til sengen og ble der. Våknet klokken ti. Da så jeg at Espen hadde forsøkt å få tak i meg flere ganger via facebook. Jeg rakk akkurat å lese setningen "blir kanskje i dag vi ordner senga", før jeg hørte en bil komme kjørende opp bakken.

Soverommet vårt er plassert slik at vi, fra vårt gardinløse vindu, har perfekt utsikt rett ut på parkeringsplassen. Dette betyr selvsagt også at enhver person som parkerer bilen utenfor, har fri innsikt til hva enn som måtte foregår på soverommet. Dette plager meg ikke nevneverdig i det daglige, men når du ligger kliss naken i senga og hører broren til mannen din på vei oppover bakken, vel vitende om at han fort kan ende med å se mer enn han burde om du ikke får på deg noen klær litt brennkvikt - da blir situasjonen fort litt panisk.

Jeg spratt opp av sengen og løp ut på badet. Derfra var det bare å hive på seg første bukse og genser som var å oppdrive. Jeg hadde fått buksa opp til knærne da jeg hørte det banke på. Et par sekunder etterpå ringte Espen for å høre hvorfor jeg ikke lukket opp for broren hans.

Jeg fikk omsider åpnet, strippet sengen og hjulpet til med å bære den ut. Deretter dro han avgårde, og jeg fikk god tid til å stelle meg og blogge før han var tilbake med ny seng.

Så nå har vi ny seng i hus.


6 kommentarer



6 steg til et rynkefritt ansikt


Kategori: Skjønnhet // 17.01.2018 Tid: .14:23 // 2 Kommentarer



Med det stadig skiftende klimaet vi har her i Norge, og en kultur som består av å drikke store mengder alkohol (og kanskje også røyke / snuse) fra svært ung alder, spise tonnevis med kjøtt, salt og fet mat, og - i alle fall for oss jenter - bruke store mengder med sminke, er det ingen hemmelighet at vi eldes ganske raskt. Mens kvinner i Sør-Korea og Japan gjerne kan være rynkefri til de har passert femti, begynner norske kvinner å få de første linjene allerede i midten av tjue - starten av tredveårene. Dermed går det også mange penger i jakten på en god rynkekrem, som fjerner eller i det minste reduserer rynkene.

Den kjipe sannheten er imidlertid at når rynkene først har kommet, er det ingen krem som kan fjerne dem. Derfor bør man begynne med anti age allerede før man ser aldringstegn, for å  forebygge fremkomsten av dem. Jeg, som i slutten av året fyller tjueåtte år, har selvfølgelig min egen lille hudpleierutine for å holde aldringstegnene borte, og den tenkte jeg i dag å dele med dere.

 

 Slik forebygger jeg aldringstegn:

 

01 Jeg starter dagen med å vaske ansiktet. Til dette bruker jeg normalt sett Etude House's Wonder Pore Deep Foaming Cleanser (kjøp her), men etter at jeg fikk Decleors Aroma Cleanse Cream i julekalenderen, har jeg brukt denne isteden. Det jeg gjør er å ta litt produkt i håndflaten, mikse med litt vann, og massere inn i ansiktet, før jeg deretter skyller av. Dette fjerner fett, svette, smuss og dritt som har samlet seg opp gjennom natten.

02 Deretter tar jeg litt freshener (kjøp her) enten på fingertuppene eller en bomullspad om jeg har dèt, og dabber på ansiktet. Dette lukker porene i huden.

03 Neste steg er Balancing Cream (kjøp her), som brukes til å gjennopprette hudens naturlige PH-balanse. Denne er spesielt viktig, ettersom fresheneren i forrige punkt inneholder alkohol.

04 Når balancing creamen har trukket inn i huden påfører jeg Mizons hyaluronic acid (kjøp her). Hyaluronic acid kalles på norsk hyaluronsyre, og er samme stoff som sprøytes inn under huden ved restylane-injeksjoner. Stoffet finnes naturlig i hudens bindevev, og fungerer som et slags smøremiddel som gir form, volum og evne til å holde på fuktighet. Hyaluronsyre kan faktisk holde hundre ganger sin egen vekt i vann, og er dermed den mest effektive fuktighetsfaktoren vi har. Med alderen avtar mengden hyaluronsyre i bindevevet vårt, noe som gjør leddene våre stivere og gir tap av volum i huden.

05 Når hyaluronsyren har trukket inn i huden påfører jeg et tynt lag med Dr. Greve's Rik og Pleiende Bodylotion. Dette er en veldig fet krem med massevis av fuktighet. Perfekt for tørr vinterhud.

06 På kvelden før jeg legger meg påfører jeg Mizons Collagen 100 (kjøp her). Kollagen er, i likhet med hyaluronsyre, også et stoff (eller i dette tilfellet; et protein) man finner naturlig i bindevevet hos oss mennesker. Det er kollagen som sørger for at huden er elastisk og myk. Akkurat som med hyaluronsyren avtar også kollagenet med alderen, noe som gir blant annet leddsmerter og rynker.

 

//affiliatelenker


2 kommentarer



De ga meg ingenting, verken til jul eller bursdag


Kategori: Jul // 16.01.2018 Tid: .20:27 // 8 Kommentarer


Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å blogge om dette, men nå har tankene kvernet i hodet såpass lenge at jeg føler jeg blir nødt til å høre noen synspunkter.

I forkant av bursdagen min i september tok storebror kontakt via facebook og lurte på hva jeg ønsket meg. "Penger", svarte jeg. Han spurte om jeg hadde vipps, noe jeg sa nei til, men la til at jeg har paypal. Han spurte om å få adressen, som jeg deretter sendte ham. Deretter hørte jeg ikke mer. Det kom heller aldri noen penger inn på konto. Jeg stusset litt, men tenkte at han og kona antagelig glemte det bort, eller fant ut at de ikke hadde mulighet til å prioritere bursdagsgave til meg likevel. Slikt skjer, og det har jeg forståelse for. Dermed lot jeg saken ligge.

Til jul tok han kontakt igjen, og spurte hva jeg ønsket meg. Jeg ga ham en liste. Da hans kone også tok kontakt for å høre, ga jeg henne den samme listen. Samtidig spurte jeg hva de ønsket seg, og hun ga meg en liste over hennes og hans ønsker, og hva de ønsket seg til sønnen på elleve måneder.

Til jul kjøpte jeg en av tingene de ønsket seg, og de fikk i tillegg et personlig navnesmykke hver. Hun et halssmykke med hennes, hans og sønnens navn på, han et armbånd med sitt navn på. Deres sønn fikk body med "my first christmas" på (han ble født januar i fjor og julen 2017 ble dermed hans første), og tilhørende bukser. Men, nok en gang, fikk jeg ingenting tilbake. Jeg tenker at man kan ikke glemme samme menneske to ganger på rad, spesielt ikke når man husker resten av familien, men har likevel valgt å 'rettferdiggjøre' situasjonen ovenfor meg selv med nettopp den unnskyldningen.

Tidligere denne måneden tok storebrors kone kontakt med meg og spurte om jeg fikk noe fint til jul. Jeg svarte at det fikk jeg. Jeg hadde håpet hun ville takke for gaven, eller spørre om jeg likte deres (slik at jeg kunne ta opp med henne på en ok måte at den hadde jeg ikke fått), men hun gjorde ingen av delene. Dermed ble det også veldig åpenbart at dette er gjort med overlegg. "Passet klærne til lillegutt?", spurte jeg. Hun svarte at hun visste ikke, for de hadde ikke prøvd dem på - han fikk nemlig så mange andre klær til jul.

Jeg er sikkert en veldig smålig person akkurat nå, men den samtalen provoserte meg litt. Jeg valgte å ikke skrive mer, men likevel har den ligget i bakhodet og ruget. Den, og det faktum at de begge husket å spørre meg hva jeg ønsket meg, men "glemte" å faktisk kjøpe noe, to ganger på rad.

Jeg er ikke en slik person som må ha gave fra alle og enhver. Om storebror og hans frue ikke ønsker å gi meg gave av en eller annen grunn, eller om de simpelthen ikke har råd, er det for meg helt ok - men da kan de også la være å spørre meg hva jeg ønsker meg, synes jeg. Om det er slik at de fant ut i siste liten at de ikke hadde råd, kunne de i det minste spandert på meg en liten tekstmelding hvor det sto "beklager, det blir ingen gave i år. Vi har ikke råd", eller noe tilsvarende. Men når de spør hva jeg ønsker meg, for så å ikke gi meg noe, ingen forklaring, og heller ikke takker for den gaven de selv har fått - da synes jeg det begynner å grense mot passelig bedriten oppførsel...

Er det jeg som er for storforlangende / urimelig, eller ville dere reagert tilsvarende likt?


8 kommentarer



Norske menn voldtar ikke


Kategori: Personlig // 15.01.2018 Tid: .15:42 // 15 Kommentarer




Norske menn voldtar ikke. Det er det mediene forteller oss, er det ikke? Med artikler med store overskrifter som skriker ut påstander om at "100% av alle overgrep begås av menn med utenlandsk bakgrunn", er det i alle fall det inntrykket mange har fått. Jeg ser det i kommentarfelt på nettet. Voksne kvinner og menn som ikke vil ha sånt 'pakk' her i landet vårt. Vil ikke at gode, trygge Norge skal bli oversvømmet av voldtektsmenn og trygdesnyltere. For norske menn, de gjør ikke sånt. Norske menn tenker ikke at ei jente 'ber om det' dersom hun går i lårkorte kjoler med dype utrigninger og høye hæler. De tenker ikke at hun er ei hore. Nei, slikt gjør ikke den hvite, etniske nordmann.

Jeg tenker man skal være forsiktig med å stole blindt på media. Tross alt, aviser livnærer seg på å produsere artikler folk ønsker å lese. Ingen ønsker å høre stygt om sine egne. Ingen ønsker å høre at de tar feil. De aller, aller fleste ønsker å få sine mistanker bekreftet.

Jeg derimot, livnærer meg ikke av å bli likt. Min inntekt går verken opp eller ned om andre mennesker er enige eller uenige med meg i ting. Jeg kan snakke fritt, fordi inntekten min ikke avhenger av å ha 'de rette' meningene - de meningene flertallet har, og som de ønsker å høre.

Så la meg fortelle deg en ubehagelig sannhet, kjære medborger; Norge har aldri vært trygt. Jeg husker fra min egen barndom hvordan jeg daglig gruet meg til å dra på skolen. Det var bare hvite elever i min - og paralellklassen. På klassetrinnet over meg, og i klassetrinnet under meg, var det kun hvite elever. I klassetrinnet to trinn over meg, var en mørkhudet gutt. Han var faktisk en veldig hyggelig fyr, skal dere vite. Han gjorde meg aldri noe vondt. La aldri en hånd på meg mot min vilje. Kalte meg aldri så mye som et stygt ord. Andre elever, derimot? De slo. De sparket. De latterliggjorde. De truet.

Den første gangen jeg ble kalt ei hore, var jeg tretten år gammel. Hvem var det som ga meg dette kallenavnet, basert ene og alene på det faktum at jeg var kvinne? Det var en seksten år gammel gutt. En hvit nordmann. Kristian, het han. Han møtte meg på nett og ville treffe meg, men steilet da jeg ga beskjed om at jeg ikke ville ha sex. Da mente han jeg var ei hore.

Den første gangen jeg ble voldtatt var jeg seksten år. Gutten som voldtok meg, som tok jomfrudommen min ifra meg, var hvit. Han var etnisk norsk, og hans navn var sammensatt av de to mest norske navnene du klarer å oppdrive. Den neste gangen jeg ble voldtatt, var det av min egen daværende kjæreste. Han var norsk, han også. Jeg hadde lekt med lillebroren hans da jeg var yngre, husker jeg. Personen som drugget meg da jeg var nitten? Enda en nordmann. Løland, het han til etternavn. Personen som holdt meg fanget i sin mors leilighet mens hun var borte og som voldtok meg flere ganger daglig over en periode på nesten to uker? En hvit rapper fra Oslo ved navn Mathias. Personen som drugget meg da jeg kom på besøk som tjuetoåring, og som sto på alle fire over min nakne kropp da jeg våknet? En tidligere norsk samboer ved navn Simen.

Personen som ropte til meg utenfor pers hotell en vinternatt i 2015 at jeg 'så ut som ei jævla hore'? En hvit kvinne. Personen som sendte meg dickpics og forsøkte seg på dirtytalk da jeg nylig var blitt singel, fordi jeg tross alt hadde utrigning på profilbildet mitt og jeg dermed "ba om det"? Norsk-dansk tidligere kamerat ved navn Sigurd.

Jeg har møtt mange mennesker opp igjennom livet. Mange av norsk opphav, mange mer eksotiske. Jeg har vært venner med hvite, og med fargede. Jeg har vært full sammen med mørkhudede menn. Jeg har vært lettkledd i nærheten av mørke menn. Vi har vært på fester sammen. Drukket alkohol sammen. Aldri har de forgrepet seg på meg. Aldri har de kalt meg ei hore eller kommentert på klesstilen min at jeg ber om noe. Det har jeg kun opplevd fra mine egne. Fra etnisk norske.

Media kan skrike så høyt de vil om at norske menn ikke voldtar. At utenlandske menn er ansvarlig for 100% av alle voldtekter. Men jeg vet sannheten. Jeg har fått kjenne den på kroppen. Jeg vet at drittsekker kommer i alle farger. De snakker alle slags språk. De har alle typer religioner. De kan være mørke, hete Mohammed og komme fra Nigeria, men de kan også være lyse, hete Kim eller kanskje Petter, og komme fra Frogner i Oslo.


15 kommentarer



Alt du trenger til valentines day


Kategori: Diverse // 14.01.2018 Tid: .15:19 // 2 Kommentarer


| Rosa hjerteballonger herLove-ballong her | Rosa & hvite ballonger her |

I dag er det fjortende januar, og dermed bare èn måned igjen til årets store kjærlighetsdag. Alle som er litt drevne på nettshopping vet at ofte er det lurt å bestille ting god tid i forveien, i tilfelle posten skulle være treg. Derfor starter jeg allerede nå å tipse om ting til valentinsdagen (sier man dèt lenger, forresten, eller skal alt være engelsk nå? Valentines day), slik at dere rekker å få sakene før den store dagen passerer.

| Rosa konditorfarge her | Rosa og hvite sugerør her | (ja, det er sugerør som er brukt)

 

Mange er skeptiske / negative til denne feiringen, og det synes jeg er synd. Det er sunt å vie kjærligheten litt ekstra oppmerksomhet en gang i blant. Har man ikke kjæreste, er valentinsdagen også en veldig fin unnskyldning til å samle gode venninner, eller barna dine, til en liten feiring for å vise at du setter pris på dem.

Før i tiden sendte man gjerne bare et kort til den man var interessert i, men de siste årene har det blitt stadig mer vanlig å gi gaver. Valentinsdagen er imidlertid verken jul eller bursdag, så man trenger kanskje ikke punge ut i det vide og brede dersom man egentlig ikke har råd til det. En liten oppmerksomhet med et hjemmelaget, personlig kort à la den til høyre kan være en like god gave som klokken til venstre, mener i alle fall jeg.

 

//alle bilder fra pinterest
//affiliatelenker


2 kommentarer



Gave fra en bloggleser


Kategori: Jul // 14.01.2018 Tid: .12:25 // 8 Kommentarer


Husker dere ønskelisten min til jul, hvor jeg blant annet skrev at jeg ønsket meg boken "En gatekatt ved navn Bob"? Verdens skjønneste bloggleser, Alexandra, fikk med seg dette og tilbød seg å sende meg ikke bare "En gatekatt ved navn Bob", men også oppfølgeren!

Forrige mandag lå de i postkassen! ♥


8 kommentarer



6 ting jeg gremmes over å ha gjort


Kategori: Personlig // 13.01.2018 Tid: .20:31 // 1 kommentar


Vi har alle gjort ting da vi var yngre som vi ser tilbake og gremmes over. Det kan være sminke eller klær vi har brukt, ting vi har sagt eller gjort, musikk vi har hørt på, og så videre, og så videre. Her er ti øyeblikk jeg ser tilbake på og gremmes over.

01 Stilen min som syttenåring. Håret! Klærne! Den oransje selvbruningen à la Donald Trump! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne...

02 At jeg som nittenåring ga bort / kastet alle klærne mine. Jepp, alle sammen. Hvorfor? Fordi en bloggleser hadde fortalt meg at stilen min var harry. For all del, vedkommende hadde jo rett, men det er likevel et par plagg her og der jeg virkelig kunne tenkt meg å beholde.

03 De voldsomt falske puppene på bildet ovenfor. Jepp, de var falske. Jeg hadde - og jeg tuller ikke med dere nå - èn t-skjorte pent brettet sammen i hver BH-cup. Slik gikk jeg på skolen hver eneste dag, fra jeg var fjorten til jeg ble atten. For pupper måtte man ha, og hadde man det ikke fra naturens side, så fikk man fylle ut, tenkte jeg.



04 At jeg som femtenåring kjøpte en god håndfull postkort og sendte til alle MSN-vennene mine da jeg var på ferie i Spania. Jeg hadde jo ingen egne venner, men postkort ville jeg sende likevel.

05 Den gangen jeg som sekstenåring prøvde meg som trendsetter og hadde mobilen som halskjede en periode. Så lite populært var det at da vi skulle ta klassebilde, stoppet fotografen og spurte om jeg "virkelig skulle ha det der rundt halsen på bildet".

06 At jeg var så 'kul' som trettenåring at jeg lakket mobilen min med neglelakk. Oh yes. Kjempekult - helt til jeg ville ha en annen farge og begynte å styre på med neglelakkfjerner og oppdaget at det bare gikk flekkvis av.

 

FÅ HØRE NOE KLEINT DERE HAR GJORT?
 


1 kommentar



Hva faen var det jeg så i natt?!


Kategori: Story of my life // 13.01.2018 Tid: .14:45 // 3 Kommentarer




"Jeg og Ronja går og legger oss nå", sier Espen. Klokken nærmer seg 01:00. Jeg rydder av bordet etter middagen, og blir sittende i sofaen en liten stund. Før jeg vet ordet av det, er klokken to. Jeg tenker at nå er det på tide å komme seg i seng, hiver av meg hverdagsantrekket, pusser tennene og legger meg i senga. Sovner lett, enda det er litt for varmt i rommet.

Jeg våkner av at Ronja (hunden) står oppå meg. Det blideste ansiktet i hele verden. Jeg lemper henne over til Espen. Jeg er trøtt og vil sove. Jeg sovner lett denne gangen også.

Så blir jeg vekket nok en gang. Ronja igjen. Jeg lemper henne over til Espen, og hun protesterer høylytt. Et høyt, hvinende skrik. Jeg får hjertet i halsen. Kjenner hvordan det dunker. Det kjennes ikke som vanlig hjertebank. Ikke den lette, raske dunk-dunk-dunk-lyden. Det er mer som når man slår neven i bordet. Jeg blir liggende der og bare høre på hjerteslagene. Bang! Bang! Bang! Så begynner de å avta. Det går flere sekunder mellom hvert slag. Bang! .. Bang! .. Bang! .. .. .. Bang! .. .. .. Bang! Jeg ligger der og tenker på hvor fascinerende det ville vært om hele hjertet stoppet. Om jeg lå her, og hørte meg selv dø. Jeg grøsser litt av den ubehagelige tanken i hodet som minner meg på at denne ene, lille muskelen er alt som holder meg i live. Denne ene lille saken i brystet jobber antagelig på spreng med å få blod rundt i hele kroppen. Hele den store kroppen. "Du må seriøst begynne å tenke mer på helsa di, frøken", tenker jeg for meg selv.

Ronja hopper ned fra sengen. Jeg kan høre henne løpe ut på kjøkkenet og slurpe i seg vann fra vannskålen som står fremme. Så hører jeg henne komme inn igjen. Jeg kryper til enden av sengen for å ta henne opp. Men hun vil ikke opp. Jeg kvaler et oppgitt stønn, hopper ut av sengen, hiver på meg de første klærne jeg klarer å finne der på gulvet, og ser på klokken. Den er 03:50. "Faen ass", tenker jeg halvgrettent for meg selv. Konkluderer med at - i alle fall akkurat her og nå - er jeg mer kattemenneske enn hundemenneske. Jeg får på Ronja bånd, så går vi ut.

Ronja er helt fra seg av glede. Hopper og spretter og drar i båndet der hun løper nedover bakken. Hun gjør det hun skal. Jeg står i t-skjorte og joggebukse og ser på. "Egentlig", tenker jeg, "er det ganske deilig temperatur ute nå", og bestemmer meg for at mens vi likevel er her, kan vi ta en litt lengre gåtur. Ronja går i veikanten og snuser på snøen. Jeg går midt i veien.

Så bråstopper jeg. Noe kommer løpende i lynets hastighet nedover veien i krysset litt lenger fremme. Jeg rekker å se skikkelsen akkurat lenge nok til å registrere at den er der, hvilken høyde og farge den har, før den løper ned stien bak postkassene. Den er fullstendig lydløs, så Ronja, som er opptatt med å snuse på gul snø i veikaten, har ikke sett det. "HVA FAEN VAR DET!?", tenker jeg. Jeg kunne sverget at det var et menneske. Et voksent menneske. Men, mennesker er ikke lydløse, og denne skikkelsen var for rask til å være et menneske. For rask, og for lydløs, til å være et hvilket som helst annet dyr, også. Mest av alt lignet den et slags skyggevesen. Egentlig ganske lik den i illustrasjonsbildet i starten av blogginnlegget, faktisk.

Jeg bestemmer meg for at det er på tide å gå hjem. Enda så sikker jeg er på at det var et lynraskt, lydløst menneske jeg så, prøver hjernen min å finne logikk i det hele: "det må ha vært et dyr, Jessica". Ja, det må det. Et veldig stort, lynraskt dyr. Større enn ei katte. Større enn en rev. Kanskje en veldig, veldig stor hund... På to ben? Uansett hva det var, er det best å holde Ronja unna. Jeg tar ikke sjansen på å gå lenger. Jeg kan risikere at hun får øye på det, begynner å bjeffe, og at den - eller det, eller hva er det nå var - oppdager oss. Frem til jeg vet hva dette vesenet er, holder jeg bikkja unna.

Vi vender om og går hjem. Etter å ha sluppet Ronja inn, vurderer jeg et kort øyeblikk å gå ut igjen og se om jeg finner dette vesenet. Så jeg får vite hva det var. Men jeg slår tanken ifra meg. Så fort som den løp, er den antagelig halveis ute av kommunen innen jeg rekker ned dit jeg så den igjen.

 

//illustrasjonsfoto


3 kommentarer



Til deg som har små pupper


Kategori: Skjønnhet // 12.01.2018 Tid: .20:24 // 4 Kommentarer


Det snakkes mye om store pupper i dagens samfunn, så i dag vil jeg snakke om små. Akkurat som at vi med veldig store bryster sliter med å finne bh'er som er store nok, er det nemlig mange med små bryster som sliter med å finne bh'er som er små nok. Noen er fornøyd med sin størrelse, andre ønsker å fylle ut litt under genseren, men vil ikke gå så drastisk til verks som å legge seg under kniven. I dette innlegget er noe for enhver.

 For deg som er fornøyd med størrelsen


| BH NUMMER 1 HER 2 OG 3 HER 4 HER |

Det fine med å ha veldig små pupper er at du ikke har det samme behovet for 'hold' i en bh som det jenter med et mye tyngre frontparti har. Du trenger, for eksempel, ikke spiler i bh'en som hindrer dem i å henge, eller veldig faste cup'er som gjør at de ikke 'renner utover'. Ulempen er derimot at det ofte kan være vanskelig å finne undertøy som ser kvinnelig ut, og som ikke er laget for barneskolejenter. Spesielt dersom du har kjæreste vil du kanskje ha noe som får deg til å føle deg sexy. Dersom brystene dine ikke passer i en typisk A-cup kan du isteden satse på såkalte 'bralettes' som er overdeler uten spiler eller cuper.

 For deg som vil fylle ut litt


|BH NUMMER 1 HER 2 HER 3 HER |

Ønsker du at 'noe' (eventuelt 'noe mer') skal stå litt ut under genseren, er det topper med padding du bør satse på. Disse har runde, myke puter inni toppen som får den til å stå ut, akkurat som bryster. Du kan også kjøpe dine egne pads - eller til og med pads laget av silikon (ofte kalt kyllingfilèter) - til å ha i bh'en.

 

 

 For deg som vil ha stooore bryster


|BH NUMMER 1 HER 2 HER | 3 HER|

For å få den der 'se så store pupper jeg har'-looken som er så populær når man går på ungdomsskolen (tydelig utrigning, også kalt puppene under haka), må man ha litt pupp fra før av, så man har noe å jobbe med. Men, du trenger slettes ikke ha meloner. En A / B-cup holder. Trikset her er å skvise det man har opp, slik at det ser større ut enn det egentlig er. Her kan man bruke kyllingfilètene nevnt i forrige punkt og legge dem under selve brystene, en såkalt push up-bh (rett og slett en bh med padding nederst i bh'en som da løfter puppene oppover), en bh som skviser puppene mer sammen - eller, for en skikkelig silikonpuppeffekt - en kombinasjon av alle tre. Her bør du imidlertid ha en bh med spiler i, og kopper med hold i. Det er ingenting som er kleinere enn en løs bh hvor kyllingfilèten sklir ned eller faller ut.

 

//affiliatelenker


4 kommentarer



Usikker på om jeg vil ha dem i bryllupet


Kategori: Story of my life // 12.01.2018 Tid: .13:16 // 6 Kommentarer




Da min forlovede ikke fikk en eneste julegave av mine foreldre til jul (les innlegget her: Han fikk ikke èn eneste gave! Ikke EN!) snakket jeg og Tiril-Marie litt om at det kanskje var like greit å 'glemme' å sende dem invitasjon til bryllupet også, når den tid kommer.

Men se hva som lå i postkassen i dag, dere! Foreldrene mine, som likevel skulle sende meg julegaven fra bestefar, har på eget iniativ inkludert en 500-lapp i forsinket julegave til mannen. Så da har de i alle fall gjort opp for seg på det området, og det gleder meg å se. Da finner vi kanskje en plass rundt bordet til dem på den store dagen, også.


6 kommentarer



Våre forfedre ville snudd seg i graven


Kategori: Tanker & meninger // 11.01.2018 Tid: .21:12 // 2 Kommentarer


Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget. Jeg vet ikke engang om jeg burde skrive det. Noen kommer til å mistolke, og legge meg for hat. Slik det har blitt i samfunnet vårt, kommer garantert noen til å føle seg krenket, også. Krenket to tusen og atten - det har blitt en hashtag. Det står i fare for å bli navnet på vår tidsepoke. Det vi kommer til å bli det vi blir husket for. Fremtidens generasjoner kommer til å lese om folket i det tjueførste århundre, og de kommer til å lese hvor lettprovoserte og sytete vi var. Slik vi leser om vikingene som plyndret og voldtok (fun fact: de gjorde ikke det. Voldtok, altså. Vikingmenn hadde en voldsomt stor respekt for kvinner), kommer de til å lese om det tjueførste århundrets kvinner og menn, som skapte stor ståhei over enhver bitteliten bagatell de kunne oppdrive. 

Våre forfedre ville snudd seg i graven, hadde de visst hvordan vi holder på. Feminstene som kjempet for stemmerett og skolegang for jenter, ville skammet seg over dagens feminster, som krangler om fargen på tannkremen i butikken og krever å få poste bilder av brystvortene sine på instagram. Fortidens vitenskapsmenn ville følt seg latterliggjort, hadde de visst at vi i det tjueførste århundre fremdeles krangler om hvorvidt jorden er flat eller rund. Våre tippoldeforeldres foreldregenerasjon ville avskrevet oss fra familien tvert, hadde de visst at vi i dag gir åtteåringen penger for å rydde sitt eget soverom og at seksåringen er for opptatt med å spille bubble witch saga på ipaden, til å være ute og klatre i trær sammen med venner. 

Jeg er glad jeg aldri skal stå ansikt til ansikt med mine forfedre. Jeg ville ikke klart å stå rak i ryggen, gi dem et fast håndtrykk og fortalt at jeg er fra en generasjon hvor det er mer dramatisk for en standard sekstenåring å rote bort mobilen, enn det er å drikke seg full, røyke weed, ligge med to forskjellige menn på samme kveld, og sitte der to uker senere med en positiv graviditetstest uten anelse om hvem faren kan være.


2 kommentarer


Kommer


kommer

Translate

AFFILIATE

DESIGN: